Komiteen viser for øvrig til
proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget
til å gjøre slikt
vedtak til lov
om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
(psykiatriloven).
Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
§ 1-1 Formål
Formålet med loven her er å sikre at
etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer
på en forsvarlig måte og i samsvar med grunnleggende
rettssikkerhetsprinsipper. Formålet er videre å sikre
at de tiltakene som er beskrevet i loven, tar utgangspunkt i pasientens
behov og respekten for menneskeverdet.
§ 1-2 Psykisk helsevern
Med psykisk helsevern menes spesialisthelsetjenestens undersøkelse
og behandling av mennesker på grunn av psykisk lidelse,
samt den pleie og omsorg dette krever.
Med tvungent psykisk helsevern menes slik undersøkelse,
behandling, pleie og omsorg som nevnt i første ledd uten
at vedkommende har samtykket.
§ 1-3 De pårørende, den
nærmeste og offentlig
myndighet
En persons pårørende er ektefelle, registrerte
partner, person som lever i et ekteskapsliknende eller partnerskapsliknende
samboerskap med vedkommende, myndige barn, foreldre eller den som
har foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, verge
eller hjelpeverge.
Den nærmeste er den av de pårørende
som er nevnt i første ledd som vedkommende oppgir som sin nærmeste.
Dersom den nærmeste ikke oppgis er den nærmeste
den av de pårørende som i størst utstrekning har
varig og løpende kontakt med vedkommende, likevel slik
at det tas utgangspunkt i den rekkefølge som er angitt
i første ledd.
Med hensyn til §§ 3-5, 3-6 og 3-7 er
den nærmeste den av de pårørende som
i størst utstrekning har varig og løpende kontakt
med vedkommende. Det tas utgangspunkt i rekkefølgen i første
ledd, men samboerskapet må ha vart i minst to år
for at samboeren kan være den nærmeste etter §§ 3-5,
3-6 og 3-7.
Med offentlig myndighet forstås i loven her kommunelegen
eller dennes stedfortreder, sosialtjenesten, politiet eller ansvarlig
fengselsmyndighet.
Kongen kan gi forskrifter om hvem som skal anses som pårørende,
den nærmeste og offentlig myndighet, samt om utøvelsen
av deres kompetanse etter loven her.
§ 1-4 Den faglig ansvarlige for vedtak
Den faglig ansvarlige for å treffe vedtak samt
beslutte nærmere angitte tiltak etter loven her, er vedkommende
overlege.
Kongen kan gi forskrifter om hvem som er den faglig ansvarlige
etter første ledd og om delegasjon av dennes myndighet.
Kongen kan i forskrifter gjøre unntak fra første
ledd.
§ 1-5 Forholdet til lov om pasientrettigheter
Ved etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
gjelder lov om pasientrettigheter så langt den passer.
Kapittel 4 i lov om pasientrettigheter gjelder bare når
det er bestemt i loven her.
§ 1-6 Forholdet til forvaltningsloven
For behandlingen av saker etter loven her gjelder forvaltningsloven.
Forvaltningsloven § 12 gjelder likevel bare der dette er
uttrykkelig nevnt.
§ 1-7 Rett til advokat eller annen fullmektig
Ved klage til kontrollkommisjon eller fylkeslege over vedtak
etter loven her, har pasienten rett til å la seg bistå av
advokat eller annen fullmektig. Om fullmektig og fullmakt gjelder
forvaltningsloven § 12 annet og fjerde ledd tilsvarende.
Alle henvendelser i en klagesak kan gjøres ved fullmektig,
og alle meddelelser og henvendelser fra forvaltningsorganet skal
skje til pasientens fullmektig forsåvidt forholdet dekkes
av fullmakten. Når det finnes hensiktsmessig, kan pasienten
også underrettes direkte. Pasienten kan kreve å bli
underrettet i tillegg til eller i stedet for fullmektigen.
Ved saker om etablering, opprettholdelse eller opphør
av tvungent psykisk helsevern, samt saker om overføringer,
har pasienten rett til advokat etter lov av 13. juni 1980 nr. 35
om fri rettshjelp.
Kapittel 2 Frivillig psykisk helsevern. Psykisk helsevern
for barn og unge
§ 2-1 Frivillig psykisk helsevern
Den som har fylt 16 år, kan tas under frivillig
psykisk helsevern på grunnlag av eget samtykke. Krav til samtykke
følger av lov om pasientrettigheter §§ 4-1 og
4-2.
Den som har fylt 16 år, kan ikke samtykke dersom vedkommende åpenbart
ikke er i stand til å forstå begrunnelsen for
frivillig psykisk helsevern. Den faglig ansvarlige avgjør
om samtykkeevne foreligger. Vedkommende og den nærmeste
skal snarest mulig underrettes om avgjørelsen.
Skyldes mangelen på samtykkeevne psykisk utviklingshemming,
gjelder lov om pasientrettigheter § 4-5 første
og tredje ledd samt §§ 4-6 til og med 4-8. Med
unntak av § 4-5 gjelder det samme når mangelen på samtykkeevne
skyldes senil demens.
For barn under 16 år kreves samtykke fra den eller de
som har foreldreansvaret for barnet. Har barnet fylt 12 år
og selv ikke er enig i tiltaket, skal spørsmålet
om etablering av psykisk helsevern bringes inn for kontrollkommisjonen.
§ 2-2 Samtykke til å være
undergitt reglene om tvungent psykisk helsevern i § 3-1
Person som søker psykisk helsevern som nevnt i § 2-1
første ledd kan, etter at den faglig ansvarlige har begjært
det, samtykke i å være undergitt reglene etter § 3-1
i inntil tre uker fra etableringen av vernet. Samtykket innebærer
ikke samtykke til anvendelse av § 4-4 eller § 4-5
annet ledd.
Med hensyn til samtykkeevnen gjelder § 2-1 annet
og tredje ledd tilsvarende.
For barn under 16 år kreves slikt samtykke som nevnt
i første ledd fra den eller de som har foreldreansvaret
for barnet.
Grunnen til begjæringen om slikt samtykke og selve
samtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten
og den faglig ansvarlige. Gjelder det psykisk utviklingshemmede
eller senil demente, undertegner den faglig ansvarlige og den som eventuelt
handler på pasientens vegne. Gjelder det barn under 16 år,
undertegner den faglig ansvarlige og den eller de som har foreldreansvaret
for barnet.
Den faglig ansvarliges beslutning om å kreve samtykke,
kan bringes inn for kontrollkommisjonen av pasienten, den nærmeste
eller den som handler på pasientens vegne. Gjelder beslutningen
barn som har fylt 12 år, og barnet selv ikke er enig i
tiltaket, skal beslutningen bringes inn for kontrollkommisjonen.
§ 2-3 Forbud mot overføring fra
frivillig til tvungent psykisk helsevern
Ingen som er under psykisk helsevern etter eget samtykke
kan overføres til tvungent psykisk helsevern mens det frivillige
vernet pågår.
Kapittel 3 Tvungent psykisk helsevern
§ 3-1 Hva tvungent psykisk helsevern kan
omfatte
Tvungent psykisk helsevern kan gis ved døgnopphold
i institusjon som er godkjent for dette formål. Pasienten
kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse,
om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Tvungent psykisk helsevern kan også skje uten døgnopphold
i institusjon hvor dette er et bedre alternativ for pasienten. Tvungent
psykisk helsevern kan da gis mens pasienten har opphold på egen
bopel og kan bare omfatte pålegg overfor pasienten om frammøte
til behandling. Pasienten kan om nødvendig avhentes. Dersom
det er nødvendig, kan avhentingen gjennomføres
med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold kan
bare skje under ansvar av institusjon som er godkjent for den aktuelle
behandlingsformen.
Kongen i statsråd gir forskrifter om tvungent
psykisk helsevern med og uten døgnopphold i institusjon.
§ 3-2 Grunnleggende krav til behandling
og omsorg ved tvungent psykisk helsevern
Vedtak om tvungent psykisk helsevern kan bare treffes og
gjennomføres dersom ansvarlig institusjon faglig og materielt
er i stand til å tilby vedkommende person tilfredsstillende
behandling og omsorg.
§ 3-3 Vilkår for tvungent psykisk
helsevern
Tvungent psykisk helsevern kan anvendes overfor en person
med alvorlig sinnslidelse dersom dette er nødvendig for å hindre
at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten
a. får sin utsikt til helbredelse eller
vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet
for at vedkommende i meget nær framtid får sin
tilstand vesentlig forverret, eller
b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare
for eget eller andres liv eller helse.
Tvungent psykisk helsevern kan bare anvendes når
frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt,
uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart
formålsløst å forsøke dette.
Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungent
psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering
framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med
mindre han eller hun utgjør en nærliggende og
alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det
legges særlig vekt på hvor stor belastning det
tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende.
§ 3-4 Legeundersøkelse
Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en
lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe
på det rene om lovens vilkår for slikt vern er
oppfylt.
Legen som foretar undersøkelsen, skal gi skriftlig uttalelse.
§ 3-5 Tvungen undersøkelse
Foreligger behov for undersøkelse som nevnt i § 3-4
første ledd, men vedkommende unndrar seg slik undersøkelse,
kan kommunelegen etter eget tiltak eller etter begjæring
fra annen offentlig myndighet eller fra vedkommendes nærmeste,
vedta at det skal foretas personlig undersøkelse av lege
for å bringe dette på det rene. Om nødvendig
kan vedkommende avhentes og undersøkes med tvang og bistand
fra annen offentlig myndighet. Kongen gir forskrifter om delegasjon
av kommunelegens myndighet.
Kommunelegens vedtak om tvungen undersøkelse skal
straks nedtegnes skriftlig. Vedtaket kan påklages til fylkeslegen
uten oppsettende virkning.
Legen som foretar undersøkelsen, skal gi skriftlig uttalelse.
§ 3-6 Begjæring om videre undersøkelse
(observasjon)
Dersom legen etter personlig undersøkelse som nevnt
i §§ 3-4 og 3-5, er i tvil om vilkårene
for tvungent psykisk helsevern er til stede og anser videre undersøkelse
nødvendig, kan offentlig myndighet eller den nærmeste
begjære at vedkommende skal undersøkes ved institusjon
godkjent for formålet, for å finne ut om vilkårene
er oppfylt, jf. § 3-8.
§ 3-7 Begjæring om tvungent psykisk
helsevern
Offentlig myndighet eller den nærmeste kan på grunnlag
av uttalelse fra lege i henhold til §§ 3-4 eller 3-5
samt eventuell videre undersøkelse ved institusjon etter § 3-8,
begjære vedkommende undergitt tvungent psykisk helsevern
som angitt i § 3-1.
Begjæringen sendes den institusjonen som tvungent
psykisk helsevern ønskes etablert ved.
§ 3-8 Vedtak om videre undersøkelse
(observasjon) og vedtak om tvungent psykisk helsevern
Den faglig ansvarlige vedtar på grunnlag av begjæringen
og de framlagte legeopplysninger og uttalelser, om vedkommende skal
undersøkes som nevnt i § 3-6 eller tas under tvungent
psykisk helsevern etter § 3-1.
Den videre undersøkelse kan også vedtas
gjennomført ved institusjonen uten at vedkommende gis døgnopphold.
Videre undersøkelse kan ikke vare utover 10 dager
fra undersøkelsens begynnelse uten vedkommendes samtykke.
Overføring til tvungent psykisk helsevern etter § 3-1
kan skje før eller ved utløpet av denne fristen,
dersom vilkårene for slikt vern er til stede og offentlig
myndighet eller eventuelt den nærmeste begjærer
det.
Offentlig myndighet skal gi den bistand som er nødvendig
for å få vedkommende til videre undersøkelse
eller bringe vedkommende under tvungent psykisk helsevern, og kan
om nødvendig anvende tvang.
Før vedtak skal det ved den ansvarlige institusjonen
foretas personlig legeundersøkelse av den som begjæres
videre undersøkt eller tatt under tvungent psykisk helsevern.
Den faglig ansvarliges vedtak og grunnlaget for det skal
straks nedtegnes.
Den som begjæres videre undersøkt eller
tatt under tvungent psykisk helsevern, samt hans eller hennes nærmeste
og eventuelt den myndighet som har framsatt begjæringen,
kan påklage vedtak etter denne paragrafen til kontrollkommisjonen.
Pasienten kan påklage vedtak om etablering av tvungent
psykisk helsevern i inntil 3 måneder etter at vernet er
opphørt.
§ 3-9 Begjæring om opphør
av tvungent psykisk helsevern
Ingen kan beholdes under tvungent psykisk helsevern etter § 3-1
uten at de grunnleggende kravene etter § 3-2 og vilkårene
etter § 3-3 fremdeles er oppfylt.
Den faglig ansvarlige vurderer om tvungent psykisk helsevern
skal opprettholdes, og treffer vedtak om opphør av vernet
dersom han finner at de krav og vilkår som nevnt i første
ledd ikke lenger er tilstede.
Den som er under tvungent psykisk helsevern eller hans
eller hennes nærmeste, kan når som helst be om
at dette vernet opphører. Den faglig ansvarlige treffer
vedtak i saken.
Pasienten eller hans eller hennes nærmeste eller eventuelt
den myndighet som har begjært tvungent psykisk helsevern,
kan påklage den faglig ansvarliges vedtak etter annet og
tredje ledd til kontrollkommisjonen. Pasienten kan påklage
vedtak om opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern i inntil
3 måneder etter at vernet er opphørt. Vedtak som
nevnt i annet ledd gjennomføres ikke før klagesaken
er avgjort.
§ 3-10 Etterprøving uten klage
samt opphør og forlengelse av tvungent psykisk helsevern
Når noen blir undergitt tvungent psykisk helsevern,
skal underretning sendes kontrollkommisjonen sammen med kopi av
underlagsdokumentene. Kontrollkommisjonen skal så snart
som mulig forvisse seg om at riktig framgangsmåte er fulgt
og at vedtaket bygger på en vurdering av de grunnleggende
kravene i § 3-2 og vilkårene etter § 3-3.
Dersom det ikke klages over etableringen av tvungent psykisk
helsevern, skal likevel kontrollkommisjonen, når det har
gått tre måneder etter vedtaket, av eget tiltak
vurdere om det er behov for tvungent vern.
Tvungent psykisk helsevern opphører etter ett år hvis
ikke kontrollkommisjonen samtykker i at vernet forlenges. Kommisjonen
kan forlenge vernet med inntil ett år av gangen.
§ 3-11 Klage til Statens helsetilsyn
Statens helsetilsyn kan etter klage endre kontrollkommisjonens
vedtak om ikke å innlegge en person som søkes
overført fra annen institusjon eller anstalt. Klageordningen
gjelder bare overføringer som søkes for pasienter
under tvungent psykisk helsevern og bare for:
a. pasienter i institusjoner for døgnopphold
som er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Overføring
mellom fylkeskommunale institusjoner for døgnopphold i
samme fylke omfattes likevel ikke av klageordningen.
b. innsatte i fengselsvesenets anstalter.
Kontrollkommisjonens vedtak kan ikke endres for så vidt
det er begrunnet med at vedkommende ikke oppfyller vilkårene
for tvungent psykisk helsevern etter § 3-3 første
ledd.
Klageretten til Statens helsetilsyn i saker som er nevnt
i første ledd, utøves av pasienten eller vedkommende
faglig ansvarlige, eller av den innsatte eller den ansvarlige fengselsmyndighet.
De som kan klage, kan også be om overføring som
nevnt i første ledd og kan klage vedtaket inn for kontrollkommisjonen.
§ 3-12 Rett til å uttale seg
Før vedtak fattes etter dette kapittel, skal den
person saken direkte gjelder, gis anledning til å uttale
seg. Retten til å uttale seg gjelder blant annet spørsmålet om
etablering av tvungent psykisk helsevern samt hvilken institusjon
som skal ha ansvaret for det tvungne vernet. Også vedkommendes
nærmeste og offentlig myndighet som er direkte engasjert
i saken, har rett til å uttale seg.
§ 3-13 Forskrifter om tvungent psykisk helsevern
Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvordan etablering
av tvungent psykisk helsevern gjennomføres.
Kongen i statsråd kan dessuten gi forskrifter
om godkjenning av institusjoner som kan anvende eller være
ansvarlige for tvungent psykisk helsevern etter loven § 3-1
og om de nærmere vilkårene for slik godkjenning.
Kapittel 4 Gjennomføring av psykisk helsevern
§ 4-1 Individuell plan
Når en pasient er under psykisk helsevern, skal
institusjonen utarbeide en individuell plan for vernet. Ved frivillig
psykisk helsevern skal ikke planen utarbeides uten vedkommendes
samtykke. Dersom en person er under tvungent psykisk helsevern,
skal det søkes å oppnå et samarbeid med
vedkommende om planleggingen.
Den individuelle planen skal kartlegge behovet for psykisk
helsevern, angi hva som er målet med vernet samt hva slags
psykiatriske tjenester som er aktuelle og omfanget av disse.
Den individuelle planen skal beskrive gjennomføringen
av vernet og det nødvendige samarbeidet med andre helse-
og sosialtjenester. Det skal foretas nødvendige revisjoner
av planen.
De tjenester som er nevnt ovenfor plikter å medvirke
til planleggingen.
Dersom det ikke er utarbeidet en individuell plan innen
rimelig tid, kan fylkeslegen pålegge institusjonen å utarbeide
en slik plan.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om utarbeidelse
og revisjon av individuelle planer som nevnt i paragrafen her.
§ 4-2 Vern om personlig integritet
Restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt
nødvendige, og det skal så langt det er mulig tas
hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Det kan bare
benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart
oppveier ulempene med tiltaket.
Ved psykisk helsevern i institusjon skal oppholdet så langt
det er forenlig med formålet og den enkeltes tilstand gjennomføres
slik at pasientens mulighet til å bestemme over seg selv
blir ivaretatt.
Med de begrensninger som er nevnt, skal forholdene legges
til rette for at pasientene får:
a. delta i utformingen av institusjonens daglige
liv og andre forhold som berører den enkelte pasient,
b. anledning til å dyrke sine private interesser
og hobbyer,
c. tilgang til aktivitetstilbud innen rammen av husordensreglene,
d. anledning til daglige uteaktiviteter.
Det skal også tas hensyn til den enkeltes livssyn og
kulturelle bakgrunn.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om husordensreglement
for institusjoner for psykisk helsevern.
§ 4-3 Skjerming
Dersom pasienten under opphold i en enhet lider av sterk
uro eller har utagerende atferd, kan den faglig ansvarlige bestemme
at pasienten av behandlingsmessige grunner eller av hensyn til andre
pasienter skal holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter
og fra personell som ikke deltar i undersøkelse og behandling
av og omsorg for pasienten. Når skjerming opprettholdes
over 48 timer, skal det treffes vedtak i saken. Vedtaket om skjerming
skal nedtegnes uten ugrunnet opphold. Vedtak kan bare treffes for
inntil tre uker om gangen.
Vedtak om skjerming og om forlengelse av skjerming kan
påklages til kontrollkommisjonen av pasienten og hans eller
hennes nærmeste.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om vilkårene for
skjerming og gjennomføringen av den.
§ 4-4 Behandling uten eget samtykke
Pasient under tvungent psykisk helsevern som beskrevet
i § 3-1, kan uten eget samtykke undergis slik undersøkelse
og behandling som klart er i overensstemmelse med faglig anerkjent
psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis.
Uten at pasienten har samtykket kan det ikke gjennomføres
undersøkelse og behandling som innebærer et alvorlig
inngrep. Pasienten kan likevel behandles med legemidler uten eget
samtykke. Slik legemiddelbehandling kan bare gjennomføres
med preparater som er registrert her i landet og med vanlig brukte
doser. Legemiddelbehandling kan bare gjennomføres med legemidler
som har en gunstig virkning som klart oppveier ulempene ved eventuelle
bivirkninger.
Undersøkelse og behandling uten eget samtykke kan
bare skje når det er forsøkt å oppnå samtykke
til undersøkelsen eller behandlingen, eller det er åpenbart
at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Dersom det ikke er åpenbart
umulig, skal det også vurderes om det kan tilbys andre
frivillige tiltak som alternativ til undersøkelse og behandling
uten eget samtykke.
Behandlingstiltak som det ikke er samtykket i, kan først
benyttes etter at pasienten har vært tilstrekkelig undersøkt
til å gi grunnlag for å bedømme tilstanden
og behovet for behandling. Slike behandlingstiltak kan bare igangsettes
og gjennomføres når de med stor sannsynlighet
kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens
tilstand, eller at pasienten unngår en vesentlig forverring
av sykdommen.
Den faglig ansvarlige treffer vedtak om undersøkelse
og behandling uten eget samtykke.
Vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke
skal nedtegnes uten opphold.
Vedtak etter paragrafen her kan påklages til fylkeslegen
av pasienten og hans eller hennes nærmeste.
Kongen i statsråd gir forskrifter om undersøkelse og
behandling uten eget samtykke.
§ 4-5 Forbindelse med omverdenen
Den som har døgnopphold i institusjon for psykisk
helsevern, har rett til å motta besøk og benytte
telefon, samt sende og motta brev og pakker.
For den som er under tvungent psykisk helsevern i form
av døgnopphold i institusjon, kan den faglig ansvarlige
vedta innskrenkninger i retten som nevnt i første ledd
for inntil 14 dager, i den utstrekning sterke behandlingsmessige
eller sterke velferdsmessige hensyn eller sterke hensyn til nærstående
person gjør dette nødvendig. Er det vedtatt slike
restriksjoner, skal institusjonen sørge for at pasienten
får nødvendig informasjon om sine pårørende
og forhold utenfor institusjonen som er av betydning for pasienten.
Utover det som følger av rimelige begrensninger
i husordensreglement, kan det ikke vedtas restriksjoner i retten
til å kommunisere med kontrollkommisjonen, departementet,
Statens helsetilsyn, fylkeslege, Stortingets ombudsmann for forvaltningen,
pasientombud, prest eller tilsvarende sjelesørger, juridisk
rådgiver eller den som opptrer på pasientens vegne
i en klagesak.
Ved begrunnet mistanke om at medikamenter, rusmidler, rømningshjelpemiddel
eller farlig gjenstand vil bli forsøkt innført
til en pasient, kan den faglig ansvarlige vedta at pasientens post
skal åpnes og kontrolleres med henblikk på dette.
Om mulig skal dette skje i pasientens nærvær.
Vedtak om inngrep som er nevnt i annet og fjerde ledd,
skal nedtegnes uten ugrunnet opphold. Pasienten eller hans eller
hennes nærmeste kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen.
Kongen i statsråd gir forskrifter om adgangen
til å foreta slike inngrep som er omtalt i paragrafen her.
§ 4-6 Undersøkelse av rom og eiendeler
samt kroppsvisitasjon
Ved begrunnet mistanke om at medikamenter, rusmidler, rømningshjelpemiddel
eller farlig gjenstand vil bli forsøkt eller er innført
i institusjon for døgnopphold, kan den faglig ansvarlige
med henblikk på dette vedta at pasientens rom og eiendeler
skal undersøkes samt at det skal foretas kroppsvisitasjon
av pasienten. Dersom det er mulig, skal undersøkelse av pasientens
rom og eiendeler skje i pasientens nærvær eller
i nærvær av den nærmeste eller en annen
person som pasienten har utpekt.
Undersøkelse av kroppens hulrom er ikke tillatt.
Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Pasienten eller hans
eller hennes nærmeste kan påklage vedtaket til
kontrollkommisjonen.
Kongen i statsråd gir nærmere forskrifter
om adgangen til å foreta slike inngrep som er omtalt i
paragrafen her.
§ 4-7 Beslag
Den faglig ansvarlige kan vedta at medikamenter, rusmidler,
rømningshjelpemiddel eller farlig gjenstand som blir funnet
ved inngrep som nevnt i §§ 4-5 fjerde ledd og
4-6 første ledd, skal beslaglegges. Den faglig ansvarlige
kan dessuten vedta at medikamenter, rusmidler eller farlig gjenstand
som vedkommende ikke rettmessig kan inneha, skal tilintetgjøres.
Vedtaket skal nedtegnes uten opphold. Pasienten eller hans
eller hennes nærmeste kan påklage vedtaket til
kontrollkommisjonen. Vedtak om tilintetgjøring kan ikke
gjennomføres før klagesaken er avgjort.
Kongen i statsråd gir nærmere forskrifter
om adgangen til å bruke tiltak som nevnt i paragrafen her.
§ 4-8 Bruk av tvangsmidler i institusjon
for døgnopphold
Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når
dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade
seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade
på bygninger, klær, inventar eller andre ting.
Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har
vist seg å være åpenbart forgjeves eller
utilstrekkelige.
Som tvangsmiddel kan anvendes:
a. mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet,
herunder belter og remmer samt skadeforebyggende spesialklær.
b. kortvarig anbringelse bak avlåst dør
uten personale til stede.
c. enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i
beroligende eller bedøvende hensikt.
For pasienter under 16 år er det ikke adgang til å bruke
tvangsmidler som nevnt i bokstavene a og b i foregående
ledd.
Pasient som underkastes tvangsmiddel skal ha kontinuerlig
tilsyn av pleiepersonale. Ved fastspenning i seng eller stol skal
pleiepersonell oppholde seg i samme rom som pasienten hvis ikke
pasienten motsetter seg dette.
Tvangsmiddel kan bare benyttes etter vedtak av lege, med
mindre en akutt nødsituasjon gjør at umiddelbar
kontakt med lege ikke er mulig. Vedtaket skal nedtegnes uten opphold.
Vedtaket kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten
eller hans eller hennes nærmeste.
Kongen i statsråd gir nærmere forskrifter
om bruk av tvangsmiddel.
§ 4-9 Kontrollundersøkelser
Når pasient er under tvungent psykisk helsevern, skal
den faglig ansvarlige sørge for at det minst en gang hver
tredje måned ved undersøkelse vurderes om de grunnleggende
kravene etter § 3-2 og vilkårene for vernet etter § 3-3,
fremdeles er til stede. Vurderingene skal nedtegnes i journalen.
Kongen kan gi forskrifter om slike kontrollundersøkelser.
§ 4-10 Overføring
Den som er under tvungent psykisk helsevern eller hans
eller hennes nærmeste kan påklage til kontrollkommisjonen
alle vedtak om overføring til opphold i eller til andre
tiltak under ansvar av institusjon som nevnt i § 3-1.
Vedtak om overføring settes ikke i verk før
klagefristen er ute eller det er klart at vedtaket ikke vil bli påklaget.
Vedtaket gjennomføres ikke før klagesaken er avgjort,
med mindre pasientens tilstand gjør det uomgjengelig nødvendig
at overføring skjer uten opphold.
Kapittel 5 Dom på overføring til
tvungent
psykisk helsevern
§ 5-1 Forholdet til de øvrige bestemmelsene
i
loven her
Ved dom på overføring til tvungent psykisk
helsevern etter straffeloven § 39 gjelder bestemmelsene
i loven her så langt de passer, med unntak av § 3-2
til og med § 3-12.
Straffeloven § 39 b gir regler om opphør
av reaksjonen.
§ 5-2 Vedtak om behandlingsansvaret
Fylkeshelsesjefen i den domfeltes bostedsfylke avgjør
hvilken institusjon som skal ha behandlingsansvaret for den domfelte.
Kongen kan ved forskrift overføre kompetansen etter denne
bestemmelsen til en annen myndighet.
Fylkeshelsesjefen har ansvaret for at det tvungne psykiske
helsevernet settes i verk umiddelbart etter at dommen er rettskraftig.
§ 5-3 Gjennomføring
Den som er overført til tvungent psykisk helsevern,
skal de første tre ukene ha døgnopphold i en institusjon.
Den faglig ansvarlige bør i denne perioden rådføre
seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte.
Den faglig ansvarlige bestemmer deretter hvordan det tvungne
psykiske helsevernet til enhver tid skal gjennomføres.
Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet
til behandling av den domfelte, og særlig på behovet
for å beskytte samfunnet mot faren for nye alvorlige lovbrudd.
§ 5-4 Klage til kontrollkommisjonen
Etter at tre ukers døgnopphold i institusjon etter § 5-3
er gjennomført, kan alle vedtak om overføring til
opphold i eller til andre tiltak under ansvar av institusjon som
nevnt i § 3-1, påklages til kontrollkommisjonen.
Vedtakene meddeles de klageberettigede, som er den domfelte selv,
hans eller hennes nærmeste samt påtalemyndigheten.
Vedtak om overføring fra døgnopphold
i en institusjon til psykisk helsevern uten døgnopphold
eller til døgnopphold i en annen institusjon, settes ikke
i verk før klagefristen er ute eller det er klart at vedtaket
ikke vil bli påklaget. Vedtaket gjennomføres ikke
før klagesaken er avgjort, med mindre den domfeltes tilstand gjør
det uomgjengelig nødvendig at overføring skjer raskt.
§ 5-5 Begjæring om endring i gjennomføringen
De klageberettigede etter § 5-4 kan begjære
slike endringer i gjennomføringen som er nevnt der. Er
det tidligere gitt avslag på en slik begjæring
etter klage til kontrollkommisjonen, kan ingen av de klageberettigede
sette fram ny klage på grunnlag av de samme faktiske omstendigheter
før seks måneder etter at det forrige vedtaket
var endelig.
§ 5-6 Overføring til anstalt under
fengselsvesenet
Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf. § 5-3, kan
retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvungent
psykisk helsevern til anstalt under fengselsvesenet, når
særlige grunner taler for det. Overføring kan
bare skje når den domfeltes sinnstilstand ikke lenger er
som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd. Vilkåret
om gjentakelsesfare i straffeloven § 39 nr. 1 eller nr.
2 må fortsatt være oppfylt.
Påtalemyndigheten fremmer saken for herreds- eller
byrett, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal
påskyndes.
Finner retten at vilkåret om gjentakelsesfare
i straffeloven § 39 nr. 1 eller nr. 2 ikke er oppfylt,
skal reaksjonen opphøre, jf. straffeloven § 39b.
§ 5-7 Opphør av reaksjonen og prøveløslatelse
der domfelte er overført til anstalt under fengselsvesenet
Er den domfelte overført til anstalt under fengselsvesenet
i medhold av § 5-6, gjelder reglene i straffeloven § 39b
om opphør av reaksjonen så langt de passer. I
stedet for opphør kan retten i slike tilfeller beslutte
prøveløslatelse etter reglene i straffeloven §§ 39f
og 39g.
§ 5-8 Tilbakeføring til tvungent
psykisk helsevern fra anstalt under fengselsvesenet
Dersom den domfeltes sinnstilstand etter overføring
til fengselsvesenet igjen blir som beskrevet i straffeloven § 44
første ledd, skal den domfelte tilbakeføres til
tvungent psykisk helsevern.
Ved uenighet om vilkåret for tilbakeføring
er oppfylt, bringes saken inn for Statens helsetilsyn for avgjørelse.
§ 5-9 Forskrifter
Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av dom
på overføring til tvungent psykisk helsevern etter dette
kapitlet.
Kapittel 6 Kontroll og etterprøving
§ 6-1 Kontrollkommisjonen
Hvor noen er under psykisk helsevern etter loven her, skal
det være en kontrollkommisjon som etter nærmere
regler gitt av departementet treffer de avgjørelser som
særlig er tillagt den.
I den utstrekning det er mulig, skal kontrollkommisjonen
også føre den kontroll den finner nødvendig for
pasientenes velferd. Den kan ta opp saker etter eget initiativ eller
etter henvendelse fra pasienten, pasientens nærmeste eller
personalet. Finner den forhold den vil påpeke, skal den
ta saken opp med den faglig ansvarlige og eventuelt fylkeslegen.
Kontrollkommisjonen oppnevnes av departementet, som også bestemmer
hvilket område som skal være tillagt hver kommisjon.
Departementet har det overordnede ansvar for at det i hvert
område er en fungerende kommisjon.
§ 6-2 Kontrollkommisjonens sammensetning
Kontrollkommisjonen skal ledes av en jurist som er kvalifisert
til å gjøre tjeneste som dommer, og ellers bestå av
en lege og to andre medlemmer, alle med personlige varamedlemmer.
Av de to sistnevnte faste medlemmer skal det oppnevnes en person
som selv har vært under psykisk helsevern eller er eller
har vært nærstående til pasient eller
som har representert pasientinteresser i stilling eller verv.
Medlemmene oppnevnes for 4 år om gangen. Ved første
oppnevning etter lovens ikrafttredelse oppnevnes to av medlemmene
for 2 år. Ingen kan gjenoppnevnes mer enn en gang i samme
kontrollkommisjon.
Ingen kan være medlem av en kontrollkommisjon som
skal føre tilsyn med tiltak og institusjoner for psykisk
helsevern som vedkommende har noe ansvar for i sin vanlige stilling.
§ 6-3 Kontrollkommisjonens uavhengighet
Kontrollkommisjonen er uavhengig i sin virksomhet.
Lederen skal påse at kommisjonen ikke følger
arbeidsrutiner som undergraver kommisjonens uavhengighet.
§ 6-4 Særlige saksbehandlingsregler
Før kontrollkommisjonen avgjør sak om
videre undersøkelse, etablering, opprettholdelse eller
opphør av tvungent psykisk helsevern, samt sak om overføring,
skal pasienten eller den som handler på hans eller hennes
vegne, gis adgang til å uttale seg.
Kontrollkommisjonen skal sørge for at saken blir best
mulig opplyst. Enhver har plikt til å møte for kommisjonen
som vitne eller sakkyndig etter de regler som gjelder for hovedforhandling
ved herreds- og byrett.
Kontrollkommisjonen kan begjære bevisopptak ved
herreds- eller byretten, hvis et vitne ikke har møteplikt
for kommisjonen eller hvis frammøte for kommisjonen ville
være forbundet med uforholdsmessig omkostning eller ulempe,
eller hvis et slikt bevisopptak av andre grunner må anses
særlig praktisk.
Advokater har rett til å bli kjent med alle opplysninger
i saken og til å være til stede under parts- og vitneavhør.
I den utstrekning kontrollkommisjonen finner det tilrådelig,
gjelder dette også pasienten selv eller den som handler
på hans eller hennes vegne.
Kontrollkommisjonen skal prøve alle sider av saken.
Kommisjonen skal om mulig treffe sitt vedtak innen to uker
etter at saken ble brakt inn for den. Kan denne frist ikke overholdes,
skal grunnen til dette opplyses i vedtaket.
Vedtaket treffes i møte av fulltallig kommisjon.
I tilfelle av stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.
Reglene om ugildhet i domstolsloven kapittel 6 gjelder tilsvarende
for kommisjonens medlemmer. Lederen fastsetter godtgjørelsen
til oppnevnt advokat.
Er en klage blitt avslått av kontrollkommisjonen, kan
ikke tilsvarende klage framsettes før minst seks måneder
er gått.
For utskrifter og attester som gis av kontrollkommisjonen
eller av herreds- eller byretten, betales ikke gebyr. Heller ikke
betales gebyr for bevisopptak. Den som i medhold av paragrafen her
møter for å forklare seg for kontrollkommisjonen,
har krav på samme godtgjøring som vitner og sakkyndige.
Ved underretning om vedtaket skal kontrollkommisjonen gjøre
pasienten, eller den som handler på hans eller hennes vegne,
kjent med reglene om domstolprøving, jf. § 7-1
i loven her.
§ 6-5 Forskrifter om saksbehandlingen
Kongen kan gi forskrifter om den nærmere saksbehandlingen
i kontrollkommisjonen.
Kapittel 7 Domstolprøving
§ 7-1 Domstolprøving
Kontrollkommisjonens vedtak i sak om videre undersøkelse,
etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern etter §§ 3-8
og 3-9, kan av pasienten eller hans eller hennes nærmeste
bringes inn for retten etter reglene i lov av 13. august 1915 om
rettergangsmåten for tvistemål kapittel 33. Det
samme gjelder kontrollkommisjonens vedtak om overføring til
døgnopphold i institusjon, jf. §§ 4-10
og 5-4.
Kapittel 8 Forskjellige bestemmelser
§ 8-1 Forskrifter
Kongen gir forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard
og Jan Mayen og kan fastsette særlige regler under hensyn
til de stedlige forhold.
§ 8-2 Ikrafttredelse
Loven her trer i kraft fra den tid Kongen i statsråd bestemmer.
Kongen i statsråd kan bestemme at de enkelte bestemmelsene
i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. Kapittel 5 trer i
kraft i henhold til egen lov.
Fra lovens ikrafttredelse oppheves lov av 28. april 1961
nr. 2 om psykisk helsevern.
§ 8-3 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende
endringer i andre lover:
I lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 22
tredje ledd nr. 3 lyde:
Sak for kontrollkommisjonen etter lov ---- om
etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk
helsevernloven) § 6-4.