Komiteen er tilfreds med at revisjonen medfører en forenkling av loven, og støtter prinsippet bak lovforslaget: å likestille barn født i og utenfor ekteskap så langt det er mulig.

Komiteen har merket seg departementets vurdering av dobbelt statsborgerskap som vil kunne oppstå når utenlandske barn som adopteres automatisk får norsk statsborgerskap. Norsk lov bygger på prinsippet om at man i størst mulig grad skal unngå dobbelt statsborgerskap. Dette prinsippet gjelder imidlertid ikke hvis dobbelt statsborgerskap inntrer automatisk, f.eks. ved fødsel, ekteskap, e.l. Det vises videre til at der forslaget fører til dobbelt statsborgerskap ved adopsjon vil man få samme situasjon som man i dag har om barnet er født av norsk mor og utenlandsk far, og dette skaper ikke problemer sett fra norsk side.

Komiteen viser videre til at noen staters lovgivning kan medføre automatisk bortfall av adoptivbarnets statsborgerskap hvis han/hun automatisk får norsk statsborgerskap.

Komiteen støtter prinsippet om at adoptivbarn og egenfødte barn skal likestilles, og at adoptivbarn mellom 12 og 18 år bør kunne få norsk statsborgerskap uten krav til botid i riket. For å få statsborgerskap, må det gis melding til fylkesmannen, og barnet skal ha samtykket i at slik melding gis. Komiteen understreker at prinsippet om at barn i denne aldersgruppen skal ha rett til å uttrykke sin mening og bli hørt, dermed blir ivaretatt. Disse vilkårene gir også adoptivforeldrene en plikt til nøye å vurdere hva som er til barnets beste sammen med barnet.