Til Odelstinget.
Det foreslås i proposisjonen at Fiskeridepartementet
gis myndighet til å fastsette forskrifter eller treffe
enkeltvedtak om opplysninger som skal gis av hensyn til trafikkavvikling,
sikkerhet, miljø eller bruksforhold for øvrig
i farvannet.
Opplysningene skal gis til statlige eller kommunale myndigheter.
Hjemmelen vil bli tatt inn i havne- og farvannslovens § 11
i en ny nr. 9. Ordlyden vil få følgende formulering:
«opplysninger som eier eller bruker av fartøy,
eier, mottaker eller sender av last, samt eier av havn eller del
av havn skal gi til statlige eller kommunale myndigheter av hensyn
til trafikkavvikling, sikkerhet, miljø eller bruksforhold
i farvannet for øvrig.»
Fiskeridepartementet er tillagt myndigheten å forvalte
lov og forskriftsverk som angår bruk av norsk indre farvann
og norsk sjøterritorium ellers. Rammen for denne myndigheten
følger av havne- og farvannslovens bestemmelser. Denne
loven er en fullmaktslov. Det vil si at Fiskeridepartementet i stor
utstrekning har fått myndighet til å utferdige
forskrifter og treffe enkeltvedtak innenfor de rammer som loven
selv fastsetter.
Da Norge inngikk EØS-avtalen, innebar det samtidig en
forpliktelse til å eliminere uoverensstemmelser mellom
norske lov- og forskriftsbestemmelser og de ulike direktivbestemmelser
innenfor avtalens anvendelsesområde.
Den 13. september 1993 vedtok Rådet for det
Europeiske fellesskap rådsdirektiv 93/75/EØF
om minimumskrav til fartøyer som har kurs for eller som
forlater Fellesskapets sjøhavner og som transporterer farlig
eller forurensende last. Direktivet er også gjort gjeldende
med virkning for EØS-stater, hvilket innebærer
en forpliktelse for Norge til å adoptere direktivets bestemmelser.
Direktivet har bestemmelser som forplikter operatøren
av et fartøy til å gi ankomst- og avgangsmelding.
Videre har direktivet bestemmelser som forplikter skipsføreren
til å fylle ut en nærmere spesifisert kontrolliste
vedrørende fartøyets konstruksjon, utstyr, egenskaper,
sertifikater, mannskap, eierskap m.v.
Fiskeridepartementet har med hjemmel i havne- og farvannslovens § 11
nr. 1 myndighet til å fastsette forskrifter eller treffe
enkeltvedtak om plikt for skipsfører eller andre til å melde
fartøy, kjøretøy og last til havnemyndighetene.
Fiskeridepartementet har derimot ikke hjemmel i havne- og farvannsloven
til å pålegge skipsføreren en plikt til å fylle
ut en nærmere spesifisert kontrolliste. Ifølge
Fiskeridepartementets kunnskap finnes det heller ikke bestemmelser
i annen relevant norsk lovgivning som hjemler en slik plikt.
På denne bakgrunn fremmes det et lovforslag om at Fiskeridepartementet
gis myndighet til å fastsette forskrift eller treffe enkeltvedtak
om opplysninger som eier eller bruker av fartøy, eier,
mottaker eller sender av last, samt eier av havn eller del av havn
skal gi til statlige eller kommunale myndigheter av hensyn til trafikkavvikling,
sikkerhet, miljø, eller bruksforhold i farvannet for øvrig.
Lovforslaget vil omfatte plikten til å melde ankomst
og avgang, samt plikten til å fylle ut en kon-trolliste.
Lovforslaget har vært på høring til
andre departementer, samt berørte brukerorganisasjoner.
Det har kommet uttalelser fra Kystdirektoratet og Norsk Havneforbund,
og utdrag av uttalelsene er tatt inn i proposisjonen og nærmere
kommentert i pkt. 4 i proposisjonen.
Fiskeridepartementet antar at lovforslaget vil være
ett av flere sikkerhetstiltak som er egnet til å senke
ulykkesfrekvensen ytterligere.
De tiltak som Fiskeridepartementet vil kunne treffe i medhold
av lovforslaget vil særlig kunne få betydning
for følgende forhold:
På bakgrunn av opplysningene som gis vil det kunne tas
stilling til om det er nødvendig med forebyggende tiltak,
ut over de sikkerhetsrutiner som ligger i at båtførerne
følger de alminnelige sjøveisregler. Med dagens
lov- og forskriftsregulering er skipsføreren bare pålagt å melde
fra om fartøyets ankomst og avgang. En slik melding sier
ikke noe om fartøyets tilstand, og gir dermed heller ikke
tilstrekkelig foranledning for havnemyndighetene til å vurdere
om ulike sikringstiltak er påkrevet. Kravet til utfylling
av en kontrolliste, fastsatt i forskrift med hjemmel i lovforslaget,
vil gi en betraktelig forbedret kvalitetssikring av tilgangen på opplysninger.
Dette vil i sin tur danne bedre grunnlag for å vurdere
konkrete sikringstiltak.
Havnemyndighetene vil på bakgrunn av de mottatte opplysningene
kunne vurdere nærmere hvilke tiltak som eventuelt er nødvendige.
Informasjon som blir gitt i henhold til lovforslaget, skal gis
til trafikksentralen i Horten. Denne sentralen sorterer administrativt
under Kystdirektoratet. Foreløpig vil opplysningene bli
gitt via telefaks. Når Kystdirektoratet har fått
på plass et nytt og utvidet datasystem, vil opplysningene
gis elektronisk. Etablerings- og driftskostnadene vil bli dekket
innenfor Kystdirektoratets budsjettrammer. På grunnlag
av høringsuttalelsene forventes ikke lovforslaget å få administrative
eller økonomiske konsekvenser av betydning for dem som
plikter å gi opplysningene.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Rikke Lind, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, frå Framstegspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, frå Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, frå Høgre, Ellen Gjerpe Hansen og leiaren Oddvard Nilsen, frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll og frå Venstre, May Britt Vihovde, er kjent med rådsdirektiv 93/75 EØF om minimumskrav til fartøy som fører farleg og forureinande last. Komiteen har i brev til Fiskeridepartementet spurt om EØS-direktivet kunne utsetjast inntil ny revisjon av hamne- og farvatnlova kom.
Komiteen viser til svar frå Fiskeridepartementet dagsett 8. februar 1999 der departementet signaliserer at revisjonen minst vil ta to år og faren for brot på EØS-avtalen vil vera til stades ved ei utsetjing. Komiteen viser til brev frå Fiskeridepartementet 8. februar 1999 og 23. februar 1999 (vedlegg 1 og 2).
Komiteen vil med desse oppklaringane slutte seg til forslaget i Ot.prp. nr. 33 (1998-99).
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til lov
om endring i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v.
I.
I lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. gjøres følgende endring:
§ 11 ny nr. 9 skal lyde:
opplysninger som eier eller bruker av fartøy, eier, mottaker eller sender av last, samt eier eller operatør av kaianlegg skal gi til statlige eller kommunale myndigheter av hensyn til trafikkavvikling, sikkerhet, miljø og bruksforhold for øvrig i farvannet.
II.
Loven trer i kraft straks.
Fiskeridepartementet viser til telefaks frå Samferdselskomiteen
av 2. februar 1999 kor følgjande spørsmål
vert retta til departementet:
«Kan det gjevast ei nærare
grunngjeving for at det no vert lagd fram eit eige forslag til endring
i lov om hamner og farvatn når det likevel skal vere i
gang eit arbeid med å gjennomgå heile loven?»
Som det framgår av lovforslaget er Noreg forplikta til å tilpasse
lovverket i samsvar med krava fastsett i rådsdirektiv 93/75/EØF
om minimumskrav til fartøy som fører farleg og
forureinande last.
EU-kommisjonen har sett fristar for gjennomføring av
naudsynte tilpassingar. I følgje EFTA sitt overvakingsorgan
(ESA) bør ein unngå fristoverskridingar, då EU-kommisjonen
i yttarste konsekvens vil kunne rekne dette som eit brot på EØS-avtalen.
For å unngå å hamne i ein slik situasjon
har Fiskeridepartementet derfor fremja ovanfor nemnde lovforslag
no.
Arbeidet med revisjon av hamne- og farvatnlova som komiteen viser
til i telefaksen er under oppstart denne våren. Det må gjennomførast
eit grunnleggjande arbeid med å samle inn relevant materiale
og føreta andre førebuingar før departementet
kan presentere ein Ot.prp. Ei endring av hamne- og farvatnlova ligg
i allfall eit par å fram i tid, og dei signala som Fiskeridepartementet
har motteke frå ESA går ut på at ein ikkje
kan tilrå å utsetje implementeringa av rådsdirektiv
93/75 i så lang tid.
Fiskeridepartementet viser til telefaks frå Samferdselskomiteen
på Stortinget av 17. februar 1999 kor følgjande
spørsmål vert retta til departementet:
Rådsdirektiv 93/75/EØF vart
vedteke av Rådet for det Europeiske Fellesskap den 13. september
1993, og er ein del av EØS-avtalen, jfr. særskilt
vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 10a, side 334.
Det følgjer av art. 14 første ledd i direktivet
at medlemsstatane skal vedta dei lover og forskrifter som er naudsynte
innan eit år etter vedtakinga av direktivet, det vil seie
innan 13. september 1994. Norsk lovverk oppfyller dei formelle krava
i direktivet, med unntak for heimel til å påleggje
båtføraren å fylle ut ei kontrolliste
i samsvar med art. 8 første ledd. Lovforslaget - Ot.prp.
nr. 33 (1998-99) - vil føre til at hamne- og farvatnlova
også har heimel til påleggje båtføraren ei
slik plikt.
EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) kontakta Fiskeridepartementet
ved brev av 16. desember 1997 og 27. mai 1998, der Noreg
med heimel i art. 31 i avtale mellom EFTA-statane om oppretting
av eit Overvakingsorgan og ein Domstol vart oppfordra til å føreta dei
naudsynte endringane innan 3 månader, altså innan
16. mars 1998 og 27. august 1998. I sine svarbrev opplyste
Fiskeridepartementet at det var naudsynt med ei lovendring, og at
det derfor måtte fremjast eit lovforslag for Stortinget
hausten 1998. Den 1. oktober 1998 fekk Fiskeridepartementet
ei grunngitt uttale - reasoned opinion - frå ESA,
kor siste frist for tilpassing av lovverket vart sett til 2. desember
1998. I svarbrevet frå Fiskeridepartementet blei det opplyst
at lovforslaget ville bli lagd fram for Stortinget den 18. desember
1998, og at dette truleg ville bli vedteke tidleg i 1999.
Ovanfor nemnde korrespondanse med ESA gjeld manglande implementering
av kommisjonsdirektiv 96/39 og kommisjonsdirektiv 97/34.
Desse direktiva endrar det saklege virkeområdet til rådsdirektiv
93/75, ved at det vert gjort greie for kva slags lastar
som skal reknast som farlege og forureinande i rådsdirektivet sin
forstand. Det er ikkje naudsynt med lovendring for å implementere
desse direktiva. ESA har derimot munnleg gitt uttrykk for at også den
naudsynte lovendringa i hamne- og farvatnlova må gjennomførast no,
slik at heile rådsdirektivet vert implementert i norsk
lovverk. Dette vart sist presisert på møte mellom
ESA og Fiskeridepartementet den 2. november 1998.
Som det går fram av pkt. 1 så hadde Noreg ei
forplikting til å tilpasse norsk lovverk til rådsdirektiv
93/75 innan 13. september 1994. Kvifor har det då teke så lang
tid å få på plass dei naudsynte endringane?
Etter at rådsdirektivet vart vedteke i 1993, oppsto spørsmålet
om korleis arbeidet med tilpassinga av norsk regelverk skulle leggjast
opp. Fiskeridepartementet sette ned ei arbeidsgruppe som skulle
fremje forslag til ny forskrift. Av mandatet gjekk det fram at gruppa
skulle samordne gjeldande regelverk om krav til meldingar som båttrafikken
pliktar å gje norske styresmakter. All informasjon som
brukarane blir pålagd å gje med heimel i denne
forskrift, skal så bli lagra i eit datasystem - kalla Meldings-
og Informasjonstjeneste (M&I). Dette systemet skal etablerast
som skissert i rapporten av 31. mai 1995 om koordinert meldings- og informasjonsfunksjon
i Kystforvaltningen som er ei oppfølging av Kystforvaltningsutvalet
si innstilling av 2. april og 20. august 1993. Arbeidet med etableringa
av dette systemet blei starta opp av Kystdirektoratet og Forsvaret
like etter at rapporten vart lagd fram i 1995.
Forsvaret valde etter kvart å utvikle eit eige system
kalla Coastal Surveillance System (COSS). Samarbeidet mellom Kystdirektoratet
og Forsvaret om etablering av M&I stoppa derfor mellombels
opp. Den 31. oktober 1997 blei det inngått ein samarbeidsavtale
mellom Forsvaret og Kystdirektoratet om samkøyring av M&I
og COSS, noko som inneber at arbeidet med M&I har kome
på sporet igjen.
Stansen i arbeidet med M&I førte til at arbeidet med
implementering av rådsdirektivet drog ut i tid. Like etter
at ovanfor nemnde samarbeidsavtale var på plass kontakta
ESA Noreg, som nemnt ovanfor i pkt. 1. Situasjonen er no at Kystdirektoratet
vil ha ei mellombels systemløysing basert på datafaks
på plass straks lovforslaget er vedteke i Stortinget. Denne
løysinga vil kunne handtere dei meldingane som skal gjevast
i medhald av minimumskrava i rådsdirektivet. Fiskeridepartementet
har derfor utarbeidd ei mellombels forskrift som vil bli gitt med
heimel i lovforslaget, og som implementerer krava i rådsdirektivet.
Ovanfor nemnde samordning av regelverk om meldingar vil såleis
ikkje kunne gjennomførast før datafakssystemet
er erstatta av M&I ein gong i år 2000. Det er
likevel grunn til å presisere at lovforslaget som Samferdselskomiteen
no har til handsaming også vil vere heimel for den forskrifta
som i framtida vil samordne gjeldande regelverk om meldingar.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 25. februar 1999.
Oddvard Nilsen, |
Sigrun Eng, |
May Britt Vihovde, |
leiar. |
ordførar. |
sekretær. |