Til Odelstinget.
I forbindelse med avviklingen av stortingsvalget og sametingsvalget
i 1997 ble det gjennomført to større reformer
i valgordningen, forhåndsstemmegivningen innenriks, unntatt
på Svalbard og Jan Mayen, ble for første gang
gjennomført som poststemmegivning og fylkesvalgstyrene
ble for første gang pålagt å foreta kontroll
med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget
som en forberedelse til Stortingets egen og endelige kontroll.
Den daglige utførelsen av valgarbeidet reguleres av
valgloven som innholder et komplekst og detaljert regelverk. Departementet
mener at en ikke kan se bort fra at stadige og omfattende endringer
kan øke faren for at valget ikke avvikles i samsvar med
loven. De reformene som ble iverksatt i forbindelse med gjennomføringen
av valgene i 1997, forutsatte endringer i mange av valglovens bestemmelser
og følgelig omfattende endringer i rutinene for valgavviklingen.
Stortingets fullmaktskomité påpekte i forbindelse med
kontrollen av stortingsvalget i 1997 at det ble gjort mange feil
av valgorganene. På denne bakgrunn mener departementet
det er grunn til å være tilbakeholdne med å foreslå endringer
i valgloven i forbindelse med de valgene som avvikles i de nærmeste årene.
En annen grunn er at et lovutvalg, som ble nedsatt ved kgl. res.
3. oktober 1997, foretar en omfattende og helhetlig gjennomgang
av valgordningen og valgloven. Så lenge dette utvalget
er i arbeid, mener departementet at det ikke bør foretas
noen omfattende endringer i valgordningen.
Hensikten med å innføre poststemmegivning var først
og fremst å gjøre det enklere for velgerne å stemme.
Det viste seg også at som følge av innføringen
av poststemmegivning økte antallet mottakere av forhåndsstemmer
vesentlig. Dette medfører økt tilgjengelighet
for velgere som ønsker å forhåndsstemme.
Ved stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 ble alle forhåndsstemmer
innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, mottatt av
statens postselskap. Fremmøteprosent var på 78,3,
dvs. en økning fra 1993 på 2,5 prosentenheter.
Etter valget gjennomførte Norsk Gallup en undersøkelse
for departementet for å finne ut om velgerne synes at innføring
av poststemmegivning er et godt tiltak og om de ønsker
at det skal gjennomføres poststemmegivning ved fremtidige
valg. Undersøkelsen viser at ni av ti er fornøyd
med den nye ordningen med poststemmegivning. Undersøkelsen
indikerer fortsatt vekst i antall forhåndsstemmer.
Departementets evaluering av poststemmegivningen viste at så godt
som alle kommunene mener at innføringen av ordningen gikk
bra. Ingen foreslår at oppgaven med å motta forhåndsstemmer
innenriks skal føres tilbake til kommunene. En god del
kommuner fremhever at poststemmereformen har spart kommunen for
mye av valgarbeidet.
Samtlige kommuner var fornøyde med samarbeidet med statens
postselskap.
I Innst. S. nr. 1 (1997-98) påpekte komiteen at en del
velgere la flere stemmesedler i stemmeseddelkonvolutten fordi stemmesedlene
klistret seg sammen. Dette problemet har gått igjen i forbindelse
med forberedelsene og gjennomføringen av tidligere valg
også.
Departementet har orientert kommunene og fylkeskommunene om hva
som kan gjøres for å forebygge sammenklistring
av stemmesedlene på valgdagen. Det er også fastsatt
forskrifter om minstevekt for papiret i stemmesedlene. Gjennomføringen
av valget i 1997 viste imidlertid at disse tiltakene ikke har vært tilstrekkelige.
Praksis må innskjerpes i forbindelse med opplæringen
av valgmedarbeiderne i kommunene. Departementet vil for øvrig
på nytt vurdere bestemmelsen om minimumsvekt for papir
som brukes til stemmesedler, og ulike informasjonstiltak rettet
mot velgeren.
Selv om valgorganenes erfaringer med innføringen av
poststemmegivningen jevnt over har vært meget positive,
avdekket valgoppgjøret, kontrollen av stortingsvalget og
evalueringen at det er behov både for forbedringer innenfor
gjeldende ordning og at ordningen på enkelte punkter kan
utvikles videre.
De feilene som ble konstatert ved valget i 1997 vil, etter departementets
vurdering, kunne unngås ved fremtidige valg ved hjelp av
forbedret opplæring av stemmemottakerne og forbedring av
de interne rutinene i statens postselskap.
Departementet vil samarbeide med statens postselskap om disse
forbedringene gjennom sin deltakelse i styringsgruppen for statens
postselskaps valgprosjekt.
Departementets erfaringer med å gjennomføre forhåndsstemmegivningen
som poststemmegivning ved valget i 1997, var generelt sett meget
positive. De erfaringene som har medført at det fremmes
forslag om lovendring, omtales nedenfor i innstillingens del 3.
I Innst. O. nr. 32 (1996-97) ber kontroll- og konstitusjonskomiteen
departementet, med sikte på senere valg, vurdere et sentralt
utarbeidet manntall for å unngå at en velger får
utstedt valgkort fra flere kommuner. Valgkortene til valget i 1997
ble produsert sentralt av departementet, ikke i den enkelte kommune.
Så langt departementet er kjent med, fikk ingen velgere
flere valgkort fordi vedkommende var manntallsført i flere
kommuner.
Departementet forutsetter at det heller ikke med sikte på senere
valg er nødvendig å utarbeide et eget sentralt
manntall av hensyn til den sentrale produksjonen av valgkort til
alle stemmeberettigede i landet.
Etter valgloven er det det enkelte valgstyrets ansvar å utarbeide
manntall over de som er stemmeberettiget i kommunen. Departementet
vil ikke foreslå endring av valglovens bestemmelse om ansvaret
for å utarbeide manntall før valglovutvalget eventuelt
har vurdert spørsmålet.
I forbindelse med gjennomføringen av poststemmegivningen
produserte departementet valgkort til alle stemmeberettigede i hele
landet. Departementet påla, med hjemmel i valgloven § 9
a, kommunene å utstede duplikatvalgkort til alle velgere
som hadde behov for det slik at alle skulle ha mulighet for å forhåndsstemme.
I Innst. O. nr. 32 (1996-97) forutsetter komiteen at det blir
laget rutiner som gjør det mulig å forhåndsstemme
på institusjoner for velgere som ikke har med seg valgkortet
sitt. Ordningen med duplikatvalgkort utstedt av statens postselskaps
stemmemottakere medførte at også velgere som oppholdt
seg i institusjon fikk samme mulighet som tidligere til å avgi
forhåndsstemme på institusjonen.
Departementet vil arbeide videre med forbedringer i ordningene
med duplikatvalgkort. Instruksen må innskjerpes og opplæringen
av utstederne forbedres.
I Innst. S. nr. 1 (1997-98) har fullmaktskomiteen påpekt
at noen av de klebelappene med partinavn i blindeskrift som Norges
Blindeforbund har sendt til valgstyrene, og som er beregnet på å klebes
på kassetter med stemmesedler, ble brukt som stemmesedler også ved
valget i 1997. Komiteen mener at det ikke er opplagt at det er riktig å forkaste
slike stemmegivninger og ber departementet vurdere hva som kan gjøres for å unngå at
klebelapper med blindeskrift blir brukt som stemmesedler og forkastet.
Departementet mener at flere spørsmål angående stemmesedler
med blindeskrift bør ses i sammenheng med de generelle
løsningene som valglovutvalget kommer fram til når
det gjelder den praktiske organiseringen av valgavviklingen.
I forbindelse med innføringen av poststemmegivning ble
det foretatt en del endringer i reglene og rutinene for opptelling
av forhåndsstemmer. I Ot.prp. nr. 60 (1996-97) fremgår
det at departementet på bakgrunn av erfaringene ved valget
i 1997, vil ta initiativ til å vurdere endringene i opptellingsrutinene
med tanke på senere valg.
Ved stortingsvalget i 1997 ble konsekvensen av lovendringene
at de fleste valgstyrene begynte opptellingen av forhåndsstemmer
om morgenen på valgdagen mandag og avsluttet morgen/formiddag
onsdag etter valgdagen. Samtlige kommuner som har uttalt seg, påpeker
at situasjonen omkring opptellingen av forhåndsstemmer
er blitt vanskeligere for valgstyrene og tellekorpsene etter innføringen
av poststemmegivning. Det er et sterkt ønske om at valgloven
endres slik at valgoppgjøret kan gjøres ferdig
om kvelden/natten på valgdagen eller i alle fall
i arbeidstiden på tirsdag etter valgdagen.
Den ideelle ordningen ville være om fristen for når
forhåndsstemmene må komme valgstyret i hende, kunne
fastsettes til valglokalenes stengetid på valgdagen. De
vanlige postrutinene er ikke gode nok til at poststemmene kommer
fram til valgstyrene over hele landet innen denne fristen når
det mottas forhåndsstemmer på fredag før
valgdagen.
Det vises til fullmaktskomiteens uttalelse i Innst. S. nr. 1
(1997-98) s. 6 hvor komiteen ber departementet «vurdere
om noen av fristene bør endres innenfor rammer som ivaretar
de forskjellige hensyn».
Idet en slik endring etter departementets vurdering vil gå på bekostning
av velgerne, foreslår departementet ikke å avslutte
poststemmegivningen på onsdag eller torsdag før
valgdagen.
Etter departementets mening må det være en
sammenheng mellom når forhåndsstemmeperioden avsluttes
og når det er riktig å sette fristen for når
forhåndsstemmen må være valgstyret i
hende.
Dersom fristen for når forhåndsstemmen må være valgstyret
i hende, settes så nær avslutningen av forhåndsstemmeperioden
at man må regne med at en god del stemmer ikke kommer fram,
kan fristen bli en felle for velgere som stoler på systemet.
De fleste velgere vil antakelig regne med som en selvfølge
at så lenge det er adgang til å avgi forhåndsstemme,
vil den komme til å telle med i valgoppgjøret.
Hvis situasjonen ved valgoppgjøret skulle tillegges
mest vekt, ville den beste løsningen være å endre fristen
for å godkjenne forhåndsstemmegivningene og fastsette
den til valgdagen mandag, eller i alle fall til tidligere på dagen
tirsdag.
Statens postselskap har ikke kunnet garantere at den regulære
postgangen over helgen, fra fredag ettermiddag til mandag, blir
så mye mer effektiv og sikker at man kan forutsette at
forhåndsstemmene fra hele landet når fram til
de respektive valgstyrene mandag. Det viste seg dessuten ved valget
i 1997 at statens postselskap måtte iverksette ekstratiltak
flere steder i landet.
Statens postselskap forutsetter at eventuelle ekstratiltak som
fremskynder postgangen med over ett døgn, vil bli meget
kostnadskrevende.
Når forhåndsstemmegivningen avsluttes fredag før
valgdagen, er det altså høyst sannsynlig at et
vesentlig antall stemmer ville måtte forkastes, dersom fristen
for når forhåndsstemmene må komme valgstyret
i hende, ble endret fra tirsdag kl. 24 til valgdagen mandag eller
til tidligere på dagen tirsdag.
Departementet har kommet til at det foreløpig ikke kan
foreslås å endre noen av de omtalte fristene.
Ettersom de gjeldende fristene kan medføre fare for
feil ved valgoppgjøret, er det viktig at rutinene for valgoppgjøret
i den enkelte kommune legges opp slik at det legges større
vekt på riktig valgoppgjør enn på når
det endelige valgoppgjøret kan offentliggjøres.
I Innst. S. nr. 1 (1997-98) påpeker komiteen at det også ved
valget i 1997 oppsto problemer som følge av at valglokalene
stenger på forskjellige tidspunkt. Årsakene til
at valgloven overlater til kommunene å bestemme åpningstid
for valglokalene, er at behovet for hvor lenge valglokalene må være åpne,
er svært ulikt.
Folkeavstemningsloven (om EU) bestemte at alle valglokalene i
landet skulle ha felles åpningstid. Denne bestemmelsen
vakte stor motstand hos mange lokale valgmyndigheter.
En lovfesting av felles åpningstid vil representere en
lovendring som bryter med lang tradisjon. Departementet vil derfor
ikke foreslå noen endring av bestemmelsene om åpningstid
for valglokalene før valglovutvalget har vurdert hvor stor
grad av lokalt selvstyre det bør gis rom for i forbindelse
med gjennomføringen av valg.
I Innst. O. nr. 32 (1996-97) ber komiteen om at Stortinget får
tilbakemeldning om kostnadene ved poststemmegivningen for staten
og kommunene etter at stortingsvalget/sametingsvalget er
gjennomført.
Alle utgiftene til poststemmegivningen dekkes over statsbudsjettets
kap. 502 Valgutgifter.
Statens postselskap fikk totalt utbetalt 46,7 mill. kroner fra
departementet.
Alt i alt belastet poststemmegivningen statskassen med 68,7 mill.
kroner. De totale utgiftene for statskassen til valget var i 1997
100,9 mill. kroner.
Ved stortingsvalg har kun norske statsborgere stemmerett. Valgloven § 3
gir også personer som ikke er norske statsborgere, stemmerett
ved kommunestyrevalg og ved fylkestingsvalg når de har
stått innført i norsk folkeregister som bosatt
i riket de tre siste årene før valgdagen.
I Danmark, Sverige og Finland er det innført stemmerett
ved lokalvalg for borgere fra de øvrige nordiske landene
fra «innvandringstidspunktet».
Departementet mener derfor at Norge bør tilpasse seg
de øvrige nordiske lands valgordninger på dette området
slik at borgere fra andre nordiske land får stemmerett
i Norge på samme vilkår som norske borgere får
stemmerett i andre nordiske land.
Det foreslås at valgloven endres slik at nordiske borgere
som innvandrer til Norge får stemmerett ved kommunestyrevalg
og fylkestingsvalg med en gang de blir innført i norsk
folkeregister som bosatt i riket.
De som har stemmerett i en kommune/et fylke blir etter
valgloven § 12 også valgbare i den kommunen/det
fylket til kommunestyrevalget/fylkestingsvalget dersom
de er bosatt der på valgdagen og ikke er fritatt eller
utelukket fra valget. De høringsinstansene som uttaler
seg til dette forslaget, gir også sin tilslutning.
I forbindelse med vedtakelsen av kommuneloven i 1992 ble det
foretatt en endring i valgloven § 14 annet ledd. Retten
til å kreve seg fritatt fra å stå på liste til
valg på fylkesting og kommunestyre for «den som ikke
uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine
plikter i dette vervet når fylkesvalgstyret (valgstyret)
innvilger søknad om fritak», ble opphevet. I proposisjonen
blir lovendringen begrunnet med at det ikke er behov for denne fritaksregelen
fordi kommuneloven ble foreslått å gi kommunestyret/fylkestinget
rett til å gi fritak i perioden. Samtidig ble grunnlaget
for å kunne gi fritak utvidet til også å omfatte
den som ikke uten uforholdsmessig belastning kan skjøtte
sine plikter i vervet. Det ble antatt at det er tilstrekkelig å regulere
fritaksretten i kommuneloven. Etter gjeldende kommunelov § 15
nr. 2 kan kommunestyret/fylkestinget i perioden innvilge
fritak til «den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet
eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet».
Følgen av lovendringen var at ved valget i 1995 hadde
ikke lenger valgstyret/fylkesvalgstyret adgang til å innvilge
søknad om fritak fra å stå på liste
fra personer som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet ville kunne
skjøtte sine plikter i vervet som medlem av kommunestyret
eller fylkestinget.
Etter departementets mening viser erfaringene at det i enkeltstående
tilfeller er behov for at valgstyret kan frita for valg til kommunestyret
og fylkestinget etter en konkret, skjønnsmessig vurdering
av om en listekandidat ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller
belastning vil kunne skjøtte sine plikter i det aktuelle
vervet. Det er ikke alltid tilstrekkelig at det kan gis fritak etter
konstitueringen.
Så godt som alle høringsinstansene som uttaler seg
til forslaget ønsker en harmonisering av fritaksreglene
i kommuneloven og valgloven og mener at valgstyret bør
ha adgang til å gi fritak på disse vilkårene.
Det foreslås derfor å harmonisere fritaksbestemmelsene
i valgloven og kommuneloven § 15 nr. 2 og gjeninnføre
en bestemmelse om at valgstyret/fylkesvalgstyret har adgang
til, etter søknad, å gi rett til fritak fra å stå på liste.
Det ligger ikke noen utvidelse av adgangen til å få fritak
fra ombudsplikten i dette forslaget. Valgstyret må legge
til grunn den samme avveiingen av om ombudsplikten blir uforholdsmessig tyngende
i forhold til den vanskelighet eller belastning kandidaten vil måtte
tåle, som kommuneloven krever at kommunestyret/fylkestinget
gjør i perioden. Forskjellen fra gjeldende rett ligger
i på hvilket tidspunkt avveiningen av om det må gis
fritak kan foretas.
Etter valgloven § 5 må norske borgere som har bodd
i utlandet i mer enn ti år, søke om gjeninnføring i
manntallet i den kommunen de flyttet ut fra dersom de ønsker å stemme
ved valget.
I Innst. S. nr. 1 (1997-98) ber komiteen departementet overveie
om loven bør endres på dette punktet og henviser
til en tidligere merknad om samme spørsmål i Innst.
S. nr. 61 (1994-95) der det anføres at både prinsipielle
og praktiske grunner kan tale for at norske borgere som noen gang
har vært innført i norsk folkeregister, kan utøve
stemmerett ved norske valg uten hensyn til hvor lenge de har vært
bosatt i utlandet og uten at de trenger å søke
om å bli manntallsført.
Departementet er ikke uenig i dette synspunktet, men ser en del
betenkeligheter knyttet til en slik endring. Departementet har derfor
vært i sterk tvil om hvorvidt det ville være riktig å fjerne
eller forlenge søknadsfristen for norske borgere som har
utvandret etter 1964.
Mange av disse velgerne er ikke klar over at de må søke
om innføring i manntallet på nytt ved hvert valg. Problemet
er størst ved stortingsvalg fordi det er flere som er interessert
i å stemme ved dette valget når de har bodd lenge
utenriks.
Departementet har kommet til at det vil være rimelig å foreslå at
valgloven endres slik at forholdene legges til rette for at flest
mulig velgere føres automatisk inn i manntallet, selv om
dette fører til at manntallet blir mindre korrekt. I tillegg
foreslås det at søknadsfristen for de som av tekniske
grunner fortsatt må søke om innføring,
settes nærmere valgdagen.
Departementet foreslår at de som flytter tilbake til Norge
etter 31. mars i valgåret, kan føres inn i manntallet
i innflyttingskommunen dersom valgstyret får melding om
innflyttingen to uker før valgdagen (i stedet for dagen
før kjennelsesmøtet slik gjeldende regel er).
Det foreslås imidlertid ikke at velgere, som har bodd
utenriks siden 1965 eller senere og som det foreslås skal
bli automatisk innført, skal kunne føres inn i den
kommunen de flytter til selv om de innvandrer til en annen kommune
enn den de utvandret fra, til tross for at tilsvarende rettferdighetsbetraktninger
kunne anføres for denne gruppen.
Det foreslås at valglovens krav om at norske borgere
som har bodd i utlandet i mer enn ti år, må søke om
gjeninnføring i manntallet, oppheves for de som har utvandret
etter 1964. Disse føres automatisk inn i manntallet i den
kommunen de flyttet ut fra. Det foreslås videre at valgloven
endres slik at norske borgere som utvandret før 1965, på nærmere
vilkår kan føres inn i manntallet i den kommunene
de flyttet ut fra.
Det følger av valgloven § 30 annet ledd at «velgeren
må medbringe valgkort for å kunne forhåndsstemme
innenriks». Videre står det i § 47 syvende
ledd at «dersom valgkortet ikke ligger ved en forhåndsstemmegivning
som er avgitt innenriks, skal stemmegivningen forkastes».
Velgere som av en eller annen grunn ikke mottar valgkortet eller
mister det, vil ikke kunne forhåndsstemme dersom det ikke
er adgang til å få et nytt valgkort. Av denne
grunn påla departementet, ved valget i 1997, kommunene å utstede
nytt valgkort til velgere som ba om det, jf. § 9 a annet
ledd.
Valgstyrets vurdering i forbindelse med godkjenningen av forhåndsstemmegivninger
vil forenkles dersom forståelsen av valgkort begrenses
til de ordinære valgkortene som er sendt velgerne direkte
og de duplikatvalgkortene som utstedes av kommunene eller statens
postselskap. Det vil si valgkort utstedt i samsvar med § 9
a. Noen av kommunene ga uttrykk for at det bør lovfestes
hva som menes med valgkort. Det er nødvendig for å ha
et grunnlag for å vurdere hvilke stemmegivninger som må vrakes
etter § 47 sjuende ledd.
Det foreslås at det vedtas en henvisning til § 9
a i § 47 sjuende ledd.
I og med at gjennomføringen av poststemmegivningen i
1997 gikk bra, og det er lagt et godt grunnlag for videre samarbeid
mellom statens postselskap og kommunene, mener departementet at
forholdene ligger til rette for at statens postselskap kan overta
flere oppgaver i forbindelse med forhåndsstemmegivningen,
herunder oppgaver i forbindelse med ambulerende stemmegivning og
institusjonsstemmegivningen.
At kommunene og statens postselskap deler oppgaver som vedrører
forhåndsstemmegivningen, er i prinsippet en uheldig løsning
fordi det kan føre til uklarhet når det gjelder
ansvaret for valgavviklingen. På bakgrunn av erfaringsinnhentingen
har departementet derfor foretatt en vurdering av om noen av de oppgavene
som fremdeles er pålagt kommunene, kan legges til statens
postselskap i stedet.
Før innføringen av poststemmegivning var det bare
adgang til å forhåndsstemme i hjemmet for velgere
som var så syke eller uføre at de ikke kunne møte opp
i valglokalet eller hos en forhåndsstemmemottaker. Disse
velgerne måtte etter valgloven § 36 søke om
at det skulle komme en ambulerende stemmemottaker hjem til dem og
ta imot stemmen der. Denne formen for stemmegivning var et unntak
fra hovedregelen om at stemmen skulle mottas av en offentlig tjenestemann
på et offentlig sted.
Etter innføringen av poststemmegivning kan alle stemme
hjemme hvis de bor i et distrikt der det er landposttjeneste. Der
det ikke er landpostrute, kan bare de som er syke og uføre
stemme hjemme, og kun etter søknad til kommunen etter § 36.
I og med innføringen av poststemmegivning er forhåndsstemmegivning
utenom offentlig sted blitt en av to normalordninger for mottak
av forhåndsstemmer.
For å kunne kontrollere at ikke andre enn de som har
lovbestemt rett til det, stemmer hjemme, har valgloven i § 36
nr. 11 bestemmelser om at både søknad og dokumentasjon
skal sjekkes før en forhåndsstemme mottatt av
ambulerende stemmemottaker kan godkjennes. Dette forutsetter at
disse forhåndsstemmene holdes adskilt fra de øvrige.
Så lenge ordningen med ambulerende stemmemottak var et
særskilt unntak, var denne kontroll- og forkastelsesregelen
vel begrunnet. Etter at det å avgi stemme hjemme til landpostbudet
er blitt en normalordning, er det ikke lenger grunn til å ha
strengere godkjenningsregler for stemmegivninger avgitt til ambulerende
stemmemottaker.
Det foreslås at kontrollbestemmelsen i § 36
nr. 11 oppheves og at bestemmelsen i § 34 nr. 4 andre avsnitt siste
setning om fremleggelse av dokumentasjon ved kontrollen også oppheves.
Velgere som er så syke eller uføre at de ikke
kan møte opp i valglokalet på valgdagen eller
på postkontoret for å forhåndsstemme,
kan etter valgloven § 36 søke kommunen om å få stemme
der de oppholder seg til en ambulerende stemmemottaker. Dersom kommunen
innvilger søknaden, får statens postselskap beskjed
om innvilgelsen og sender deretter en ambulerende stemmemottaker
hjem til velgeren for å ta imot stemmen.
I og med at det å avgi stemme til landpostbud er blitt
det normale i mange distrikter, vil også landpostbudet
motta stemmer fra syke og uføre som må stemme
hjemme. Statens postselskap har overtatt alt ansvaret for ambulerende
mottak og kravet til dokumentasjon av faktisk sykdom/uførhet
er fjernet for store deler av landet. Det er liten grunn til at
oppgaven med å innvilge adgangen til å stemme
hjemme skal ligge igjen i kommunen noen steder i landet.
Det foreslås at valgloven § 36 endres slik
at søknad om å få avgi forhåndsstemme
til ambulerende stemmemottaker kan sendes postkontoret innen tirsdag
før valgdagen og at søknaden avgjøres
av statens postselskap. I og med at begrunnelsen for å begrense adgangen
til å stemme hjemme er av økonomisk karakter,
er det ikke behov for å stille store formelle krav til
søknadsprosessen. Det foreslås derfor at § 36
forenkles noe.
Etter valgloven § 33 tredje ledd er det kommunene som
treffer beslutning om på hvilke institusjoner det skal
være forhåndsstemmegivning og hvilke dager og
tidspunkt den skal avvikles. Dessuten skal kommunene kunngjøre
tid og sted for institusjonsstemmegivningen ved annonser i avisene
og ved oppslag på institusjonene. For øvrig er
det statens postselskap som planlegger og gjennomfører
stemmemottaket på institusjonene. Statens postselskap skal
samarbeide direkte med den enkelte institusjonens ledelse om gjennomføringen
på den enkelte institusjon.
Statens postselskap og kommunene deler altså oppgaven
og ansvaret med avviklingen av institusjonsstemmegivningen. Denne
ansvarsdelingen viste seg ved valget i 1997 å skape problemer
for avviklingen av institusjonsstemmegivningen. Den forutsetter både
et nært samarbeid mellom statens postselskap og kommunen
og mellom institusjonenes ledelse og statens postselskap. Institusjonsledelsen
måtte i 1997 forholde seg til to samarbeidspartnere i stedet
for én. Både postkontorene og kommunene har påpekt
at ansvarsdelingen er uklar. Departementet har derfor vurdert om
noen av de oppgavene som kommunene har, kan overføres til
statens postselskap.
Etter valgloven § 33 tredje ledd har kommunene også ansvaret
for å bestemme på hvilke institusjoner statens
postselskap skal motta forhåndsstemmer. Beslutningen skal
treffes i samråd med statens postselskap.
I forbindelse med høringen av poststemmereformen hadde
mange kommuner et sterkt ønske om at kommunene skulle beholde
ansvaret for institusjonsstemmegivningen. Etter departementets vurdering
er det ikke hensiktsmessig med en fortsatt ansvarsdeling mellom
statens postselskap og kommunene. Betenkelighetene med å overlate
til statens postselskap å treffe beslutning om sted for
institusjonsstemmegivningen skulle derfor ikke være så store
dersom kommunen sikres innflytelse og kontroll med at statens postselskap
ikke utelater institusjoner der kommunen mener at det bør
være adgang til å avgi forhåndsstemme.
Slik innflytelse og kontroll kan sikres ved at kommunene foreslår
på hvilke institusjoner statens postselskap skal motta
forhåndsstemmer. Dersom statens postselskaps beslutning
om på hvilke institusjoner det skal mottas, eller ikke
mottas, forhåndsstemmer er sterkt i strid med kommunenes
vurdering, har valgstyret mulighet for å ta saken opp med
departementet som kan overprøve statens postselskaps beslutning.
Dersom statens postselskap pålegges å treffe
denne beslutningen, forutsetter departementet at det vil bli gitt
instrukser fra statens postselskap sentralt om på hvilke
typer institusjoner det skal avvikles stemmemottak og at denne instruksen
vil tilsvare den anbefalingen departementet gav kommunene ved valget
i 1997, jf. rundskriv H-9/97.
Det foreslås at § 33 endres slik at kommunen
pålegges å fremme et forslag for statens postselskap, innen
1. juni i valgåret, om på hvilke institusjoner
i kommunen statens postselskap skal motta forhåndsstemmer.
Det foreslås at statens postselskap pålegges ansvaret
for, innen 1. august i valgåret, å bestemme når
det skal mottas forhåndsstemmer og på hvilke institusjoner
og innen samme frist å orientere kommunen om beslutningen.
Ved vedtakelsen av poststemmereformen ble det uttrykkelig fastsatt
i valgloven § 32 at poststemmegivningen skal foregå på postkontor
og hos landpostbud. I tillegg kan valgstyret etter § 33
tredje ledd bestemme på hvilke institusjoner statens postselskap
skal motta stemmer. At stemmer kan mottas på institusjoner
som gir pleie, opphold eller behandling til syke og uføre, fremgår
forutsetningsvis av § 33 annet ledd. For at det ikke skulle
oppstå tvil om hvorvidt stemmer mottatt i fengsler, militærleire,
universiteter o.l. var lovlig mottatt, og dermed om de kunne godkjennes,
benyttet departementet i forbindelse med gjennomføringen
av stortingsvalget i 1997 hjemmelen i endringsloven av 10. januar
1997 II til å beslutte at det var adgang til å motta
stemmer på disse stedene også.
I fengsler bør det mottas forhåndsstemmer.
På læresteder og i militærleire mener
departementet at det ikke er behov for å motta forhåndsstemmer
fordi disse institusjonene ligger i rimelig avstand av postkontor.
I forbindelse med gjennomføringen av stortingsvalget i 1997
bestemte departementet derfor at valgstyret bare kunne vedta forhåndsstemmegivning
i militærleire, på læresteder m.m. etter
godkjenning av departementet. Det ble ikke godkjent noen slike vedtak.
I forbindelse med evalueringen kom det fram at det allikevel var mottatt
poststemmer i fire militærleire. I og med at det har vært
praksis å motta stemmer i en del militærleire, kan
noen kommuner ha truffet vedtak uten å være oppmerksom
på at adgangen var falt bort. Statens postselskap kan komme
til å gjøre samme feil. For å sikre at
ingen stemmer blir forkastet, bør loven ikke være
til hinder for mottak av forhåndsstemmer på slike
institusjoner.
Dersom det pålegges statens postselskap å beslutte
på hvilke institusjoner det skal mottas forhåndsstemmer,
vil departementet imidlertid ikke gi tillatelse til at det mottas
forhåndsstemmer på læresteder og i militærleire
annet enn i helt spesielle tilfeller, og etter at departementets
uttrykkelige samtykke er innhentet.
Det foreslås en tilføyelse i § 33
annet ledd slik at det fremgår at det ikke er ulovlig å motta
stemmer på de institusjonene statens postselskap bestemmer.
Kommunene har ansvaret for å fastsette tid, det vil si
dato og klokkeslett, for stemmemottaket på institusjonene.
Beslutningen skal etter § 33 tredje ledd, treffes i samråd
med statens postselskap. Postkontorene har ikke minst opplevd ansvarsdelingen
med kommunene som uklar i forhold til denne beslutningen.
Det foreslås at § 33 endres slik at statens
postselskap pålegges ansvaret for å bestemme dato
og klokkeslett for stemmemottaket på den enkelte institusjon i
samarbeid med institusjonens ledelse.
Kommunene skal etter valgloven § 33 tredje ledd foreta
ekstern kunngjøring av tid og sted for institusjonsstemmegivningen.
Det foreslås at § 33 endres slik at påbudet
om at kommunene skal foreta kunngjøring av tid og sted
for institusjonsstemmegivning oppheves. Kommunene kan, om de ønsker
det, foreta kunngjøring på frivillig grunnlag.
På de institusjonene der det mottas forhåndsstemmer,
skal det etter valgloven § 33 tredje ledd, settes opp oppslag
på forhånd med orientering om forhåndsstemmegivningen.
Det foreslås at § 33 endres slik at statens
postselskap overtar ansvaret for å kunngjøre stemmemottaket
ved oppslag på institusjonen i god tid før stemmemottaket.
Det følger av valgloven § 46 åttende
ledd og § 48 tredje ledd at før opptellingen av
forhåndsstemmer begynner, skal valgstyret legge til side
minst en tiendedel, minimum 75, av de innkomne forhåndsstemmegivningene.
Hensikten med denne rutinen er å skape tillit til at alle
avgitte forhåndsstemmer forblir hemmelige under valgoppgjøret.
De forhåndsstemmene som kommer inn mandag og tirsdag, skal
blandes med de som er lagt til side og dermed forbli uidentifiserte.
Det fremgår av Ot.prp. nr. 60 (1996-97) at departementet
vil ta initiativ til å vurdere endringene i opptellingsrutinene
med tanke på senere valg. Det fremgår av evalueringen
av valget i 1997 at rutinen med å legge forhåndsstemmer
til side har komplisert og forsinket valgoppgjøret.
Departementet har kommet til at det mest hensiktsmessige er at
valgloven overlater til kommunene selv å vurdere hvor mange
forhåndsstemmer det er behov for å legge til side
i deres kommune før de resterende forhåndsstemmegivningene
kan telles opp. Vurderingen må foretas på bakgrunn
av hvordan de organiserer arbeidet med valgoppgjøret, men
antakelig vil det være nødvendig å legge
til side rundt 20 forhåndsstemmegivninger i de fleste kommuner.
Alle høringsinstansene, unntatt én kommune,
mener at kommunene selv bør fastsette hvor mange forhåndsstemmer
som skal legges til side.
Det foreslås at valgstyrene selv får ansvaret
for å legge til side det antall forhåndsstemmegivninger
som er nødvendig for å ivareta hensynet til hemmelig
valg i vedkommende kommune.
Antallet stemmer som avgis, varierer naturlig nok sterkt avhengig
av kommunenes innbyggertall. Dette medfører at det er stor
forskjell på hvordan kommunene organiserer arbeidet med
valgoppgjøret. Det er behov for både maskinlesbare
og vanlige stemmesedler ved valgene.
Valgloven § 44 regulerer relativt detaljert hvordan velgerne
skal gå fram dersom de ønsker å rette
på stemmeseddelen. Valglovens regler om hvordan retting
på stemmesedlene skal foretas, skaper problemer for de
kommunene som ønsker å benytte optiske lesere
til å registrere rettingene.
Etter departementets syn, kan standardisering av fremgangsmåten
for retting generelt føre til riktigere og raskere valgoppgjør.
Prinsippet for lesing av velgerens rettinger er, og må fortsatt
være, at valgstyret forsøker å forstå hva
velgeren har ment å gi uttrykk for. Etter all sannsynlighet
vil det være større sjanse for at valgstyret forstår
velgeren riktig hvis reglene for hvordan velgeren kan foreta (uttrykke)
rettingen, er enkle. Utformingen av retteveiledningen på stemmeseddelen
vil også bli enklere.
Endring av gjeldende retteregler kan gjøres på to måter.
Enten slik at alle stemmesedlene blir like og skal rettes på samme
måten og slik at metoden også tilpasses optisk
lesing. Eller valgloven kan overlate til kommunen/fylkeskommunen å lage
stemmesedlene slik de ønsker, men kreve at det trykkes
en veiledning på selve stemmeseddelen som forklarer hvordan
rettingen skal foretas.
Høringsinstansene gir tilslutning til forslaget om standardisering
av rettemåte og stemmesedlene. De høringsinstansene
som har merknader til forslaget, gir uttrykk for at man bør
ta skrittet fullt ut og fastsette en forenklet, standardisert rettemåte
som den eneste måten å rette på. Uttalelsene
begrunnes med at det bør være like retteregler
for alle velgere. Det påpekes også at like retteregler
og sentralt fastsatte regler medfører at man unngår
usikkerhet om gjeldende rett. Det vil også forenkle lovteksten
og gjøre det lettere å nå fram med informasjon
og opplæring.
Departementet har også kommet til at ensartede retteregler
for hele landet vil være enklere å praktisere og
lettere å formidle til velgerne og at det vil være
en lovteknisk fordel. Når reglene om fremgangsmåten for
retting på stemmeseddelen endres, er det spesielt viktig
at alle stemmesedlene inneholder en veiledning om fremgangsmåten.
Det foreslås at valgloven endres slik at det kun blir adgang
til å foreta retting på én måte,
at det fastsettes i forskrifter hvorledes stemmesedlene skal utformes og
at kommunene/fylkeskommunene pålegges å trykke
en veiledning på stemmesedlene som angir hvordan forskriftsmessig
retting på stemmeseddelen kan foretas og om konsekvensene
av ikke å følge veiledningen.
Etter valgloven §§ 34 nr. 4, 47 niende ledd
og 48 første ledd skal alle forhåndsstemmene påføres
nummer. I løpet av prosessen med å godkjenne og
telle opp forhåndsstemmene skal hver enkelt stemmegivnings
omslagskonvolutt, valgkort, stemmeseddelkonvolutt og stemmeseddel/stemmesedler
påføres ett og samme nummer.
De kommunene som ønsker det, kan foreta nummereringen
i én operasjon. Det vil si at stemmegivningen nummereres
gjennomgående før stemmeseddelkonvolutt og valgkort
tas ut av omslagskonvolutten. Det brukes en spesiell maskin, som
prikker ut nummeret i form av små hull.
Hensikten med nummereringen er at man skal kunne finne igjen
stemmeseddelen dersom kontrollen av valget viser at forhåndsstemmegivningen
ved en feil er godkjent, mens den skulle vært vraket.
Nummereringsrutinen medfører at forhåndsstemmegivningen
ikke er fullt ut hemmelig.
Det er meget tidkrevende å nummerere alle forhåndsstemmene.
Sist i forbindelse med evalueringen av stortingsvalget i 1997 kom
det fram at mange kommuner ønsker at påbudet om
nummerering av forhåndsstemmene skal oppheves.
Det nye valgmateriellet som ble tatt i bruk ved poststemmegivningen,
medførte at det ikke ble gjort så mange formelle
feil av den typen som var begrunnelsen for pålegget om
nummerering. Det opprinnelige behovet for å nummerere er
derfor ikke så stort som tidligere.
Justisdepartementet gir spesielt uttrykk for tilfredshet med
at forslaget sikrer personvernet og hemmelig valg.
En samlet vurdering av fordeler og ulemper ved bestemmelsen om
nummerering viser, etter departementets syn, at ulempene er blitt
vesentlig større enn fordelene etter innføringen
av poststemmegivning. Det foreslås derfor at påbudet
om nummerering oppheves.
I Innst. S. nr. 1 (1997-98) ber komiteen departementet fastsette
regler for oppbevaring av stemmer som tas ut av valgurnene i løpet
av valgdagene. Departementet kan ikke se at det er hjemmel i valgloven til å gi
slike bestemmelser. Det foreslås derfor at det vedtas en
bestemmelse i valgloven som gir departementet hjemmel til å gi
nærmere bestemmelser om bruk av valgurner og annen oppbevaring
av mottatte stemmer på valgdagen.
En slik hjemmel foreslås derfor tatt inn i valgloven § 40
(nytt femte ledd).
Når valgstyret mottar forhåndsstemmer fra statens postselskap
eller fra utenriks stemmemottakere, skal det: registrere stemmegivningene,
vurdere om stemmegivningene kan godkjennes, krysse av i manntallet for
de velgerne som har avgitt godkjent forhåndsstemme og telle
opp forhåndsstemmene.
For å kunne effektivisere listeføringen, planlegges det å registrere
opplysningene ved optisk lesing av valgkortet når statens
postselskap tar imot forhåndsstemmer.
Departementet ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt å ta
ut lister over mottatte stemmer kommunevis, slik at valgstyret kan
legge disse listene til grunn for registreringen av mottatte forhåndsstemmer.
Valgstyret må i så fall kontrollere nøye
at de mottar de forhåndsstemmegivningene som står
på listene fra statens postselskap og må notere
på listen når valgstyret selv har mottatt stemmegivningen.
Departementet kan ikke se at det er noe prinsipielt til hinder for
at valgstyret foretar sin registrering på grunnlag av lister
utarbeidet av statens postselskap. Dersom påbudet om å nummerere
forhåndsstemmene oppheves, skulle det ikke være
behov for at valgstyret fører de mottatte stemmene i rekkefølge
dersom mottakstidspunktet føres på listen. Det
foreslås derfor at valgloven § 34 nr. 4 annet
avsnitt endres slik at valgstyret pålegges ansvar for at
det føres lister som er i samsvar med kravene i valgloven,
men at valgstyret ikke pålegges å foreta selve
føringen selv.
På grunn av usikkerheten knyttet til omtalen av avkryssing
i manntallet i § 47 annet og åttende ledd og valglovens
bruk av begrepene forhåndsstemme og forhåndsstemmegivning
foreslås det noen redaksjonelle endringer i § 47
annet og sjette ledd for å gjøre bestemmelsen
klarere.
I forbindelse med innføringen av poststemmegivning ble
det innført nye regler for opptelling av forhåndsstemmer.
Valgstyret skal foreta grovtelling (foreløpig telling)
av forhåndsstemmene dersom valgstyret har mottatt til sammen
minst 150 forhåndsstemmer. Kommunene har valgt ulike løsninger
med hensyn til hvor mange ganger, og når, de har telt forhåndsstemmene.
En del valgstyrer har oppfattet valglovens bestemmelser om når
forhåndsstemmene kan/skal telles opp, som uklare.
Det foreslås å endre § 46 åttende
ledd slik at stemmegivninger som ikke er godkjent før den
foreløpige opptellingen av forhåndsstemmene starter
(senest fire timer før valglokalene stenger) - både
stemmegivninger som er kommet valgstyret i hende før opptellingen starter,
men ikke lagt fram for godkjenning, og stemmegivninger som kommer
fram etter at den foreløpige opptellingen har startet -
kan telles opp etter at valglokalene er stengt og avkryssingsmanntallet
er kommet til valgstyret. En forutsetning må allikevel
være at det er lagt til side minst 75 (det foreslås
et tilstrekkelig antall) stemmegivninger i en egen urne. Forslaget
innebærer at valgloven bare regulerer når valgstyret
skal grovtelle forhåndsstemmene og når valgstyret
kan begynne å fintelle forhåndsstemmene.
Sametingsvalget avvikles parallelt med stortingsvalget. Erfaringer
fra valgene i 1989 og 1993 viste at dette førte til at
en del velgere tok feil av stemmesedlene og la blå stemmesedler
i stemmeseddelkonvolutten til stortingsvalget. Noen la også stemmesedlene
til begge valgene i stemmeseddelkonvolutten til stortingsvalget.
For at denne forvekslingen fra velgers side ikke skulle føre
til at stemmer som velgeren mente å avgi ved stortingsvalget
skulle bli forkastet, ble det foretatt en endring i valgloven § 45
første ledd.
Denne lovendringen løste ikke det problemet at en velger
kun legger en blå stemmeseddel til sametingsvalget, som
lyder på en valgliste til sametingsvalget, det vil si at
den har med kandidatnavnene, i en stemmeseddelkonvolutt til stortingsvalget.
En slik stemmegivning skal fortsatt forkastes. Ved stortingsvalget i
1997 ble en del slike stemmegivninger forkastet. I Innst. S. nr.
1 (1997-98) ber komiteen departementet vurdere om loven bør
endres på dette punktet.
Departementet kan ikke se at det er tungtveiende hensyn som taler
imot å foreslå at sametingsvalgstemmesedler med
kandidatnavn (som ikke er rettet) skal godkjennes dersom de er blitt
brukt ved stortingsvalget, etter mønster av valgloven § 44
nr. 6 annet punktum. De fleste velgere identifiserer seg med et
parti. Å godkjenne slike stemmesedler må derfor
med overveiende sannsynlighet antas å være i overensstemmelse
med velgerens mening.
Det foreslås at valgloven endres slik at en urettet stemmeseddel
til sametingsvalget med kandidatnavn for et registrert parti, skal
godkjennes som stemmegivning til stortingsvalget dersom det registrerte
partiet også stiller liste ved stortingsvalget i fylket.
Det vises til Innst S. nr. 1 (1997-98) s. 4 vedrørende
fullmaktskomiteens uttalelse om fylkesvalgstyrenes møtebok,
hvor komiteen blant annet påpeker at innholdet av fylkesvalgstyrenes
møtebok er svært uensartet når det gjelder
fylkesvalgstyrenes kontroll med forberedelsen og gjennomføringen
av valget.
Komiteen ber departementet fremme forslag om en tilføyelse
i valgloven for å skaffe departementet grunnlag for å fastsette
formular om fylkesvalgstyrenes møtebok, og gjøre
dette i samarbeid med Stortingets administrasjon. Dessuten henstiller
komiteen til fylkesvalgstyrene og Riksvalgstyret å opplyse
Stortinget om representantenes og vararepresentantenes hjemkommune.
Det foreslås at departementet gis adgang til å fastsette
skjema for fylkesvalgstyrets møtebok for stortingsvalg
ved at det vedtas et nytt tredje ledd i valgloven § 53
som pålegger fylkesvalgstyret å føre
valgboka i samsvar med formular fastsatt av departementet.
Fristen for å vedta stemmekretsendringer med virkning
for valget er etter valgloven 28. februar i valgåret.
Skattedirektoratet opplyser i sin høringsuttalelse at fristen
bør settes tidligere for å sikre kvaliteten på manntallet.
Det er avgjørende for kvaliteten på manntallet
at alle meldinger til folkeregisteret er mottatt og registrert før
dato for produksjon av manntallsutkastet. Det foreslås
derfor at fristen endres til 15. februar.
Det er ikke lovfestet en uttrykkelig frist for når valgstyrene
skal oversende vedtaket om endring av stemmekretsinndelingen til
det lokale folkeregisterkontoret. Men det synes naturlig å forstå valgloven § 27
første ledd dithen at når det er satt en frist
for å treffe endringsvedtak før valget, er det
nettopp for å gi en siste dato for når folkeregisteret
må få kjennskap til kretsendringer for å kunne
innarbeide dem i manntallsutkastet. Skattedirektoratet påpeker
at det allikevel er et problem for folkeregisteret at man ved hvert valg
får beskjed om stemmekretsendringer først i mars/april.
Enkelte kommuner som endrer stemmekretsinndelingen i god tid før
28. februar, oversender allikevel vedtakene til folkeregisterkontorene
først i april. Denne situasjonen skaper et unødig
press på folkeregisterkontorene og medfører fare
for kvaliteten på manntallet.
Departementet foreslår derfor at valglovens frist uttrykkelig
formuleres som en frist både for å treffe vedtak
om grenseregulering og for å oversende vedtaket til det
lokale folkeregisterkontoret. Denne endringen vil først
få virkning for stortingsvalget i 2001.
De endringene som foreslås er av administrativ karakter
og består i det vesentlige av forenklinger som ikke får økonomiske
konsekvenser av betydning. Det foreslås ikke nye oppgaver,
men noen oppgaver foreslås overført fra kommunene
til statens postselskap.
Det foreslås noen bestemmelser som gir velgerne utvidede
rettigheter i forbindelse med gjennomføringen av valg.
Dette er rettigheter som ikke medfører kostnader. To grupper
velgere - nordiske borgere og nordmenn i utlandet - kan som følge
av endringene øke i antall, men det er ubetydelige og marginale grupper
i forhold til det totale antall som har stemmerett ved valgene og
de administrative og økonomiske konsekvensene blir uten
betydning.
En del av de endringene som foreslås i forbindelse med
valgoppgjøret er forenklinger av rutinene som bør
føre til raskere og riktigere valgoppgjør og kan medføre
noe besparelse av ressurser i kommunene.
Forslaget om at statens postselskap skal overta oppgaver fra
kommunene i forbindelse med forberedelse av ambulerende stemmemottak
og institusjonsstemmegivning, vil forenkle ordningen og frita kommunene
for en mindre oppgave. Hvis statens postselskap overtar disse oppgavene,
må det legges opp en ny intern rutine for mottak og behandling
av søknader om å avgi stemme til ambulerende stemmemottaker. Dette
vil øke administrasjonen av poststemmegivningen noe, men
ikke betydelig. Dersom plikten til å kunngjøre
institusjonsstemmegivningen gjennom annonser i avisene faller bort,
vil kommunene spare annonseutgifter.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger
Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Gunnar
Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra
Kristelig Folkeparti, Oddbjørn Hanssen og Odd Holten,
fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kristin Halvorsen, viser til at det i forbindelse med avviklingen
av stortingsvalget og sametingsvalget i 1997 ble gjennomført
to større reformer i valgordningen, deriblant poststemmegivning. Komiteen har
merket seg at departementet i denne sammenheng har foretatt en omfattende
evaluering på bakgrunn av lokale, regionale og sentrale
valgmyndigheters erfaringer med avviklingen av poststemmegivningen.
Komiteen er enig med departementet i at det er grunn
til å være tilbakeholden med å foreslå endringer i
valgloven i forbindelse med de valg som skal avvikles
de nærmeste årene bl.a. som følge av
at et lovutvalg ble nedsatt ved kgl. res. 3. oktober 1997 med mandat
til en omfattende og helhetlig gjennomgang av valgordningen og valgloven. Komiteen mener at
grunnlaget for eventuelle omfattende endringer i valgordningen først
er aktuelt for Stortinget å ta stilling til når
valglovutvalgets innstilling foreligger i slutten av år
2000. Komiteen er også av den oppfatning
at eventuelle endringer av valgordningen først og fremst
bør foretas etter at ordningene har vært prøvet
over flere valg, slik at grunnlaget for en grundig evaluering er
tilstede på bakgrunn av de erfaringer som man får
etter flere valg.
Komiteen har merket seg at departementet i den
foreliggende proposisjon kun foreslår, etter departementets
oppfatning, nødvendige justeringer og klargjøringer
i lovteksten.
Når det gjelder innføringen av poststemmegivning,
viser komiteen til at hovedhensikten med dette var å gjøre
det enklere for velgerne å stemme, og å oppnå større
valgdeltakelse. Komiteen er tilfreds med at innføringen
av poststemmegivning medførte økt valgdeltakelse
ved siste valg. Komiteen har også merket
seg at Norsk Gallups undersøkelser viser at ni av ti er
fornøyd med den nye ordningen med poststemmegivning og
at svært få har hatt problemer med å forhåndsstemme
ved siste valg. Komiteen har også merket
seg at andelen forkastede stemmer har gått kraftig ned
fra valget i 1993 til 1997, og at de fleste kommuner mener at innføringen
av ordningen har gått bra. Komiteen er på denne
bakgrunn tilfreds med at innføringen av poststemmegivning
sett i forhold til velgernes interesser og deltakelse har vært positive
ved valget i 1997.
Komiteen er enig med departementet i at selv om
gjennomføringen av poststemmegivningen har vært
positiv, må departementet gjennomføre nødvendige
tiltak i samarbeid med de berørte instanser, for å unngå problemer
med for eksempel sammenklistrede stemmesedler i stemmeseddelskonvoluttene.
Komiteen er videre enig med departementet i viktigheten
av god opplæring av valgmedarbeiderne i kommunene, forbedret
opplæring av stemmemottakerne og et nært samarbeid
med statens postselskap om rutiner og lignende. Komiteen har
videre merket seg at dersom svakhetene som ble avdekket ved poststemmegivningen
ved valget i 1997 blir forbedret, så vil, etter departementets
mening, antakelig også de velgerne som ikke var fornøyde
med ordningen bli mer fornøyd ved neste valg. Komiteen har
også merket seg at departementet vil samarbeide med statens
postselskap om forbedringer slik at behovet for forbedring og videre
utvikling av ordningen med poststemmegivningen ivaretas ved kommende
valg.
Komiteen viser til at når det gjelder
forhåndsstemming skal postfilialer ikke delta, jf. Ot.prp.
nr. 3 (1996-97) jf. Innst. O. nr. 32 (1996-97). Komiteen viser
til brev 24. mars 1999 (vedlegg 5) til Posten Norge fra Aremark
kommune hvor det vises til de negative konsekvensene dette innebærer. Komiteen ber på denne
bakgrunn departementet ta initiativ til at Valglovutvalget utreder
spørsmålet, herunder vurdere konsekvensene av å tillate
forhåndsstemming ved postfilialer.
Komiteen har også merket seg at en del
av de problemstillinger som fremkom i fullmaktskomiteens innstilling
i Innst. S. nr. 1 (1997-98), er løst, eller kan løses
uten endringer i valgloven. Komiteen viser til departementets
gjennomgåelse av de konkrete problemstillingene som fremgår
av proposisjonen og ber om at de påpekte forhold fra fullmaktskomiteens
innstilling følges opp av departementet, slik at man unngår
tilsvarende problemer ved kommende valg.
Komiteen er enig med departementet i at det ikke
foreslås endringer i valglovens bestemmelser om ansvaret
for å utarbeide manntall før valglovutvalget eventuelt
har vurdert dette. Komiteen har også merket
seg at departementet vil arbeide videre med forbedringer i ordningene
med duplikatvalgkort, og at man tar sikte på innskjerping
av instruks og forbedret opplæring av utstederne. Når
det gjelder spørsmålet om stemmesedler med blindeskrift,
så er komiteen enig med departementet i
at dette bør sees i sammenheng med de generelle løsningene
som valglovutvalget kommer frem til i forbindelse med den praktiske organiseringen
av valgavviklingen.
Komiteen viser til korrespondanse med Kommunal-
og regionaldepartementet ved brev fra komiteen henholdsvis 19. mars
1999 (vedlegg 1) og 26. mars 1999 (vedlegg 3) og brev fra departementet
23. mars 1999 (vedlegg 2) og 6. april 1999 (vedlegg 4).
Når det gjelder spørsmålet om regler
og rutiner for opptelling av forhåndsstemmer slik at valgoppgjøret kan
gjøres ferdig om kvelden/natten på valgdagen eller
tidlig neste dag, har komiteen merket seg departementets
påpeking i brev av 6. april 1999 til komiteen at en endring
av fristen til for eksempel tirsdag kl. 1800, sannsynligvis ville
medføre at et vesentlig antall forhåndsstemmer
ville bli forkastet. Komiteen vil i denne sammenheng
understreke at velgernes stemmer må være viktigst
og er derfor enig med departementet i at det foreløpig
ikke bør foretas noen endringer av de gjeldende frister
for opptelling av forhåndsstemmer.
Komiteen har merket seg at det i Danmark, Sverige
og Finland er innført stemmerett ved lokalvalg fra de øvrige
nordiske land, også Norge og Island, fra innflyttingstidspunktet. Komiteen viser
til departementet brev til komiteen av 23. mars 1999 og 6. april
1999, hvor det fremgår at de endringer i valgloven som
har blitt foretatt i Sverige, Finland og Danmark har skjedd med
bakgrunn i et EU-direktiv.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, er enig med departementet i at Norge gjør
tilsvarende unntak for nordiske borgere i vår egen valglovgivning,
men vil påpeke at den reelle bakgrunnen for dette forholdet
burde ha fremgått i proposisjonen. Flertallet har
også merket seg at departementet ikke i denne omgang har
vurdert valglovgivningen på dette felt i forhold til andre
innvandrere i Norge, og at dette spørsmålet vurderes
nærmere av valglovutvalget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den prinsipielle oppfatning at for å stemme ved norske
valg må en ha norsk statsborgerskap. Grunnet ovennevnte
vil disse medlemmer avvise at personer i andre nordiske
land ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg kan avgi stemme dersom
de den 31. mars i valgåret står innført
i norsk folkeregister som bosatt i riket.
Når det gjelder søknad om innføring
i manntallet for nordmenn i utlandet, vil komiteen vise
til brev av 6. april 1999 til komiteen. Komiteen mener
at den løsning som fremgår i brevet som innebærer
at departementet setter inn mer ressurser enn tidligere valg på å informere
om søknadsfristen for innføring i manntallet,
og at tiårsregelen blir beholdt kombinert med at søknadsfristen
blir forandret til mandag to uker før valgdagen, er en
bedre løsning enn forslaget i proposisjonen. Dette vil
også sikre at kvaliteten på manntallet ikke blir
forringet, noe som komiteen mener er viktig å unngå. Komiteen går
derfor mot forslagene til endring av § 5 tredje, fjerde
og femte ledd, jf. Ot.prp. nr. 37 (1998-99). Komiteen går
inn for at det foretas følgende endringer i valgloven:
Ǥ 5 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Personer som er nevnt i § 3 annet ledd, og som ikke
har vært folkeregisterført som bosatt i riket
noen gang i løpet av de siste ti år før
valgdagen, skal føres inn i manntallet dersom søknad
om slik innføring er kommet inn til valgstyret senest kl.
15 mandag to uker før valgdagen.»
Ǥ 5 fjerde ledd skal lyde:
De som har stemmerett etter § 3, og som flytter til riket
etter 31. mars, skal - når de ikke har vært folkeregisterført
som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år
før valgdagen - manntallsføres i den kommunen
de flytter til dersom valgstyret får melding fra folkeregisteret
om flyttingen senest kl. 15 mandag to uker før valgdagen.»
Komiteen har merket seg at det fra departementets
side ikke er foreslått å gjøre endringer
i velgers rettigheter når det gjelder hvilke endringer
som kan gjøres på stemmesedler, men at de foreslåtte
endringer i valgloven kun innebærer at man i selve lovteksten
tar inn en bestemmelse om standardiserte retteregler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, har ikke innvendinger mot at den praktiske
gjennomføringen av dette bør fastsettes i forskrifts
form, men vil uttrykke en generell skepsis mot at man fjerner strykningsmulighetene til
fordel for avkrysning i kolonner. Flertallet er av den
oppfatning at en slik mangeårig innarbeidet praksis når
det gjelder strykning av listekandidater kan medføre både
tvil og forvirring hos en del velgere, som igjen kan medføre
at valgstemmer kan bli forkastet. Flertallet er derfor
av den oppfatning at en slik eventuell endring av reglene bør
avvente til neste valg og ikke innføres ved førstkommende
valg, for å unngå tvil og forvirring om dette
når velgerne skal avgi sin stemme.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti støtter
departementets forslag om å innføre standardiserte
retteregler for hele landet, da det er viktig med like regler for
alle velgere. Praktiseringen av reglene vil bli enklere om de er
standardiserte, og det vil gjøre det lettere å nå fram
med informasjon og opplæring. Disse medlemmer understreker
betydningen av at det gis god informasjon og opplæring
til velgerne om reglene, slik at man unngår tvil og forvirring
om hvordan endringene skal foregå.
Disse medlemmer vil understreke at den valgstemmen
en velger gir til et parti, ikke blir forkastet selv om endringene
på stemmeseddelen ikke er korrekte. Det vil bare være
selve endringen/rettelsene på partilisten som
blir ugyldig. På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, mener disse
medlemmer at det ikke er noe i veien for å iverksette
reglene før førstkommende valg.
Komiteen viser til forslaget om at
det i valglovens § 14 innføres nytt tredje ledd:
«Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad
frita for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke uten
uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte
sine plikter i vervet».
Komiteen viser til at ovennevnte lovtekst er korrigert
i samsvar med brev av 16. mars 1999 fra Komunal- og regionaldepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, deler ikke
departementets syn når det gjelder å gjeninnføre
en slik praksis og vil derfor gå mot forslaget om å innføre
et nytt § 14 tredje ledd. Flertallet viser
i denne sammenheng til NOU 1990:13 Forslag til ny lov om kommuner
og fylkeskommuner hvor det heter (s. 184):
«Dette er en avgjørelse som med fordel
kan utstå til eventuelt valg er foretatt, slik at man har
fått anledning til å vurdere mer konkret hvor
byrdefullt vervet vil bli og hva som i tilfelle kan gjøres
for å avhjelpe dette.»
Flertallet mener at det i forkant av valget vil kunne
være vanskelig for det respektive fylkesting/valgstyre å kunne
vurdere hva den enkelte skal fritas i forhold til. Flertallet har
merket seg departementets begrunnelse om at det i praksis har vist
seg at flere uheldige forhold har oppstått som følge
av at spørsmålet om fritak fra verv først
kan avklares etter konstituerende møte, men er av den oppfatning
at man bør opparbeide ytterligere erfaring enn ett valg
før man eventuelt gjeninnfører en slik praksis
i lovens tekst. Flertallet vil for øvrig
vise til at dette spørsmålet også naturlig
faller inn under Valglovutvalgets viktige arbeid i den helhetlige
gjennomgangen av valgordningen og valgloven som der foretas.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Høyre viser til at de foreslåtte regler
om fritak for valg til fylkesting og kommunestyre tilsvarer de reglene
som gjaldt før lovendringen i 1995. Disse medlemmer viser
til at den foreslåtte bestemmelsen vil være skjønnsmessig
og med strenge kriterier for når fritak kan innvilges. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det finnes tilfeller der det vil virke urimelig
om man ikke kunne bli innvilget fritak før etter at valget
er gjennomført. Disse medlemmer vil derfor
støtte departementets forslag om å innføre
en slik bestemmelse i § 14 nytt tredje ledd.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Høyre:
I lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg (valgloven) skal § 14 nytt
tredje ledd lyde:
Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad
frita for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke uten
uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte
sine plikter i vervet.
Komiteen har ingen ytterligere merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg,
fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven).
I.
I lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg (valgloven) gjøres følgende
endringer:
§ 3 første ledd nytt tredje
punktum skal lyde:
Personer som er statsborgere i andre nordiske land
har stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg dersom de
den 31. mars i valgåret står innført
i norsk folkeregister som bosatt i riket, og ellers fyller de vilkår
som gjelder for norske statsborgere.
§ 5 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Personer som er nevnt i § 3 annet ledd, og som ikke
har vært folkeregisterført som bosatt i riket
noen gang i løpet av de siste ti år før
valgdagen, skal føres inn i manntallet dersom
søknad om slik innføring er kommet inn til valgstyret
senest kl. 15 mandag to uker før valgdagen.
§ 5 fjerde ledd skal lyde:
De som har stemmerett etter § 3, og som flytter
til riket etter 31. mars, skal - når de ikke har vært
folkeregisterført som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år
før valgdagen - manntallsføres i den kommunen
de flytter til dersom valgstyret får melding fra folkeregisteret
om flyttingen senest kl. 15 mandag to uker før
valgdagen.
§ 10 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Når valgstyret godkjenner søknad
om innføring i manntallet etter § 5 tredje ledd
eller mottar melding som nevnt i § 5 fjerde ledd, skal
innføringen i manntallet foretas før valgdagen.
§ 10 første ledd nåværende
tredje og fjerde punktum blir nye fjerde og femte punktum.
§ 26 nr. 3 nytt annet ledd skal lyde:
Fylkesvalgstyret/Valgstyret skal sørge
for at det trykkes en veiledning på stemmesedlene om hvordan velgeren
kan foreta endring på valglisten.
§ 26 nr. 3 nåværende annet ledd
blir nytt tredje ledd.
§ 27 første ledd fjerde punktum
skal lyde:
Vedtak om å foreta endringer i stemmekretsinndelingen og
orientering til folkeregisteret om vedtaket, må være
gjort senest 15. februar i valgåret.
§ 32 bokstav a skal lyde:
Stemmemottaker oppnevnt av statens postselskap blant de
tilsatte.
§ 33 annet ledd første punktum
skal lyde:
Stemmegivning for stemmemottaker etter § 32 bokstav
a foregår enten på et postkontor, på en
landpostrute eller på en institusjon der statens
postselskap har besluttet å motta forhåndsstemmer,
jf. tredje ledd.
§ 33 tredje ledd skal lyde:
Innen 1. juni i valgåret fremmer valgstyret
et forslag overfor statens postselskap om på hvilke institusjoner
i kommunen statens postselskap skal motta forhåndsstemmer.
Innen 1. august i valgåret avgjør statens postselskap
når og på hvilke institusjoner det skal motta
forhåndsstemmer, og sender samtidig en orientering om avgjørelsen
til valgstyrene. Statens postselskap skal kunngjøre stemmegivning
ved oppslag på institusjonen.
§ 34 nr. 4 annet ledd skal lyde:
Valgstyrets leder skal sørge for at det
føres en liste i samsvar med skjema fastsatt
av departementet, over de mottatte forhåndsstemmegivningene med
angivelse av når de ble mottatt. Valgstyrets leder
skal ikke åpne omslagskonvolutten når han er alene. Når valgstyret
skal begynne å åpne og behandle disse forhåndsstemmene,
skal lederen legge frem den nevnte listen.
§ 36 nr. 1 tredje punktum skal lyde:
Reglene nedenfor gjelder likevel ikke for stemmeberettigede
som oppholder seg på institusjon hvor det etter vedtak
av statens postselskap avholdes forhåndsstemmegivning etter §§ 30,
31, 32, 33 og 34.
§ 36 nr. 2 første punktum skal
lyde:
Den stemmeberettigede må i brev til statens postselskap
sette frem krav om å få avgi stemme der han oppholder
seg.
§ 36 nr. 4 skal lyde:
Brev og erklæring som nevnt i nr. 2 og 3 må være kommet
inn til statens postselskap senest kl. 15 siste tirsdag før
valgdagen.
§ 36 nr. 5 første ledd første
punktum skal lyde:
Statens postselskap sørger for at det på hvert
brev m.m. som kommer inn, straks blir notert dato og klokkeslett
for mottakelsen, sammen med mottakerens signatur.
§ 36 nr. 5 første ledd femte og sjette
punktum oppheves.
§ 36 nr. 5 annet ledd skal lyde:
Dersom statens postselskap mottar en muntlig henvendelse
om å avgi stemme etter reglene i denne paragraf, skal mottakeren
straks notere de opplysninger som er nevnt i første ledd
første punktum og i nr. 2. Videre skal velgeren gjøres
kjent med de krav som stilles til brev og erklæring i nr.
2 og 3, og anmodes om - om mulig - å forholde seg på denne
måten. Statens postselskap kan likevel ikke nekte å motta
en stemmegivning etter denne paragraf med den begrunnelse at det
foreligger kun en muntlig henvendelse.
§ 36 nr. 6 annet ledd skal lyde:
Andre stemmeberettigede har ikke krav på å få avgi
stemme etter denne paragraf.
§ 36 nr. 7 oppheves.
§ 36 nåværende nr. 8, nr. 9
og nr. 10 blir nye nr. 7, nr. 8 og nr. 9.
§ 36 nr. 11 oppheves.
§ 40 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om bruk
av valgurner og annen oppbevaring av mottatte stemmer.
§ 44 nr. 4 skal lyde:
Rekkefølgen av kandidatnavnene på stemmesedlene
regnes slik velgeren har angitt den ved markering på stemmeseddelen
i samsvar med den anvisningen som skal trykkes på stemmeseddelen.
Et kandidatnavn kan strykes ved markering på stemmeseddelen
i samsvar med anvisningen nevnt foran.
Ved kommunestyrevalg kan velgeren gi en tilleggsstemme
til kandidater som står på den valglisten stemmeseddelen
gjelder. Dette gjøres ved markering på stemmeseddelen
i samsvar med den anvisningen som skal trykkes på stemmeseddelen.
§ 44 nr. 5 første ledd nytt fjerde
punktum skal lyde:
Dette gjøres ved markering på stemmeseddelen
i samsvar med den anvisningen som skal trykkes på stemmeseddelen.
§ 44 nr. 6 første ledd nytt tredje
punktum skal lyde:
Trykt stemmeseddel som er enslydende med et registrert
partis valgliste ved sametingsvalget og som ikke er rettet, skal
likevel godkjennes dersom partiet også stiller liste ved
stortingsvalget i det fylket stemmeseddelen avgis til, og stemmeseddelen
for øvrig er gyldig.
§ 44 nr. 6 første ledd nåværende
tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 46 sjuende ledd tredje punktum oppheves.
§ 46 åttende ledd skal lyde:
Før den foreløpige opptellingen begynner,
skal valgstyret legge en del forhåndsstemmegivninger, som
tas ut ved et tilfeldig utvalg, til side i en særskilt urne.
I denne urnen legger valgstyret også de forhåndsstemmegivningene
som ikke er med i opptellingen etter forrige ledd og de som kommer
inn til valgstyret etter at opptellingen har begynt. Antallet som legges
til side må være tilstrekkelig stort til at de
forhåndsstemmegivningene som kommer inn til valgstyret
etter at opptellingen har begynt, forblir anonyme ved opptellingen.
Valgstyret kan ta forhåndsstemmegivninger ut av denne urnen
for telling før tirsdag kl. 24 under forutsetning av at
det til enhver tid er et tilstrekkelig antall forhåndsstemmegivninger
igjen til å sikre at samtlige forhåndsstemmegivninger
forblir anonyme ved opptellingen.
§ 47 annet ledd første og annet
punktum skal lyde:
Forhåndsstemmegivningene kan legges frem for godkjenning
etter hvert som de kommer inn til valgstyret. For å kunne
foreta avkryssing i manntallet ved navnet til de velgerne som har
avgitt forhåndsstemmegivning som vil bli godkjent, skal
forhåndsstemmegivningene så langt det er mulig
legges frem for godkjenning før valgtinget åpner.
§ 47 fjerde ledd første punktum
skal lyde:
Har en velger avgitt forhåndsstemme flere ganger, godkjennes
den forhåndsstemmegivningen som kommer først frem
til valgstyret dersom den er i forskriftsmessig stand.
§ 47 sjette ledd første punktum
skal lyde:
Dersom en velger har forhåndsstemt en eller flere ganger,
og alle forhåndsstemmegivningene forkastes, godkjennes
stemmegivning som er avgitt på valgtinget, hvis denne er
i forskriftsmessig stand.
§ 47 sjuende ledd første og annet
punktum skal lyde:
Dersom valgkort som er utstedt i samsvar med § 9 a,
ikke ligger ved en forhåndsstemmegivning som er avgitt
innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen), skal stemmegivningen
forkastes. Ligger det valgkort ved flere forhåndsstemmegivninger
avgitt av samme velger, godkjennes den forhåndsstemmegivningen
som kommer først frem til valgstyret dersom den er i forskriftsmessig
stand.
§ 47 niende ledd skal lyde:
Stemmeseddelkonvolutten legges uåpnet ned i en særskilt
urne. Valgkortet legges til side og oppbevares til valgresultatet
er endelig og tilintetgjøres deretter på betryggende
måte, dersom ikke noe annet følger av § 49
annet og tredje ledd.
§ 48 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 48 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Dersom valgstyret ikke har foretatt foreløpig
opptelling av forhåndsstemmene, gjelder § 46 åttende ledd
tilsvarende når opptellingen begynner før fristen i § 31
annet ledd første punktum er gått ut.
§ 53 nytt tredje ledd skal lyde:
Boken føres i samsvar med formular fastsatt av departementet.
II.
Endringen i § 27 trer i kraft fra det tidspunktet Kongen
bestemmer.
De øvrige endringene trer i kraft straks.
Jeg beklager at det er en trykkfeil i Ot prp nr 37 (1998-99),
side 33, i forslaget til lov om endringer i valgloven.
I forslaget skulle det ha stått følgende:
§ 14 nytt tredje ledd skal lyde:
Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad
frita for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke uten
uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte
sine plikter i vervet.
I forbindelse med Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling
av Ot.prp. nr. 37 (1998-99) om endringer i valgloven ber komiteen
om nærmere opplysninger.
1. Stemmerett og valgbarhet for nordiske borgere.
Det fremgår av proposisjonen s. 15 at
«Ved stortingsvalg har kun norske statsborgere stemmerett.
Valgloven § 3 gir også personer som ikke er
norske statsborgere, stemmerett ved kommunestyrevalg og ved fylkestingsvalg
når de har stått innført i norsk folkeregister
som bosatt i riket de tre siste årene før valgdagen.
I
Danmark, Sverige og Finland er det innført stemmerett ved
lokalvalg for borgere fra de øvrige nordiske landene fra «innvandringstidspunktet».»
Under henvisning til en rekke likhetspunkter mellom de nordiske
land uttaler departementet:
«Departementet mener derfor at Norge bør
tilpasse seg de øvrige nordiske lands valgordninger på dette området
slik at borgere fra andre nordiske land får stemmerett
i Norge på samme vilkår som norske borgere får
stemmerett i andre nordiske land.»
Komiteen ber departementet redegjøre nærmere for
og ytterligere presisere bakgrunnen og begrunnelsen for de endringene
som har blitt gjennomført i de øvrige nordiske
landene. Det bes særlig vurdert i hvilken grad den utvidede
stemmeretten må sees i sammenheng med de respektive lands
medlemskap i EU, jfr. EU-direktiv 94/80/EU. Videre
ber komiteen om departementets vurdering av hvordan disse endringene
skal sees i henhold til valglovgivningen for andre innvandrere i
Norge.
2. Fritaksretten - valgloven § 14
Proposisjonen inneholder forslag til § 14 nytt tredje
ledd som skal lyde:
«Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter
søknad frita til den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller
belastning vil kunne skjøtte sine plikter i vervet.»
Når det gjelder eventuelle mangler i lovteksten viser
komiteen til samtale med departementet.
Når det gjelder begrunnelsen for endringen viser komiteen
til proposisjonens s. 16 hvor det heter:
«Valgstyret må legge til grunn den samme
avveiingen av om ombudsplikten blir uforholdsmessig tyngende i forhold
til den vanskelighet eller belastning kandidaten vil måtte
tåle, som kommuneloven krever at kommunestyret/fylkestinget
gjør i perioden.»
Komiteen ber om ytterligere presisering av innholdet i formuleringene «uforholdsmessig
vanskelighet eller belastning.» Og hvilke praktiske konsekvenser
dette vil ha, samt en ytterligere presisering av dette i forhold
til ombudsplikten.
3. Komiteen har fastsatt avgivelsestidspunkt for innstillingen
til tirsdag 13. april 1999.
Det er foreløpig ikke avsatt dato for Odelstingsbehandling.
Ettersom de foreslåtte endringene vil ha betydning for
utarbeidelsen og utsendelsen av valglistene, særlig gjelder
dette spørsmålet om stemmerett og valgbarhet for
nordiske borgere, ber komiteen opplyst i hvilken grad de aktuelle
endringene vil kunne få anvendelse ved årets valg,
når de foreslåtte lovendringene ikke kan gjennomføres
før 31. mars.
Av hensyn til komiteens videre behandling av saken, ber en om
departementets snarlige svar.
Jeg viser til brev fra komiteen av 19. mars 1999.
På uformell forespørsel til Sverige, Finland
og Danmark, har departementet fått bekreftet at de endringer
som er blitt gjennomført, og som har gitt nordiske statsborgere
stemmerett ved lokalvalg umiddelbart etter å ha flyttet
til landet, har skjedd med bakgrunn i et EU-direktiv.
At Norge og Island ble inkludert samtidig, skjedde på bakgrunn
av at man ikke ønsket å stille nordiske land som
ikke er medlem av EU, i noen dårligere stilling.
Sverige, Finland og Danmark har på denne måten vist
Island og Norge, som har valgt å stå utenfor EU, en
gest. Bakgrunnen er åpenbart å opprettholde og styrke
gjensidigheten mellom de nordiske landene.
Det er derfor etter mitt syn rimelig at Norge besvarer denne
gesten ved å gjøre tilsvarende unntak for nordiske
borgere i vår egen valglovgivning.
Når det gjelder valglovgivningen i forhold til andre
innvandrere i Norge, er dette etter mitt syn et annet spørsmål.
Om det bør lempes på kravene til botid også for
denne gruppen, må vurderes på et annet grunnlag. Denne
vurderingen har departementet ikke tatt i denne omgang. Det er etter
mitt syn naturlig at valglovutvalget, som skal avgi sin utredning
innen utgangen av år 2000, ser nærmere på dette
spørsmålet.
Jeg bemerker for øvrig at det ikke har vært
mulig gå mer i dybden og innhente ytterligere informasjon om
bakgrunnen for de endringer som er gjort i de øvrige nordiske
land, innen den korte fristen komiteen har gitt. Ønsker
komiteen ytterligere utredning om dette spørsmålet,
ber jeg om nærmere tilbakemelding.
Som det fremgår i Ot prp nr 37 ga valgloven tidligere
valgstyrene adgang til å frita kandidater fra å stå på listeforslag,
på nærmere angitte grunnlag. Da denne adgangen
for første gang i 1995 ikke var til stede, førte
dette til en rekke vanskelige situasjoner.
Som det anføres å s. 16 i proposisjonen, ligger
det ikke i forslaget noen utvidelse av retten til å få fritak. Det
er utelukkende spørsmål om å fremskynde
tidspunktet for når dette kan skje.
Kommunestyret eller fylkestinget kan altså i dag, med
grunnlag i kommuneloven, frita den representant som er valgt, men
som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan
skjøtte sine plikter i vervet.
Det er opp til kommunestyrets eller fylkestingets frie skjønn å konkludere
på bakgrunn av den vurderingen de foretar. I Ot prp nr
42 (1991-92) om kommuneloven skriver departementet at «det
som det her siktes til er i første rekke sykdom og andre
velferdsgrunner. Det skal imidlertid mye til før fritak
gis, jf. uttrykket «uforholdsmessig».»
Departementet har ikke gjort undersøkelser om hvordan
denne lovbestemmelsen praktiseres. Når departementet har
fått forespørsler om hvordan bestemmelsen er å forstå,
har det imidlertid lagt seg på en streng fortolkning, slik
lovens forarbeider legger opp til.
Det var ved vedtakelsen av den nye kommuneloven i 1992 at fritaksgrunnlaget
ble utvidet fra å gjelde «uforholdsmessig vanskelighet» til
også å gjelde «eller belastning».
Jeg er ikke kjent med at dette har ført til noen utvidelse
av antall fritak på en måte som har medført
problemer.
Når det nå foreslås å føre
valgstyrets fritakshjemmel inn igjen, bør det skje ved
en tilsvarende formulering som i kommuneloven, et begrep som nå er
godt innarbeidet.
Når det gjelder tidspunktet for lovendringene, antar
jeg at det ikke er noe i veien for endringene får virkning
allerede fra høstens valg.
At fristen for å levere listeforslag går ut
allerede 31. mars betyr imidlertid at det bare er de forslagsstillerne
som har tatt sjansen på sette nordiske statsborgere som
omfattes av endringene, opp på sine listeforslag, som får
full uttelling. Disse vil kunne få godkjent slike kandidater
på sine listeforslag.
Når det gjelder stemmerett har departementet vært i
kontakt med Sentralkontoret for folkeregistrering. De opplyser at
det vil være mulig å ta ut særskilte
lister over de nordiske borgere det gjelder, slik at valgstyrene
i kommunene kan føre disse inn i manntallene i sine respektive
kommuner.
I forbindelse med Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling
av Ot.prp. nr. 37 (1998-99) om endringer i valgloven ber komiteen
om nærmere opplysninger. Det vises for øvrig til
departementets brev av 23. mars 1999.
Komiteen ba i brev av 19. mars 1999 departementet redegjøre
nærmere for og ytterligere presisere bakgrunnen og begrunnelsen
for de endringene som har blitt gjennomført i de øvrige
nordiske landene. Departementet ble særlig bedt om å vurdere
i hvilken grad den utvidede stemmeretten måtte sees i sammenheng med
de respektive lands medlemskap i EU, jr. EU-direktiv 94/80/EU.
I sitt svarbrev viser departementet til at det grunnet den korte
fristen ikke har vært mulig å gå mer
i dybden. Komiteen ber om ytterligere utredning om dette spørsmål.
Komiteen viser bl.a. i denne sammenheng til innføringen
av denne ordningen i svensk valglovgivning, jf. Prop. 1996/97:70
Ny vallag jf. 1996/87:KU 16 Ny vallag, hvor det bl.a. fremgår
i den svenske proposisjonen på s. 156 at det i Norge forberedes
innføring av en regel der nordiske statsborgere får
stemmerett fra bosettingstidspunktet. Komiteen ber om departementets
redegjørelse for grunnlaget for dette.
Proposisjonen [opprettet] inneholder forslag
til § 14 nytt tredje ledd som skal lyde:
«Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad
frita for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke uten
uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte
sine plikter i vervet.»
Når det gjelder innføringen av ovennevnte bestemmelse
vises det videre til endringen av kommuneloven, jf. Ot.prp. nr.
42 (1991-92) jf. Innst. O. nr. 95 (1991-92). Det vises videre til
at fritaksgrunnlaget i første rekke kobles opp mot «sykdom
og andre velferdsgrunner». Anser departementet disse forholdene som
tilstrekkelige for endring av valgloven på dette punkt?
Det fremgår for øvrig av departementets brev
at «Departementet ikke har gjort undersøkelser
om hvordan lovbestemmelsen praktiseres». Komiteen ber opplyst
om det har skjedd endringer på dette området i
tiden etter at bestemmelsen ble tatt ut av loven i 1992, jf. den
begrunnelse som da ble gitt for å ta ut bestemmelsen. Komiteen
viser i denne sammenheng bl.a. til NOU 1990:13 Forslag til ny lov
om kommuner og fylkeskommuner s. 184 hvor det heter at:
«Dette er en avgjørelse som med fordel
kan utstå til eventuelt valg er foretatt, slik at man har
fått anledning til å vurdere mer konkret hvor
byrdefullt vervet vil bli og hva som i tilfelle kan gjøres
for å avhjelpe dette.»
Komiteen ber på dette grunnlag om en nærmere redegjørelse
fra departementet når det gjelder forslaget om gjeninnføring
av den aktuelle bestemmelsen, da grunnlaget for en slik vurdering
av valgstyret kan synes vanskelig i forkant av at eventuelle valg
er foretatt, jf. ovenstående sitat fra utredningen.
Det foreslås her ingen endring av fristen i § 31
annet ledd for når forhåndsstemmegivningene må komme
inn til valgstyret for å kunne godkjennes - tirsdag kl.
24.
Komiteen ber opplyst i hvilken grad det vil medføre
fordeler og ulemper å fremskynde denne fristen til tirsdag
f.eks. kl. 18.
Til uttalelsen av Skattedirektoratet som er sitert på s.
17 i proposisjonen, ønsker komiteen opplyst om det ville
være mulig for norske myndigheter å finne ut hvem
som har mistet stemmeretten fordi de ikke lenger er norske borgere,
og fjerne disse fra manntallet.
I tilfelle det ikke vil være mulig å fjerne
disse fra manntallet, jf. også Skattedirektoratets opplysning
om at en del som er døde, vil bli stående i manntallet,
ber komiteen nærmere begrunnet hvorfor disse forholdene
ikke er funnet å ville veie tyngre enn fordelene ved å oppheve
søknadsordningen for dem som er utvandret etter 1964.
Det heter i Ot.prp. nr. 37 (1998-99) s. 20:
«Dersom statens postselskaps beslutning om på hvilke
institusjoner det skal mottas, eller ikke mottas, forhåndsstemmer
er sterkt i strid med kommunenes vurdering, har valgstyret mulighet
for å ta saken opp med departementet som kan overprøve
statens postselskaps beslutning.»
Videre heter det på s. 21:
«Dersom det pålegges statens postselskap å beslutte
på hvilke institusjoner det skal mottas forhåndsstemmer,
vil departementet imidlertid ikke gi tillatelse til at det mottas
forhåndsstemmer på læresteder og i militærleire
annet enn i helt spesielle tilfeller, og etter at departementets
uttrykkelige samtykke er innhentet.»
Komiteen ber opplyst hva som vil være departementets
hjemmel for slike overprøvinger.
Det fremgår av Ot.prp. nr. 37 (1998-99) s. 23-24 at
det foreslås at valgloven endres slik at det kun blir adgang
til å foreta retting på én måte
og at denne måten skal fastsettes i forskrifter.
Komiteen ber om departementets vurdering hvorvidt slike regler
bør fastsettes i lovs form og ikke i forskrift. Komiteen
forstår det slik at departementet har til hensikt å bestemme
i forskriften at stryking av kandidatnavn bare skal kunne gjøres
ved avkryssing i en rute, og ikke ved å sette strek over
navnet. Vil ikke dette være urimelig sett fra velgernes
synspunkt, og lett kunne føre til sammenblanding med avkryssingsruten
for kumulering?
Av proposisjonens s. 25 fremgår at oppheving av nummereringen
vil føre til at man mister muligheten for å forkaste
forhåndsstemmen fra velgere som dør eller mister
stemmeretten i kommunen i tidsrommet fra forhåndsstemmen
er godkjent til valgdagen. Dette tidsrommet kan nå ha en
lengde på inntil 6-7 uker.
Komiteen ber opplyst om det kan gis et anslag på hvor
mange velgere dette eventuelt vil dreie seg om, og om det kan iverksettes
tiltak for å redusere antallet av slike tilfeller. Vil
det være formålstjenlig å endre § 47
annet ledd slik at valgstyret først kan begynne å godkjenne
forhåndsstemmer på et senere tidspunkt enn nå,
f.eks. to uker før valgdagen?
Av hensyn til komiteens videre behandling av saken, ber en om
departementets snarlige svar.
Jeg viser til brev fra komiteen av 26.3.99.
Departementet antar at henvisningen det refereres til i den svenske
proposisjonen om ny valglov, er skrevet med bakgrunn i tidligere
statsminister Gro Harlem Brundtlands uttalelser i et foredrag om «Europas
videre utvikling - hvordan berøres Norge?». Foredraget ble
holdt ved Universitetet i Oslo den 19.4.95. Med utgangspunkt i europeisk
integrasjon og nordisk samarbeid uttalte hun bl.a.: «Et
annet område med utgangspunkt i Norden er også illustrerende.
I mange år har nordiske borgere kunnet stemme ved lokalvalg
i et annet nordisk land - hvis de har vært bosatt der i
minst tre år. Nå har europeisk integrasjon ført
til at EU fra 1.1.96 innfører samme prinsipp - men da gjelder
ikke 3-års-regelen - det er nok at man er bosatt i landet. Danmark
vil la dette gjelde også for nordmenn. Da må vårt
logiske svar være at også vi - etter 1996 - gir
nordiske borgere bosatt i Norge stemmerett ved våre lokalvalg.»
I valgloven § 14 foreslås følgende
bestemmelse som nytt 3. ledd:
«Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad
frita for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke uten
uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte
sine plikter i vervet.»
I mitt brev av 23.3.99 til komiteen viste jeg til at fritaksretten
som foreslås bl.a. er ment å skulle dekke tilfeller
der sykdom eller andre velferdsgrunner kan begrunne fritak. Avgjørende
for om fritak skal gis er vilkåret «uforholdsmessig
vanskelighet eller belastning». I forslaget til ny lovtekst
ligger det ikke et vilkår om at sykdom og andre velferdsgrunner
alene er avgjørende for om fritak skal gis. Også tilfeller
nevnt i proposisjonen s. 16 er av betydning.
Departementet kan ikke se at verken partiet/gruppen
som står bak listeforslaget eller de kandidater det gjelder
i slike tilfeller er tjent med at avgjørelsen av spørsmålet
om fritak må utstå til fylkestinget eller kommunestyret
har holdt sitt konstituerende møte.
Komiteen viser til at det i NOU 1990:13 heter at avgjørelsen
om fritak «med fordel kan utstå til eventuelt
valg er foretatt». Som nevnt i proposisjonen viser erfaring
at det har skapt problemer når regelen foran valget i 1995
ble fjernet. I praksis viser det seg at flere uheldige forhold har
oppstått som følge av at spørsmålet
om fritak fra verv først kan avklares etter konstituerende
møte. Dette er bakgrunnen for at departementet mener det
er grunnlag for å gjeninnføre regelen.
Det er en sammenheng mellom når forhåndsstemmeperioden
avsluttes og når det er rimelig å sette fristen
for når forhåndsstemmen må være
valgstyret i hende. Som kjent avsluttes forhåndsstemmegivningen siste
fredag før valgdagen. Fristen for når forhåndsstemmene
må være valgstyret i hende er satt til tirsdag etter
valgdagen kl. 24.
Departementet har i denne omgang ikke foreslått å endre
fristen. Jeg viser til den begrunnelse som er gitt i proposisjonen
s. 11 flg.
Ved valget i 1997 klarte ikke statens postselskap å få frem
alle forhåndsstemmene innen vanlig utleveringstid av posten
på tirsdag. Det måtte iverksettes ekstratiltak
flere steder i landet for å få frem stemmene innenfor
fristen. Lignende tiltak forutsettes satt i verk ved høstens
valg. De siste forhåndsstemmene ble ved forrige valg overlevert
valgstyrene kort tid før fristen gikk ut tirsdag.
Dersom fristen endres til tirsdag kl. 18, vil høyst sannsynlig
et vesentlig antall forhåndsstemmer bli forkastet. Dette
fordi statens postselskap selv med den nåværende
fristen må sette i verk ekstratiltak for å klare
fristen. På den annen side vil valgresultatet kunne foreligge
tidligere dersom fristen endres til tirsdag kl. 18.
Etter Lov om norsk riksborgarrett § 7 mister
norske statsborgere sitt statsborgerskap her i landet dersom
1. vedkommende får borgerrett
i annet land, enten etter søknad eller samtykke
2. vedkommende får fremmed borgerrett ved å ta
offentlig tjeneste i annet land.
Det er ikke noe krav i loven om at den som mister norsk statsborgerskap
skal gi melding om dette til norske myndigheter. Melding kan ikke
kreves verken fra vedkommende selv eller myndighetene i det landet vedkommende
får nytt statsborgerskap. I den grad Sentralkontoret for
folkeregistrering får melding om endret statsborgerskap,
vil vedkommende bli tatt ut av manntallet. Det er ikke mulig å finne
ut hvor mange personer som har mistet norsk statsborgerskap og derfor
skulle vært fjernet fra manntallet, siden slik kunnskap
forutsetter melding enten fra vedkommende selv eller fra myndighetene
i det landet vedkommende får statsborgerskap.
Etter forslaget som nå ligger til behandling vil enkelte
personer som ikke lenger har stemmerett bli stående i manntallet.
Dette gjelder hvor norske myndigheter ikke får melding
om tap av statsborgerskap, og melding om dødsfall. Som
påpekt på s. 17 i proposisjonen, var departementet
i sterk tvil om det skulle fremme forslaget om å fjerne
søknadsfristen for norske borgere som har utvandret etter
1964.
Erfaringer fra tidligere valg har vist at mange velgere bosatt
i utlandet ikke er klar over at de må søke om
innføring i manntallet ved hvert valg. Flere stemmer blir
derfor forkastet ved hvert valg fra denne gruppe velgere fordi de
ikke står i manntallet. Ved å innføre
en regel som foreslått i proposisjonen, vil færre
stemmer bli forkastet fordi velgeren ikke er manntallsført.
I proposisjonen vektla departementet hensynet til utenlandsbosatte
nordmenn mer enn det å få et mest mulig korrekt
manntall. Departementet anså det som bedre at en del personer
som sannsynligvis ikke vil stemme, feilaktig blir innført
i manntallet enn at utenlandsstemmer blir forkastet fordi velgerne
ikke hadde søkt om innføring i manntallet.
Dersom man ønsker at kvaliteten på manntallet holdes
på et høyere nivå, mener departementet
at ordningen med søknad fra norske statsborgere som har vært
bosatt i utlandet i mer enn 10 år må beholdes. Dette
medfører at flere må søke om innføring
enn dersom søknadsordningen for den som er utvandret etter 1964
oppheves. På den annen side foreslås søknadsfristen
for innføring i manntallet for denne gruppen endret til
mandag to uker før valgdagen. Fristen vil i henhold til
forslaget da igjen bli så sen at utenlandsbosatte nordmenn
vil ha begynt å interessere seg for valget.
Jeg antar at dersom departementet setter inn mer ressurser enn
ved tidligere valg på å informere om søknadsfristen
for innføring i manntallet, vil et alternativ hvor tiårsregelen
blir beholdt, men hvor søknadsfristen blir forandret til
mandag to uker før valgdagen, ikke bli noen særlig
dårligere løsning for nordmenn bosatt i utlandet
enn forslaget i proposisjonen. En slik løsning vil dessuten
sikre at kvaliteten på manntallet ikke blir forringet.
Da poststemmegivningen ble innført, ved endringene i
valgloven, ble det under stortingsbehandlingen forutsatt at departementet
(uten lovhjemmel) kan instruere statens postselskap i utøvelsen
av oppgaven som stemmemottaker og at det derfor ikke var nødvendig å detaljregulere
utøvelsen av oppgaven i loven. I forbindelse med gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen inngår departementet
foran hvert valg en avtale med statens postselskap. Hjemmel for den
overprøving det vises til her, fremgår således
i tillegg av departementets avtale med statens postselskap.
Det er fra departementets side ikke foreslått å gjøre
endringer i velgers rettigheter når det gjelder hvilke endringer
som kan gjøres på stemmesedler.
De foreslåtte endringer i valgloven innebærer
kun at man i selve lovteksten tar inn en bestemmelse om standardiserte
retteregler, og hvor det forutsetningsvis fremgår at utforming
av stemmesedler standardiseres.
Hvordan stemmesedler til det enkelte valg skal se ut, og hvordan
rettinger skal gjennomføres rent praktisk, finner departementet
det mest hensiktsmessig å fastsette i forskriftsform. Fastsetting
av stemmesedler krever detaljerte regler for utforming, hvor oppsettet for
retting på stemmeseddel inngår. I tillegg inngår
en standardisert veileding som skal trykkes på stemmesedler,
men da slik at denne blir ulik for de ulike valg. Særlig
på grunn av utviklingen innen EDB, vil det kunne være
behov for forholdsvis hyppige, mindre endringer i forskriften når
det gjelder utformingen av rettereglene og veiledningen på stemmesedlene.
Stemmeseddelen vil inneholde egne kolonner for strykninger og
kumuleringer. Av overskriften i hver kolonne vil det klart fremgå hvor
velger skal sette kryss for strykninger og hvor velger skal sette
kryss for kumuleringer. Departementet vil i tillegg fastsette veiledning
til velgerne for hvordan rettinger skal skje. Valgstyrene plikter å trykke
denne veiledningen på stemmesedlene. Jeg har tiltro til
at velgerne klarer å skille kolonnene fra hverandre. Jeg
viser ellers til at det ved flere handlinger er vanlig med liknende
avkrysninger.
Departementet kan ikke gi et anslag på hvor mange stemmer
som må forkastes fordi personen som har avgitt forhåndsstemmene
dør eller av annen årsak mister stemmeretten i
kommunen i tiden frem til valgdagen. Vi antar likevel at dette ikke
kan dreie seg om særlig mange stemmegivninger. Eksakt kunnskap
om dette krever at det enkelte valgstyre i hele landet kontaktes.
Jeg har ikke funnet dette hensiktsmessig.
Ved valget i 1997 ble det avgitt om lag 490 000 forhåndsstemmer.
Over halvparten, ca. 350 000, ble avgitt de to siste ukene
før valgdagen. Godkjenning av forhåndsstemmegivninger
er arbeidskrevende, særlig for de store kommunene. Departementet
antar at dersom man reduserer tidsrommet for godkjenning av forhåndsstemmegivninger,
vil dette medføre en uforholdsmessig stor arbeidsbelastning
på enkelte kommuner de to siste ukene før valget.
I og med at langt over halvparten av stemmene ved valget i 1997
ble avgitt de to siste ukene før valget, vil det være
begrenset hva en kan oppnå ved å begrense tidsrommet
for når valgstyrene kan godkjenne stemmegivningene.
Klage på Deres tilbud i brev av 10/3-99.
I Deres brev står blant annet følgende:
«Når det gjelder selve gjennomføringen
av forhåndsstemmegivningen i Aremark kommune så vil tilbudet
som Posten gir bli noe spesiell i forhold til de øvrige
kommunene i Østfold siden det kun er en postfilial i kommunen.
Det
er besluttet at postfilialene ikke skal delta i forhåndsstemmegivningen.»
Aremark kommune må igjen konstatere ytterligere negative
konsekvenser som følge av nedlegging av Aremark postkontor,
og forhåndsstemmegivning var vi ikke oppmerksomme på,
men det faller naturlig inn sammen med de øvrige negative
konsekvenser.
Det kan få store konsekvenser for valgdeltakelsen at
mulighetene for forhåndsstemmegivning i Aremark blir begrenset
i forhold til de øvrige Østfold-kommuner.
Ved valget for to år siden ble et betydelig antall stemmer
avgitt som forhåndsstemmer ved postkontoret, og da denne
mulighet blir fratatt innbyggerne i Aremark, er det ikke noe reelt
alternativ å måtte avtale på forhånd,
passe opp et landpostbud for å forhåndsstemme
eller reise til annen kommune for å forhåndsstemme
på postkontor.
Å avgi sin forhåndsstemme ved et av de øvrige postkontor
i fylket, ved å benytte såkalt «blanke» stemmesedler,
vil frata de som stemmer mulighet for å bruke sin rett
til å påvirke listene ved kumulering/stryking
dersom man ikke har husket på å ha med en fullstendig
liste fra egen kommune.
Vi mener den samfunnsoppgave Posten har fått/tatt
på seg ved å forvalte en forsvarlig forhåndsstemmemulighet
for stemmeberettigede, på langt nær kan sies å være
oppfylt for innbyggerne i Aremark kommune.
Den praksis som ble innført ved forrige valg, der nettopp
postkontorene ble valgt som en egen arena for å gi enkle
løsninger for forhåndsstemmegivning og gjennom
det stimulere til økt valgdeltakelse, vil med dette ikke
komme Aremark"s befolkning til del. Det er sterkt å beklage.
Aremark kommune kan ikke godta det forslag som her fremsettes,
og som i prinsipp fratar oss muligheten til å forhåndsstemme
på en enkel og funksjonell måte.
Aremark kommunes innbyggere må også ved valget
1999 får samme mulighet til forhåndsstemmegivning
som øvrige innbyggere i Østfold, noe de ikke får ved
det framlagte forslaget.
Vi imøteser en nærmere dialog om dette og håper det
vil være mulig å komme frem til et tilfredsstillende tilbud
for forhåndsstemmegivningen i Aremark kommune.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 15. april 1999.
Jørgen Kosmo,leder. |
Inger Lise Husøy,ordfører. |
Svein Ludvigsen,sekretær. |