Til Odelstinget.
Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til lovregler
om begrensninger i adgangen til å handle i finansielle
instrumenter for egen regning for enkelte ansatte i finansinstitusjoner,
forvaltningsselskap for verdipapirfond og enkelte selskaper som
inngår i finanskonsern. I lovforslaget gjøres
det også enkelte endringer i reglene om egenhandel foretatt
av ansatte i verdipapirforetak.
Det er i proposisjonen kapittel 1 gitt en oversikt over forslagene.
Bakgrunnen for lovforslaget er omtalt under kapittel 2, og en oversikt
over gjeldende rett er gitt under kapittel 3 i proposisjonen.
Departementet har bedt Kredittilsynet utarbeide generelle regler
for egenhandel foretatt av ansatte og andre personer med særlig
tilknytning til finansinstitusjoner. Et sentralt hensyn bak slike
regler bør etter departementets syn være å motvirke
interessekonflikter mellom den enkelte ansattes disposisjoner og
disposisjoner på vegne av foretakets kunder. Slike interessekonflikter
vil særlig kunne være aktuelle i institusjoner
som forvalter eller formidler verdipapirer direkte på vegne
av foretakets kunder, dvs. typisk verdipapirforetak og forvaltningsselskap
for verdipapirfond. Også i andre typer institusjoner som
mer indirekte forvalter midler for sine kunder vil det kunne oppstå interessekonflikter.
Dette gjelder typisk for banker som mottar innskudd fra allmennheten
og forsikringsselskaper som mottar premiemidler fra kundene. Slike
innskudd og premiemidler forvaltes som en del av selskapenes totale
forvaltningskapital som plasseres i bl.a. verdipapirer. Innskyterne
og forsikringskundene har en (indirekte) interesse i hvordan selskapet
forvalter deres midler, herunder at den ansatte som forestår
forvaltningen ikke prioriterer handel for egen regning foran handel
som foretas på vegne av selskapet.
Videre legger departementet opp til at regelverket skal ha til
formål å styrke tilliten til verdipapirmarkedet
generelt, ved at visse ansatte i finansnæringen ikke skal
kunne motta særlige fordeler i kraft av sin stilling, eller
oppnå særlige fordeler ved hjelp av informasjon
som mottas i kraft av stillingen. Departementet vil peke på at
tiltak som tar sikte på å motvirke interessekonflikter,
normalt også vil bidra til å bedre tilliten til
verdipapirmarkedet. Tiltak for å bedre tilliten til markedet,
vil imidlertid ikke være begrenset til tiltak for å motvirke
interessekonflikter.
Finansdepartementet foreslår etter dette å fastsette regler
om egenhandel for ansatte i finansinstitusjoner og forvaltningsselskap
for verdipapirfond. Kredittilsynet har foreslått at reglene
også skal gjelde ansatte i selskaper som inngår
i konsern med en finansinstitusjon. Departementet viser til at selskaper
i finanskonsern ikke nødvendigvis vil forvalte midler på vegne
av kunder. Etter departementets syn tilsier neppe hensynet til å motvirke
interessekonflikter eller å sikre den alminnelige tillit
til verdipapirmarkedet, at ansatte i alle slike konsernselskaper
underlegges egenhandelreglene. Departementet vil f.eks. ikke foreslå at
eiendomsmeglerforetak som inngår i finanskonsern skal omfattes
av forslaget. Det vises til nærmere omtale i kap. 5 i proposisjonen.
Når det gjelder verdipapirforetak er det nylig gitt nye
regler om ansattes adgang til å handle for egen regning.
De nye reglene trådte i hovedsak i kraft 1. januar
1997. Ved lovendring 5. juni 1997 ble det imidlertid foretatt
enkelte endringer når det gjelder egenhandel i forbindelse
med emisjoner. Disse endringene trådte i kraft 1. desember
1997. Departementet viser til at Kredittilsynets høringsnotat
er utarbeidet noen få måneder etter at de nye
reglene trådte i kraft, og før de siste presiseringer
ble vedtatt. Som påpekt i Oslo Børs" høringsuttalelse
har man dermed begrenset erfaring med disse reglene. Det kan derfor
stilles spørsmål ved om det heller bør
fokuseres på håndhevingen av gjeldende regler,
fremfor å legge opp til ytterligere endringer. Departementet
antar at de reglene som nylig er vedtatt av Stortinget i hovedsak
må anses å i tilstrekkelig grad ivareta hensynet
til interessekonflikter mellom verdipapirforetak og dets kunder og
til å sikre tilliten til verdipapirmarkedet. På bakgrunn
av bl.a. Kredittilsynets forslag foreslås likevel visse
justeringer og endringer i gjeldende regler om egenhandel for ansatte
i verdipapirforetak.
Finansdepartementet legger vekt på en mest mulig helhetlig
og lik regulering av egenhandel foretatt av ansatte i foretak som
yter investeringstjenester og ansatte i foretak som forvalter midler
på vegne av kunder. Departementet antar at et felles regelverk
i verdipapirhandelloven vil bidra til en helhetlig regulering av
ansattes egenhandel i de aktuelle foretakene. På enkelte
punkter vil imidlertid mulige interessekonflikter være
av noe ulik art. F.eks. vil ansatte i verdipapirforetak kunne være
utsatt for andre typer interessekonflikter enn ansatte i forvaltningsselskaper
for verdipapirfond. Det foreslås derfor en viss nyansering
av reglene for de enkelte typer foretak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag
Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland,
Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti,
Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S.
Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian
Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte,
fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje
Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen,
viser til de respektive fraksjoners merknader og forslag nedenfor.
Komiteen peker på at lovforslaget tar
sikte på å redusere faren for interessekonflikter
mellom ansatte og kunder i finansnæringen og forbedre tilliten
til det norske verdipapirmarkedet generelt. Komiteen tar til
etterretning at Regjeringen ikke foreslår et totalforbud
for ansatte m.v. å handle i finansielle instrumenter for
egen regning. Det antas at et slikt forbud ville gått lenger
enn det hensynet bak regelverket skulle tilsi. Komiteen støtter
forslaget om at ansatte i verdipapirforetak som driver med analyse
av finansielle instrumenter skal omfattes av et handleforbud i 4
uker forut for offentliggjøring av analysen. Komiteen understreker
at verdipapirmarkedet bare kan virke etter hensikten hvis deltagerne
har tillit til måten det fungerer på.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om
konkrete situasjonsbestemte handleforbud, som vil redusere faren
for interessekonflikter og bedre tilliten til verdipapirmarkedet
generelt. Det er en riktig innstramning at man eksklusivt gjennomfører
et forbud mot egenandel forut for foretakets handel (såkalt «front
running»), og forbud mot å handle direkte med
porteføljer/fond som forvaltes av vedkommendes
arbeidsgiver. For å hindre at ansatte skal kunne oppnå særlige
fordeler i kraft av sin stilling støtter flertallet forslaget
om et forbud mot at ansatte i finansinstitusjoner m.v. benytter
de verdipapirforetak som arbeidsgiver regelmessig bruker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
generelt at forslagene ikke er tydelige nok når det gjelder
hvilke ansatte som omfattes av reglene.
Disse medlemmer foreslår at ikke bare
ansatte som er daglig involvert i forvaltningen, men også ansatte
som periodisk får samme innsikt må være
omfattet av reglene.
Disse medlemmer kan ikke støtte forslaget om
at styret i fondsselskaper skal ha forbud mot å tegne andeler
i egne fond hvis det normalt har innsikt i forvaltningen.
Disse medlemmer viser til at verdipapirfondsloven
pålegger at minst to andelseiere skal sitte i fondsselskapets
styre. Forslaget betyr nærmest i klartekst at styremedlemmer
bare kan tegne andeler i fondet de er styremedlemmer i hvis de samtidig
er uten innsikt i fondets virksomhet. Dette er med respekt å melde
et underlig krav til styrerepresentasjon.
Disse medlemmer viser til at forbudet mot egenhandel
forut for foretakets handel av Regjeringen ikke er foreslått å være
absolutt, idet det ikke skal gjelde for ansatte som ikke kjente
til eller burde ha kjent til foretakets kommende handel.
Disse medlemmer konstaterer at det er tilnærmet
umulig å kontrollere om en handlende ansatt har vært
i god tro. Måten å løse dette på er
at enhver som skal foreta egenhandel må forsikre seg om
at foretaket ikke har en nær forestående handel
i de samme verdipapirene. Dette kan gjøres ved at foretaket selv
har plikt til å forhåndsklarere ansattes handler
for å sørge for at illojal egenhandel forut for
foretakets handel ikke forekommer.
Disse medlemmer kan ikke se at forbud mot egenhandel
gjennom de verdipapirforetak arbeidsgiver regelmessig bruker vil
ha effekt på noe som helst. Fristelsen hos selger for å begunstige
kundens ansatte kan være tilstede. Fristelsen er imidlertid
neppe mindre hos en potensiell selger/leverandør.
Disse medlemmer konstaterer at innføring av
et forbud mot å tegne andeler i fond vil være
helt i utakt med internasjonale regler. Disse medlemmer konstaterer
videre at disposisjoner i vinnings hensikt i enkeltfond er vanskelig
gjennomførbart. Ovenikjøpet er prisingen i fond
m.v. allerede strengt regulert gjennom verdipapirfondsloven, stedlig
tilsyn og internkontrollforskriften. Disse medlemmer mener
at bindingstid på ansattes kjøp i 12 mnd. som også er
foreslått av Regjeringen er tilstrekkelig ytterligere garanti
mot misbruk.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Regjeringens forslag til endringer i verdipapirhandelloven gir
en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, innstramming i adgangen
for ansatte i finansinstitusjoner m.v. til å drive egenhandel.
Dette medlem minner om at Stortinget i 1996 åpnet
for økt adgang til egenhandel - både for foretakene
og for ansatte i verdipapirforetak i behandlingen av Ot.prp. nr.
15 (1995-96). Den liberalisering som her ble foreslått
ble begrunnet både med teknologisk utvikling og at foretakene
selv ville ha egeninteresse av å regulere dette. Sosialistisk
Venstreparti stemte imot adgangen til økt egenhandel. Etter
finansskandalen rundt selskapet Norwegian Applied Technology (NAT)
ser stortingsflertallet ut til å snu. Sett fra Sosialistisk
Venstrepartis synsvinkel er dette gledelig. Troen på markedets
evne til å styre seg selv har fått et skudd for
baugen.
Dette medlem mener det er avdekket en ukultur
innenfor deler av de miljøer som forestår formidling
og forvaltning av verdipapirer som er uakseptabel. Dette
medlem ønsker derfor et forbud mot egenhandel for
ansatte i verdipapirforetak og for ansatte i finansinstitusjoner
som har porteføljeoppgaver, samt innstramminger i verdipapirforetaks
adgang til egenhandel. Dette medlem mener reguleringer
av verdipapirmarkedet må ses i forhold til markedets plass
i den totale samfunnsøkonomien, og behovet for at markedet
skal ha den nødvendige tillit i samfunnet for øvrig. Dette
medlem mener en slik tillit best ivaretas gjennom et forbud
mot egenhandel. Dette medlem vil videre peke på at
det må være et absolutt krav at meglernes og foretakenes
egne økonomiske interesser er uavhengige i forhold til
de kundebeslutningene det skal veiledes i forhold til. Dette kan etter dette
medlems oppfatning best ivaretas gjennom et forbud mot egenhandel
både for foretakene og de ansatte i foretakene. Dette
medlem viser til representantene Kristin Halvorsen og Eilef
A. Melands forslag i Dokument nr. 8:48 (1996-97) og i Innst. O.
nr. 83 (1996-97) der Sosialistisk Venstreparti foreslo lovendringer
som sikret:
at ansatte i verdipapirforetak som
normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets investeringstjenester
ikke kan erverve finansielle instrumenter for egen regning.
at ansatte i finansinstitusjoner som normalt har innsyn
i eller arbeider med foretakets eller dets kunders forvaltning av
finansielle instrumenter for foretakets eller dets kunders regning
ikke kan erverve finansielle instrumenter for egen regning.
Dessuten ble følgende forslag fremmet:
Forslagene fikk støtte fra Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, men fikk ikke flertall. På bakgrunn
av behovet for effektive, oversiktlige og håndterbare regler ønsker
Sosialistisk Venstreparti fortsatt å innføre et
forbud mot egenhandel for ansatte i verdipapirforetak, men konstaterer
at det ennå ikke er mulig å få med stortingsflertallet
på dette. Selv om Sosialistisk Venstreparti nå er
alene om å ønske et forbud mot egenhandel så er dette
medlem tilfreds med at de forslag Regjeringen fremmer er
skritt i riktig retning. Dette medlem vil derfor
i all hovedsak støtte de innstramminger Regjeringen foreslår
slik det går fram av innstillingen nedenfor.
Departementet foreslår at egenhandel foretatt av ansatte
i finansinstitusjoner skal lovreguleres. Visse ansatte i finansinstitusjoner
forvalter midler på vegne av foretakets kunder. Det vil
derfor kunne oppstå interessekonflikter mellom foretakets
kunder og den ansatte når den ansatte handler for egen
regning. Som det fremgår i proposisjonens kap. 6 vil forslaget
bare omfatte ansatte som normalt har innsyn i foretakets forvaltning
av finansielle instrumenter.
Departementet kan ikke se behov for noe unntak for ansatte i
mindre sparebanker som foreslått av Sparebankforeningen.
Departementet viser til at det enkelte foretak vil kunne organisere
sin virksomhet på en slik måte at færrest
mulig ansatte normalt er involvert i forvaltning av finansielle
instrumenter for foretakets eller dets kunders regning. Det ville
for øvrig oppstå vanskelige avgrensnings- og omgåelsesproblemer
dersom det skulle etableres et unntak for «mindre sparebanker».
Departementet slutter seg til høringsinstansenes vurdering
av at offentlige fond og offentlige institusjoner som driver finansieringsvirksomhet
i prinsippet bør likestilles med de private. Dette gjelder
f.eks. Norges Kommunalbank, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND), Husbanken og Folketrygdfondet og ansatte i Norges Bank som
arbeider med forvaltning av offentlige midler (herunder forvaltning
av valutareservene og Petroleumsfondet). Det bør imidlertid
foretas en nærmere vurdering av i hvilken grad egenhandelsbestemmelsene
bør gjøres gjeldende for ansatte i slike institusjoner,
bl.a. fordi Kredittilsynet som hovedregel ikke fører tilsyn
med offentlige institusjoner. Det vises for øvrig til at
flere av de nevnte institusjonene allerede har interne regler om
egenhandel som på enkelte punkter går lengre enn det
som foreslås i lovforslaget. På denne bakgrunn foreslås
en hjemmel som gir departementet adgang til å fastsette
i forskrift at ansatte i offentlige fond og offentlige institusjoner
som driver finansieringsvirksomhet skal omfattes av lovens bestemmelser
om egenhandel. Departementet foreslår imidlertid at Postbanken
BA skal omfattes direkte av lovens bestemmelser, siden banken i
finanslovgivningen for øvrig i det vesentligste likestilles
med forretnings- og sparebanker, jf. lov 5. juni 1992 nr.
51 om Postbanken BA. Banken er også underlagt ordinært
tilsyn av Kredittilsynet, tilsynsloven § 1 første
ledd nr. 10. Det vises for øvrig til omtale av Postbanken
BA i St.prp. nr. 65 (1997-98) s. 136-139.
Departementet foreslår at ansatte i inkassoselskaper
og eiendomsmeglingsselskaper som inngår i finanskonsern,
ikke skal omfattes av regelverket. For andre konsernselskaper vil
imidlertid regelverket om egenhandel i utgangspunktet få anvendelse.
Departementet vil imidlertid peke på at regelverket forutsetter at
de ansatte i foretaket normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets
forvaltning av finansielle instrumenter for foretakets eller dets
kunders regning. Dette vil innebære en avgrensning av regelverkets
anvendelsesområde, også i finanskonsern.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at
regler om egenhandel for ansatte i forvaltningsselskap for verdipapirfond
i større grad enn etter gjeldende regler bør lovfestes.
Flere høringsinstanser mener at ansatte i ethvert foretak
som er store aktører i verdipapirmarkedet bør omfattes
av tilsvarende regler om egenhandel som det som er foreslått
for finansinstitusjoner m.v. Etter departementets syn tilsier ikke
de samfunnsmessige hensyn som ligger bak forslaget om særregulering
av ansatte i finansinstitusjoner m.v., at også ansatte
hos andre store aktører i verdipapirmarkedet skal omfattes av
egenhandelsbestemmelsene. Slike foretak forvalter ikke midler på vegne
av foretakets kunder, men på vegne av foretaket. Etter
departementets syn må foretaket selv ha ansvar for å unngå at
ansatte ved egenhandel opptrer i strid med foretakets interesser.
Departementet mener at stor omsetning alene ikke er tilstrekkelig
grunn til å la ansatte i slike foretak omfattes av særskilte
bestemmelser om egenhandel. Det vises i denne forbindelse til at
alle aktører i verdipapirmarkedet vil være underlagt
de alminnelige regler i verdipapirhandelloven om bl.a. innsidehandel,
undersøkelsesplikt, taushetsplikt, rådgivningsforbud
og om kursmanipulasjon. Det ville for øvrig være
vanskelig å avgjøre hvilke foretak som skulle
anses som en stor aktør i markedet.
Banklovkommisjonen foreslår en forskriftshjemmel i tilfelle
det senere skulle bli aktuelt å underlegge ansatte i større
industriforetak m.v. de særskilte egenhandelsbestemmelsene.
Dersom det senere skulle oppstå behov for en slik regulering
mener departementet at det bør skje i lovs form.
Departementet viser til at ansatte i Verdipapirsentralen og Norsk
Opsjonssentral vil kunne besitte fortrolig og kurssensitiv informasjon
som følge av sine arbeidsoppgaver. Verdipapirhandel på bakgrunn
av slik informasjon kan etter forholdene rammes av det alminnelige
innsidehandelforbudet. Etter departementets syn finnes det for øvrig
få likhetstrekk mellom arbeidsoppgavene til ansatte i Verdipapirsentralen
og Norsk Opsjonssentral og arbeidsoppgavene til ansatte i finansinstitusjoner
m.v., som tilsier at ansatte i Verdipapirsentralen/Norsk
Opsjonssentral bør omfattes av lovbestemmelser om egenhandel.
Det vises til at verken Verdipapirsentralen eller Norsk Opsjonssentral
innehar tradisjonelle roller som investorer, mellommenn eller forvaltere
i verdipapirmarkedet. På denne bakgrunn ser departementet
ikke behov for at de ansatte i disse institusjonene skal omfattes
av lovregler om egenhandel. For øvrig nevnes at de ansatte i
Verdipapirsentralen og Norsk Opsjonssentral og deres nærstående,
ifølge opplysninger fra disse institusjonene, er omfattet
av eller vil bli omfattet av interne regler om egenhandel.
Departementet er enig i høringsinstansenes merknader
om at det i loven bør foretas en presisering av at ansatte
i pensjonskasser skal omfattes av regelverket. Som nevnt av De selvstendige
pensjonskassers forening, vil ikke nødvendigvis enhver
pensjonskasse falle inn under definisjonen av finansinstitusjon.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag om hvilke foretak som bør omfattes av bestemmelsen om
egenhandel. Komiteen er dog av den oppfatning, som
også flere høringsinstanser påpeker (deriblant
Banklovkommisjonen), at offentlige fond og offentlige institusjoner
som driver finansieringsvirksomhet i prinsippet også bør
likestilles med de private. Dette gjelder Norges Kommunalbank, Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Husbanken, Folketrygdfondet,
ansatte i Norges Bank som arbeider med forvaltning av offentlige
midler (herunder forvaltning av valutareservene og Petroleumsfondet), Statens
Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-1 første og annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ansatte i:
1. verdipapirforetak,
2. forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
3. finansinstitusjoner,
4. foretak som inngår i finanskonsern med unntak
av eiendomsmeglingsselskaper og inkassoselskaper,
5. pensjonskasser, og
6. Postbanken BA, Norges Kommunalbank, Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond, Husbanken, Folketrygdfondet, Norges
Bank, Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond,
som normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester
eller forvaltning av finansielle instrumenter for foretaket eller
foretakets kunders regning.
Departementet kan i forskrift bestemme at bestemmelsene i dette
kapittel skal gjelde for andre ansatte som arbeider med forvaltningen
av offentlige midler og ansatte i offentlige institusjoner som driver finansieringsvirksomhet,
enn de som er nevnt i første ledd nr. 6.»
Komiteen mener dog at departementet
i tillegg bør beholde en hjemmel som gir adgang til å fastsette i
forskrift at ansatte i andre offentlige fond og institusjoner som
driver finansieringsvirksomhet skal omfattes av lovens bestemmelser
om egenhandel (utover de som er listet ovenfor), jf. lovforslaget § 2a-1
annet ledd.
Departementet foreslår at arbeidstakere i finansinstitusjoner
m.v. skal omfattes av egenhandelsbestemmelsene dersom vedkommende «normalt
har innsyn i eller arbeider med forvaltning av finansielle instrumenter» for
foretakets eller dets kunders regning. Formuleringen er i samsvar
med den som er benyttet i forskrift om minstekrav til internregler
for finansinstitusjoner m.v.
Departementet legger til grunn at ansatte som normalt har innsyn
i foretakets verdipapirhandel skal omfattes av de foreslåtte
reglene uavhengig av hvilken stilling de innehar i foretaket. Departementet
vil presisere at «ansatte» omfatter daglig leder
og andre ledende ansatte i foretaket.
Departementet foreslår at foretakene pålegges å føre
lister over hvilke ansatte som etter foretakets oppfatning omfattes
av regelverket. Det antas at slike lister vil kunne forenkle tilsynsmyndighetenes
kontroll med de ansattes egenhandel. Departementet er videre enig
med Kredittilsynet i at det er de reelle forhold som skal være
avgjørende for om den ansatte objektivt sett vil omfattes
av regelverket. Vedkommende vil selv ha ansvaret for å oppfylle
regelverket, uavhengig av om foretaket har ført vedkommende
opp på listen.
Kredittilsynet legger til grunn at ansatte som har ansettelsesforhold
i et foretak, men sitt daglige virke i et annet foretak, må anses å være
ansatt i begge foretak i relasjon til egenhandelsbestemmelsene.
Departementet slutter seg til dette. Det vises for øvrig
til omtalen av eksterne konsulenter under pkt. 6.4 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag om å pålegge foretakene å føre
lister over hvilke ansatte som etter foretakets oppfatning omfattes
av regelverket, jf. lovforslaget § 2a-7 første
ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag vedrørende
arbeidstakere i finansinstitusjoner m.v., jf. lovforslaget § 2a-1
første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknadene under pkt. 1, og foreslår et tillegg i § 2a-1
første ledd.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I forslaget til endringer i verdipapirhandelloven § 2a-1
første ledd siste komma tilføyes ordlyden «, eller
periodisk,» mellom ordene «normalt» og «har».»
Departementet foreslår at den handel ansatte i finansinstitusjoner
m.v. og forvaltningsselskaper foretar for regning av nærstående,
skal likestilles med den ansattes egenhandel. Forslaget er i samsvar
med gjeldende regler for verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 8-6
fjerde ledd. Departementet er videre enig i at definisjonen av «nærstående» i
verdipapirhandelloven § 1-5 nr. 1, 2 og 4 bør
legges til grunn, og slutter seg til Kredittilsynets begrunnelse
for dette. Som nærstående vil dermed regnes:
1. ektefelle eller person som vedkommende
bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige
barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen
med,
3. selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt
i nr. 1 eller 2 har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven § 1-3
annet ledd, allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd
eller selskapsloven § 1-2 annet ledd.
Når det gjelder pkt. 3, viser departementet til at konserndefinisjonen
i aksjeloven er endret som følge av fastsettelsen av ny
aksjelov og allmennaksjelov. De nye lovene forventes satt i kraft
fra 1. januar 1999. Departementet foreslår derfor
en definisjon basert på de nye lovene. Når det
gjelder den nærmere forståelsen av begrepet «nærstående»,
vises særlig til Ot.prp. nr. 29 (1996-97) s. 154.
Når det gjelder Fondsmeglerforbundets spørsmål om
egenhandelsbestemmelsene skal gjelde også den nærståendes
handel gjennom den ansattes foretak, viser departementet til at
spørsmålet bare er aktuelt for ansatte i verdipapirforetak
og deres nærstående. Departementet er enig i at
ordlyden i bestemmelsen kan tilsi at bare handel den nærstående
foretar gjennom den ansatte omfattes av bestemmelsen. Dette vil
innebære at den nærstående kan handle
via kollegaer av den ansatte uten restriksjoner. Uten å ta
stilling til de tolkingsspørsmål bestemmelsen
har reist, vil departementet foreslå at det presiseres
i loven at bestemmelsen skal omfatte den nærståendes
handel gjennom det aktuelle verdipapirforetaket. Departementet finner ikke
at en slik utvidelse innebærer en uforholdsmessig tyngende
restriksjon på de nærståendes egenhandel. Den
ansattes nærstående vil kunne benytte andre verdipapirforetak
til sin egenhandel, og dermed unngå de særskilte
restriksjonene om bindingstid m.v. For såvidt gjelder Fondsmeglerforbundets
merknad om adgangen for nærstående til å tegne
seg i emisjoner tilrettelagt av vedkommende verdipapirforetak, vises
til kap. 7, 8 og 9 hvor departementet foreslår dispensasjonshjemler
fra visse forbudsbestemmelser. Dispensasjonshjemlene vil også kunne
anvendes ved nærståendes handel.
Departementet viser til at verdipapirhandel den ansatte foretar
for egen regning i fremmed navn, er å regne som en handel
foretatt av den ansatte. Videre vil «stråmannen» etter
omstendighetene kunne straffes for medvirkning til brudd på egenhandelsbestemmelsene.
Departementet antar i likhet med Kredittilsynet at de bevisproblemer
som oppstår i forbindelse med bruk av «stråmenn»,
ikke vil kunne avhjelpes på en hensiktsmessig måte
ved ytterligere lovregulering.
De konkrete begrensninger som foreslås gjort gjeldende
for ansatte og deres nærstående er nærmere redegjort
for i kap. 7 flg. i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-6 annet ledd.
Departementet mener at hensynet til å unngå interessekonflikter
tilsier at det fastsettes bestemmelser om egenhandel for styremedlemmer
på lik linje med det som foreslås for ansatte
i foretaket. Departementet finner det videre naturlig at regelverket
omfatter varamedlemmer og observatører til styret, da slike
tillitsvalgte vil kunne ha tilgang på den samme informasjon som
styremedlemmer.
Departementet viser til at tillitsvalgte, på lik linje med
ansatte, kun vil omfattes av regelverket i den utstrekning de normalt
har innsyn i foretakets forvaltning av finansielle instrumenter
for foretakets eller dets kunders regning. Dette innebærer
at tillitsvalgte som normalt ikke har slikt innsyn, heller ikke
vil omfattes av regelverket. Det antas at dette vil kunne gjelde
tillitsvalgte i f.eks. større banker og forsikringsselskaper.
Verdipapirhandellovens regler om ansattes egenhandel, jf. verdipapirhandelloven § 8-6
gjelder ikke tillitsvalgte. Det antas at tillitsvalgte i mindre
grad vil ha innsyn i et verdipapirforetaks investeringstjenester enn
i en finansinstitusjons forvaltning av finansielle instrumenter.
Departementet legger likevel til grunn at reglene på dette
punkt bør være like for finansinstitusjoner m.v.
og verdipapirforetak.
Komiteen viser til at departementets
forslag innebærer at styremedlemmer som eier fondsandeler ikke
vil kunne sette seg inn i forvaltningsselskapets forvaltningsvirksomhet,
dersom de samtidig skal handle fondsandeler som forvaltes av forvaltningsselskapet.
Komiteen viser videre til brev 4. februar 1999 fra
finansministeren hvor det bl.a. heter følgende om dette:
«Departementet viser til at verdipapirfondloven ikke
er til hinder for at andelseiere velger styremedlemmer som ikke
er andelseiere, (…). Departementet ser imidlertid at dersom
andelseiere velger styremedlemmer som også er andelseiere,
vil slike medlemmer i begrenset grad kunne handle fondsandeler dersom
de har innsikt i forvaltningsselskapets virksomhet. Dersom det finnes
hensiktsmessig å gjøre endringer i dette punkt,
kan styremedlemmer, varamedlemmer og observatører i forvaltningsselskap
for verdipapirfond som er valgt av andelseierne unntas fra forbudet
mot å kjøpe fondsandeler som forvaltes av det
aktuelle forvaltningsselskapet.»
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-6 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 2a-2 til 2a-5 gjelder
tilsvarende for styremedlem, varamedlem og observatør i foretak
som nevnt i § 2a-1 første ledd som normalt
har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester eller forvaltning
av finansielle instrumenter for foretaket eller foretakets kunders
regning. Bestemmelsen i § 2a-3 første
ledd gjelder ikke styremedlem, varamedlem og observatør
i forvaltningsselskap for verdipapirfond som er valgt av andelseierne.»
Departementet mener at det ikke er behov for regler om egenhandel
for konsulenter m.v. som utfører sporadiske oppdrag for
finansinstitusjoner m.v.
Departementet vil understreke at grensen mellom en oppdragstager
og en ansatt i foretaket, må trekkes opp etter en konkret
vurdering av vedkommendes tilknytning til foretaket. Den formelle
betegnelsen partene benytter på tilknytningsforholdet vil
i denne sammenheng ikke være avgjørende.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger vedrørende konsulenter m.v.
Departementet finner at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende
hensyn som tilsier et generelt handleforbud. De hensyn som det er
gjort rede for i proposisjonen kap. 4, vil etter departementets
syn kunne ivaretas på en betryggende måte ved
selektive og situasjonsbestemte handleforbud. Departementet viser
videre til at de foreslåtte bestemmelsene innebærer
forholdsvis vidtrekkende restriksjoner på de ansattes egenhandel.
Et slikt system vil etter departementets syn i praksis ligge nær
opp til Økokrims forslag om et generelt handleforbud, kombinert
med «få og presise unntak for de tilfeller egenhandel
er ubetenkelig og gode grunner taler for at dette bør tillates».
Departementet viser for øvrig til at et lovforslag om å innføre
et generelt handleforbud for ansatte i verdipapirforetak (Dokument
nr. 8:48 (1996-97)), ble avvist av Stortinget 31. mai 1997.
Det vises til finanskomiteens innstilling i saken i Innst. S. nr.
206 (1996-97). Departementet kan ikke se hensyn som tilsier at ansatte
i finansinstitusjoner m.v. i motsetning til ansatte i verdipapirforetak
bør omfattes av et absolutt handleforbud.
Departementet går inn for at ansatte i finansinstitusjoner
m.v. ikke skal kunne erverve opsjoner og terminer på verdipapirer,
valuta eller renter (derivater). Derivathandel vil kunne innebære
en vesentlig større eksponering i markedet for den ansatte
enn ved tilsvarende investeringer i de underliggende finansielle
instrumenter. Departementet viser til at det derfor vil kunne oppstå særlig
fare for interessekonflikter mellom den ansatte og foretakets kunder
ved derivathandel. For øvrig vises til omtalen av tilsvarende
bestemmelse for verdipapirforetak (verdipapirhandelloven § 8-6),
jf. Ot.prp. nr. 15 (1995-96) s. 51.
Departementet foreslår å gjøre unntak
fra forbudet mot derivathandel, ved erverv av opsjoner på aksjer
i foretaket, når opsjonen er utstedt av foretaket. Departementet
viser til at tegningsretter ikke vil omfattes av forbudet mot egenhandel.
Når det gjelder erverv av rettigheter til aksjer i arbeidsgiverforetaket
mener departementet at opsjoner bør likestilles med tegningsretter.
Departementet foreslår at Kredittilsynet i enkelttilfeller
gis hjemmel til å gjøre unntak fra forbudet mot
derivathandel i særlige tilfeller. Et slikt unntak innebærer
en utvidelse i forhold til gjeldende verdipapirhandellov § 8-6
siste ledd.
Departementet foreslår at forbudet mot handel i derivater
også skal omfatte utstedelse av derivater. Etter gjeldende
verdipapirhandellov § 8-6 er ikke ansatte i verdipapirforetak
avskåret fra å utstede derivater, da dette ikke
regnes som et «erverv» av et finansielt instrument.
Departementet mener imidlertid at ansattes utstedelse av derivater,
i likhet med det som gjelder erverv av derivater, vil kunne medføre
en særlig fare for interessekonflikt i forhold til foretaket
og dets kunder. Det vises f.eks. til at bindingstiden vil kunne omgås
dersom ansatte kan utstede opsjoner på det underliggende
instrument. Departementet foreslår på denne bakgrunn
at verdipapirhandelloven endres slik at det også for ansatte
i verdipapirforetak fastsettes et forbud mot utstedelse av derivater.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-2 første
ledd første og annet punktum og § 2a-2
siste ledd.
Departementet foreslår at det for ansatte i finansinstitusjoner
m.v. fastsettes forbud mot å selge finansielle instrumenter
vedkommende ikke eier (såkalt shortsalg), lån
av finansielle instrumenter og lånefinansiering av finansielle
instrumenter med sikkerhet i finansielle instrumenter. En slik bestemmelse
er i samsvar med det som i dag gjelder for verdipapirforetak, jf.
verdipapirhandelloven § 8-6 tredje ledd.
Departementet foreslår at Kredittilsynet i særlige tilfeller
kan gjøre unntak fra de foreslåtte forbudene. En
slik bestemmelse er i samsvar med verdipapirhandelloven § 8-6
siste ledd. Departementets forslag innebærer en noe videre
dispensasjonshjemmel enn det Kredittilsynet foreslår i
høringsnotatet, da det etter ordlyden også vil
kunne dispenseres fra forbudet mot shortsalg og lån av
finansielle instrumenter.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-2 annet ledd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
kritisk til at departementet åpner for en videre dispensasjonshjemmel
enn det Kredittilsynet har foreslått når det gjelder
forbudet mot shortsalg og lån av finansielle instrumenter.
Departementet foreslår å innføre bindingstid
for ansatte i finansinstitusjoner m.v. I samsvar med gjeldende regler
for ansatte i verdipapirforetak, foreslår departementet
en dispensasjonshjemmel og at bindingstiden ikke skal gjelde ved
erverv av andeler i verdipapirfond.
Departementet finner det vanskelig å fastsette en eksakt
grense for hvor lang bindingstid som normalt må anses tilstrekkelig
til å forhindre interessekonflikter. Etter en skjønnsmessig
vurdering foreslås det derfor den samme bindingstid for
ansatte i finansinstitusjoner m.v. som det som gjelder for ansatte
i verdipapirforetak, dvs. 12 måneder.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-2 første
ledd siste punktum.
Departementet foreslår at ansatte i finansinstitusjoner
m.v. ikke skal kunne handle for egen regning i finansielle instrumenter,
når vedkommende foretak har truffet beslutning om kjøp,
salg, eller tegning av et tilsvarende instrument.
Departementet foreslår et forbud mot at ansatte i verdipapirforetak
kan handle i finansielle instrumenter som det foreligger kundeordre
på. En slik løsning vil innebære en samordnet
løsning for ansatte i de ulike typer foretak, noe som etter
departementets syn vil være positivt av hensyn til en ensartet
rettstilstand og tilsynspraksis.
Flere høringsinstanser har pekt på at den ansatte ikke
vil kunne ha oversikt over de transaksjoner som til enhver tid er
besluttet på vegne av foretaket. Departementet legger til
grunn at det bør være opp til foretakene å organisere
virksomheten slik at de personer som utøver forvaltningsvirksomheten
har praktisk mulighet til å overholde regelverket. Det
vises til forslaget om krav til interne rutiner i proposisjonen
pkt. 12.3.1. Departementet viser for øvrig til at strafferettslige
sanksjoner overfor den ansatte forutsetter forsett eller uaktsomhet.
Dette innebærer at ansatte ikke vil kunne straffes for
overtredelse av den foreslåtte bestemmelsen, med mindre
vedkommende visste eller burde ha visst om foretakets disposisjoner.
Dette alminnelige prinsippet er for ansatte i verdipapirforetak lovfestet
i verdipapirhandelloven § 9-3 første
ledd. Departementet foreslår at bestemmelsen gjøres
gjeldende også overfor ansatte i finansinstitusjoner m.v.
Når det gjelder forslaget om forhåndsklarering
fra Verdipapirfondenes forening, vises til omtale i proposisjonen
pkt. 12.3.2 om rapportering av tillitsvalgtes og ansattes handel.
Komiteen viser til at begrensninger
i de ansattes adgang til å foreta egenhandel er begrunnet
i hensynet til å motvirke interessekonflikter med foretakenes
kunder, og å bedre den generelle tilliten til verdipapirmarkedet.
Komiteen viser til at Norges Fondsmeglerforbund
mener departementets forslag innebærer et handleforbud
i strid med finanskomiteens forutsetninger i Innst. S. nr. 206 (1996-97).
Etter komiteens syn er selektive handleforbud i overensstemmelse med
de synspunkter som finanskomiteen tidligere har gitt uttrykk for,
jf. Innst. S. nr. 206 (1996-97) side 2, hvor det uttales bl.a.:
«Flertallet har merket seg at lovforslaget konkluderer
med å foreslå en rekke selektive handleforbud for
ansatte som i ulike institusjoner arbeider med verdipapirhandel.
Flertallet vil understreke betydningen av at det utformes et samlet
lov- og regelverk på dette området som gir størst
mulig tillit til omsetningen av verdipapirer, og bidrar til å forhindre
at ulike finansforetak eller deres ansatte opptrer på en
måte som kan komme i konflikt med interessene til deres
kunder, samt unngår interessekonflikter mellom foretakene
og deres egne ansatte.»
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at et generelt lovforbud
mot egenhandel ville vinne liten forståelse i bransjen,
og det vil heller ikke fjerne faren for mulige forsøk på omgåelser. Flertallet er
enig i at et generelt lovforbud vil være et unødvendig
inngrep i den enkelte ansattes frihet, og at dette vil ramme tilfeller hvor
egenhandel i seg selv er uproblematisk så lenge visse prosedyreregler
blir fulgt. Dette er selvsagt ikke til hinder for at den enkelte
institusjon, hvis ønskelig, kan fastsette internregler
om totalforbud mot egenhandel for egne ansatte. Fordelen med å bruke
spesielle forbudsbestemmelser i lovgivningen, som foreslått,
er at en mer direkte rammer den uønskete atferden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til sine merknader under pkt. 1 foran, hvor det
fremgår at disse medlemmer ikke finner det
tjenlig å innføre like mange handleforbud som
foreslått av Regjeringen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker
dog å gjøre en presisering i departementets forslag
knyttet til fortrinnsrett etter aksjeloven. Bakgrunnen for ønsket
om å gjøre unntak for bruk av tegningsretter er
at denne bruken ikke kommer i konflikt med noen kundeinteresser
eller har noe som helst med forkanthandel å gjøre.
Departementet fastholder i brevet til flertallet av 4. februar
1999 s. 9 sitt forslag og viser til at den ansatte kan tegne seg
dagen etter at arbeidsgiverforetaket har tegnet seg. Problemet med
dette er at de fleste tegner seg helt i slutten av tegningsperioden
og ansatte mister sin mulighet til å tegne hvis arbeidsgiverforetaket
venter til slutten av tegningsperioden med å sende inn
sin tegning. Det er etter flertallets oppfatning
ingen relevant begrunnelse for å innføre bestemmelsen.
Vikeplikten som omtales gjelder tildeling av verdipapirer i en overtegnet
emisjon. Tegning og tildeling er to forskjellige forhold. Det vises
for øvrig til brev departementet sendte komiteen i forbindelse
med behandlingen av Ot.prp. nr. 29 (1996-97) hvor det blant annet
heter:
«Når det gjelder emisjoner med fortrinnsrett
for eksisterende aksjonærer, vil et verdipapirforetak eller dets
ansatte normalt kunne tegne i henhold til fortrinnsretten, fordi
dette ikke vil føre til avkorting for foretakets kunder.
Dette vil etter departementets syn også gjelde der det
foretas forholdsmessig fordeling av aksjer som følge av
at enkelte aksjonærer ikke ønsker å benytte
sin fortrinnsrett.»
(Brevet er inntatt i Innst. O. nr. 83 (1996-97.)
På denne bakgrunn foreslår flertallet en
tilføyelse til § 2a-2 tredje ledd.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-2 tredje ledd skal lyde:
Ansatte kan ikke kjøpe, selge eller tegne finansielle
instrumenter når arbeidsgiverforetaket har truffet beslutning
om kjøp, salg eller tegning av vedkommende instrument,
eller når det foreligger kundeordre på vedkommende
instrument. Dette gjelder til dagen etter at handelen er gjennomført.
Første punktum gjelder ikke dersom den ansatte ikke kjente
til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå slik
beslutning eller kundeordre. Første punktum gjelder heller
ikke ved tegning i henhold til fortrinnsrett etter aksjeloven eller
allmennaksjeloven.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under pkt. 1 foran vedrørende egenhandel,
og vil stemme imot forslagene til § 2a-2 tredje
ledd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til departementets forslag, jf. lovforslaget i proposisjonen § 2a-2
tredje ledd.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-2 tredje ledd skal lyde:
Ansatte kan ikkje kjøpe, selge eller tegne finansielle
instrumenter når arbeidsgiverforetaket har truffet beslutning
om kjøp, salg eller tegning av vedkommende instrument,
eller når det foreligger kundeordre på vedkommende
instrument. Dette gjelder til dagen etter at handelen er gjennomført.
Første punktum gjelder ikke dersom den ansatte ikke kjente
til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå slik
beslutning eller kundeordre.»
Departementet foreslår at ansatte i finansinstitusjoner
m.v. ikke skal kunne kjøpe eller selge finansielle instrumenter
av foretaket som de er ansatt i. Forslaget er i samsvar med
det som allerede følger av verdipapirfondloven § 2-9
for ansatte i forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Departementet
foreslår at det gjøres unntak for aksjer som foretaket
selv har utstedt og rettigheter til slike aksjer utstedt av foretaket.
Opsjoner til aksjer utstedt av arbeidsgiverforetaket er unntatt
fra det alminnelige forbudet mot derivathandel, dersom opsjonen
er utstedt av foretaket. Tegningsrettigheter utstedt av foretaket
er ikke å anse som et derivat, og faller derfor ikke inn
under det alminnelige derivathandelforbudet.
Etter departementets syn bør også ansatte i
verdipapirforetak være forhindret fra å foreta
kjøp og salg av verdipapirforetakets egen beholdning av
finansielle instrumenter.
Departementet foreslår videre at ansatte i verdipapirforetak
ikke skal kunne tre inn i avtaler med foretakets kunder. Departementet
viser til at ansatte i verdipapirforetak vil kunne handle de aktuelle
instrumentene i markedet, slik at det ikke kan reises spørsmål
ved om vedkommende har betalt markedspris for de aktuelle instrumentene.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-2 fjerde ledd og § 2a-3
fjerde ledd.
Departementet foreslår at det fastsettes særskilte regler
om ansattes erverv av fondsandeler som forvaltes av forvaltningsselskapet
de er ansatt i.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at bindingstid
ikke i tilstrekkelig grad vil motvirke interessekonflikter mellom
ansatte og øvrige andelseiere. I samsvar med Banklovkommisjonens
forslag, foreslås det derfor et forbud mot at ansatte kjøper
andeler i fond som forvaltes av forvaltningsselskapet de er ansatt
i.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets forslag,
jf. lovforslaget § 2a-3 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at innføring av et forbud mot å tegne andeler
i fond vil være helt i utakt med internasjonale regler. Disse
medlemmer konstaterer videre at disposisjoner i vinnings
hensikt i enkeltfond er vanskelig gjennomførbart. Ovenikjøpet er
prisingen i fond m.v. allerede strengt regulert gjennom verdipapirfondloven,
stedlig hensyn og kontrollforskriften. Disse medlemmer mener
at bindingstid på ansattes kjøp i 12 måneder,
som også er foreslått av Regjeringen, er tilstrekkelig
ytterligere garanti mot misbruk.
Disse medlemmer vil stemme imot lovforslaget § 2a-3
første ledd.
Departementet foreslår et forbud mot at ansatte i finansinstitusjoner
m.v. ved sin egenhandel benytter verdipapirforetak som regelmessig
utfører handel for arbeidsgiver. Bestemmelsen foreslås
også gjort gjeldende for handel den ansatte utfører
for regning av sine nærstående. Kredittilsynet
har foreslått at bestemmelsen skal gjelde enhver handel
som den nærstående utfører, dvs. også nærståendes
handel i eget navn. Departementet slutter seg til Kredittilsynets
forslag med den modifikasjon at den ansattes nærstående bare
vil ha forbud mot å benytte verdipapirforetak som står
oppført på foretakets liste.
Flere høringsinstanser har anført at et slikt
forbud vil innebære at ansatte i større institusjoner
ikke vil kunne benytte verdipapirforetak ved sin egenhandel, fordi
arbeidsgiver regelmessig benytter alle verdipapirforetak i landet.
Departementet stiller seg i utgangspunktet tvilende til disse anførslene.
Departementet vil imidlertid foreslå å begrense
forbudet til å gjelde regelmessig handel av et vesentlig
omfang. Etter departementets syn vil en slik begrensning til en viss
grad imøtekomme de innsigelser som er fremkommet mot forslaget.
Det vises til at en slik vesentlighetsbegrensing allerede gjelder
etter forskrift 11. juni 1997 om internregler for ansattes
egenhandel.
Hensynet til interessekonflikten anses ikke å foreligge
der ansatte i finansinstitusjoner m.v. har fortrinnsrett til tegning
etter aksjeloven. Departementet foreslår derfor et unntak
fra hovedregelen i slike tilfeller. Det foreslås videre
en adgang for Kredittilsynet til i særlige tilfeller å gjøre
unntak fra forbudet mot å benytte de aktuelle verdipapirforetakene.
Departementet antar at det vil være svært vanskelig å gjennomføre
i praksis Forsikringsforbundets forslag om at Kredittilsynet skal
godkjenne hvilke verdipapirforetak som kan brukes ved egenhandel
til ansatte i de ulike foretakene.
For å lette tilsynsmyndighetenes arbeid og de ansattes
forutberegnelighet, vil departementet i likhet med Kredittilsynet
foreslå at foretakene skal føre lister over hvilke
verdipapirforetak som foretaket anser skal omfattes av forbudet.
Foretakets ledelse bør ha oversikt over hvilke verdipapirforetak
som regelmessig foretar verdipapirhandel for foretaket. En tilsvarende
regel følger allerede av forskrift om internregler for
ansattes egenhandel og i forskrift for egenhandel i forvaltningsselskaper
for verdipapirfond.
Departementet vil ikke foreslå at forbudet gjøres gjeldende
overfor ansatte i verdipapirforetak. Hensynet bak regelen om at
den ansatte skal bruke en annen meglerforbindelse enn sin arbeidsgiver,
har etter departementets syn ikke samme vekt når det gjelder
ansatte i verdipapirforetak. For det første må det
antas at et verdipapirforetak forholdsvis sjelden kjøper
tjenester av en konkurrent. For det andre vil et verdipapirforetak
normalt ikke ha noe incentiv til å behandle ansatte hos
et konkurrerende foretak på en «urimelig» fordelaktig
måte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at de nye aksjelovene nå har
trådt i kraft og at unntaket etter lovforslaget § 2a-3
annet ledd annet punktum bør gjelde både fortrinnsrett
etter aksjeloven og allmennaksjeloven.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-3 annet ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke ved tegning av aksjer i henhold til fortrinnsrett
etter aksjeloven eller allmennaksjeloven.»
Flertallet slutter seg for øvrig
til departementets forslag, jf. lovforslaget § 2a-3
annet ledd og § 2a-7 siste ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at forbud mot egenhandel gjennom de verdipapirforetak arbeidsgiver
regelmessig bruker vil ha effekt på noe som helst. Fristelsen
hos selger for å begunstige kundens ansatte kan være
til stede. Fristelsen er imidlertid neppe mindre hos en potensiell
selger/leverandør.
Disse medlemmer vil stemme imot lovforslaget § 2a-3
annet ledd og § 2a-7 siste ledd.
Det følger av gjeldende rett at ansatte i verdipapirforetak
som bistår tilbyder ved en emisjon, ikke kan tegne seg
i denne emisjonen dersom emisjonen er overtegnet, jf. verdipapirhandelloven § 9-3
tredje ledd, jf. siste ledd. Dette innebærer en absolutt
vikeplikt for ansatte i forhold til foretakets kunder. Kredittilsynet
foreslår at ansatte heller ikke skal kunne tegne seg i
emisjoner som ikke er overtegnet, og hvor tegning ikke vil kunne
skje til fortrengsel for kundene.
Departementet vil ikke foreslå endringer i den bestemmelsen
som i dag fremgår av verdipapirhandelloven § 9-3.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og forslag vedrørende forbud mot å tegne
seg i emisjoner og spredningssalg som tilrettelegges og plasseres
av det foretak vedkommende arbeider i, jf. lovforslaget § 2a-3
siste ledd.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at
det på det nåværende tidspunkt ikke bør gjeninnføres
et påbud om at ansatte i verdipapirforetakene kun skal
benytte eget foretak ved egenhandel. Departementet antar at de øvrige
reglene om ansattes egenhandel vil ivareta arbeidsgivers og myndighetenes
kontrollbehov på en effektiv og hensiktsmessig måte.
Det vises særlig til forslaget om rapporteringsplikt. På bakgrunn
av de foreslåtte regler kan departementet heller ikke se
at det i umiddelbar fremtid vil oppstå et behov for å gjeninnføre
et slikt påbud. Departementet anser det derfor ikke nødvendig
med en forskriftshjemmel som foreslått av Kredittilsynet.
I den grad det senere skulle anses at et påbud bør
innføres, mener Finansdepartementet i likhet med Justisdepartementet
at bestemmelsen bør tas inn i loven.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger vedrørende påbud om at ansatte i verdipapirforetak
kun skal kunne handle gjennom eget foretak.
Departementet antar i utgangspunktet at de generelle innsidereglene
samt forslaget om tolv måneders bindingstid i tilstrekkelig
grad vil forhindre at ansatte med kunnskap om ikke-offentliggjorte
analyseresultater foretar egenhandel i strid med kundenes og markedets
interesser. Innsidereglene gjelder imidlertid bare børsnoterte
finansielle instrumenter. Reglene kommer dessuten bare til anvendelse
dersom innholdet av analysen kan antas å påvirke
kursen vesentlig. Departementet legger til grunn at det vil kunne
foreligge interessekonflikter mellom den ansatte og foretakets kunder
selv om dette vesentlighetskravet ikke er oppfylt. Slike interessekonflikter
vil dessuten selvfølgelig kunne foreligge ved analyser
av ikke børsnoterte finansielle instrumenter. Departementet
foreslår etter dette at ansatte i verdipapirforetak som
utarbeider analyser, ikke skal kunne handle i instrumenter utstedt
av analyseobjektet forut for offentliggjøring. På bakgrunn
av bl.a. høringsuttalelsen fra Oslo Børs, foreslår
departementet at handleforbudet skal gjelde i et begrenset tidsrom
forut for offentliggjøring. Etter departementets syn vil
et handleforbud i fire uker forut for offentliggjøring
være tilstrekkelig for å ivareta hensynene bak
bestemmelsen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurdering,
men vil påpeke at bestemmelsen slik den lyder setter forbud
mot at en ansatt som har kjennskap til at en analyse/rapport
skal offentliggjøres, handler. Dette uten å knytte
forbudet til kjennskap til innholdet av analysen/rapporten,
slik departementet synes å ha ment, jf. brev til komiteen
av 4. februar 1999 s. 9 til omtale i Ot.prp. nr. 84 (1997-98)
s. 35-36. I omtalen heter det blant annet:
«... Departementet foreslår etter dette
at ansatte i verdipapirforetak som utarbeider
analyser, ikke skal kunne handle i instrumenter utstedt av
analyseobjektet forut for offentliggjøringen ...»
Det heter riktignok i utkast til lovtekst at det er kunnskap
om offentliggjøring av en analyse eller rapport som vil
kunne få innvirkning på kursen på instrumentet
ved offentliggjøringen som utløser handleforbudet.
Men ansatte som bare kjenner til at en analyse/rapport
skal offentliggjøres kan ikke ta sjansen på at offentliggjøring
ikke får noen virkning på kursen og må derfor
avstå fra å handle. Etter komiteens oppfatning
er således lovteksten utformet slik at den får
utilsiktet virkning og bør derfor endres og foreslår
en tilføyelse/endring i § 2a-3
tredje ledd.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-3 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Ansatte i verdipapirforetak som arbeider med eller på annen
måte har kjennskap til innholdet av en analyse eller rapport
kan ikke handle for egen regning med finansielle instrumenter dersom
den ansatte vet eller burde vite at verdipapirforetaket vil offentliggjøre
en analyse eller rapport om utsteder av vedkommende instrument som
vil kunne få innvirkning på kursen på instrumentet
ved offentliggjøring.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til departementets forslag, jf. lovforslaget i proposisjonen § 2a-3
tredje ledd.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 2a-3 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Ansatte i verdipapirforetak kan ikke handle for egen regning
med finansielle instrumenter dersom den ansatte vet eller burde
vite at verdipapirforetaket vil offentliggjøre en analyse
eller rapport om utsteder av vedkommende instrument som vil kunne
få innvirkning på kursen på instrumentet
ved offentliggjøring. »
Departementet foreslår en generell habilitetsbestemmelse
for ansatte i finansinstitusjoner m.v. og verdipapirforetak. Departementet
foreslår at ansatte ikke må delta i beslutninger
om kjøp, salg eller tegning av finansielle instrumenter
utstedt av selskap som de leder, eller har ledende stilling i, eller
hvor de er medlem av styret eller bedriftsforsamling. De må heller
ikke delta i behandlingen av noe spørsmål som har
slik betydning for dem selv eller nærstående at
de må anses å ha en personlig eller økonomisk
særinteresse i saken. Departementet viser imidlertid til
at habilitetsbestemmelsen som foreslås vil ha et noe snevrere
anvendelsesområde enn den tilsvarende bestemmelsen i verdipapirfondloven,
siden den foreslåtte bestemmelsen kun vil få anvendelse
på ansatte som normalt har innsyn i eller arbeider med
investeringstjenester eller forvaltning av finansielle instrumenter for
foretakets eller dets kunders regning. Departementet antar imidlertid
at denne innsnevringen ikke vil få vesentlig praktisk betydning.
Det må for øvrig foretas en konkret vurdering
av om den økonomiske interesse kan kvalifiseres som en særinteresse,
jf. Fondsmeglerforbundets merknad om dette (proposisjonen kapittel
11).
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-4.
Departementet viser til at undersøkelsesplikt etter verdipapirhandelloven § 2-1
annet ledd gjelder for personer som har en særlig tilknytning
til utstederforetaket («primærinnsidere»).
Disse personene er pålagt å foreta en forsvarlig
undersøkelse av om det foreligger visse typer kurssensitiv
informasjon i utstederforetaket, før de foretar handel
i instrumenter utstedt av foretaket, jf. Ot.prp. nr. 29 (1996-97)
s. 41.
Kredittilsynets forslag om en tilsvarende regel for ansatte i
finansinstitusjoner m.v., vil innebære at personer uten
tilknytning til utstederforetaket skal ha en særlig undersøkelsesplikt
om forhold i utstederforetaket. Departementet finner ikke å kunne
gå inn for en undersøkelsesplikt som foreslått.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger vedrørende undersøkelsesplikt.
På bakgrunn av Kredittilsynets forslag som ingen av
høringsinstansene har gått mot, finner departementet å kunne
gå inn for en bestemmelse om de ansattes informasjonsplikt.
Det foreslås at den ansatte selv må informere
motparten på forhånd om det er den ansatte eller
foretaket som foretar handelen. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende
arbeider i finansinstitusjon m.v. eller i verdipapirforetak, og
uavhengig av om motparten er et verdipapirforetak eller om handelen
sluttes direkte med en kunde uten bruk av megler. Departementet
vil presisere at bestemmelsen kun vil få anvendelse overfor
den direkte motpart i den aktuelle handelen. Der motparten er et
verdipapirforetak antar departementet at bestemmelsen vil ha mindre praktisk
betydning. Departementet antar for øvrig at en opplysningsplikt
bl.a. vil kunne bidra til å bevisstgjøre markedsaktørene
i forhold til hvem som er parter i den aktuelle transaksjonen.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-2 femte ledd.
Departementet foreslår at foretakene skal måtte
ha interne regler som sikrer effektiv kontroll av at lovreglene
om egenhandel overholdes. Departementet viser til at det eksempelvis
må kreves at foretakene har interne retningslinjer for
hvordan ansatte og tillitsvalgte skal kunne kontrollere og sikre
seg at foretaket ikke har truffet beslutning om kjøp, salg
eller tegning av et konkret finansielt instrument. Bestemmelsen foreslås
også gjort gjeldende overfor verdipapirforetak.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-7 annet ledd.
Departementet foreslår at ansatte i finansinstitusjoner
m.v. løpende skal rapportere egenhandel til arbeidsgiver.
Det samme bør etter departementets syn gjelde handel vedkommende
foretar for regning av nærstående. Departementet
anser det ikke nødvendig å spesifisere hvem i
foretaket som skal motta meldingene. Om dette gjøres av
daglig leder eller personer utpekt av daglig leder bør
etter departementets syn ikke tillegges avgjørende betydning.
Det anses imidlertid viktig at meldingene samles hos én
person som på vegne av foretaket skal rapportere videre
til Kredittilsynet. Departementet foreslår derfor at de
ansatte løpende skal rapportere egenhandel til en person
som utpekes av foretaket. Departementet vil understreke at unnlatelse
av å rapportere vil likestilles med feilaktig rapportering
i forhold til straffereglene. Det vises videre til at uaktsom unnlatelse
av å rapportere vil være straffbart. Departementet
legger til grunn at unnlatelse av å rapportere sin egen
eller nærståendes handel normalt vil måtte
anses som uaktsomt. Bankforeningen og Fondsmeglerforbundet har gitt
uttrykk for at det er behov for unntak for spareavtaler ansatte
inngår med verdipapirfond. Departementet legger til grunn
at den ansatte vil oppfylle meldeplikten dersom slike avtaler og
eventuelle endringsavtaler meldes umiddelbart etter inngåelsen.
Når det gjelder rapportering av tillitsvalgtes egenhandel,
kan departementet se at en naturlig løsning vil kunne være å rapportere
til styreformannen. Departementet legger imidlertid vekt på at
alle meldinger om ansattes og tillitsvalgtes handel bør
kanaliseres til én person i foretaket. Det vil imidlertid
være opp til styret å vurdere i hvilken grad det
skal holdes orientert om slike meldinger.
Som påpekt av Norske Finansanalytikeres forening vil
forhåndsklarering kunne ansvarliggjøre ledelsen
og beskytte den ansatte. Forhåndsklarering må etter
departementets syn i første rekke antas å kunne
ha betydning i forhold til forbudet mot å bruke enkelte verdipapirforetak
og forbudet mot å handle for egen regning når
foretaket har truffet beslutning om handel i det samme finansielle
instrumentet. Når det gjelder forbudet mot å benytte
enkelte verdipapirforetak, viser departementet til at det skal utarbeides
lister over de aktuelle foretakene. Departementet legger til grunn at
finansinstitusjoner m.v. som ledd i sin oppfølging av regelverket,
vil distribuere listen til de berørte ansatte. Når
det gjelder forbudet mot å handle for egen regning på et
tidspunkt hvor foretaket har truffet investeringsbeslutning, anser
departementet det vanskelig å se for seg hvem i foretaket
som eventuelt skulle kunne gi klarering på at foretaket
ikke har truffet investeringsbeslutning. Departementet antar at
det vil avhenge av det enkelte foretaks organisering, på hvilket
nivå de ulike investeringsbeslutninger fattes. I enkelte
tilfelle må det kunne forventes at det kun vil være
den ansatte som eventuelt skulle be om klarering, som har oversikt
og kontroll med aktuelle investeringer på foretakets vegne.
Finansdepartementet kan derfor vanskelig se at det kan fastsettes
en klareringsordning som effektivt motvirker ansattes handel i forkant
av foretakets handel.
Departementet foreslår at foretaket skal rapportere
de ansattes egenhandel til Kredittilsynet hver måned. Departementet
legger til grunn at den som rapporterer på vegne av foretaket
bør gi sin vurdering av om det har forekommet brudd på regelverket.
De nærmere krav til utforming av en slik vurdering bør
fastsettes i forskrift. Departementet foreslår at Kredittilsynet
kan fastsette nærmere regler om meldingens innhold, herunder
at meldingen skal inneholde foretakets vurdering av om det foreligger
overtredelse av bestemmelsene om ansattes handel for egen regning. Departementet
legger til grunn at bl.a. Datatilsynets og Justisdepartementets
merknader kan hensyntas ved fastettelsen av slike regler.
Departementet vil for øvrig understreke at foretakene
selv har et selvstendig ansvar for å gjennomføre kontroll
med at egenhandel skjer i samsvar med gjeldende regelverk. Det vises
til omtale under pkt. 12.3.1 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-5.
Departementet peker på at Kredittilsynet har full tilgang
til VPS-konti som ledd i sitt tilsynsarbeid. For ansatte i finansinstitusjoner
m.v. vil begrensningene i adgangen til å foreta handel
for egen regning omfatte all slik handel. Handel for egen regning
må i utgangspunktet forventes å foretas i eget
navn. Departementet ser ikke at det vil være behov for
tilsynet å ha en særskilt merking av kontoen i
tillegg til navnet. Spørsmålet om merking antas
bare å ha betydning i forhold til nærstående
som den ansatte handler for regning av. Departementet antar at de
aktuelle tilsynshensyn i denne sammenheng bør kunne ivaretas
ved at den ansatte i sine rapporter til foretakets ledelse oppgir
hvilken VPS-konto de rapporteringspliktige handler berører.
Uavhengig av i hvilken grad foretakene vil kreve slik rapportering,
vil Kredittilsynet kunne gi nærmere regler om opplysninger
om VPS-konti i forbindelse med foretakets plikt til å rapportere
til Kredittilsynet.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger vedrørende merking av VPS-konti.
Det følger av verdipapirhandelloven § 12-2
femte ledd at Kredittilsynet kan pålegge enhver opplysningsplikt
ved mistanke om overtredelse av reglene om forbud mot innsidehandel,
taushetsplikt i forbindelse med presise og fortrolige opplysninger
og forbud mot kursmanipulering. Bestemmelsen er ny i den nye verdipapirhandelloven
som ble vedtatt 5. juni 1997. Mistanke om overtredelse
av reglene om egenhandel for ansatte i verdipapirforetak er ikke
blant de forhold som gir adgang til å pålegge
slik opplysningsplikt.
Etter departementets syn er overtredelse av reglene om innsidehandel
og markedsmanipulasjon i en særklasse når det
gjelder bevisproblemer. Departementet kan ikke se at brudd på egenhandelsbestemmelsene
kan sies å falle inn under samme kategori. Det vises i
denne sammenheng til de rapporteringsregler som foreslås,
samt Kredittilsynets innsyn i VPS-systemet.
Departementet legger til grunn at en særskilt adgang
til å pålegge enhver opplysningsplikt, bør
forbeholdes den type lovbrudd som tradisjonelt har vært forbundet
med store bevisproblemer, dvs. typisk innsidehandel. I saker som
gjelder brudd på egenhandelsbestemmelsene vil Kredittilsynet
på lik linje med andre saker kunne kreve bevisopptak ved
domstolene etter tilsynsloven § 5, jf. domstolloven § 44.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger vedrørende opplysningsplikt.
På bakgrunn av det som gjelder ved brudd på reglene
om egenhandel for ansatte i verdipapirforetak, foreslår
departementet at vinningsavståelse skal kunne pålegges
ved brudd på de foreslåtte bestemmelsene om egenhandel
for ansatte i finansinstitusjoner m.v.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. forslaget til endringer i verdipapirhandelloven § 14-2
første ledd første punktum.
Departementet mener at overtredelse av egenhandelsbestemmelsene
bør straffes likt, uavhengig hvilken type foretak vedkommende
arbeider i. På bakgrunn av at strafferammen for overtredelse
av gjeldende egenhandelsbestemmelser for ansatte i verdipapirforetak
i verdipapirhandelloven § 14-3 annet ledd er bøter
eller fengsel i inntil 1 år, foreslår departementet
en tilsvarende strafferamme ved uaktsom eller forsettlig overtredelse
av reglene om ansattes egenhandel som nå foreslås.
Når det gjelder overtredelse av den generelle habilitetsbestemmelsen,
finner departementet det naturlig å sammenligne med gjeldende
verdipapirhandellov § 9-3 om krav til god forretningsskikk
ved egenhandel. Overtredelse av verdipapirhandelloven § 9-3
straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år.
Det samme bør etter departementets syn gjelde ved overtredelse
av habilitetsbestemmelsen. Overtredelse av kravene som stilles til
foretaket, bør etter departementets syn straffes likt med
overtredelse av de plikter for foretaket som nevnt i verdipapirhandelloven §§ 9-4
til 9-8. Dette innebærer at også overtredelse
av foretakets plikter vil kunne straffes med bøter eller
fengsel i inntil 1 år.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. forslaget til endringer i verdipapirhandelloven § 14-3
annet ledd nr. 1.
Utgangspunktet er at ansatte i norske institusjoner skal omfattes
av reglene om egenhandel. Som ansatte i norske institusjoner regnes
også ansatte i filialer av norske institusjoner uavhengig
av om disse er etablert i Norge eller i utlandet. Departementet
har kompetanse til å gjøre unntak fra bestemmelsen
om egenhandel for ansatte i norske verdipapirforetaks filial i utlandet, dersom
dette anses nødvendig for foretaket på bakgrunn
av konkurransemessige hensyn, og de ansatte er underlagt tilsvarende
bestemmelser i vertsstaten, jf. verdipapirhandelloven § 7-10
første ledd. Av konsekvenshensyn vil departementet foreslå en
tilsvarende unntakshjemmel for ansatte i filialer av finansinstitusjoner
m.v.
Ansatte i utenlandske datterforetak av norske institusjoner vil
måtte følge reglene i det land foretaket er etablert.
Regelverket om ansattes egenhandel skal bl.a. sikre tilliten
til de institusjoner som forvalter midler på vegne av norske
kunder. For å oppnå dette mener departementet
at det er viktig å regulere ansatte i de foretak som faktisk
opererer i det norske markedet uavhengig av foretakets nasjonalitet.
Etter gjeldende EØS-regler er forsikringsselskaper, kredittinstitusjoner,
verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond i
større eller mindre grad gitt rett til å etablere
filial i Norge eller drive grenseoverskridende virksomhet rettet
mot Norge. Departementet legger derfor til grunn at det bare er
ansatte i slike EØS-foretak det er aktuelt å særskilt
regulere i norsk regelverk om ansattes egenhandel. Dersom foretak
utenfor EØS-området gis tillatelse til å drive
virksomhet i Norge legger departementet til grunn at disse i utgangspunktet
skal omfattes fullt ut av det norske regelverket.
Departementet foreslår at egenhandelsbestemmelsene gjøres
gjeldende overfor filial av EØS-foretakene i Norge. I samsvar
med det som gjelder for EØS-filial av verdipapirforetak
i Norge, foreslås at egenhandelsbestemmelsene bare skal
gjelde finansielle instrumenter notert på norsk børs
eller utstedt av norsk foretak. Departementet vil vurdere behovet
for endringer i forskriftene om finansinstitusjoners og forvaltningsselskap
for verdipapirfonds adgang til å etablere filial i Norge,
i samsvar med dette.
Når det gjelder regulering av verdipapirforetak følger
det av verdipapirhandelloven § 7-9 at ansatte
i EØS-foretak omfattes av egenhandelsbestemmelsene ved
handel i finansielle instrumenter utstedt av norsk foretak eller
notert på norsk børs. Videre får egenhandelsbestemmelsene
bare anvendelse i den utstrekning vedkommende har innsyn i eller
arbeider med foretakets investeringstjenester rettet mot Norge,
jf. verdipapirhandelloven §§ 7-9 og 8-6.
Dette følger ikke uttrykkelig av ordlyden i loven. Departementet
viser imidlertid til at § 7-9 gjelder foretak
som yter investeringstjenester i Norge. På bakgrunn av
denne generelle geografiske begrensningen, må verdipapirhandelloven § 8-6
antas å få anvendelse for ansatte i EØS-foretak
som «... normalt har innsyn i eller arbeider med foretakets
investeringstjenester» i Norge. Som nevnt ovenfor, bør
egenhandelsbestemmelsene etter departementets syn bare få anvendelse
overfor ansatte i EØS-foretak som er etablert i Norge ved
filial. En tilsvarende begrensning følger ikke av verdipapirhandelloven § 7-9.
På dette punktet vil derfor departementet foreslå endring
i de regler som gjelder for ansatte i verdipapirforetak.
Departementet legger til grunn at regelverket om egenhandel faller
inn under rådsdirektiv 93/22/EØF om
investeringstjenester artikkel 11, som gir vertsstaten en viss adgang
til å regulere ansatte i filialer med sikte på å unngå interessekonflikter
og sikre markedets integritet.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-1 tredje og fjerde
ledd.
Norge er deltaker i Financial Action Task Force (FATF) - en internasjonal
arbeidsgruppe for tiltak mot hvitvasking av penger. FATF ble opprettet
av G-7-landene i 1989, og består i dag av 26 medlemsland
og 2 internasjonale organisasjoner (Europarådet og Gulf Cooperation
Council). Norge har vært medlem av FATF siden 1991.
FATF vedtok i 1990 40 anbefalinger om tiltak mot hvitvasking
av penger. Anbefalingene, som ble revidert i 1996, gjelder såvel
strafferettslige som finansrettslige tiltak, håndheving
av regelverket, samt internasjonalt samarbeid. FATFs anbefalinger
og reglene i EUs hvitvaskingsdirektiv er på flere punkter sammenfallende.
En viktig del av arbeidet i FATF består i å overvåke
og evaluere medlemslandenes implementering av de 40 anbefalingene.
Alle medlemsland har gjennomgått en evaluering. I forbindelse
med FATFs annen gangs evaluering av Norge har evalueringsgruppen gitt
uttrykk for at det anses i strid med FATFs anbefalinger at det ikke
fremgår klart av finansieringsvirksomhetsloven at forsikringsselskaper
er omfattet av reglene i § 2-17 om tiltak mot
hvitvasking av penger. Gruppen har derfor anbefalt Norge å endre
finansieringsvirksomhetsloven slik at det klart fremgår
at forsikringsselskaper er omfattet av § 2-17.
Både Kredittilsynet og departementet har lagt til grunn
at § 2-17 kommer til anvendelse på forsikringsselskaper,
jf. f.eks. Ot.prp. nr. 22 (1995-96) om tiltak mot hvitvasking av
penger hvor det på s. 8 uttales at «Finansieringsvirksomhetsloven § 2-17
gjelder nå for forretnings- og sparebanker, forsikringsselskaper,
finansieringsforetak ....». I forskrift 7. februar
1994 om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger
er det videre forutsatt at forsikringsselskaper er omfattet. Det
vises her til § 3 bokstav b hvor det fremgår
at tegning av forsikringspolise, dersom visse vilkår er
oppfylt, er unntatt fra legitimasjonsplikten.
På bakgrunn av anmodningen fra FATFs evalueringsgruppe
vil departementet likevel foreslå en teknisk endring i
finansieringsvirksomhetsloven § 2-1 annet ledd,
ved at forsikringsselskaper uttrykkelig nevnes blant de institusjoner
som omfattes av finansieringsvirksomhetsloven § 2-17
om tiltak mot hvitvasking av penger.
Departementet legger til grunn at den foreslåtte lovendringen
er av teknisk karakter, og således ikke vil innebære
noen realitetsendring i forhold til dagens praksis. Det anses derfor åpenbart
unødvendig å gjennomføre alminnelig høring,
jf. regelverksinstruksen pkt. 4.3, jf. pkt. 1.4. Forslaget fremmes
på denne bakgrunn uten forutgående høring.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. forslaget til endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-1
annet ledd.
Komiteen viser til brev 4. februar 1999 fra finansministeren punkt 5 hvor det heter at det ved en inkurie ikke er tatt inn en bestemmelse om ikrafttredelse i lovforslaget. Komiteen mener at en ikrafttredelsesbestemmelse bør tas inn som nytt VII i lovforslaget og fremmer følgende forslag:
«I lovforslaget gjøres følgende tilføyelse:
VII.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Forskrift 11. juni 1997 nr. 593 om minstekrav til internregler for verdipapirforetak, finansinstitusjoner m.v. om egenhandel i finansielle instrumenter og forskrift 6. juni 1997 om egenhandel i finansielle instrumenter for tjenestemenn i forvaltningsselskap for verdipapirfond oppheves fra samme tidspunkt.»
Departementet viser til at de foreslåtte lovbestemmelsene
i det alt vesentlige allerede følger av forskrift 11. juni
1997 om minstekrav til internregler for verdipapirforetak, finansinstitusjoner
m.v. om egenhandel i finansielle instrumenter for visse ansatte,
og forskrift 6. juni 1997 om egenhandel i finansielle instrumenter for
tjenestemenn i forvaltningsselskap for verdipapirfond. På denne
bakgrunn antar departementet at forslaget ikke vil få nevneverdige
administrative eller økonomiske konsekvenser for de foretak
og ansatte som vil omfattes av lovbestemmelsene eller for Kredittilsynet.
Komiteen tar departementets redegjørelse
om lovforslagets administrative og økonomiske konsekvenser
til orientering.
Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker:
Til § 19
nytt fjerde ledd:
Det foreslås en henvisning til regelverket om egenhandel
i verdipapirhandelloven kapittel 2a.
Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker:
Til § 10
nytt tredje ledd:
Det foreslås en henvisning til regelverket om egenhandel
i verdipapirhandelloven kapittel 2a.
Lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond:
Til § 2-9
nytt annet ledd:
Det foreslås en henvisning til regelverket om egenhandel
i verdipapirhandelloven kapittel 2a.
Lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet:
Til ny § 1-3a:
Det foreslås en henvisning til regelverket om egenhandel
i verdipapirhandelloven kapittel 2a.
Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner:
Til § 2-1 annet
ledd nytt nr. 6:
Endringen anses av teknisk karakter. Det vises til nærmere
omtale under avsnitt 12 foran.
Til ny § 3-14a:
Det foreslås en henvisning til regelverket om egenhandel
i verdipapirhandelloven kapittel 2a.
Lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel
Til endringer i § 1-5
nr. 4:
Det foreslås en teknisk endring som følge av
forslaget til ny aksjelov og allmennaksjelov.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Til ny § 2a-1:
Bestemmelsen angir hvilke ansatte som vil omfattes av reglene
om egenhandel.
I § 2a-1 første ledd nr. 1-6 angis hvilke foretak som
omfattes.
Komiteen går i forhold til
Regjeringens forslag også inn for at regelverket gis anvendelse
for Norges Kommunalbank, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond,
Husbanken, Folketrygdfondet, Norges Bank, Statens Bankinvsteringsfond
og Statens Banksikringsfond, jf. avsnitt 2 foran.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
en tilføyelse slik at § 2a-1 første
ledd siste komma tilføyes ordlyden «, eller periodisk,» mellom
ordene «normalt» og «har», jf.
avsnitt 3.1 foran.
I annet ledd foreslås en forskriftshjemmel til departementet.
Det kan bestemmes at reglene om egenhandel helt eller delvis skal
få anvendelse på andre ansatte som arbeider med
forvaltningen av offentlige midler og i offentlige institusjoner
som driver finansieringsvirksomhet, enn de som er nevnt i første
ledd nr. 6.
Tredje ledd angir regelverkets anvendelse for ansatte i foretak
med hovedsete i annen EØS-stat som driver virksomhet i
Norge gjennom filial.
Fjerde ledd gir departementet kompetanse til å gjøre
unntak for ansatte i filialer av norske foretak i utlandet.
Til ny § 2a-2
Første ledd første punktum innebærer
et forbud mot handel i og utstedelse av derivater. Det foreslås unntak
for kjøp av opsjoner til aksjer utstedt av arbeidsgiverforetaket,
når opsjonen er utstedt av foretaket. Første ledd
annet punktum pålegger en bindingstid på 12 måneder.
Annet ledd er basert på gjeldende forbud mot at ansatte
i verdipapirforetak selger finansielle instrumenter vedkommende
ikke eier (såkalt «shortsalg»), forbud
mot lån av finansielle instrumenter, og forbud mot å erverve
finansielle instrumenter ved lån opptatt med sikkerhet
i egne finansielle instrumenter.
Tredje ledd innfører et uttrykkelig forbud mot å handle
i forkant av foretakets handel i det aktuelle instrumentet, dersom
den ansatte vet eller burde vite at foretaket har truffet slik beslutning
om kjøp (såkalt «front-running»).
I tillegg innebærer bestemmelsen et forbud mot å handle
i instrumenter det foreligger kundeordre på for ansatte
i verdipapirforetak.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, går
i forhold til Regjeringens forslag inn for at forbudet etter første
punktum ikke skal gjelde ved tegning i henhold til fortrinnsrett
etter aksjeloven eller allmennaksjeloven, jf. avsnitt 7.1 foran.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot forslagene til § 2a-2 tredje ledd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går
inn for Regjeringens forslag til § 2a-2 tredje
ledd.
Fjerde ledd innebærer et forbud mot å kjøpe
finansielle instrumenter av og selge instrumenter til arbeidsgiverforetaket.
Femte ledd pålegger den ansatte en opplysningsplikt
ved egenhandel, slik at motparten på forhånd får vite
om det er den ansatte eller vedkommendes arbeidsgiverforetak som
skal foreta handelen.
I sjette ledd gis Kredittilsynet hjemmel til å gjøre unntak
fra første og annet ledd.
Til ny § 2a-3
Bestemmelsen innfører visse restriksjoner som er spesielle
for ansatte i enkelte typer foretak.
I første ledd innføres et forbud mot at ansatte
i forvaltningsselskap for verdipapirfond kan kjøpe andeler i
verdipapirfond under forvaltning av arbeidsgiverforetaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot lovforslaget § 2a-3 første
ledd, jf. avsnitt 7.3 foran.
I annet ledd innføres forbud mot at ansatte i andre foretak
enn verdipapirforetak benytter arbeidsgiverforetakets meglerforbindelser
ved egenhandel.
Komiteen går inn for at forbudet ikke
skal gjelde ved tegning av aksjer i henhold til fortrinnsrett etter aksjeloven
eller allmennaksjeloven, jf. avsnitt 7.4 foran.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot lovforslaget § 2a-3 annet ledd.
Tredje ledd er ny i forhold til gjeldende rett. Ansatte i verdipapirforetak
som utarbeider analyser av utstederforetak kan ikke handle i vedkommende
instrument i fire uker forut for offentliggjøring, dersom offentliggjøring
vil kunne påvirke kursen på vedkommende instrument.
Etter omstendighetene vil slik handel også kunne rammes
av innsidehandelforbudet.
Komiteen går inn for en annen
ordlyd enn det forslaget Regjeringen la fram i proposisjonen, jf.
avsnitt 7.5.3 foran.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går
inn for Regjeringens forslag til ordlyd i lovforslaget § 2a-3
tredje ledd første punktum.
I fjerde ledd innføres et generelt forbud mot at ansatte
i verdipapirforetak trer inn i kundeordre.
Henvisningen i femte ledd til verdipapirhandelloven § 9-3
tredje ledd, innebærer at ansatte i verdipapirforetak ikke
vil kunne tegne seg i emisjoner tilrettelagt av arbeidsgiverforetaket
ved overtegning.
Til ny § 2a-4
Habilitetsbestemmelsen tilsvarer verdipapirfondloven § 2-9
tredje ledd.
Til ny § 2a-5
Første ledd pålegger den ansatte en umiddelbar meldeplikt
til foretaket for sin egenhandel, og for handel vedkommende har
foretatt for regning av nærstående.
Det følger av annet ledd at foretaket skal rapportere
ansattes egenhandel til Kredittilsynet hver måned.
Til ny § 2a-6
Første ledd gir bestemmelsene om egenhandel tilsvarende
anvendelse for styremedlemmer, varamedlemmer og observatører
i de foretak som omfattes av egenhandelsbestemmelsene.
Komiteen går i forhold til
Regjeringens forslag inn for at § 2a-3 første
ledd ikke skal gjelde for styremedlem, varamedlem og observatør
i forvaltningsselskap for verdipapirfond som er valgt av andelseierne, jf.
avsnitt 3.3 foran.
Annet ledd gir bestemmelsene om egenhandel tilsvarende anvendelse
for nærstående til ansatte og tillitsvalgte, dersom
den ansatte eller tillitsvalgte foretar handel for regning av den
nærstående. For nærstående av
ansatte og tillitsvalgte i verdipapirforetak, likestilles den nærståendes
handel gjennom vedkommende ansatte/tillitsvalgte med annen
handel den nærstående foretar gjennom det aktuelle
verdipapirforetaket. Slik handel som foretas gjennom foretaket,
men ikke gjennom den ansatte/tillitsvalgte, vil ikke omfattes
av rapporteringsplikten i § 2a-5. Videre vil de
nærstående omfattes av de samme restriksjoner
som gjelder for ansatte/tillitsvalgte i andre foretak enn
verdipapirforetak ved valg av meglerforbindelse. Dette gjelder likevel
bare i forhold til verdipapirforetak arbeidsgiverforetaket har ført
opp på den liste nevnt i § 2a-7 tredje ledd.
Til ny § 2a-7
Første ledd fastsetter at arbeidsgiverforetaket skal føre
lister over de personer som etter foretakets vurdering vil omfattes
av regelverket om egenhandel. Bestemmelsen omfatter ikke nærstående.
Etter annet ledd skal foretakene ha interne regler som sikrer
en effektiv kontroll med at lovreglene om egenhandel overholdes.
Etter tredje ledd skal foretak som ikke er verdipapirforetak
føre lister over verdipapirforetak som omfattes av § 2a-3
annet ledd, og som de ansatte/tillitsvalgte og deres nærstående
ikke kan benytte til egenhandel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme imot lovforslaget § 2a-7 siste ledd, jf.
avsnitt 7.4 foran.
Til endringer i § 7-9
første ledd
Det foreslås tekniske endringer i § 7-9
første ledd nr. 1 til 3 som følge av nytt kapittel
2a. Anvendelsesområdet for kapittel 2a for EØS-filialer
er nærmere angitt i § 2a-1 tredje ledd.
Til endringer i § 7-10
Gjeldende § 7-10 første ledd er etter
forslaget erstattet av § 2a-1 fjerde ledd.
Til endringer i § 8-6
Bestemmelsen foreslås opphevet, fordi den anses overflødig
ved siden av bestemmelsene i kapittel 2a.
Til endringer i § 9-3
fjerde ledd
Bestemmelsen foreslås opphevet, fordi den anses overflødig
ved siden av bestemmelsene i kapittel 2a.
Til endringer i § 14-2
første ledd
Det foreslås at overtredelse av egenhandelsbestemmelsene,
i likhet med gjeldende rett for ansatte i verdipapirforetak, skal
omfattes av reglene om vinningsavståelse. Bestemmelsen
er nærmere omtalt under avsnitt 10.2 foran.
Til endringer i § 14-3
Det foreslås strafferammer i tråd med overtredelse av
tilsvarende bestemmelser i nåværende regler for verdipapirforetak
og ansatte i verdipapirforetak. Bestemmelsen er nærmere
omtalt under avsnitt 10.3 foran.
Ikrafttredelse
Komiteen viser til sine merknader under
avsnitt 13 foran.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
I forslaget til endringer i verdipapirhandelloven § 2a-1 første ledd siste komma tilføyes ordlyden «, eller periodisk,» mellom ordene «normalt» og «har».
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endring:
§ 2a-2 tredje ledd skal lyde:
Ansatte kan ikkje kjøpe, selge eller tegne finansielle instrumenter når arbeidsgiverforetaket har truffet beslutning om kjøp, salg eller tegning av vedkommende instrument, eller når det foreligger kundeordre på vedkommende instrument. Dette gjelder til dagen etter at handelen er gjennomført. Første punktum gjelder ikke dersom den ansatte ikke kjente til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå slik beslutning eller kundeordre.
Forslag 3
I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endring:
§ 2a-3 tredje ledd første punktum skal lyde:
Ansatte i verdipapirforetak kan ikke handle for egen regning med finansielle instrumenter dersom den ansatte vet eller burde vite at verdipapirforetaket vil offentliggjøre en analyse eller rapport om utsteder av vedkommende instrument som vil kunne få innvirkning på kursen på instrumentet ved offentliggjøring.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i verdipapirhandelloven og enkelte andre lover (begrensninger i adgangen for ansatte i finansinstitusjoner m.v. til å foreta handel i finansielle instrumenter for egen regning).
I.
I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:
§ 1-5 nr. 4 skal lyde:
-
4. selskap hvor vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1, 2 eller 5, har slik innflytelse som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller selskapsloven § 1-2 annet ledd,
Nytt kapittel 2a skal lyde:
Kapittel 2a. Adgangen for ansatte m.v. i visse foretak til å foreta egenhandel
§ 2a-1 Anvendelsesområde
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ansatte i:
-
1. verdipapirforetak,
-
2. forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
-
3. finansinstitusjoner,
-
4. foretak som inngår i finanskonsern med unntak av eiendomsmeglingsselskaper og inkassoselskaper,
-
5. pensjonskasser, og
-
6. Postbanken BA, Norges Kommunalbank, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Husbanken, Folketrygdfondet, Norges Bank, Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond,
som normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester eller forvaltning av finansielle instrumenter for foretaket eller foretakets kunders regning.
Departementet kan i forskrift bestemme at bestemmelsene i dette kapittel skal gjelde for andre ansatte som arbeider med forvaltningen av offentlige midler og ansatte i offentlige institusjoner som driver finansieringsvirksomhet, enn de som er nevnt i første ledd nr. 6.
Bestemmelsene i §§ 2a-2 til 2a-6 gjelder tilsvarende for ansatte i norske filialer av foretak med hovedsete i en annen EØS-stat, når det gjelder handel med finansielle instrumenter som er notert på norsk børs eller utstedt av et norsk foretak.
Departementet kan gjøre unntak fra §§ 2a-2 og 2a-3 for ansatte i filial av norsk foretak, dersom dette anses nødvendig for foretaket på grunn av konkurransemessige hensyn. Unntak kan bare gjøres der de ansatte er omfattet av eventuelle tilsvarende regler i vertsstaten. Det kan ikke gjøres unntak for handel med finansielle instrumenter som er notert på norsk børs eller utstedt av et norsk foretak.
§ 2a-2 Generelle regler om ansattes egenhandel
Ansatte kan ikke utstede eller handle for egen regning med finansielle instrumenter som nevnt i § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7. Dette gjelder likevel ikke erverv av opsjoner på aksjer i arbeidsgiverforetaket når opsjonene er utstedt av foretaket. Andre finansielle instrumenter, med unntak av andeler i verdipapirfond, kan avhendes tidligst 12 måneder etter ervervet.
Ansatte kan ikke finansiere erverv av finansielle instrumenter ved lån som er opptatt med sikkerhet i egne finansielle instrumenter. Ansatte kan ikke selge finansielle instrumenter vedkommende ikke eier eller låne finansielle instrumenter.
Ansatte kan ikke kjøpe, selge eller tegne finansielle instrumenter når arbeidsgiverforetaket har truffet beslutning om kjøp, salg eller tegning av vedkommende instrument, eller når det foreligger kundeordre på vedkommende instrument. Dette gjelder til dagen etter at handelen er gjennomført. Første punktum gjelder ikke dersom den ansatte ikke kjente til, og heller ikke burde ha kjent til, at det forelå slik beslutning eller kundeordre. Første punktum gjelder heller ikke ved tegning i henhold til fortrinnsrett etter aksjeloven eller allmennaksjeloven.
Ansatte kan ikke kjøpe finansielle instrumenter av arbeidsgiverforetaket, eller selge finansielle instrumenter til arbeidsgiverforetaket. Forbudet gjelder ikke erverv av aksjer utstedt av foretaket eller rettigheter til slike aksjer som er utstedt av foretaket.
Ansatte skal på forhånd opplyse motparten dersom handelen foretas for den ansattes egen regning.
Kredittilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i første og annet ledd.
§ 2a-3 Særlige regler om ansattes egenhandel i visse typer foretak
Ansatte i forvaltningsselskap for verdipapirfond kan ikke kjøpe andeler i verdipapirfond som forvaltes av arbeidsgiverforetaket.
Ansatte i foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd nr. 2 til 6 kan ikke ved handel for egen regning benytte verdipapirforetak som regelmessig yter investeringstjenester av vesentlig omfang overfor arbeidsgiverforetaket. Dette gjelder ikke ved tegning av aksjer i henhold til fortrinnsrett etter aksjeloven eller allmennaksjeloven. Kredittilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsene i dette ledd.
Ansatte i verdipapirforetak som arbeider med eller på annen måte har kjennskap til innholdet av en analyse eller rapport kan ikke handle for egen regning med finansielle instrumenter dersom den ansatte vet eller burde vite at verdipapirforetaket vil offentliggjøre en analyse eller rapport om utsteder av vedkommende instrument som vil kunne få innvirkning på kursen på instrumentet ved offentliggjøring. Forbudet gjelder fire uker før offentliggjøringen, og frem til offentliggjøring er skjedd.
Ansatte i verdipapirforetak kan ikke tre inn i avtaler med verdipapirforetakets oppdragsgivere.
Bestemmelsen i § 9-3 tredje ledd gjelder tilsvarende for ansatte i verdipapirforetak.
§ 2a-4 Krav til habilitet
Ansatte må ikke delta i beslutninger i arbeidsgiverforetaket om kjøp, salg eller tegning av finansielle instrumenter som er utstedt av et selskap som vedkommende leder, eller har ledende stilling i, eller hvor vedkommende er medlem av styret eller bedriftsforsamlingen. Ansatte må heller ikke delta i behandlingen av noe spørsmål som har slik betydning for vedkommende selv eller nærstående at vedkommende må anses for å ha en personlig eller økonomisk særinteresse i saken.
§ 2a-5 Rapportering av egenhandel
Ansatte i foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd skal umiddelbart gi melding til foretaket om enhver handel for egen regning med finansielle instrumenter. Det samme gjelder handel den ansatte har foretatt for regning av nærstående. Meldingen skal gis til én person som er utpekt av foretaket.
Foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd skal hver måned gi melding til Kredittilsynet om egenhandel som nevnt i første ledd. Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler om meldingens innhold, herunder at meldingen skal inneholde foretakets vurdering av om det foreligger overtredelse av bestemmelsene om den ansattes handel for egen regning.
§ 2a-6 Egenhandel foretatt av nærstående og tillitsvalgte
Bestemmelsene i §§ 2a-2 til 2a-5 gjelder tilsvarende for styremedlem, varamedlem og observatør i foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd som normalt har innsyn i eller arbeider med investeringstjenester eller forvaltning av finansielle instrumenter for foretaket eller foretakets kunders regning. Bestemmelsen i § 2a-3 første ledd gjelder ikke styremedlem, varamedlem og observatør i forvaltningsselskap for verdipapirfond som er valgt av andelseierne.
Bestemmelsene i §§ 2a-2 og 2a-3 gjelder tilsvarende for kjøp, salg eller tegning ansatte eller tillitsvalgte nevnt i første ledd foretar for regning av nærstående som nevnt i § 1-5 nr. 1, 2 og 4. For nærstående av ansatte eller tillitsvalgte i verdipapirforetak gjelder bestemmelsene tilsvarende for kjøp, salg eller tegning som foretas av vedkommende verdipapirforetak for den nærståendes regning. For nærstående av ansatte eller tillitsvalgte i andre foretak enn verdipapirforetak gjelder forbudet i § 2a-3 annet ledd handel for egen regning gjennom verdipapirforetak som står oppført på arbeidsgiverforetakets lister som nevnt i § 2a-7 tredje ledd.
§ 2a-7 Arbeidsgiverforetakets plikter
Foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd skal føre lister over ansatte, styremedlemmer, varamedlemmer og observatører som omfattes av bestemmelsene i dette kapittel.
Foretakene skal ha interne regler som sikrer at foretaket fører en effektiv kontroll med at reglene i dette kapittel overholdes.
Foretakene skal føre lister over verdipapirforetak som omfattes av § 2a-3 annet ledd.
§ 7-9 første ledd nr. 1 til 3 skal lyde:
Nåværende nr. 2 til 6 blir nye nr. 4 til 8.
§ 7-10 første ledd oppheves.
Nåværende § 7-10 annet ledd blir nytt første ledd.
§ 7-10 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
For tillitsvalgtes og ansattes handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder § 2a-1 fjerde ledd.
§ 8-6 oppheves.
§ 9-3 fjerde ledd oppheves.
§ 14-2 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom det er oppnådd vinning ved en uaktsom eller forsettlig overtredelse av §§ 2-1 første ledd, 2-2 første og annet ledd, 2-3, 2-5, 2-6, 2a-2 til 2a-6, 8-2 til 8-6, 9-2, 9-3, eller 9-4 annet ledd, kan den som vinningen er tilfalt, pålegges helt eller delvis å avstå denne.
§ 14-3 annet ledd nr. 1 skal lyde:
-
1. overtrer § 2-1 annet eller tredje ledd, § 2-2, § 2-3, §§ 2a-1 til 2a-7 eller § 3-1,
II.
I lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endring:
§ 19 nytt fjerde ledd skal lyde:
For tillits- og tjenestemenns handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a-1 til 2a-7.
III.
I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endring:
§ 10 nytt tredje ledd skal lyde:
For tillits- og tjenestemenns handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a-1 til 2a-7.
IV.
I lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:
§ 2-9 annet ledd skal lyde:
For tillits- og tjenestemenns handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a-1 til 2a-7.
Tredje ledd oppheves. Nåværende § 2-9 fjerde ledd blir nytt tredje ledd.
V.
I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endring:
Ny § 1-3a skal lyde:
§ 1-3a Tillitsmenns og ansattes handel for egen regning
For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a-1 til 2a-7.
VI.
I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd nytt nr. 6 skal lyde:
Ny § 3-14a skal lyde:
§ 3-14a Tillitsmenns og ansattes handel for egen regning
For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a-1 til 2a-7.
VII.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Forskrift 11. juni 1997 nr. 593 om minstekrav til internregler for verdipapirforetak, finansinstitusjoner m.v. om egenhandel i finansielle instrumenter og forskrift 6. juni 1997 om egenhandel i finansielle instrumenter for tjenestemenn i forvaltningsselskap for verdipapirfond oppheves fra samme tidspunkt.
Oslo, i finanskomiteen, den 23. mars 1999.
Lars Gunnar Lie, |
Børge Brende, |
Siv Jensen, |
leder. |
ordfører. |
sekretær. |