Departementet foreslår at ansatte i finansinstitusjoner
m.v. ikke skal kunne handle for egen regning i finansielle instrumenter,
når vedkommende foretak har truffet beslutning om kjøp,
salg, eller tegning av et tilsvarende instrument.
Departementet foreslår et forbud mot at ansatte i verdipapirforetak
kan handle i finansielle instrumenter som det foreligger kundeordre
på. En slik løsning vil innebære en samordnet
løsning for ansatte i de ulike typer foretak, noe som etter
departementets syn vil være positivt av hensyn til en ensartet
rettstilstand og tilsynspraksis.
Flere høringsinstanser har pekt på at den ansatte ikke
vil kunne ha oversikt over de transaksjoner som til enhver tid er
besluttet på vegne av foretaket. Departementet legger til
grunn at det bør være opp til foretakene å organisere
virksomheten slik at de personer som utøver forvaltningsvirksomheten
har praktisk mulighet til å overholde regelverket. Det
vises til forslaget om krav til interne rutiner i proposisjonen
pkt. 12.3.1. Departementet viser for øvrig til at strafferettslige
sanksjoner overfor den ansatte forutsetter forsett eller uaktsomhet.
Dette innebærer at ansatte ikke vil kunne straffes for
overtredelse av den foreslåtte bestemmelsen, med mindre
vedkommende visste eller burde ha visst om foretakets disposisjoner.
Dette alminnelige prinsippet er for ansatte i verdipapirforetak lovfestet
i verdipapirhandelloven § 9-3 første
ledd. Departementet foreslår at bestemmelsen gjøres
gjeldende også overfor ansatte i finansinstitusjoner m.v.
Når det gjelder forslaget om forhåndsklarering
fra Verdipapirfondenes forening, vises til omtale i proposisjonen
pkt. 12.3.2 om rapportering av tillitsvalgtes og ansattes handel.
Komiteen viser til at begrensninger
i de ansattes adgang til å foreta egenhandel er begrunnet
i hensynet til å motvirke interessekonflikter med foretakenes
kunder, og å bedre den generelle tilliten til verdipapirmarkedet.
Komiteen viser til at Norges Fondsmeglerforbund
mener departementets forslag innebærer et handleforbud
i strid med finanskomiteens forutsetninger i Innst. S. nr. 206 (1996-97).
Etter komiteens syn er selektive handleforbud i overensstemmelse med
de synspunkter som finanskomiteen tidligere har gitt uttrykk for,
jf. Innst. S. nr. 206 (1996-97) side 2, hvor det uttales bl.a.:
«Flertallet har merket seg at lovforslaget konkluderer
med å foreslå en rekke selektive handleforbud for
ansatte som i ulike institusjoner arbeider med verdipapirhandel.
Flertallet vil understreke betydningen av at det utformes et samlet
lov- og regelverk på dette området som gir størst
mulig tillit til omsetningen av verdipapirer, og bidrar til å forhindre
at ulike finansforetak eller deres ansatte opptrer på en
måte som kan komme i konflikt med interessene til deres
kunder, samt unngår interessekonflikter mellom foretakene
og deres egne ansatte.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at et generelt lovforbud
mot egenhandel ville vinne liten forståelse i bransjen,
og det vil heller ikke fjerne faren for mulige forsøk på omgåelser. Flertallet er
enig i at et generelt lovforbud vil være et unødvendig
inngrep i den enkelte ansattes frihet, og at dette vil ramme tilfeller hvor
egenhandel i seg selv er uproblematisk så lenge visse prosedyreregler
blir fulgt. Dette er selvsagt ikke til hinder for at den enkelte
institusjon, hvis ønskelig, kan fastsette internregler
om totalforbud mot egenhandel for egne ansatte. Fordelen med å bruke
spesielle forbudsbestemmelser i lovgivningen, som foreslått,
er at en mer direkte rammer den uønskete atferden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til sine merknader under pkt. 1 foran, hvor det
fremgår at disse medlemmer ikke finner det
tjenlig å innføre like mange handleforbud som
foreslått av Regjeringen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker
dog å gjøre en presisering i departementets forslag
knyttet til fortrinnsrett etter aksjeloven. Bakgrunnen for ønsket
om å gjøre unntak for bruk av tegningsretter er
at denne bruken ikke kommer i konflikt med noen kundeinteresser
eller har noe som helst med forkanthandel å gjøre.
Departementet fastholder i brevet til flertallet av 4. februar
1999 s. 9 sitt forslag og viser til at den ansatte kan tegne seg
dagen etter at arbeidsgiverforetaket har tegnet seg. Problemet med
dette er at de fleste tegner seg helt i slutten av tegningsperioden
og ansatte mister sin mulighet til å tegne hvis arbeidsgiverforetaket
venter til slutten av tegningsperioden med å sende inn
sin tegning. Det er etter flertallets oppfatning
ingen relevant begrunnelse for å innføre bestemmelsen.
Vikeplikten som omtales gjelder tildeling av verdipapirer i en overtegnet
emisjon. Tegning og tildeling er to forskjellige forhold. Det vises
for øvrig til brev departementet sendte komiteen i forbindelse
med behandlingen av Ot.prp. nr. 29 (1996-97) hvor det blant annet
heter:
«Når det gjelder emisjoner med fortrinnsrett
for eksisterende aksjonærer, vil et verdipapirforetak eller dets
ansatte normalt kunne tegne i henhold til fortrinnsretten, fordi
dette ikke vil føre til avkorting for foretakets kunder.
Dette vil etter departementets syn også gjelde der det
foretas forholdsmessig fordeling av aksjer som følge av
at enkelte aksjonærer ikke ønsker å benytte
sin fortrinnsrett.»
(Brevet er inntatt i Innst. O. nr. 83 (1996-97.)
På denne bakgrunn foreslår flertallet en
tilføyelse til § 2a-2 tredje ledd.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-2 tredje ledd skal lyde:
Ansatte kan ikke kjøpe, selge eller tegne finansielle
instrumenter når arbeidsgiverforetaket har truffet beslutning
om kjøp, salg eller tegning av vedkommende instrument,
eller når det foreligger kundeordre på vedkommende
instrument. Dette gjelder til dagen etter at handelen er gjennomført.
Første punktum gjelder ikke dersom den ansatte ikke kjente
til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå slik
beslutning eller kundeordre. Første punktum gjelder heller
ikke ved tegning i henhold til fortrinnsrett etter aksjeloven eller
allmennaksjeloven.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under pkt. 1 foran vedrørende egenhandel,
og vil stemme imot forslagene til § 2a-2 tredje
ledd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til departementets forslag, jf. lovforslaget i proposisjonen § 2a-2
tredje ledd.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-2 tredje ledd skal lyde:
Ansatte kan ikkje kjøpe, selge eller tegne finansielle
instrumenter når arbeidsgiverforetaket har truffet beslutning
om kjøp, salg eller tegning av vedkommende instrument,
eller når det foreligger kundeordre på vedkommende
instrument. Dette gjelder til dagen etter at handelen er gjennomført.
Første punktum gjelder ikke dersom den ansatte ikke kjente
til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå slik
beslutning eller kundeordre.»
Departementet foreslår at ansatte i finansinstitusjoner
m.v. ikke skal kunne kjøpe eller selge finansielle instrumenter
av foretaket som de er ansatt i. Forslaget er i samsvar med
det som allerede følger av verdipapirfondloven § 2-9
for ansatte i forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Departementet
foreslår at det gjøres unntak for aksjer som foretaket
selv har utstedt og rettigheter til slike aksjer utstedt av foretaket.
Opsjoner til aksjer utstedt av arbeidsgiverforetaket er unntatt
fra det alminnelige forbudet mot derivathandel, dersom opsjonen
er utstedt av foretaket. Tegningsrettigheter utstedt av foretaket
er ikke å anse som et derivat, og faller derfor ikke inn
under det alminnelige derivathandelforbudet.
Etter departementets syn bør også ansatte i
verdipapirforetak være forhindret fra å foreta
kjøp og salg av verdipapirforetakets egen beholdning av
finansielle instrumenter.
Departementet foreslår videre at ansatte i verdipapirforetak
ikke skal kunne tre inn i avtaler med foretakets kunder. Departementet
viser til at ansatte i verdipapirforetak vil kunne handle de aktuelle
instrumentene i markedet, slik at det ikke kan reises spørsmål
ved om vedkommende har betalt markedspris for de aktuelle instrumentene.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-2 fjerde ledd og § 2a-3
fjerde ledd.
Departementet foreslår at det fastsettes særskilte regler
om ansattes erverv av fondsandeler som forvaltes av forvaltningsselskapet
de er ansatt i.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at bindingstid
ikke i tilstrekkelig grad vil motvirke interessekonflikter mellom
ansatte og øvrige andelseiere. I samsvar med Banklovkommisjonens
forslag, foreslås det derfor et forbud mot at ansatte kjøper
andeler i fond som forvaltes av forvaltningsselskapet de er ansatt
i.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag,
jf. lovforslaget § 2a-3 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at innføring av et forbud mot å tegne andeler
i fond vil være helt i utakt med internasjonale regler. Disse
medlemmer konstaterer videre at disposisjoner i vinnings
hensikt i enkeltfond er vanskelig gjennomførbart. Ovenikjøpet er
prisingen i fond m.v. allerede strengt regulert gjennom verdipapirfondloven,
stedlig hensyn og kontrollforskriften. Disse medlemmer mener
at bindingstid på ansattes kjøp i 12 måneder,
som også er foreslått av Regjeringen, er tilstrekkelig
ytterligere garanti mot misbruk.
Disse medlemmer vil stemme imot lovforslaget § 2a-3
første ledd.
Departementet foreslår et forbud mot at ansatte i finansinstitusjoner
m.v. ved sin egenhandel benytter verdipapirforetak som regelmessig
utfører handel for arbeidsgiver. Bestemmelsen foreslås
også gjort gjeldende for handel den ansatte utfører
for regning av sine nærstående. Kredittilsynet
har foreslått at bestemmelsen skal gjelde enhver handel
som den nærstående utfører, dvs. også nærståendes
handel i eget navn. Departementet slutter seg til Kredittilsynets
forslag med den modifikasjon at den ansattes nærstående bare
vil ha forbud mot å benytte verdipapirforetak som står
oppført på foretakets liste.
Flere høringsinstanser har anført at et slikt
forbud vil innebære at ansatte i større institusjoner
ikke vil kunne benytte verdipapirforetak ved sin egenhandel, fordi
arbeidsgiver regelmessig benytter alle verdipapirforetak i landet.
Departementet stiller seg i utgangspunktet tvilende til disse anførslene.
Departementet vil imidlertid foreslå å begrense
forbudet til å gjelde regelmessig handel av et vesentlig
omfang. Etter departementets syn vil en slik begrensning til en viss
grad imøtekomme de innsigelser som er fremkommet mot forslaget.
Det vises til at en slik vesentlighetsbegrensing allerede gjelder
etter forskrift 11. juni 1997 om internregler for ansattes
egenhandel.
Hensynet til interessekonflikten anses ikke å foreligge
der ansatte i finansinstitusjoner m.v. har fortrinnsrett til tegning
etter aksjeloven. Departementet foreslår derfor et unntak
fra hovedregelen i slike tilfeller. Det foreslås videre
en adgang for Kredittilsynet til i særlige tilfeller å gjøre
unntak fra forbudet mot å benytte de aktuelle verdipapirforetakene.
Departementet antar at det vil være svært vanskelig å gjennomføre
i praksis Forsikringsforbundets forslag om at Kredittilsynet skal
godkjenne hvilke verdipapirforetak som kan brukes ved egenhandel
til ansatte i de ulike foretakene.
For å lette tilsynsmyndighetenes arbeid og de ansattes
forutberegnelighet, vil departementet i likhet med Kredittilsynet
foreslå at foretakene skal føre lister over hvilke
verdipapirforetak som foretaket anser skal omfattes av forbudet.
Foretakets ledelse bør ha oversikt over hvilke verdipapirforetak
som regelmessig foretar verdipapirhandel for foretaket. En tilsvarende
regel følger allerede av forskrift om internregler for
ansattes egenhandel og i forskrift for egenhandel i forvaltningsselskaper
for verdipapirfond.
Departementet vil ikke foreslå at forbudet gjøres gjeldende
overfor ansatte i verdipapirforetak. Hensynet bak regelen om at
den ansatte skal bruke en annen meglerforbindelse enn sin arbeidsgiver,
har etter departementets syn ikke samme vekt når det gjelder
ansatte i verdipapirforetak. For det første må det
antas at et verdipapirforetak forholdsvis sjelden kjøper
tjenester av en konkurrent. For det andre vil et verdipapirforetak
normalt ikke ha noe incentiv til å behandle ansatte hos
et konkurrerende foretak på en «urimelig» fordelaktig
måte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at de nye aksjelovene nå har
trådt i kraft og at unntaket etter lovforslaget § 2a-3
annet ledd annet punktum bør gjelde både fortrinnsrett
etter aksjeloven og allmennaksjeloven.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-3 annet ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke ved tegning av aksjer i henhold til fortrinnsrett
etter aksjeloven eller allmennaksjeloven.»
Flertallet slutter seg for øvrig
til departementets forslag, jf. lovforslaget § 2a-3
annet ledd og § 2a-7 siste ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at forbud mot egenhandel gjennom de verdipapirforetak arbeidsgiver
regelmessig bruker vil ha effekt på noe som helst. Fristelsen
hos selger for å begunstige kundens ansatte kan være
til stede. Fristelsen er imidlertid neppe mindre hos en potensiell
selger/leverandør.
Disse medlemmer vil stemme imot lovforslaget § 2a-3
annet ledd og § 2a-7 siste ledd.
Det følger av gjeldende rett at ansatte i verdipapirforetak
som bistår tilbyder ved en emisjon, ikke kan tegne seg
i denne emisjonen dersom emisjonen er overtegnet, jf. verdipapirhandelloven § 9-3
tredje ledd, jf. siste ledd. Dette innebærer en absolutt
vikeplikt for ansatte i forhold til foretakets kunder. Kredittilsynet
foreslår at ansatte heller ikke skal kunne tegne seg i
emisjoner som ikke er overtegnet, og hvor tegning ikke vil kunne
skje til fortrengsel for kundene.
Departementet vil ikke foreslå endringer i den bestemmelsen
som i dag fremgår av verdipapirhandelloven § 9-3.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag vedrørende forbud mot å tegne
seg i emisjoner og spredningssalg som tilrettelegges og plasseres
av det foretak vedkommende arbeider i, jf. lovforslaget § 2a-3
siste ledd.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at
det på det nåværende tidspunkt ikke bør gjeninnføres
et påbud om at ansatte i verdipapirforetakene kun skal
benytte eget foretak ved egenhandel. Departementet antar at de øvrige
reglene om ansattes egenhandel vil ivareta arbeidsgivers og myndighetenes
kontrollbehov på en effektiv og hensiktsmessig måte.
Det vises særlig til forslaget om rapporteringsplikt. På bakgrunn
av de foreslåtte regler kan departementet heller ikke se
at det i umiddelbar fremtid vil oppstå et behov for å gjeninnføre
et slikt påbud. Departementet anser det derfor ikke nødvendig
med en forskriftshjemmel som foreslått av Kredittilsynet.
I den grad det senere skulle anses at et påbud bør
innføres, mener Finansdepartementet i likhet med Justisdepartementet
at bestemmelsen bør tas inn i loven.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger vedrørende påbud om at ansatte i verdipapirforetak
kun skal kunne handle gjennom eget foretak.
Departementet antar i utgangspunktet at de generelle innsidereglene
samt forslaget om tolv måneders bindingstid i tilstrekkelig
grad vil forhindre at ansatte med kunnskap om ikke-offentliggjorte
analyseresultater foretar egenhandel i strid med kundenes og markedets
interesser. Innsidereglene gjelder imidlertid bare børsnoterte
finansielle instrumenter. Reglene kommer dessuten bare til anvendelse
dersom innholdet av analysen kan antas å påvirke
kursen vesentlig. Departementet legger til grunn at det vil kunne
foreligge interessekonflikter mellom den ansatte og foretakets kunder
selv om dette vesentlighetskravet ikke er oppfylt. Slike interessekonflikter
vil dessuten selvfølgelig kunne foreligge ved analyser
av ikke børsnoterte finansielle instrumenter. Departementet
foreslår etter dette at ansatte i verdipapirforetak som
utarbeider analyser, ikke skal kunne handle i instrumenter utstedt
av analyseobjektet forut for offentliggjøring. På bakgrunn
av bl.a. høringsuttalelsen fra Oslo Børs, foreslår
departementet at handleforbudet skal gjelde i et begrenset tidsrom
forut for offentliggjøring. Etter departementets syn vil
et handleforbud i fire uker forut for offentliggjøring
være tilstrekkelig for å ivareta hensynene bak
bestemmelsen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurdering,
men vil påpeke at bestemmelsen slik den lyder setter forbud
mot at en ansatt som har kjennskap til at en analyse/rapport
skal offentliggjøres, handler. Dette uten å knytte
forbudet til kjennskap til innholdet av analysen/rapporten,
slik departementet synes å ha ment, jf. brev til komiteen
av 4. februar 1999 s. 9 til omtale i Ot.prp. nr. 84 (1997-98)
s. 35-36. I omtalen heter det blant annet:
«... Departementet foreslår etter dette
at ansatte i verdipapirforetak som utarbeider
analyser, ikke skal kunne handle i instrumenter utstedt av
analyseobjektet forut for offentliggjøringen ...»
Det heter riktignok i utkast til lovtekst at det er kunnskap
om offentliggjøring av en analyse eller rapport som vil
kunne få innvirkning på kursen på instrumentet
ved offentliggjøringen som utløser handleforbudet.
Men ansatte som bare kjenner til at en analyse/rapport
skal offentliggjøres kan ikke ta sjansen på at offentliggjøring
ikke får noen virkning på kursen og må derfor
avstå fra å handle. Etter komiteens oppfatning
er således lovteksten utformet slik at den får
utilsiktet virkning og bør derfor endres og foreslår
en tilføyelse/endring i § 2a-3
tredje ledd.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-3 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Ansatte i verdipapirforetak som arbeider med eller på annen
måte har kjennskap til innholdet av en analyse eller rapport
kan ikke handle for egen regning med finansielle instrumenter dersom
den ansatte vet eller burde vite at verdipapirforetaket vil offentliggjøre
en analyse eller rapport om utsteder av vedkommende instrument som
vil kunne få innvirkning på kursen på instrumentet
ved offentliggjøring.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til departementets forslag, jf. lovforslaget i proposisjonen § 2a-3
tredje ledd.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-3 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Ansatte i verdipapirforetak kan ikke handle for egen regning
med finansielle instrumenter dersom den ansatte vet eller burde
vite at verdipapirforetaket vil offentliggjøre en analyse
eller rapport om utsteder av vedkommende instrument som vil kunne
få innvirkning på kursen på instrumentet
ved offentliggjøring. »