Etter revisorloven § 1 første ledd
har regnskapspliktige etter lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt
m.v. (regnskapsloven) revisjonsplikt etter revisorloven. Loven stiller
krav til bruk av henholdsvis registrert og statsautorisert revisor
for revisjonspliktige, samt krav til utførelse av revisjonen.
Revisjonsplikt og plikt til å benytte henholdsvis registrert
eller statsautorisert revisor kan også følge av
annen lovgivning enn revisorloven. Eksempelvis følger det
av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 6-2
at forsikringsselskaper er revisjonspliktige og har plikt til å bruke
statsautorisert revisor. Det samme gjelder forretningsbanker, jf.
lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 14.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for gjeldende
rett og for EØS-rett, lovutvalgets forslag og høringsinstansenes
merknader når det gjelder revisjonspliktig virksomhet.
Departementet legger til grunn at det skal videreføres
regler om plikt til å la regnskapet bekreftes av en uavhengig
revisor (finansiell revisjon). Departementet slutter seg videre
til utvalgets forslag om fortsatt å knytte plikten til
revisjon opp mot plikten til å avlegge årsregnskap
slik at alle som er pliktige til å avlegge årsregnskap
etter regnskapslovens regler, i utgangspunktet også skal
ha revisjonsplikt, jf. lovforslaget § 2-1 første
ledd.
Hvilke foretak som er regnskapspliktige følger av forslag
til ny regnskapslov § 1-2. Regnskapsplikten er i
nevnte bestemmelser i hovedsak foreslått knyttet til foretaksform.
Regnskapsplikten videreføres med mindre justeringer for
de foretaksformer som etter gjeldende rett er regnskapspliktige.
Dette omfatter både aksjeselskap og allmennaksjeselskap,
statsforetak, selskap som definert i selskapsloven § 1-2
første ledd bokstav a, finansinstitusjoner, verdipapirfond, samvirkelag
samt visse foreninger m.v. Foreninger og enkeltmannsforetak som
har eiendeler med verdi under 20 mill. kroner og færre
enn 20 ansatte omfattes ikke av regnskapsplikten etter forslaget
til regnskapslov § 1-2. Disse vil dermed også falle
utenfor den foreslåtte revisjonsplikten.
Utenlandske foretak som deltar i eller utøver virksomhet
her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er
skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning, har videre
alminnelig regnskapsplikt. Også denne typen foretak bør
ha revisjonsplikt. Filialer av utenlandske foretak som driver virksomhet
i Norge vil også være revisjonspliktige i den
grad de har årsregnskapsplikt.
Utvalget går i hovedsak inn for å videreføre
bestemmelsene om unntak fra revisjonsplikt for mindre virksomheter
i gjeldende revisorlov § 1 annet ledd. Ingen av
høringsinstansene har hatt merknader til dette. Departementet
slutter seg til utvalgets forslag, og foreslår at revisjonsplikt
etter revisorloven ikke skal gjelde dersom driftsinntektene av den
samlede virksomhet er mindre enn 5 mill. kroner, jf. lovforslaget § 2-1
annet ledd.
Enkelte av høringsinstansene har foreslått
at grensene for unntak økes, dvs. at flere regnskapspliktige enn
i dag skal kunne omfattes av unntaket. Departementet viser til at
omsetningsgrensen ble hevet fra 2 til 5 mill. kroner ved lovendring
24. juni 1994 nr. 27. Samtidig ble fritaket gjort gjeldende for
selskaper som nevnt i selskapsloven (ansvarlige selskaper m.v.)
med opp til fem deltakere. Tidligere gjaldt fritaket i første rekke
personlig næringsdrivende. På bakgrunn av at omsetningsgrensen
relativt nylig har vært oppjustert og endringen i pengeverdien
har vært beskjeden i perioden fra 1994 og frem til i dag,
finner departementet, i likhet med utvalget, at dagens grenser bør
videreføres. Departementet har vurdert om det er grunn
til å fastsette en høyere omsetningsgrense for
revisjonsplikt i de tilfeller en regnskapspliktig benytter autorisert
regnskapsfører. Departementet legger imidlertid til grunn
at de hensyn som begrunner revisjonsplikten, tilsier revisjonsplikt
for alle regnskapspliktige som har en omsetning over de nevnte grenser.
Etter departementets syn tilsier bl.a. hensynet til bekjempelse
av økonomisk kriminalitet at unntakene fra revisjonsplikt
begrenses i størst mulig grad. Det vises til at en rekke
f.eks. nystartede bedrifter vil kunne ha en lav omsetning de første årene
etter oppstart av virksomhet. Bedriftene vil senere kunne bygge
opp virksomhet av betydelig omfang. Departementet legger stor vekt
på at det allerede fra første driftsår
skal foreligge korrekte regnskaper som er bekreftet av en uavhengig
revisor. På bakgrunn av utvalgets forslag og høringsinstansenes
merknader har departementet imidlertid ikke funnet å kunne
gå så langt som til å oppheve det unntak
som følger av gjeldende regler.
Departementet har i dag hjemmel til å fastsette høyere
grenser for omsetning og deltakerantall i forhold til unntaket i
revisorloven § 1 annet ledd. Bestemmelsen kom
inn i loven under komitebehandlingen av forslaget som lå til
grunn for ovennevnte lovendring i juni 1994. Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
uttaler i Innst. O. nr. 44 (1993-94) s. 3:
«Komiteen ser at det i visse høve kan
vera grunnar til å gjera unntak frå revisjonsplikt
når deltakartalet er større enn 5 og driftsinntektene
småe, slik det stundom er innom ymse samarbeidstiltak (maskinsamarbeid,
drift av skogteigar, utnytting av utmark osv.).»
Forskriftshjemmelen har ikke vært benyttet og er ikke
foreslått videreført av utvalget. Som ovenfor nevnt
mener departementet at bl.a. hensynet til bekjempelse av økonomisk
kriminalitet tilsier at unntak fra revisjonsplikt begrenses i størst
mulig grad. Departementet foreslår derfor i samsvar med
utvalgets forslag, at forskriftshjemmelen oppheves.
For regnskapspliktige som nevnt i forslag til ny regnskapslov § 1-2
første ledd nr. 4 (ansvarlige selskap og kommandittselskap)
foreslås unntaket fra revisjonsplikt bare å gjelde
der antallet deltakere ikke overstiger fem. Unntaket foreslås
ikke å gjelde for kommandittselskap hvor komplementaren
er en juridisk person hvor ikke noen av deltakerne har personlig
ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen
utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser. Dette
er i samsvar med gjeldende rett.
Utvalget har foreslått at unntaket fra revisjonsplikt
heller ikke skal gjelde «selskaper hvor samtlige eiere
er juridiske personer med begrenset ansvar». Bestemmelsen
er ny i forhold til gjeldende lov og er såvidt departementet
kan se ikke nærmere kommentert i NOU 1997:9. Etter sin
ordlyd kan utvalgets forslag omfatte både ansvarlige selskap,
kommandittselskaper og selskaper med begrenset ansvar (aksjeselskaper)
med eierforhold som beskrevet. Ettersom utvalget foreslår å videreføre
gjeldende bestemmelse om at unntaket fra revisjonsplikt ikke gjelder
for aksjeselskaper, antar departementet at den foreslåtte
bestemmelse skal omfatte ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.
Forslaget vil i tilfelle være i samsvar med fjerde selskapsdirektiv
som oppstiller revisjonsplikt for ansvarlige selskap der samtlige
eiere er selskaper med begrenset ansvar. Departementet slutter seg
til utvalgets forslag og foreslår at unntaket fra revisjonsplikt
ikke skal gjelde for ansvarlige selskap der samtlige deltakere er
juridiske personer hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar
for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør
den juridiske personens samlede forpliktelser.
Departementet legger til grunn at samtlige aksjeselskaper fremdeles
bør være revisjonspliktige. I samsvar med utvalgets
forslag foreslås det derfor at fritaket for revisjonsplikt
ikke skal gjelde for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Som
påpekt av utvalget vil revisjon være spesielt
viktig i selskaper der deltakerne har begrenset ansvar.
Utvalget foreslår en videreføring av gjeldende unntak
fra revisorloven ved revisjon i stat, fylke og kommune «med
mindre annet er bestemt». Utvalgets flertall foreslår
imidlertid å oppheve adgangen til å gjøre
unntak fra kravet om registrert eller statsautorisert revisor for
kommunalt eide aksjeselskaper. Utvalget har i sin begrunnelse vist
til henholdsvis hensynet til tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner
og hensynet til uavhengighet.
Etter gjeldende regnskapslov kan Kongen ved forskrift eller enkeltvedtak
bestemme om og i tilfelle i hvilken utstrekning lovens bestemmelser
skal gjelde for næringsvirksomhet som drives av stat eller
kommune. I Ot.prp. nr. 42 (1997-98) er det foreslått å oppheve
denne bestemmelsen. Det er lagt til grunn at offentlig eiet virksomhet
som er organisert som regnskapspliktig foretak, bør følge
de alminnelige regnskapsreglene uten særskilte unntak.
Virksomhet som ikke er organisert som slikt foretak vil ikke omfattes
av regnskapsplikten. Det bør etter departementets oppfatning
være samsvar mellom regnskapsplikt og revisjonsplikt også for
næringsvirksomhet som drives i statlig, fylkeskommunal
og kommunal regi.
Departementet er enig med utvalget i at bl.a. hensynet til tilstrekkelige
faglige kvalifikasjoner tilsier at det stilles krav til registrert
eller statsautorisert revisor i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
uavhengig av eierforholdene. Det vises i denne forbindelse til NOU
1996:3 s. 161 om ny aksjelovgivning der aksjelovutvalget gir uttrykk
for tilsvarende vurdering.
Dette er ikke til hinder for at en godkjent registrert eller
statsautorisert revisor som arbeider innen kommune- eller fylkesrevisjon
i utgangspunktet vil kunne revidere årsregnskap for revisjonspliktige
på lik linje med andre godkjente revisorer. Vedkommende
vil da ha de samme kvalifikasjoner og være underlagt tilsyn på lik
linje med godkjente revisorer generelt. Det avgjørende
blir imidlertid om vedkommende vil kunne oppfylle de generelle krav
som må stilles til revisors objektivitet og uavhengighet.
Departementet legger til grunn at åttende selskapsdirektiv
gir avtalepartene relativt vidt skjønn når det
gjelder å fastsette krav til revisors uavhengighet i nasjonal
lovgivning. Departementets nærmere vurdering av kravene
til uavhengighet fremgår i kap. 7 i proposisjonen.
Departementet foreslår etter dette at regnskapspliktige
foretak som eies av stat, fylke og kommuner skal revideres av godkjent
registrert eller statsautorisert revisor på lik linje med
foretak med andre eierkonstellasjoner. Den nye aksjelovens hjemmel
for å gjøre unntak fra dette kravet foreslås
opphevet. Et unntak for statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet
som ikke er organisert som regnskapspliktig foretak følger
implisitt av den foreslåtte hovedregelen idet slik virksomhet
ikke vil være regnskapspliktig etter regnskapsloven. Departementet
foreslår således ingen endring i forhold til gjeldende
rett og utvalgets forslag når det gjelder revisjon av forvaltningsvirksomhet.
Slik virksomhet vil som etter gjeldende regler falle utenfor revisorlovens
regler om revisjon. Departementet viser for øvrig til at
det i forskrift 13. august 1997 om kvalifikasjonskrav for kommune-,
fylkes- og distriktsrevisjon er fastsatt at det i kommune-, fylkes-
og distriktsrevisjon skal være ansatt minst en registrert
eller statsautorisert revisor.
Utvalget har foreslått at revisjonsplikten skal reguleres
i regnskapsloven. Departementet viser til at revisjonsplikten i
dag fremgår av revisorloven. Departementet er av den oppfatning
at dagens løsning er hensiktsmessig og gir en bedre systematikk
i regelverket, enn om regulering av revisjonsplikten ble tatt ut av
revisorloven og lagt til regnskapsloven. Revisjonsplikten foreslås
følgelig fortsatt regulert i revisorloven.
Komiteen er enig i departementets vurdering om
at bl.a. hensynet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet
tilsier at unntakene fra revisjonsplikten blir færrest
mulig. Komiteen slutter seg til at revisjonsplikten
i all hovedsak videreføres som i dag, og at den som tidligere
skal knyttes opp mot plikten til å avlegge årsregnskap,
jf. ny regnskapslov § 1-2.
Komiteen merker seg at departementet foreslår at
den nye aksjelovens hjemmel for å gjøre unntak
for kravet til registrert eller statsautorisert revisor i regnskapspliktige
foretak som eies av stat, fylke og kommuner, oppheves. En slik innstramming
i forhold til någjeldende regler vil få konsekvenser
for arbeidsoppgaver kommune- og fylkesrevisjonene i dag utfører.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det
avgjørende må være at kravene til revisors
kompetanse innfris og at vedkommende tilfredsstiller de krav som
må stilles til revisors objektivitet og uavhengighet. Det
sikres etter flertallets oppfatning best ved at kravene
til revisors kompetanse i regnskapspliktige virksomheter er de samme
uavhengig av hvem som står som eier. Flertallet merker seg
for øvrig at forslaget ikke er til hinder for at godkjent
registrert eller statsautorisert revisor som arbeider i fylkes-
eller kommunerevisjonen kan påta seg revisjon av regnskapspliktige
på linje med andre godkjente revisorer, forutsatt at de
oppfyller de krav som stilles til revisors objektivitet og uavhengighet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til brev til komiteen fra
Kommunenes Sentralforbund datert 30. november 1998. Her
heter det at
«I de senere år har kommunene innledet
en reform av sitt forvaltningsapparat. Man organiserer forvaltningens
forskjellige virksomheter i selvstendige selskaper. Vi kan derfor
forvente at en stadig større andel av kommunal virksomhet
i fremtiden vil drives som aksjeselskaper. Det er nedlagt betydelig
arbeid de senere år i å bygge opp kompetanse og
uavhengighet innenfor kommunal revisjon for å møte
denne utvikling. Lovforslaget kan få betydelige negative
konsekvenser for kommuneforvaltningen og for den kommunale revisjon.»
Videre skriver Kommunenes Sentralforbund:
«Verken NOU 1997:9 eller Ot.prp. 75 tar opp følgene
for kommuneforvaltning og kommunal revisjonsvirksomhet av forslaget
om å oppheve dispensasjonsadgangen til diskusjon. Likevel
slutter departementet seg til utvalgets forslag om å oppheve dispensasjonsadgangen
uten noen reell begrunnelse. Departementet inviterer Stortinget
til å gjøre et vedtak som kan ha vidtrekkende
følger for kommunal forvaltning på grunnlag av
løst begrunnende påstander om kommunerevisors
uavhengighet og uten å diskutere de mulige konsekvenser
av vedtaket for kommunene.»
Disse medlemmer viser også til brev til
komiteen fra Norges Kommunerevisorforbund (NKRF), datert 19. oktober
1998 hvor de viser til at både Kommunal- og regionaldepartementet,
KS, LO/Norsk Kommuneforbund, YS og NKRF ønsker
at kommunene fortsatt skal ha fri anledning til å velge
kommune-, fylkes- eller distrikstrevisjon som revisorer i de kommunale
aksjeselskapene. De skriver at:
«Norges Kommunerevisorforbund mener det er både
faglige og formelle grunner til at kommunen bør ha denne
valgmuligheten. Dessuten kan det være ønskelig
for kommunene å ha samme revisor for forvaltningen som
for de kommunale selskapene. Finansdepartementets begrunnelse for å ekskludere
kommunal revisjon er knyttet til kompetanse og uavhengighet. Når
det gjelder kompetanse har KRD, etter at saken var på høring,
stilt kvalifikasjonskrav til kommunal revisjon på linje
med det som kreves for revisjon av private selskaper, dvs. at alle
kommunale revisjonsenheter skal ha minst en registrert eller statsautorisert
revisor.»
Videre skriver NKRF:
«Når det gjelder uavhengighetsspørsmålet
må vi be om nytenkning. Kommunal revisjon er underlagt og
arbeider etter de samme etiske prinsipper og standarder/normer
som gjelder for privat revisjon. Uavhengighetsproblematikken i denne
sammenheng blir knyttet til hvorvidt man kan ha tillit til at kommunale revisorer
er uavhengige i forhold til det selskapet de blir valgt som revisor
for. Eierne av et kommunalt aksjeselskap er kommunestyret (utgjør
flertallet), hvor det sitter politikere fra de forskjellige partiene.
Ingen av disse har personlige eierinteresser i dette selskapet....Når
kommunestyrene ønsker å velge oss som revisor
for disse selskapene, nettopp på grunn av tillit til kommunens
egen revisor, bør de ha anledning til det.»
Disse medlemmer deler konklusjonene som framkommer
i brevene fra Kommunenes Sentralforbund og Norges Kommunerevisjonsforbund.
Vi kan ikke se at verken kompetansekrav eller uavhengighetshensyn
tilsier at kommunene skal fratas muligheten til fritt å kunne
velge kommunal eller fylkeskommunal revisjon av sine aksjeselskaper.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Lov om revisjon og revisorer
§ 2-2 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle gjøre
unntak fra plikten etter første ledd til å ha
registrert eller statsautorisert revisor og kan på samme måte
bestemme at i et selskap der én eller flere kommuner har
mer enn femti prosent av stemmene, kan kommune- eller fylkesrevisjonen
velges som revisor. Bestemmelsen i kapittel 6 om revisors taushetsplikt og
opplysningsplikt gjelder i så fall tilsvarende.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterparitet og Venstre mener det er en styrke at vi har
klart å holde en god og omfattende offentlig revisjon her
i landet. Ved å oppheve adgangen til å gjøre
unntak fra kravet om registrert eller statsautoriserte revisorer
for kommunalt eide aksjeselskaper, innskrenkes unntakene i revisorloven
både med hensyn til habilitetskrav og kvalifikasjonskrav.
Likevel vil ikke dette hindre fylkesrevisjon og kommunal revisjons
foretak å revidere kommunale AS bare de organiserer seg
slik at de tilfredsstiller habilitetskravene og kvalifikasjonskravene.
Interkommunale revisjonsselskap vil kunne oppfylle habilitetskravene
i forhold til å kunne revidere kommunale AS. På sikt
vil omorganisering av offentlig revisjon som gir økt habilitet
på dette området gjøre offentlig revisjon
mer attraktiv faglig. Å stille samme habilitetskrav til
offentlig revisjon av kommunale og fylkeskommunale aksjeselskaper
vil etter disse medlemmers syn på sikt styrke
den offentlige revisjonen i Norge.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader.
Revisjonsplikten innebærer at den revisjonspliktige
skal la «årsoppgjør og regnskaper» revideres
av en eller flere registrerte eller statsautoriserte revisorer,
jf. revisorloven §§ 3 og 6. Dette betegnes
i proposisjonen her som lovbestemt eller finansiell revisjon. Omfanget
av revisjonen er nærmere omtalt i kap. 5 i proposisjonen.
Det stilles høyere krav til å få bevilling
som statsautorisert revisor enn for å bli opptatt som registrert revisor
i revisorregisteret. For å bli opptatt i revisorregistret
må vedkommende bl.a. ha bestått revisoreksamen,
og ha minst 2 års forskjelligartet praksis i revisjonsarbeid
her i landet, jf. revisorloven § 11 første ledd.
For å få bevilling som statsautorisert revisor
må vedkommende bl.a. ha bestått høyere
revisoreksamen og ha minst to års ulikeartet praksis i
revisjonsarbeid hvorav minst ett år her i landet, jf. § 11
tredje og fjerde ledd.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for gjeldende
rett og for EØS-rett, lovutvalgets forslag og høringsinstansenes
merknader når det gjelder plikt til å la revisjonen
utføres av godkjent revisor.
Departementet legger til grunn at det skal videreføres
en plikt for regnskapspliktige/revisjonspliktige til å la årsregnskapet
revideres av godkjent revisor. De krav loven oppstiller for godkjenning
slik som krav til utdanning, praksis, vandel m.m. er med på å sikre
at revisor er egnet til å gi en uavhengig bekreftelse på at den
revisjonspliktiges årsregnskap er avlagt i samsvar med
lov og forskrifter. Også lovens øvrige krav f.eks. til
uavhengighet og tilsyn m.v., bidrar til å sikre kvaliteten
på revisors arbeid. Samtlige høringsinstanser som
har uttalt seg er positive til en videreføring av denne
plikten.
Departementet foreslår i samsvar med utvalgsflertallets
forslag å videreføre ordningen med to revisorkategorier,
henholdsvis registrert og statsautorisert revisor. Kravene for å bli
godkjent som henholdsvis registrert og statsautorisert revisor er
nærmere omtalt i kap. 6 i proposisjonen.
Når det gjelder kravet om statsautorisert revisor i visse
foretak ser departementet at det kan stilles spørsmål
ved hensiktsmessigheten av å opprettholde et slikt krav
i tråd med dagens ordning. Som nevnt av utvalgets mindretall
stilles det ikke nødvendigvis andre innholdsmessige krav
til revisjon av store selskaper enn av små selskaper. Videre
legges de samme revisjonsstandarder til grunn av begge revisorkategorier. Begge
revisorgrupper har i dag felles krav om etterutdannings-/fornyingsordninger
i regi av sine foreninger og er underlagt kvalitetskontroll gjennom
foreningene og offentlig tilsyn. Det vises for øvrig til
at revisorer fra andre EØS-land som ikke har begrensninger i
eget land på hvilke foretak de kan revidere, vil kunne få adgang
til å revidere på høyeste nivå her
i landet selv om deres kompetanse kun tilsvarer den som registrerte
revisorer har.
Departementet viser på den annen side til utvalgets
vurdering av at selskaper som er børsnoterte eller er av
en viss størrelse må antas være mer komplisert å revidere
enn de fleste små foretak. Departementet legger vekt på at
det ofte vil være større verdier involvert og
dermed større risiko for negative virkninger ved eventuelle
feil fra revisors side ved revisjon av slike selskaper.
Særlig når det gjelder børsnoterte
foretak ser departementet et større behov for krav om revisor
med et høyt kompetansenivå. Markedsmessige hensyn
tilsier at disse foretakenes regnskaper og revisjonen av regnskapene
holder et høyt kvalitetsnivå.
Som fremgår i kap. 6 foreslår departementet
ingen utvidelse av det alminnelige revisorstudiet. En statsautorisert
revisor vil således etter departementets forslag fortsatt
ha 1 1/2 år lenger utdanning enn en registrert
revisor. Dette taler etter departementets syn for å forbeholde
den antatt vanskeligste revisjonen for de statsautoriserte revisorene.
Departementet antar derfor etter en helhetsvurdering at det er grunn
til fortsatt å stille krav om statsautorisert revisor for
visse foretak.
Departementet finner grunn til å påpeke at
det forhold at utenlandske revisorer vil kunne få adgang
til å revidere på høyeste nivå her
i landet kun med en kompetanse som tilsvarer den som registrerte
revisorer har, ikke i seg selv bør tillegges avgjørende
vekt som argument mot å beholde to godkjenningsnivåer.
Departementet har ikke grunnlag for å vurdere hvor aktuelt
det vil være for utenlandske revisorer å søke
autorisasjon i Norge. Etter gjeldende regler har det hittil kommet
få søknader. Departementet mener dessuten det
er grunn til å anta at en del land, på bakgrunn
av at EØS-retten kun stiller minimumskrav til revisors kompetanse,
vil kreve kompetanse utover den som tilsvarer den kompetanse registrerte
revisorer har her i landet. Det vises i denne sammenheng til at
det både i Sverige og Danmark finnes to revisorkategorier.
Videre må utenlandske revisorer etter lovforslaget gjennomgå en
såkalt egnethetsprøve før de kan gis
adgang til å utføre revisjon her i landet. Prøven
skal dokumentere at vedkommende har tilstrekkelig innsikt i norske lovregler,
språk m.v. slik at revisjonen kan utføres innen
de fastsatte rammer. Det kan også påpekes at de utenlandske
revisorene vil ha full adgang til på eget initiativ å gjennomgå høyere
revisorstudium.
Utvalget har foreslått at kravet om statsautorisert revisor
knyttes til «store foretak», slik disse er definert i
NOU 1995:30 Ny regnskapslov § 1-4 første
ledd punkt 1 og 4. Utvalget mener at eventuelle særlige kvalifikasjonskrav
for revisorer utfra spesielle bransjer eller organisasjonsformer
bør fremgå av de lover som regulerer de aktuelle
virksomhetene. Utvalgets forslag vil omfatte regnskapspliktige med
salgsinntekt eller balansesum over 200 mill. kroner eller mer enn
200 ansatte og regnskapspliktige som har en særlig samfunnsøkonomisk
eller markedsmessig betydning etter nærmere bestemmelser
av departementet.
I Ot.prp. nr. 42 (1997-98) om lov om årsregnskap m.v. § 1-5
er «store foretak» foreslått definert
som:
1. allmennaksjeselskaper,
2. regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis
eller obligasjoner noteres på børs, eller
3. regnskapspliktige som har en særlig samfunnsøkonomisk
eller markedsmessig betydning etter nærmere bestemmelse
gitt av departementet.
Departementet mener plikten til å la årsregnskapene
revideres av statsautorisert revisor bør gjelde for store
foretak slik disse er definert i forslaget til ny regnskapslov § 1-5,
jf. lovforslaget § 2-2 første ledd.
I forhold til utvalgets forslag vil enkelte regnskapspliktige
falle utenfor kravet om statsautorisert revisor, ettersom definisjonen
av store foretak etter departementets forslag ikke omfatter enhver
regnskapspliktig som har salgsinntekt eller balansesum som overstiger
200 mill. kroner eller mer enn 200 ansatte. På den annen
side medfører departementets forslag en utvidelse i forhold
til utvalgets forslag, i det alle regnskapspliktige som faller inn
under definisjonen av store foretak, vil få plikt til å benytte
statsautorisert revisor. I utvalgets forslag var børsnoterte
selskaper og allmennaksjeselskaper holdt utenfor. Utvalget synes å begrunne
dette med at eventuelle særlige krav til revisor bør
fremgå av «de respektive spesiallover knyttet
til organisasjonsformer eller bransjer». Med den nære
kopling som foreslås mellom regnskapsplikt og revisjonsplikt,
kan departementet ikke se grunn til å la kravet til statsautorisert
revisor fremgå av ulike regelverk på denne måten.
Ettersom alle allmennaksjeselskap foreslås underlagt
krav til statsautorisert revisor, foreslår departementet å oppheve
allmennaksjeloven § 7-2 hvor kravene til statsautorisert
revisor er knyttet til antall ansatte samt børsnotering
av selskapets aksjer eller obligasjoner.
Når det gjelder adgangen til å la revisjonen
utføres av et godkjent revisjonsselskap og revisjonsselskapets plikt
til å utpeke en ansvarlig revisor som oppfyller kvalifikasjonskravene
for hvert oppdrag, jf. lovforslaget § 2-2 annet
ledd, vises det til omtale i pkt. 6.10.
Departementet viser for øvrig til at krav til statsautorisert
revisor i foretak innenfor spesielle bransjer eller for spesielle
organisasjonsformer også vil kunne fremgå av særlover,
jf. f.eks. forsikringsvirksomhetsloven og forretningsbankloven.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
vurderinger i forhold til revisjonsplikt og til forslag om videreføring
av to revisorkategorier, henholdsvis registrert og statsautorisert
revisor. Komiteen merker seg at dette også er
i tråd med anbefalingene både fra Revisorlovutvalget
og en samlet revisjonsbransje.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ser i likhet
med Regjeringen, at det kan stilles berettigede spørsmål
ved hensiktsmessigheten av å videreføre kravet
om statsautorisert revisor i visse foretak. Både norske
registrerte og statsautoriserte revisorer innehar høy revisjonsfaglig
kompetanse, og begge kategorier tilfredsstiller det åttende
selskapsdirektivs krav for å kunne påta seg revisjon
for ethvert selskap innen EU/EØS-området. Flertallet kan
ikke se at det i proposisjonen anføres avgjørende
argumenter som taler for å legge andre og høyere
standarder enn direktivets til grunn for revisorers rett til yrkesutøvelse
i Norge. Tvert imot er det en rekke argumenter som taler for lovmessig
likestilling. Flertallet vil peke på følgende
forhold:
I henhold til Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen
vil i prinsippet enhver revisor fra EU/EØS-området,
og som tilfredsstiller åttende selskapsdirektivs krav til
utdannelse/praksis, måtte gis adgang til å revidere
på høyeste nivå i Norge. (I de tilfeller
hvor en i europeiske land opererer med to revisorkategorier med
ulike rettigheter, henger det sammen med at den ene revisorgruppen,
evt. store deler av denne, ikke tilfredsstiller direktivets krav
til formell utdannelse.) Tilsvarende vil norske registrerte revisorer
som tilfredsstiller direktivets krav, måtte gis like rettigheter
i øvrige land i EU/EØS-området.
I praksis skiller ikke markedet mellom registrerte og statsautoriserte
revisorer, men mellom store og små revisjonsselskap. Store
selskap med grenseoverskridende virksomhet, internasjonale forgreninger
og komplekse regnskapsmessige forhold vil naturlig velge et revisjonsselskap
med et stort revisjonsfaglig miljø, høyt utviklet
spisskompetanse og et godt utbygd internasjonalt nettverk. For slik
virksomhet er ikke små revisjonsselskap, det være
seg statsautoriserte eller registrerte, aktuelle som valgt revisor.
De innholdsmessige krav til revisjonen er ikke andre for store
enn for små selskaper. De to revisorkategorier er underlagt
de samme, strenge yrkesetiske regler. Både NRRF og NSRF
deltar i utformingen av revisjonsstandardene som legges til grunn
av begge revisorkategorier. Revisorforeningenes kvalitetskontrollsystemer
og krav til kvalitet og omfang på etterutdanning, er identiske.
Også de krav som stilles av den eksterne kontrollmyndighet,
Kredittilsynets revisortilsyn, er de samme for begge revisorkategorier.
Den norske revisorutdanningen har gjennom hele 70, 80 og 90-tallet
ligget på et annet og vesentlig høyere nivå enn
i eksempelvis Sverige, Finland og Danmark, hvor mange av de som
titulerer seg registrert revisor i praksis ikke tilfredsstiller
direktivets krav.
En samlet norsk revisjonsbransje stiller seg bak kravet om at
registrerte og statsautoriserte revisorer bør gis samme
formelle rettigheter til utøvelse av yrket.
Flertallet kan ikke se at den avgrensning Regjeringen
gjør for hvilke selskaper som plikter å ha statsautorisert
revisor er spesielt presis. Det er ikke gitt at alle almennaksjeselskaper
er kompliserte og at aksjeselskap m.v. per definisjon er ukompliserte.
Det er heller ikke uten videre lett å se hvor det går
logiske grenser for hvilke selskaper som har en særlig
samfunnsøkonomisk eller markedsmessig betydning, og hvorfor
enkelte revisorer skal ekskluderes fra å revidere disse. Flertallet er
enig med Regjeringen i at det kan være forhold som taler
for at det stilles særlig krav til revisjonskompetansen
i forhold til børsnoterte selskaper. Det er imidlertid
heller ikke her gitt at dette bør materialisere seg i et
krav til revisors tittel, men snarere til revisjonsselskapets kapasitet
og samlede kompetanse. Hvorvidt det skal stilles krav om dette er en
vurdering som bør tilligge Oslo Børs. Det synes
i denne sammenheng naturlig at slike krav hjemles i børsforskriften
og ikke i herværende lov.
Flertallet mener så vel de praktiske
som mer prinsipielle sider av saken taler for at kravet til statsautorisert
revisor i visse foretak avvikles. En videreføring og skjerping
av dette kravet, slik Regjeringen går inn for, forsterker
etter flertallets oppfatning et kunstig skille mellom
to grupper i samme yrke som begge innehar formell kompetanse til å utføre
tjenestene.
I tråd med dette foreslås det at lovforslagets § 2-2 første
ledd annet punktum utgår.
En konsekvens bør være at krav om statsautorisert revisor
innenfor spesielle bransjer eller for spesielle organisasjonsformer
som fremgår av særlovgivning, for eksempel forsikringsselskaper,
forretningsbanker, finansieringsforetak, statsforetak, næringsdrivende stiftelser,
AS Vinmonopolet, Norges Postbank, Statens postselskap, Statens jernbanetrafikkselskap
m.v., må endres.
Flertallet viser til brev fra finansministeren 4. november
1998 hvor det fremgår at eventuelle endringer i aktuelle
særlover i forbindelse med at Stortinget nå vedtar
ny revisorlov bør utredes nærmere.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener det bør være
viktig å opprettholde gjeldende krav om statsautorisert
revisor i visse foretak. Det har vært hevdet at det ikke
er nødvendig med formelle regler og krav på dette
punkt da markedet vil ordne dette selv. I så fall er kravet
ikke problematisk i praksis. Likevel er det viktig gjennom lovgivningen å gi signal
om at økt kompleksitet fordrer økt kompetanse. Krav
om høyeste utdanning for å kunne revidere visse virksomheter
vil også være et incitament til å ta
høyere utdanning.
Disse medlemmer viser til innholdet i de nye aksjelovene
sammenholdt med forslaget til revisorloven, vil en se at visse utvidelser
og begrensninger i kravet til å ha statsautorisert revisor.
En utvidelse vil være at alle foretak med børsnoterte
finansielle instrumenter omfattes av kravet, ikke bare selskaper
med børsnoterte aksjer. Dette vil bl.a. medføre
at sparebanker med børsnoterte grunnfondsbevis må ha
statsautorisert revisor, i motsetning til i dag. På den
annen side vil det ikke lenger stilles krav om statsautorisert revisor
i aksjeselskap.
Disse medlemmer vil videre presisere at lovforslaget
ikke uten videre gir revisorer med godkjenning fra andre EØS-land
anledning til å revidere på høyeste nivå her
i landet selv om de oppfyller direktivets krav. Det er bare revisorer
fra hjemland som kun har et godkjenningsnivå eller flere
godkjenningsnivåer der alle kan revidere alle foretakstyper
at revisor fra EØS-området må godkjennes
på Norges høyeste nivå. Videre vil adgangen
for utenlandske revisorer til å revidere norske revisorpliktige
foretak være avhengig av at de avlegger en egnethetsprøve
her i landet, jf. lovforslaget § 3-6. Dessuten vil de måtte fylle
de samme generelle krav til vandel og evnen til å oppfylle
sine forpliktelser etter hvert som de forfaller som norske revisorer.
Disse medlemmer tar opp Regjeringens forslag til
revisorlovens § 2-2 første ledd annet
punktum.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Lov om revisjon og revisorer
§ 2-2 første ledd annet punktum skal
lyde:
For foretak som nevnt i regnskapsloven § 1-5, skal årsregnskapet
revideres av minst en statsautorisert revisor.»