Til Odelstinget.
Barne- og familiedepartementet legger i proposisjonen fram forslag
til enkelte endringer i folketrygdlovens kapittel 14 om ytelser
ved fødsel og adopsjon. Endringene omfatter bl.a. følgende:
fjerning av kravet om at far må ha
vært i arbeid de to siste ukene umiddelbart før
hans stønadsperiode tar til
innføring av rett til fødsels- og adopsjonspenger for
personer som er i et arbeidsliknende forhold og som mottar lønn
fra arbeidsgiver
harmonisering av reglene for rett til fødselspenger og
adopsjonspenger.
Departementet foreslår i tillegg enkelte lovendringer
for å få et mer ryddig og oversiktlig regelverk.
Departementet har dessuten vurdert å fremme forslag
om å innføre et tredje kompensasjonsnivå i
fødsels- og adopsjonspengeordningen; 60 pst. lønnskompensasjon
i 70 uker. Dette ble varslet i statsbudsjettet for 1998. Forslaget
ble i august 1997 sendt på høring til arbeidstaker-
og arbeidsgiverorganisasjoner, Barneombudet, Likestillingsombudet
m.fl. Det fremkom ulike syn på forslaget i høringsrunden.
Bl.a. mente en rekke høringsinstanser at dette vil få uheldige
likestillingskonsekvenser, svekke kvinners posisjon på arbeidsmarkedet
og ha en uheldig effekt på fedres permisjonsuttak. Andre
høringsinstanser var positive til å innføre
et nytt kompensasjonsnivå. Når forslaget ikke fremmes
i denne omgangen, er det først og fremst på grunn
av forslaget om å innføre kontantstøtte
til småbarnsforeldre. Etter departementets vurdering vil
kontantstøtte langt på vei dekke det samme behovet
som 60 pst.-alternativet var ment å dekke; muligheten til å være
hjemme med stønad etter at barnet har fylt ett år. Departementet
vil vurdere behovet for et nytt kompensasjonsnivå i fødsels-
og adopsjonspengeordningen etter at kontantstøtteordningen
har virket en tid.
I statsbudsjettet for 1998 varslet departementet også en
endring av beregningsreglene for fødsels- og adopsjonspenger.
Etter en nærmere vurdering har departementet kommet til
at konsekvensene av et slikt forslag bør utredes nærmere
før det eventuelt fremmes.
I folketrygdlovens § 14-4 tredje ledd heter
det følgende om farens rett til fødselspenger:
«For at faren skal ha rett til fødselspenger,
må både han og moren fylle vilkårene
i første ledd. På det tidspunktet farens permisjon
tar til, må han dessuten fylle vilkårene for rett
til sykepenger og ha vært i arbeid i minst de siste to
ukene.»
Departementet er ikke kjent med at det er et utbredt problem
at fedre mister retten til fødselspenger som følge
av bestemmelsen om at han må være sykepengedekket
de siste to ukene før hans permisjon starter, men det er
vanskelig å finne begrunnelser for å opprettholde
en slik bestemmelse.
Det vises også til at Fedreutvalget i NOU 1995:27 Pappa
kom hjem, anbefaler at bestemmelsen om at faren må være
sykepengedekket, fjernes.
Departementet foreslår å oppheve folketrygdloven § 14-4
tredje ledd andre punktum.
De generelle vilkårene for rett til fødselspenger framgår
av folketrygdloven § 14-4:
«Ved fødsel ytes det fødselspenger
til barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt
(§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før
fødselen. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis
svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt
med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold
i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel
4, sykepenger etter kapittel 8, eller stønad ved barns
sykdom m.m., svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet
her.»
Departementet foreslår at folketrygdloven §§ 14-4
og 14-14 endres slik at personer som oppebærer lønn
fra arbeidsgiver mens de har permisjon for å etter- og
videreutdanne seg, gis rett til fødsels- og adopsjonspenger.
Det må imidlertid være et vilkår at ytelsen
fra arbeidsgiver er pensjonsgivende inntekt. Dersom dette vilkåret
er oppfylt, vil dermed lønnet utdanningspermisjon sidestilles
med yrkesaktivitet slik at ytelsen gir opptjeningsrett til fødsels-
og adopsjonspenger.
Personer som mottar løpende etterlønn, ventelønn eller
vartpenger regnes ikke som yrkesaktive og fyller således
ikke vilkårene for rett til fødsels- og adopsjonspenger.
Departementet foreslår at ventelønn etter tjenestemannsloven,
vartpenger etter lov om Statens Pensjonskasse og ordninger med løpende
etterlønn fra tidligere arbeidsgiver, sidestilles med dagpenger
under arbeidsledighet slik at disse ytelsene gir opptjeningsrett
til fødsels- og adopsjonspenger. Endringene foreslås
innarbeidet i folketrygdloven §§ 14-4
og 14-14 som nye henholdsvis tredje og femte ledd.
Når det gjelder etterlønn, ønsker
departementet å gjøre et skille mellom ordninger
med etterlønn som er en engangsutbetaling og ordninger
der det gis lønn over noen måneder etter at et
arbeidsforhold er avsluttet. Departementet antar at ordninger som
omtales som «fallskjermer», er engangsutbetalinger.
Slike engangsutbetalinger bør ikke inngå i et
beregningsgrunnlag for fødsels- og adopsjonspenger.
Personer som avtjener verneplikt opptjener ikke rett til fødsels-
og adopsjonspenger.
Departementet har vurdert hvorvidt det bør åpnes for
at menn som avtjener verneplikt bør få en generell rett
til fødsels- og adopsjonspenger. Dette vil innebære
at tjenesten sidestilles med yrkesaktivitet og at tjenestetillegget
utgjør beregningsgrunnlaget. Departementet anbefaler imidlertid
at dette utstår til spørsmålet om fedres
opptjeningsrett til fødselspenger skal vurderes på en
bredere basis.
Departementet foreslår å endre folketrygdlovens § 14-14
tredje ledd slik at det er tilstrekkelig at adoptivmoren fyller
vilkårene for opptjening for at retten til adopsjonspenger
skal utløses. Dette vil bety at kvinner vil få bedre
rettigheter enn i dag. Menns rettigheter vil i praksis ikke bli
endret. Menn vil som i dag ha en avledet rett til adopsjonspenger,
tilsvarende menns rett til fødselspenger. Dette vil imidlertid
nødvendiggjøre en endring også i folketrygdloven § 14-18
om den obligatoriske kvoten som er forbeholdt hver av foreldrene.
Dersom det skal være tilstrekkelig at adoptivmoren har
opptjent rett, kan ikke begge foreldrene pålegges å ta
ut minst fire uker av stønadsperioden. Adoptivfaren har
ikke nødvendigvis opptjent rett til adopsjonspenger.
Dersom et adoptert barn dør mens foreldrene mottar adopsjonspenger,
vil ikke foreldrene ha rett til å opprettholde stønaden
i inntil seks uker slik foreldre som mottar fødselspenger
har rett til i en tilsvarende situasjon. Departementet kan ikke
se at det er noen grunn til å opprettholde en slik ulikhet
i regelverket. Det foreslås derfor inntatt et nytt sjette
ledd i folketrygdloven § 14-16 om at det kan ytes
stønad i inntil seks uker av den gjenværende stønadsperioden
dersom et barn dør under adopsjonspengeperioden.
Det fremgår av folketrygdloven § 14-9
femte ledd første punktum at faren overtar retten til fødselspenger
for den gjenværende del av stønadsperioden dersom
moren dør. Faren har i så fall rett til fødselspenger
selv om moren ikke hadde rett til fødselspenger.
Som ledd i harmoniseringen av regelverket for fødsels-
og adopsjonspenger, foreslår departementet at det innføres
en tilsvarende bestemmelse i folketrygdloven § 14-17.
Adoptivfaren vil etter forslaget få rett til adopsjonspenger
for den gjenværende del av stønadsperioden dersom
adoptivmoren dør. Retten vil gjelde selv om moren ikke
hadde rett til adopsjonspenger, men det må være
en forutsetning at adoptivfaren fyller vilkårene for opptjening.
Departementet foreslår en endring i folketrygdloven §§ 14-4
og 14-14 slik at opptjeningstiden for kvinner og menn knyttes opp
mot det tidspunktet da stønadsperioden tar til istedenfor
til fødselstidspunktet. Begrunnelsen er at man vil sikre
seg at stønadsmottakeren oppfyller kravene til opptjeningstid
på det tidspunktet stønadsperioden starter. Kvinnen
må etter forslaget ha vært yrkesaktiv i minst
seks av de siste ti månedene før stønadsperioden
tar til. Stønadsperioden tar til tidligst 12 uker og senest
3 uker før fødselen. Kvinnen vil dermed ikke kunne
opptjene rett til fødselspenger ved å arbeide
de 3 siste ukene før fødselen. For mannen vil
den foreslåtte endringen innebære at stønadsretten
kan tjenes opp helt frem til det tidspunktet da hans del av stønadsperioden
starter.
§§ 14-11 og 14-19 foreslås
opphevet. Konsekvensen blir at det som hovedregel tilstås
fødselspenger eller adopsjonspenger i hele stønadsperioden,
også ved sykdom. Dette vil gi en langt større
grad av ryddighet, slik at like tilfeller behandles likt.
For å klargjøre forholdet til sykepenger i
situasjoner der stønadsperioden blir utsatt eller der faren
eller den andre av adoptivforeldrene overtar retten til fødsels-
eller adopsjonspenger, foreslås det presiseringer i §§ 14-7
femte ledd, 14-9 andre ledd, 14-16 fjerde ledd og 14-17 nytt tredje
ledd, slik at det klart fremgår at det vil bli utbetalt
sykepenger så lenge sykdommen eller institusjonsoppholdet
varer.
Det foreslås også at bestemmelsen i folketrygdloven § 14-7
femte ledd om utsettelse av stønadsperioden på grunn
av sykdom gjøres kjønnsnøytral ved at den
viser til «den som mottar fødselspenger» istedenfor
til «moren». Bestemmelsen fortolkes slik at den også gjelder
dersom faren er innlagt i helseinstitusjon eller dersom han i andre
særlige tilfeller er for syk til å ta seg av barnet
i den perioden han mottar fødselspenger.
Fjerning av bestemmelsen om at faren må ha vært i
arbeid i minst de to siste ukene før hans permisjon tar til
(jf. punkt 2), er i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98) anslått
til å gi en merkostnad på 0,5 mill. kroner på årsbasis.
Kostnadene ved å endre regelverket om at tidsrom med
lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med
videre- eller etterutdanning, ventelønn eller løpende
etterlønn skal likestilles med yrkesaktivitet og følgelig
gi opptjeningsrett til fødselspenger, er beregnet til 3,5
mill. kroner for 1998, basert på ikrafttredelse 1. juli
1998. Helårsvirkningen er anslått til 7 mill.
kroner. Det er da tatt hensyn til at forslaget vil medføre
en mindre innsparing når det gjelder utbetaling av engangsstønad.
Kostnadene forbundet med forslaget om å gi adoptivforeldre
rett til adopsjonspenger i situasjoner der bare adoptivmoren har
opptjent rett (jf. punkt 4), er på årsbasis anslått
til 0,5 mill. kroner.
Forslaget om at det kan ytes adopsjonspenger i opptil 6 uker
dersom barnet dør i stønadsperioden og forslaget
om at adoptivfaren får rett til adopsjonspenger for den
gjenværende del av stønadsperioden dersom adoptivmoren
dør vil berøre så få tilfeller
at forslagene ikke kan sies å ha budsjettmessige konsekvenser.
Forslaget om å oppheve bestemmelsen om at sykepenger
skal erstatte fødsels- eller adopsjonspenger ved arbeidsuførhet
i stønadsperioden vil kunne innebære visse budsjettmessige
konsekvenser.
Forslaget om å endre skjæringstidspunktet for opptjening
av fødsels- og adopsjonspenger antas ikke å få budsjettmessige
konsekvenser.
Komiteen viser til at forslagene til
endringer ble presentert i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98)
og at Stortinget sluttet seg til disse.
Komiteen støtter de lovendringer som
proposisjon tar opp, blant annet fjerning av kravet om at far må ha
vært i arbeid de to siste ukene umiddelbart før hans
periode tar til. Videre er komiteen enig i at en innfører
en rett til fødsels- og adopsjonspenger for personer som
er i et arbeidsliknende forhold og som mottar lønn fra
arbeidsgiver.
Komiteen synes videre det er positivt at det nå skjer
en harmonisering for rett til fødselspenger og adopsjonspenger.
Komiteen mener foreldre og barn trenger mer tid
sammen for å få en god og trygg hverdag. Det er riktig
bruk av fellesskapets ressurser å gi småbarnsfamiliene
bedre muligheter til å kombinere omsorg og arbeid. Midlene
må brukes slik at de frigjør mest mulig tid for
samvær mellom foreldre og barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti er ikke enig i departementets
vurdering at kontantstøtten lang på vei dekker
det samme behovet som 60 pst. lønnskompensasjon i 70 uker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at for at foreldre skal få reelle valgmuligheter i valget
mellom å arbeide hjemme eller ute må overføringene
til barnefamiliene være nøytrale slik at alle
mottar like meget støtte fra det offentlige. Støtten
må være så stor at valget blir reelt,
at man har anledning til å velge bort en arbeidsinntekt. Disse
medlemmer mener derfor at utgifter til fødselspenger
og svangerskapspermisjoner bør omfordeles likt til alle
med småbarn.
Disse medlemmer vil bemerke at et slikt tiltak
ville gjøre et komplisert regelverk unødvendig
og sørge for en rettferdig fordeling med et likt beløp
med utgangspunkt i barnet.
Disse medlemmer ser imidlertid at dagens regelverk
ikke er konsekvente og at farens rett til fødselspermisjon/kvoter
ikke er likestilt med mor.
Disse medlemmer vil bemerke at Fremskrittspartiet ønsker
at Folketrygden skal fungere etter forsikringsprinsippet. Dette
vil gjøre unødige spekulasjoner omkring rettigheter
overflødig. Betaler man premie har man også rett
på ytelser. Dette innebærer at retten til fødsels-
og adopsjonspenger automatisk skal tilfalle personer som er i arbeidslignende
forhold og som mottar lønn fra arbeidsgiver.
Disse medlemmer ser på harmoniseringen av
reglene for rett til fødselspenger og adopsjonspenger som
fjerning av ulikheter i dagens regelverk.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til lovendringer som gir like ytelser til småbarnsforeldre
ved fødsel og adopsjon, uavhengig av inntektsforhold og
yrkesaktivitet.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovendringer
som gir like ytelser til småbarnsforeldre ved fødsel
og adopsjon, uavhengig av inntektsforhold og yrkesaktivitet.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og vil råde Odelstinget
til å gjøre følgende
vedtak til lov:
om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd.
I.
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 14-4 første til fjerde
ledd skal lyde:
Ved fødsel ytes det fødselspenger til
barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt
(§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden
tar til, se § 14-8 første ledd. Den pensjonsgivende
inntekten må på årsbasis svare til minst
halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt
en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet
etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad
ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger,
svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom
med
a) lønn
fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning,
b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983
nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6,
c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26
om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd,
d) løpende etterlønn fra arbeidsgiver.
For at faren skal ha rett til fødselspenger, må moren fylle
vilkårene i første ledd. I tillegg må faren
ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks
av de siste ti månedene før hans del av stønadsperioden
tar til. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis
svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Nåværende fjerde og femte ledd blir nye
femte og sjette ledd.
§ 14-7 femte ledd skal lyde:
Etter fødselen kan stønadsperioden utsettes
også dersom den som mottar fødselspenger eller
barnet er innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan
utsettes også i andre særlige tilfeller når den
som mottar fødselspenger er for syk til å ta
seg av barnet. I disse situasjonene ytes det sykepenger
så lenge institusjonsoppholdet eller sykdomstilstanden
varer.
§ 14-8 første ledd skal lyde:
Stønadsperioden regnes tidligst fra 12
uker (60 stønadsdager) før fødselen og
senest fra tre uker (15 stønadsdager) før
fødselen. Dette gjelder uavhengig av om moren har
valgt utbetaling av fødselspenger med full dagsats
eller med 80 pst. av full dagsats, se § 14-6. Stønadsperioden
etter fødsel utgjør maksimalt 39 uker med full
dagsats eller 49 uker med 80 pst. av full dagsats. Dersom moren
tar en del av stønadsperioden i tidsrommet mellom 12 og
tre uker før fødselen, blir stønadsperioden
etter fødselen tilsvarende kortere.
Andre ledd oppheves. Nåværende tredje,
fjerde og femte ledd, blir nye andre, tredje og fjerde ledd.
§ 14-9 andre ledd skal lyde:
Farens rett etter første ledd bokstavene c og
d gjelder også i de første seks ukene etter fødselen. Når
faren får utbetalt fødselspenger etter første
ledd bokstavene c eller d, ytes samtidig sykepenger til moren så lenge
sykdomstilstanden eller institusjonsoppholdet varer.
§ 14-10 andre ledd skal lyde:
Når faren bare har rett til reduserte fødselspenger etter § 14-9 fjerde ledd,
kan han når han skal ta ut fedrekvoten velge ureduserte
fødselspenger mot at fedrekvoten blir tilsvarende forkortet.
Den samlede stønadsperioden blir da like mye forkortet.
§ 14-11 oppheves.
§ 14-14 tredje og femte ledd skal lyde:
Når ektefeller adopterer sammen ytes
det adopsjonspenger til adoptivmoren dersom hun har vært
yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks
av de siste ti månedene før stønadsperioden
tar til, se § 14-16 tredje ledd. Den pensjonsgivende inntekten
må på årsbasis svare til minst halvparten
av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom
med
a) lønn
fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning,
b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983
nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6,
c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26
om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd,
d) løpende etterlønn fra arbeidsgiver.
Nåværende femte og sjette ledd blir nytt
sjuende og åttende ledd.
§ 14-14 sjette ledd skal lyde:
For at adoptivfaren skal ha rett til adopsjonspenger,
må adoptivmoren fylle vilkårene i tredje ledd.
I tillegg må adoptivfaren ha vært yrkesaktiv med
pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene
før hans del av stønadsperioden tar til. Den pensjonsgivende
inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten
av grunnbeløpet.
Nåværende femte ledd blir nytt sjuende
ledd og skal lyde:
Det er et vilkår for rett til adopsjonspenger
at vedkommende har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid.
Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte adopsjonspenger,
se også §§ 14-21 til 14-29.
Nåværende sjette ledd blir nytt åttende
ledd.
§ 14-16 fjerde ledd skal lyde:
Dersom barnet eller den av adoptivforeldrene som mottar
adopsjonspenger, er innlagt i helseinstitusjon, kan den gjenværende
del av stønadsperioden utsettes. Stønadsperioden
kan utsettes også i andre særlige tilfeller når
den som mottar adopsjonspenger, er for syk til å ta seg
av barnet. I disse situasjonene ytes sykepenger så lenge
institusjonsoppholdet eller sykdomstilstanden varer.
§ 14-16 nytt sjette ledd skal lyde:
Dersom barnet dør i stønadsperioden,
ytes det adopsjonspenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker)
av den gjenværende del av stønadsperioden.
§ 14-17 første ledd skal lyde:
Med de begrensninger som følger av andre
ledd og § 14-18, kan stønadsperioden deles mellom
adoptivforeldrene når begge fyller vilkårene for
rett til adopsjonspenger etter § 14-14.
§ 14-17 tredje ledd skal lyde:
Når den andre av adoptivforeldrene får
utbetalt adopsjonspenger etter andre ledd bokstav c eller d, ytes
det samtidig sykepenger til den som har mottatt adopsjonspenger
så lenge sykdomstilstanden eller institusjonsoppholdet
varer.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
§ 14-17 nytt femte ledd skal lyde:
Hvis adoptivmoren dør, har adoptivfaren
rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden.
Dette gjelder selv om adoptivmoren ikke hadde rett til adopsjonspenger.
§ 14-18 skal lyde:
Obligatorisk kvote
Dersom begge adoptivforeldrene fyller vilkårene for
rett til adopsjonspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av
stønadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedrekvote). Hvis
adoptivfaren helt eller delvis lar være å ta ut
fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.
Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten
hensyn til om vilkårene i § 14-17 andre ledd bokstavene
a til d er oppfylt.
Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig
med at adoptivmoren mottar graderte adopsjonspenger
på opptil 50 pst. etter § 14-14 eller etter bestemmelsene om
tidskonto i §§ 14-21 til 14-29.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd
a) dersom sykdom
gjør det urimelig å kreve at fedrekvoten
blir benyttet,
b) dersom adoptivfaren har vært
arbeidsløs og begynner i arbeid i løpet av de
siste seks månedene av morens permisjonstid,
c) dersom adoptivfaren er arbeidstaker og i
forbindelse med sitt arbeidsforhold har langvarig opphold i utlandet
som gjør det vanskelig å komme hjem for å ta
ut fedrekvoten,
d) dersom adoptivfaren er selvstendig
næringsdrivende i en mindre virksomhet, eneaksjonær
e.l., og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil medføre
betydelige økonomiske problemer,
e) dersom adoptivfaren har et uregelmessig
arbeidsforhold og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil
skape betydelige problemer i forhold til arbeidet. Yrker med skiftordninger
eller sesongsvingninger gir alene ikke grunn til unntak.
For å få rett til unntak etter fjerde
ledd må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil
gi urimelige utslag.
Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene
a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres
unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette
hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.
Adoptivmoren har rett til hele stønadsperioden når
faren ikke har rett til adopsjonspenger eller når det etter
fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsen om fedrekvoten.
§ 14-19 oppheves.
II.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 17. november 1998.
May-Helen Molvær Grimstad, |
Karita Bekkemellem Orheim, |
Grethe G. Fossum, |
leder. |
ordfører. |
sekretær. |