Formuesverdien av ikke børsnoterte aksjer skal beregnes
med utgangspunkt i selskapets samlede skattemessige formuesverdi
den 1. januar i ligningsåret dersom selskapet
har forhøyet eller satt ned aksjekapitalen, eller har foretatt
aksjesplitt eller aksjespleis, i løpet av inntektsåret.
Dersom det er foretatt slike disposisjoner med utbetaling til aksjonærene,
eller med innbetaling til selskapet, antar departementet at 1. januar
i ligningsåret bør videreføres som verdsettelsestidspunkt
for aksjene i selskapet. I disse tilfellene medfører aksjekapitalendringen
at selskapets samlede skattemessige formuesverdi endrer seg ved
at det skjer en overføring av formuesverdier fra selskap til
aksjonær, eller fra aksjonær til selskap. Slike
endringer i selskapets skattemessige formuesverdi bør reflekteres
i formuesverdien av aksjene.
Ved aksjesplitt, aksjespleis, fondsemisjon eller kapitalnedsettelse
uten utbetaling til aksjonærene vil det ikke skje noen
slik overføring av formuesverdier fra selskapet til aksjonæren
eller fra aksjonæren til selskapet. Det vil da heller ikke
være behov for å beregne formuesverdien av selskapets
aksjer på grunnlag av selskapets samlede skattemessige
formuesverdi den 1. januar i ligningsåret. Departementet foreslår
derfor at formuesverdsettelsen av ikke børsnoterte aksjer
fullt ut skal følge hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2
nr. 2 første ledd, selv om selskapet i løpet av
inntektsåret har foretatt aksjesplitt, aksjespleis, fondsemisjon
eller kapitalnedsettelse uten utbetaling til aksjonærene.
Lovteknisk foreslås dette gjennomført ved å begrense
virkeområdet til selskapsskatteloven § 2-2
nr. 3 første punktum.
I selskaper som foretar aksjesplitt, aksjespleis eller fondsemisjon
med utstedelse av fondsaksjer, vil det bli en endring i antall aksjer
i løpet av inntektsåret. Etter departementets
forslag skal formuesverdien av aksjene i selskapet likevel beregnes
etter selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første
ledd, det vil si på bakgrunn av selskapets samlede skattemessige
formuesverdi den 1. januar i inntektsåret, dersom det ikke
er foretatt noen innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene.
Selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2 første ledd
første punktum må da forstås slik at
formuesverdien av aksjene i selskapet skal beregnes ved å fordele selskapets
samlede skattemessige formuesverdi den 1. januar i inntektsåret
på antall aksjer i selskapet den 1. januar i ligningsåret.
Ifølge forskrift av 3. februar 1992 nr. 73 om
beregning av formuesverdien av ikke børsnoterte aksjer, § 4
skal imidlertid selskapsformuen «fordeles på aksjene
i forhold til deres pålydende på det tidspunkt
verdsettelsen gjelder for», det vil si 1. januar
i inntektsåret. Den nevnte forskriften må således
endres som følge av departementets forslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om endring i selskapsskatteloven § 2-2
nr. 3 første punktum og skatteloven av 1999 § 4-13
annet ledd første punktum.
Formuesverdien av ikke børsnoterte aksjer i selskaper
som er stiftet i løpet av inntektsåret skal settes lik
aksjenes pålydende beløp, jf. selskapsskatteloven § 2-2
nr. 4. Har stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til
aksjeselskap, skal formuesverdien av aksjene likevel fastsettes
etter hovedregelen i selskapsskatteloven § 2-2
nr. 2 første ledd.
Etter departementets vurdering kan bestemmelsen i § 2-2
nr. 4 åpne for enkelte uønskede tilpasningsmuligheter.
Bestemmelsen medfører at aksjenes virkelige verdi i stiftelsesåret
vil overstige formuesverdien (pålydende) dersom det er
ytet overkurs ved stiftelsen. Aksjonærene kan søke å redusere
formuesskatten i stiftelsesåret ved å avtale at
innskudd ut over aksjelovgivningens minimumskrav til aksjekapital
skal ha form av overkurs. I året etter stiftelsesåret kan
så aksjekapitalen forhøyes til ønsket
nivå ved at selskapet foretar en fondsemisjon med konvertering av
overkurs til aksjekapital. Dette medfører at formuesverdiene
til aksjonæren kan reduseres i stiftelsesåret.
Etter departementets vurdering bør disse tilpasningsmulighetene
fjernes.
Departementet foreslår at aksjer som omfattes av selskapsskatteloven § 2-2
nr. 4 skal verdsettes til 65 pst. av summen av aksjenes pålydende
beløp og overkurs. En slik endring vil i enkelte tilfeller
kunne medføre at aksjenes formuesverdi i stiftelsesåret
blir høyere enn det som følger av dagens verdsettelsesregler. Grunnlaget
for verdsettelsen vil i mange tilfeller øke, men samtidig
gis det en «rabatt» på 35 pst. av dette grunnlaget.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om endring i selskapsskatteloven § 2-2
nr. 4 første punktum og skatteloven av 1999 § 4-13
første ledd første punktum.
Ved arv og gaveoverføringer kan verdien av ikke børsnoterte
aksjer settes til 30 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter selskapsskatteloven § 2-2
nr. 2, jf. arveavgiftsloven § 11 A. Når
det gjelder tidspunktet for verdsettelsen er det formuesverdien
per 1. januar det året avgiftsplikten inntrer
som skal legges til grunn ved avgiftsberegningen.
Det skal som hovedregel ikke tas hensyn til endringer i selskapets
formuesstilling mellom 1. januar og rådighetservervet ved
fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget. Verdsettelsen skal skje
per 1. januar det året avgiftsplikten inntrer,
selv om det foretas opp- eller nedskrivinger av selskapets aksjekapital
i tiden mellom 1. januar og rådighetservervet. Departementet legger
til grunn at den foreslåtte endring av selskapsskatteloven § 2-2
nr. 3 første punktum ikke vil få noen virkning
for fastsettelsen av avgiftsgrunnlaget etter arveavgiftsloven § 11
A.
Dersom aksjer i et ikke børsnotert selskap overføres
ved arv eller gave samme år som selskapet stiftes, vil
det ikke foreligge noen formuesverdi per 1. januar det året
avgiftsplikten inntrer. I slike tilfeller vil det således
ikke være mulig å følge hovedregelen for
verdsettelse i selskapsskatteloven § 2-2 nr. 2
første punktum. Avgiftsgrunnlaget skal i slike tilfeller
fastsettes etter selskapsskatteloven § 2-2 nr.
4, det vil si til aksjenes pålydende. Aksjenes pålydende
reduseres imidlertid med 70 prosent ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.
Den foreslåtte endring i selskapsskatteloven § 2-2 nr.
4 kan som nevnt medføre at grunnlaget for verdsettelsen
av aksjene øker. Ved en slik økning vil også arveavgiftsgrunnlaget øke.
Dette gjelder kun i de tilfeller der aksjer overføres ved
arv eller gave i selskapets stiftelsesår. I praksis vil
dette gjelde et meget lite antall tilfeller. Etter arveavgiftsloven § 11
A skal det fremdeles gis en «rabatt» på 70
pst. ved fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget.
Komiteen tar dette til etterretning.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 1999. Det vises
til vedlagte forslag til endringer i lov av 20. juli 1991
nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere
(selskapsskatteloven) § 2-2, og i lov av 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 4-13.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om ikrafttredelse straks med virkning fra og med inntektsåret
1999. I forslaget er det imidlertid ikke sagt noe om når
endringen i selskapsskatteloven § 2-2 nr. 4 første
punktum skal få virkning i forhold til fastsettelse av
arveavgiften.
Komiteen viser til brev fra finansministeren til Stortinget
12. november 1999 pkt. D avsnitt 1 hvor dette er kommentert, jf.
vedlegg nr. 1 til denne innstilling. Komiteen vil
foreslå at det presiseres at endringen i selskapsskatteloven § 2-2
nr. 4 første punktum med hensyn til arveavgift ikke skal
gjelde for rådighetserverv i 1999.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag til ikrafttredelse av endringene i selskapsskatteloven:
«I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler
for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)
gjøres følgende endringer:
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret
1999.
I forhold til arveavgift skal endringen i § 2-2
nr. 4 første punktum likevel ikke gjelde for rådighetserverv i
1999.»