Bare EU-land kan være parter i Europolkonvensjonen og
medlem av Europol, men etter konvensjonen kan Europol inngå ulike
former for samarbeid og kontakter med tredjeland og organisasjoner. Regjeringen
har besluttet å tilkjennegi overfor EU-landene at en fra
norsk side ønsker å innlede forhandlinger om en
tredjelandsavtale om samarbeid med Europol.
I proposisjonen gis en kortfattet redegjørelse om Europol
og mulig tilknytning for Norge. Det vil bli gitt en bredere redegjørelse
i stortingsmeldingen om internasjonalt politisamarbeid som er planlagt
lagt frem høsten 1999.
Det fremgår bl.a. av redegjørelsen at på operativt nivå vil
norsk politi kunne ha nytte av et mer formalisert samarbeid med
Europol, bl.a. med sikte på etterforskning av saker med
internasjonale forgreninger. Formalisert norsk tilknytning til Europol
vil også gjøre det enklere å bevare den
nordiske enheten når det gjelder politisamarbeid.
Formålet med Europol er å styrke og effektivisere EU-landenes
rettshåndhevelsesmyndigheter og samarbeidet mellom dem,
med hensyn til å forebygge og bekjempe terrorisme, illegal
handel med narkotika og andre former for alvorlig, organisert, internasjonal kriminalitet.
Europol bistår medlemslandene gjennom å lette utvekslingen
av data mellom sambandsmenn som medlemslandene har stasjonert ved
Europol. Europol utarbeider operative analyser til støtte
for etterforskning i medlemslandene og generelle strategiske
rapporter, kriminalitetsanalyser og trusselvurderinger. I tillegg
kan Europol tilby rådgivende ekspertise og teknisk støtte
i forbindelse med større etterforskningsoperasjoner.
I løpet av fem år skal Europol få adgang til å oppfordre
politiet i medlemsstatene til å iverksette etterforskning
i særlige tilfeller. Derimot er det ingen planer om å videreutvikle
Europol til et Europas FBI med operativ politimyndighet.
Europol er ansvarlig overfor EUs justisråd. Det er også opprettet
et styre for Europol hvor alle medlemslandene har en representant.
I tillegg har Europol et kontrollorgan som er sammensatt av personverneksperter
fra medlemslandene.
Modellavtalen som er utarbeidet av Europol for samarbeid med
tredjeland, forutsetter bl.a. at det aktuelle tredjeland gir en
sentral nasjonal politimyndighet kompetanse til å fungere
som kontaktpunkt og ivareta det løpende samarbeid. Videre
foreslås bestemmelser om utveksling av informasjon og informasjonsbeskyttelse,
innsending av informasjon til Europol og betingelser for å motta
personlige data fra Europol. Avtalen omfatter også bestemmelser
om stasjonering av en eller flere sambandsmenn ved Europol og muligheten for
Europol-sambandsmenn i tredjelandet.
Komiteen støtter Regjeringens
beslutning om klart å meddele EU at Norge ønsker
tredjelandsavtale om samarbeid med Europol, og viser til at Europol
er blitt operativ fra 1. juli 1999. Komiteen imøteser Regjeringens
redegjørelse om dette i den varslede stortingsmeldingen
om internasjonalt politisamarbeid som er varslet høsten
1999. Komiteen er kjent med at over 40 land har ønsket
samarbeid med Europol, bl.a. nye søkerland til EU. Komiteen understreker at
formalisert norsk tilknytning er viktig både for å bevare
den nordiske enheten for politisamarbeid, og for å kunne
dra nytte av Europols analysekapasitet og informasjon. Komiteen støtter
Europols formål med å bekjempe terrorisme, illegal
handel med narkotika og andre former for alvorlig organisert, internasjonal kriminalitet.
Komiteen støtter målet om at
Europol skal kunne øke sin aktivitet ved bl.a. å gis
adgang til å oppfordre politiet i medlemslandene til å iverksette
etterforskning i særlige tilfeller.
Komiteen viser til at samarbeid med Europol for
tredjeland forutsetter at tredjelandet gir en sentral nasjonal politimyndighet
kompetanse til å fungere som kontaktpunkt og ivareta det
løpende samarbeid. Komiteen er enig i at
dette bør være den samme politimyndighet som ivaretar
kontakten med Interpol og Schengen-politisamarbeidet, slik at overlapping
og dobbeltkjøring unngås, og det oppnås
en effektiv ressursutnyttelse. Dette er ikke minst et råd
Norge er gitt fra Europol og Interpol selv. I Norge vil Kripos peke seg
ut til å være en slik naturlig kontaktenhet.