Lovforslaget inneber ei omdanning av Kommunalbanken til eit finansieringsføretak
organisert som aksjeselskap, Kommunalbanken AS. Denne institusjonen
vil ha som formål å yte langsiktig kreditt til kommunesektoren
og yte kommunane finansielle rådgivingstenester, dvs. å føre
vidare verksemda i den noverande Kommunalbanken.
Det blir lagt opp til at Kommunalbanken AS blir organisert og
driven som eit ordinært finansieringsføretak og
gitt same rammevilkår som andre finansieringsføretak
organiserte som aksjeselskap. Dette inneber at selskapet blir underlagt
dei vanlege reglane for denne typen finansinstitusjonar, og at Kredittilsynet
skal føre tilsyn med verksemda. Statsgarantien blir avvikla
for nye innlån i selskapet, og selskapet blir skattepliktig.
Utlånsreguleringa med innvilgingsrammer blir avvikla. Garantiordninga
for kommunale lån til skulebygg fell bort.
Etter dei vanlege reglane i finansieringsverksemdslova
vil verksemda i Kommunalbanken AS bli avgrensa til finansieringsverksemd
og verksemd som naturleg heng saman med dette. Selskapet får
resultatansvar overfor eigarane på vanleg måte.
Det blir arbeidd for at banken skal verke som aksjeselskap frå og
med oktober 1999.
Selskapet blir skipa som eit aksjeselskap i 100 pst. statleg
eige. Det blir lagt opp til at 20 pst. av aksjane i det
nystarta selskapet blir selde til Kommunal Landspensjonskasse (KLP).
Det inneber at det må gjerast lovendring i form av eit
nytt unntak frå eigaravgrensingsreglane i finansieringsverksemdslova,
jf. nærmare omtale i pkt. 5.2 i proposisjonen. Vidare blir
det lagt til grunn at siktemålet skal vere å overdra
alle statens aksjar til kommunal sektor, slik at den statlege eigarskapen
blir avvikla over tid. Statens aksjar skal overdragast til kommunesektoren
til marknadsprisen som gjeld på det tidspunktet aksjane
blir selde.
Dersom det på eit seinare tidspunkt skulle bli aktuelt
for Regjeringa å ta opp spørsmålet om
også andre enn KLP skal eige meir enn 10 pst.
av aksjane i selskapet, må det i så fall gjerast
ytterlegare lovendring i form av nye unntak frå eigaravgrensingsreglane
i finansieringsverksemdslova. På noverande tidspunkt er det
ikkje klart kva for andre eigarar det i tilfelle kan vere tale om.
Etter aksjelova § 4-15 andre ledd krevst det
samtykke frå selskapet for å kunne overta aksjar.
Det høyrer under styret å avgjere om samtykke
skal bli gitt, med mindre vedtektene legg denne avgjerda til andre.
Etter aksjelova § 4-19 første ledd
første setning har aksjeeigar rett til å overta
aksje som skal avhendast eller på anna vis skifte
eigar. Regelen gjer det mogeleg for dei andre aksjeeigarane å behalde
selskapet for seg sjølve. Føresegna avløyser § 3-3
i den tidlegare aksjelova, der utgangspunktet var at løysingsretten
måtte vere bestemt i vedtektene. Etter den nye aksjelova
følgjer altså denne retten direkte av lova. Denne
regelen korresponderer med § 4-20, som krev at
selskapet skal varsle rettshavarane når det får
melding om at det er ønske om å overdra aksjar.
Etter § 4-19 første ledd andre setning
kan det fastsetjast i vedtektene at ein aksjeeigar har rett til å overta
aksje som har skifta eigar. Det kan derfor synest som om løysingsrett
i slike tilfelle må takast inn i vedtektene. I Aarbakke,
Skåre, Knudsen m.fl.: «Aksjeloven og allmennaksjeloven
med kommentarer» (1999) blir det gitt uttrykk for at føresegna
bør tolkast slik at aksjeeigarens rett til å overta
aksjen òg gjeld etter eigarskifte sjølv om det
ikkje er fastsett i vedtektene (s. 233). For å gjere det
heilt klart kan ein eventuelt ta inn i vedtektene føresegner
om at rett til å overta aksje også gjeld etter
eigarskifte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte,
slutter seg til Regjeringens vurderinger og ber om at det i vedtektene
presiseres at retten til å overta aksjer også skal
gjelde etter eierskifte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte understreker
at Kommunalbanken AS på alle måter bør
behandles som et ordinært finansieringsforetak, uten særskilte
unntak fra de generelle reglene som gjelder for sammenliknbare foretak.
Videre mener disse medlemmer at aksjene i Kommunalbanken
bør selges til høystbydende, uten noen form for
særbehandling av enkelte interessenter.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2000 selge
alle statens aksjer i Kommunalbanken AS til høystbydende.»
På denne bakgrunn støtter ikke disse
medlemmer forslagene om å gjøre unntak
for Kommunalbanken fra eierbegrensningsreglene eller intensjonen
om at aksjene skal overdras til kommunal sektor uten at andre interessenter
får anledning til å være med i salgsprosessen.
Videre ser disse medlemmer ingen grunn til å ta
inn i vedtektene bestemmelser om retten til å overta aksjer.
Dette kan trygt overlates til selskapets nye eiere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke Regjeringens vurderinger når de gjelder fremtidig
eierstruktur, men er tvert imot av den oppfatning at Kommunalbanken
bør børsnoteres og aksjene legges ut på det åpne
marked. Det er ingen grunn til å tro banken med en slik
eierstruktur som foreslått i proposisjonen vil kunne betjene
kommunesektoren på en bedre måte enn det som en økende
konkurranse uansett vil tvinge frem. Disse medlemmer ser
heller ikke at det å drive bankvirksomhet er en prioritert
oppgave for en økonomisk presset kommunesektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser ingen
grunn til at staten skal eie Kommunalbanken. Tvert imot mener disse
medlemmer det vil være en fordel både
for Kommunalbanken AS og samfunnet for øvrig at staten
overlater sitt eierskap til andre aktører. Blant annet
vil dette kunne bidra til et mer aktivt eierskap til beste for Kommunalbanken,
mer likeverdige konkurranseforhold på kredittmarkedet og å redusere
de generelle ulempene knyttet til statlig eierskap. Det vises i
denne sammenheng blant annet til disse medlemmers merknader
i tilknytning til eierskapsmeldingen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Regjeringens målsetting om at kommunesektoren skal
overta de aksjer som staten selger. I brev til Sosialistisk Venstrepartis
stortingsgruppe fra Kommunal- og regionaldepartementet 21. mai
1999 heter det:
«Etter aksjeloven kan aksjer fritt skifte eier
med mindre annet er bestemt i aksjeloven selv, selskapets vedtekter
eller i avtale med aksjeeierne.»
I Regjeringens opplegg ligger det ikke tilstrekkelige virkemidler
for å oppfylle målsettingen om overdragelse til
kommunesektoren over tid. Dersom nye eiere i kommunal sektor ønsker å overdra
sine aksjer til private aktører ligger det en mulighet
i aksjeloven for de øvrige aksjonærer i å overta
aksjer som ønskes solgt. Det forutsetter imidlertid økonomisk
evne og politisk vilje blant de øvrige eiere til å kjøpe
opp aksjene til de som måtte ønske å selge
seg ut. Dette er en usikkerhetsfaktor som lett kan unngås
ved å legge inn en bestemmelse om begrensning av videresalg
i selskapets vedtekter.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Kommunalbanken
AS tar inn i sine vedtekter en bestemmelse om at bare kommunal sektor
og staten kan eie aksjer i selskapet.»
Statsgarantien blir avvikla for nye innlån, men halden
oppe for eksisterande innlån i Kommunalbanken. For eksisterande
innlån med statsgaranti skal det framleis betalast garantiprovisjon.
Den ansvarlege kapitalen i Kommunalbanken består av
grunnfond (statens innskotskapital), reservefond og risikofond.
Av grunnfondet på 2 350 mill. kroner har staten
betalt inn 20 mill. kroner kontant. For den ikkje innbetalte delen
på 2 330 mill. kroner av grunnfondet, har staten
skrive ut evigvarande gjeldsbevis (grunnfondsobligasjonar) på Kommunalbanken.
Banken sin disponible eigenkapital (reservefond og risikofond) var
ved utgangen av 1998 på om lag 255 mill. kroner.
Kommunalbanken vil bli omdanna til aksjeselskap ved at banken
overfører den disponible eigenkapitalen ved omdanningstidspunktet
til staten, og betaler tilbake til staten den innbetalte delen på 20
mill. kroner av grunnfondet. Staten skyt inn 660 mill. kroner i
eigenkapital i den nye banken.
Tabellen nedanfor viser korleis omdanninga skjer i budsjettsamanheng.
Den disponible eigenkapitalen er sett til 250 mill. kroner.
Tabell 4.1 Omdanninga av Kommunalbanken i budsjettsamanheng.
Mill. kroner
Transaksjon | Beløp | 70-post | 90-poster
(balanse) |
Oppgjer grunnfond ……………………………. | +2350 | | +2350 |
| -2330 | | -2330 |
Netto oppgjer grunnfond/ tilbakebetaling ……… | +20 | | +20 |
Innbetaling reservefond og risikofond …………. | +250 | +250 | |
Staten skyt inn eigenkapital ……………………. | -660 | | -660 |
Sum ……………………………………………. | | +250 | -640 |
Stortinget har alt innarbeidd dei budsjettmessige konsekvensane
av omdanninga til heileigd statleg aksjeselskap i statsbudsjettet
for 1999 i samband med behandlinga av Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99). Eventuelle
forslag til endringar i beløpet for aksjekapital i det
nye selskapet (kap. 2427.90) vil bli fremma i samband med Revidert
nasjonalbudsjett for 1999. Eventuelle endringar på basis
av rekneskapsresultat for den disponible eigenkapitalen ved omdanningstidspunktet
(jf. kap. 5330.70) vil bli fremma til hausten i nysalderingsproposisjonen
om statsbudsjettet for 1999.
Kommunaldepartementet vil i samråd med Finansdepartementet
komme tilbake til dei budsjettmessige konsekvensane av sal av aksjar
i det nye selskapet.
Det blir arbeidd for at banken skal verke som aksjeselskap frå og
med 1. oktober 1999.
Eit særleg spørsmål er om ordninga
med garantiar for lån til skulebygg skal førast
vidare. Etter kommunalbanklova § 10 heftar staten
for Kommunalbankens garantiansvar for lån som kommunar
tek opp i andre finansinstitusjonar for å finansiere skulebygg.
Ved utgangen av 1998 kom dette garantiansvaret opp i 16,7 mill.
kroner. Det har ikkje vore gitt nye garantiar sidan 1990. Finansdepartementet
sende i august 1996 på høyring eit forslag om å oppheve
garantiordninga. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet
hadde som merknad at ein eventuelt ikkje burde oppheve garantiordninga
før kommunane hadde gjennomført investeringar
i lokale i samband med grunnskulereforma. Saka blei omtalt i St.prp.
nr. 1 (1996-97) for Finansdepartementet.
Departementet går ut frå at det ikkje lenger
er behov for garantiordninga. Ein viser bl.a. til at det ikkje er
stilt nye garantiar dei siste åtte åra. Kommunane
har i dag ikkje problem med å finansiere byggjeprosjekta. Finansieringa
av investeringar i samband med grunnskulereforma er i hovudsak fullført.
Departementet foreslår på denne bakgrunnen at
garantiordninga blir oppheva. Det blir lagt til grunn at staten
framleis skal hefte for det garantiansvaret Kommunalbanken i dag har
for lån som kommunane alt har teke opp i andre finansinstitusjonar
for å finansiere skulebygg.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til departementets vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
for øvrig til sine merknader under pkt. 1 foran.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar
dette til orientering og viser for øvrig til sin merknad
under pkt. 1.
Etter kommunalbanklova § 3 skal det leggjast
opp eit reservefond av banken sitt overskot. Overskotet kjem fram
som eit driftsoverskot minus renter av grunnfondet. Etter § 4
kan det leggjast opp risiko- og kursrisikofond ved eit prosentvis
frådrag i kvart lån. Det er lovfesta i §§ 3
og 4 at desse fonda, dersom banken blir oppheva og grunnfondet og
andre forpliktingar er dekte, skal nyttast til beste for kommunane
etter vedtak av Stortinget. Etter § 3 tredje ledd
kan delar av fondet etter stortingsvedtak overførast til
statskassa. Denne føresegna kom inn ved lovendring 4. desember 1992
nr. 122. I samband med endringa viste Finansdepartementet til at
overføring av midlar frå reservefondet ikkje inneber
inngrep i oppnådde rettar, jf. Ot.prp. nr. 7 (1992-93)
s. 5. Departementet viste vidare til at tilsvarande spørsmål
tidlegare hadde vore lagt fram for Justisdepartementet og at Justisdepartementet
har same syn som Finansdepartementet. Tilsvarande vurdering er lagd
til grunn når det gjeld overføring av midlar i
form av utbytebetaling.
Som følgje av omdanninga blir banken sin kapital ført
til inntekt for staten over statsbudsjettet, slik det alt er gjort
vedtak om, jf. omtale ovanfor. Ved at Stortinget i lovs form opphevar
kommunalbanklova, inkludert reglane om korleis fonda skal brukast,
vil det ikkje liggje føre rettslege skrankar for at staten
disponerer fonda.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens vurderinger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar
dette til orientering og viser for øvrig til sin merknad
under pkt. 1.
Kommunalbanken blir no leia av eit styre på 5 medlemmer,
jf. kommunalbanklova § 6. Stortinget vel formann
og varaformann med vararepresentantar. Dei tre andre styremedlemmene
med vararepresentantar blir oppnemnde av Kongen. Stortinget vel
ein kontrollkomité på tre medlemmer. Riksrevisjonen
fører kontroll med verksemda. Administrerande direktør blir
tilsett av Kongen.
Etter finansieringsverksemdslova § 3-10 skal
finansieringsføretak som hovudregel ha eit representantskap
med minst 12 medlemmer. Kongen kan gjere unntak frå krav
om representantskap når føretaket er organisert
som aksjeselskap. Føretaket skal ha eit styre med minst
4 medlemmer, dersom ikkje Kongen samtykkjer i eit lågare
tal, jf. § 3-9. Administrerande direktør
skal også vere medlem av styret. Føretaket skal
vidare ha ein kontrollkomité med minst tre medlemmer som
blir valde av generalforsamlinga, jf. § 3-11.
Minst ein av medlemmene skal tilfredsstille krava til å vere
dommar. Denne medlemmen skal godkjennast av Kredittilsynet. Revisor
blir vald av representantskapet, jf. § 3-13. Dersom
føretaket ikkje har representantskap, skal revisor veljast
av kontrollkomiteen.
Omdanninga til aksjeselskap inneber at selskapet får
styrande organ i samsvar med føresegnene i aksjelova og
finansieringsverksemdslova.
Det kan vere aktuelt å ta opp spørsmålet
om dispensasjon frå kravet om representantskap. Unntak
frå kravet om representantskap krev samtykke frå Kongen
etter finansieringsverksemdslova § 3-10 første ledd.
Myndigheita er delegert til Kredittilsynet. Det vil i så fall
bli fremma søknad om dispensasjon til Kredittilsynet på vanleg
måte.
Dersom ein person som eventuelt skal ha styreverv i Kommunalbanken
AS samstundes er medlem av styrande organ eller har leiande stilling
i KLP, vil dette krevje dispensasjon frå finansieringsverksemdslova § 2-8.
Sjå nærmare om dette under pkt. 5.2. Det vil -
dersom det skulle bli aktuelt - bli fremma ein søknad til
Kredittilsynet om dispensasjon frå forbodet mot gjensidig
styrerepresentasjon.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens vurderinger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte,
støtter Regjeringens ønske om økt kommunalt
eierskap i det nye selskapet. For å gjøre eierskap interessant
for kommunale eiere, i tillegg til KLP, mener flertallet at
representantskapsordningen kan virke positiv, og ber om at dette
også vurderes før en eventuell søknad
om unntak fra kravet om representantskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til forslaget
om å selge aksjene i Kommunalbanken AS til høystbydende,
noe som blant annet innebærer at KLP eller kommunesektoren for øvrig
ikke nødvendigvis blir eiere av Kommunalbanken AS. Disse
medlemmer ser derfor ikke behov for særskilte retningslinjer,
men legger til grunn at Kommunalbanken, på samme måte
som konkurrentene, kan søke om unntak fra det generelle
regelverket dersom dette anses nødvendig.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar
dette til orientering og viser for øvrig til sin merknad
under pkt. 1.
Kommunalbanken er i dag ikkje underlagt dei generelle krava til
kapitaldekning i finansieringsverksemdslova. Den noverande kapitalstrukturen
i Kommunalbanken som statsbank er spesiell, fordi den må vurderast
i samanheng med statsgarantien på innlåna. Kapitalstrukturen
i ein omdanna kommunalbank må derfor vurderast uavhengig
av kapitalstrukturen i dag.
I samband med ei avvikling av Kommunalbanken som statsbank, vil
statsgarantien for nye innlån som nemnt bli avvikla, og
den nye Kommunalbanken vil bli underlagt krav til ansvarleg kapital
som andre finansinstitusjonar. Krav til ansvarleg kapital for finansieringsføretak
blir fastsette med heimel i finansieringsverksemdslova. Etter § 3-17
skal den ansvarlege kapitalen utgjere minst 8 pst. av samla
aktiva i finansinstitusjonen og forpliktingar utanfor balansen, berekna
etter prinsipp for risikovekting.
Ein føresetnad for at Kommunalbanken skal føre vidare
rolla si som kredittgivar til kommunane i landet, er at innlånskostnadene
ikkje blir endra for mykje. Det vil seie at innlånskostnaden
i Kommunalbanken utan statsgaranti ikkje bør bli vesentleg
høgare enn kostnaden ved statsgaranterte innlån,
med tillegg av dagens garantiprovisjon på 0,10 pst.
Storleiken på eigenkapitalen vil ha mykje å seie
for innlånskostnadene.
Det er viktig at kapitaliseringa reflekterer den typen verksemd
som institusjonen skal drive. Eigenkapitalen må vere stor
nok til at den ikkje verkar negativt inn på utsikta til å oppnå fordelaktig
kredittvurdering (rating) frå dei store internasjonale
byråa, som til dømes Moody"s og Standard & Poor"s.
Med utgangspunkt i at Kommunalbanken skal føre vidare den
gjeldande utlånsverksemda si, kan institusjonen kapitaliserast
relativt sett noko lågare enn dei fleste andre bankar og
finansieringsføretak. Dette fordi det knyter seg ein lågare
risiko til utlån til kommunar og fylkeskommunar.
På denne bakgrunnen vil ei forsvarleg kapitalisering
av ein omdanna Kommunalbank kunne byggje på ei kapitaldekning
på 10 pst. av ein balanse der det er lagt inn
ein viss vekst i utlåna samanlikna med utlånsporteføljen
i dag.
Departementet meiner på denne bakgrunnen at behovet
for kjernekapital i ein omdanna Kommunalbank vil vere på om
lag 660 mill. kroner. Vidare blir det lagt til grunn at Kommunalbanken
tek opp ansvarlege lån i marknaden for 160 mill. kroner.
Dette gir ein ansvarleg kapital i den omdanna banken på 820
mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens vurderinger.
Komiteen viser for øvrig til
sine respektive merknader under pkt. 1 foran og til Budsjett-innst.
S. I (1998-99).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar
dette til orientering og viser for øvrig til sin merknad
under pkt. 1.
Arthur Andersen & Co har utført ei verdivurdering
av Noregs Kommunalbank på oppdrag frå Kommunaldepartementet.
Verdivurderinga er presentert i ein rapport frå august
1998. Arthur Andersen & Co reknar med at banken
har ein verdi på 700 mill. kroner, av dette 40
mill. kroner som er verdien ut over bokført eigenkapital.
Verdien på 700 mill. kroner er kommen fram som den neddiskonterte
verdien av utbyte over ein periode på 10 år pluss
ein sluttverdi for bokført eigenkapital ved utløpet
av berekningsperioden. Beløpet på 40 mill. kroner
vil vere den neddiskonterte meirverdien som ligg i framtidig inntening
ut over avkastningskravet, og består av meirverdiar i balansen
i forhold til bokførte verdiar, verdien av merkenamnet «Noregs Kommunalbank» og
gode kunderelasjonar.
Vurderinga til Arthur Andersen & Co er bl.a. basert
på desse føresetnadene:
Verksemda i banken retta mot kommunesektoren blir
ført vidare som sjølvstendig kredittføretak.
Ein eigenkapital på 660 mill. kroner som gir ei
risikovekta kjernekapitaldekning på 8 pst., som
vil gi ei innlånsrente ned mot statsrenta.
Ein rentemargin på 0,21 pst. mellom banken
sine innlån og utlån.
Eit avkastningskrav til eigenkapitalen på 7,5 pst. etter
skatt.
Ein nokså stor likviditetsreserve og omstrukturert balanse
i retning av innlån med lengre løpetid for å redusere
refinansieringsrisikoen.
Ein reknar med at uvissa i verditakseringa er +/- 10 pst.
At den reelle verdien av banken skulle vere lågare enn
bokført eigenkapital, blir vurdert som lite sannsynleg.
Verdivurderinga er svært følsam for synsmåtar om
rentemarginen mellom banken sine innlån og utlån.
Ei endring på 0,01 prosentpoeng i denne føresetnaden
endrar verdien av banken med 15 mill. kroner.
Fordi marknaden har endra seg sidan Arthur Andersen & Co
si utgreiing blei laga, legg departementet til grunn at ei oppdatering
av rapporten må finne stad i samband med salet av 20 pst.
av aksjane i det omdanna selskapet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte, sier seg enig i behovet for en oppdatering
av verdivurderingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at
en salgsprosess der selskapet legges ut for salg til høystbydende
vil etablere markedsprisen for selskapet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti tar
dette til orientering og viser for øvrig til sin merknad
under pkt. 1.
Dei tilsette i Kommunalbanken er statstenestemenn, og deira rettsstilling
blir i dag regulert av tenestemannslova og tenestetvistlova, og
likeins hovudavtalen i staten og anna statleg avtaleverk. Dette
vil endre seg når Kommunalbanken blir omdanna til aksjeselskap.
Rettsstillinga for dei tilsette vil etter ei omdanning i staden
bl.a. bli regulert av arbeidsmiljølova og arbeidstvistlova.
Dette reiser enkelte overgangsspørsmål, bl.a.
spørsmålet om å føre vidare
reglane i tenestemannslova om fortrinnsrett til anna statsstilling
og ventelønn for ein avgrensa periode.
Ved omdanning til aksjeselskap blir det lagt opp til at alle
dei som i dag er tilsette i Kommunalbanken, får tilbod
om å halde fram i banken. For desse blir det foreslått
at reglane i tenestemannslova § 13 nr. 2 til 6 om
førerett til ny stilling i staten og rett til ventelønn, framleis
skal gjelde for dei arbeidstakarane som er tilsette i Kommunalbanken
ved omdanningstidspunktet for ein periode på tre år
frå dette tidspunktet. Dette vil vere i samsvar med dei
overgangsordningane som tidlegare er fastsette ved omdanning av
forvaltningsorgan og forvaltningsbedrifter til selskap (jf. bl.a.
lov 24. juni nr. 451994 om omdanning av forvaltningsbedrifta Televerket
til aksjeselskap).
Vi legg til grunn at omdanninga av Kommunalbanken vil vere omfatta
av reglane i arbeidsmiljølova om verksemdsoverdraging (arbeidsmiljølova
kap. XII A). Dei tilsette vil i samsvar med reglane om verksemdsoverdraging
ha krav på å halde fram med arbeidsforholdet sitt
i den omorganiserte verksemda. Dei arbeidstakarar som ikkje ønskjer å ta
imot tilbod om arbeid i det nye selskapet, vil ha vanleg oppseiing og
vil behalde førerett til ny statsstilling i inntil eitt år etter
omdanninga.
Etter reglane om verksemdsoverdraging vil alle rettane og pliktene
til arbeidstakar i samsvar med arbeidsavtale eller arbeidsforhold
som gjeld overføringstidspunktet, følgje med i
det nye tilsetjingsforholdet, jf. arbeidsmiljølova § 73
B nr. 1. Det same vil gjelde for dei individuelle arbeidsvilkåra
som følgjer av tariffavtale, jf. § 73
B nr. 2.
Etter den praksis som gjeld i dag, vil eit statsaksjeselskap
bli medlem av Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig
tilknytning (NAVO), og vil utforme personal- og tariffpolitikken
sin i nært samarbeid med andre fristilte statlege verksemder. Det
vil bli teke stilling til spørsmålet om organisasjonstilknyting
i samband med etablering av selskapet Kommunalbanken AS.
Utforming av personal- og tariffpolitikk for ei verksemd med
kommunal eigarskap vil vere avhengig av den organisasjonstilknytinga
eigaren (eigarane) vel. Det vil ikkje vere til hinder for medlemskap
i NAVO at selskapet kjem heilt eller delvis i kommunalt eige.
Fristilte statlege verksemder kan halde fram som medlem av Statens
Pensjonskasse. Dersom selskapet blir overdrege til kommunal sektor,
går ein ut frå at det blir avklart mellom eigaren
av selskapet og dei tilsette kva for pensjonsordning som skal gjelde
i selskapet. Dersom staten sel seg ned til under 50 pst.
eigardel, vil det vere naturleg at ei anna tilknyting enn Statens
Pensjonskasse blir vurdert. Med kommunal eigarskap vil i praksis
KLP vere eit aktuelt alternativ. Ein overføringsavtale
mellom Statens Pensjonskasse og KLP sikrar dei tilsette full opptening
endå om tilsetjingsforholdet har vart under 30 år
i ein av sektorane, dersom det til saman har vart i 30 år.
Komiteen vil understreke behovet for
at selskapsomdanningen skal skje på en måte som
ivaretar de ansattes rettigheter og mulighet til medinnflytelse.