2. Bakgrunn for lovforslaget og generelt om regulering av revisorer og revisjon

2.1 Sammendrag

Ved kongelig resolusjon 28. januar 1994 ble det oppnevnt et lovutvalg (Revisorlovutvalget) som skulle vurdere behovet for og foreslå eventuelle endringer i lovgivning for revisjon og revisorer.

Det er i proposisjonen nærmere redegjort for utvalgets mandat, sammensetning og høringsuttalelser til utvalgets utredning, NOU 1997:9.

Lovforslaget bygger bl.a. på Norges forpliktelser etter reglene i EØS-avtalen som svarer til rådsdirektiv 84/253/EØF om godkjennelse av personer med ansvar for lovfestet revisjon av regnskapsloven (det såkalte åttende selskapsdirektiv).

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for dette.

Regler om revisorer og revisjon skal bidra til å sikre at ulike brukere av en bedrifts eller en persons regnskaper, som del av en vurdering av den aktuelle næringsvirksomheten, har sikkerhet for at regnskapene er fastsatt i samsvar med lov og forskrifter. Brukere av regnskap kan være kreditorer, aksjonærer, kunder, et selskaps ledelse eller ansatte, offentlige myndigheter m.v.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for hovedhensyn bak lovforslaget, særlig om hensynet til aktiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Det er i proposisjonen videre redegjort for begrepsbruk og forholdet til annen lovgivning.

Norges Statsautoriserte Revisorers Forening nedsatte i 1968 en «Komité for utarbeidelse av forslag til normer for god revisjonsskikk» (Revisjonskomiteen). Komiteen ble gitt følgende mandat:

«Komitéen skal på basis av foreliggende innenlandsk og utenlandsk materiale og litteratur, samt med full forståelse av revisjonspraksis i dag, og den utvikling revisjonsfaget er inne i, utarbeide forslag til anbefalinger til god revisjonsskikk.»

Revisjonskomiteen har utarbeidet en rekke anbefalinger og normer. Etter en gjennomgang av disse fant revisjonskomiteen det hensiktsmessig å erstatte dem med et sett «Standarder for revisjon og beslektede tjenester» som ble utgitt i mai 1997. Det ble lagt til grunn at de aktuelle standardene ville være enklere å holde à jour. Det ble videre lagt til grunn at standardene «er mer dekkende for utøvelsen av revisors profesjonelle oppgaver og plikter og tar i større grad hensyn til behovet for et skille mellom normgivende krav og veiledning for utførelsen av revisors arbeid».

Utvalget henviser til de tidligere anbefalinger og normer for god revisjonsskikk i NOU 1997:9. Under departementets vurderinger vil henvisninger til god revisjonsskikk i hovedsak relateres til de nylig fastsatte «Standarder for revisjon og beslektede tjenester».

Det er i kap. 3 i proposisjonen gitt generell omtale av regulering av revisorer og revisjon.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.