Til Odelstinget
Sosial- og helsedepartementet legger i proposisjonen fram forslag
til endringer i
lov av 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag
m.v. (bidragsinnkrevingsloven)
lov av 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet
lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholding
drikk m.v. (alkoholloven)
Følgende forslag gjelder materielle endringer som delvis
er knyttet til budsjettforslaget for 2000:
Kravet til minsteinntekt for rett
til sykepenger fra folketrygden senkes fra 125 til 50 prosent av
grunnbeløpet (G).
Innstramming i vilkårene for grunnstønad
til telefon.
Frivillig førstegangstjeneste skal likestilles
med pliktig førstegangstjeneste ved beregning av framtidige
pensjonspoeng i forbindelse med uførepensjon.
Stønad til dialyse- og oksygenbehandling kan gis under
midlertidig opphold i utlandet.
Oppheving av arbeidsgivers rett til refusjon fra folketrygden
for omsorgspenger når arbeidstakeren er kronisk syk.
Rett til rehabiliteringspenger under aktivisering og arbeidstrening
hos annen enn egen arbeidsgiver i særskilte tilfeller.
Trygdeetaten gis hjemmel til å kreve at arbeidsgivere
og andre med en yrkesmessig forbindelse med etaten oppretter en
bankkonto med sikte på mottak av utbetalinger fra etaten.
Utvidet adgang til å fravike bestemmelsene i folketrygdloven
i forbindelse med forsøksvirksomhet for å gi adgang
til forsøk med egenmeldt sykefravær, og adgang
for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell
terapi til å behandle pasienter uten henvisning fra lege,
og sykmelde dem for en kortere periode.
Fastsettelse av lønnen til administrerende direktør for
Vinmonopolet skal ikke lenger fastsettes av departementet, men av
Vinmonopolets styre.
Følgende forslag gjelder lovtekniske justeringer og
klargjøring av praksis:
Klargjøring av bestemmelsen
om når ny arbeidsgiverperiode inntrer etter at sykepenger
har vært utbetalt i en full arbeidsgiverperiode.
Klargjøring av at hjemmelen i alkoholloven til å gi
forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen
også omfatter Jan Mayen.
Minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra folketrygden
ble fra 1. januar 1999 hevet fra 50 prosent av grunnbeløpet
(G) til 125 prosent av G som ledd i en budsjettmessig innstramming
for 1999. Det foreslås i proposisjonen at nedre inntektsgrense
igjen settes til 50 prosent av G.
Grensen for minsteinntekt for yrkesaktive som midlertidig har
vært ute av arbeid, foreslås satt lik G slik det
var før 1. januar 1999.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. juli
2000, og gis virkning for syke- og omsorgspengetilfeller som oppstår
etter dette tidspunkt. Endringene er anslått å gi
merutgifter på 55 mill. kroner i 2000. Helårsvirkningen
er anslått til 140 mill. kroner. Endringene vil innebære
noe merarbeid for trygdeetaten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og øyangen,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen Alvheim og Nesvik, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmet fra Senterpartiet,
Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo,
viser til at minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra
folketrygden ble hevet fra 50 til 125 pst. av grunnbeløpet
fra 1. januar 1999 som et ledd i en budsjettmessig innstramming for
1999. Flertallet støtter forslaget om å tilbakejustere
nedre inntektsgrense til 50 pst. av grunnbeløpet som varslet
i St.prp. nr. 67 (1998-1999).
Flertallet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet og foreslår at endringen iverksettes
fra 1. januar 2000.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Høegh og Sjøli,
viser til at Høyre i sitt alternative budsjett viderefører
dagens regler om minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger
fra folketrygden. Disse medlemmer viser til behandlingen
av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der tilbakejustering av minste
inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra 1. januar 2000 ligger
til grunn for den vedtatte rammen for Rammeområde 16.
Etter § 6-3 i folketrygdloven kan det gis grunnstønad
til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller
lyte har nødvendige ekstrautgifter til telefon, herunder
mobiltelefon og teksttelefon. Ekstrautgiftene må være
en direkte følge av den medisinske tilstanden.
Det uttales i proposisjonen at ved vurderingen av hva som er
ekstrautgifter til nødvendig telefon, må det legges
til grunn at de fleste som etablerer egen husholdning i dag, anskaffer
telefon som frisk. For at ekstrautgifter til telefonhold alene skal
komme opp i et årlig beløp tilsvarende grunnstønad
sats 1 (kr 6 036), må lidelsen medføre
en ikke helt ubetydelig ekstra bruk av telefon. Det framholdes at
ekstra telefonutgifter for å kunne tilkalle hjelp eller
for bruk til telefonhold i forbindelse med arbeid/næring
er av liten betydning.
Det framholdes at funksjonshemmede som ikke er i arbeid, og som
har grunnstønad til telefon for å bedre funksjonsevnen,
kan ha så stram økonomi at vedkommende som frisk
ikke ville hatt telefon, og at det også finnes personer
med store bevegelseshemninger, blindhet, angst eller lignende psykiske
lidelser som er så isolert i hjemmet at telefon må anses
som et nødvendig teknisk hjelpemiddel til bedring av funksjonsevnen.
Det uttales at hvis man fjerner muligheten for å få innvilget
grunnstønad til telefon helt, vil det ramme grupper med
store funksjonshemninger og funksjonshemmede med dårlig økonomi.
Departementet foreslår at grunnstønad til telefonhold
skal kunne ytes i særlige tilfeller. Dette vil blant annet
gjelde for personer som er helt avhengig av telefon for å kunne
kommunisere med omverdenen, og som har dårlig økonomi.
Det vil bli utarbeidet retningslinjer for tilståelse av
grunnstønad i slike tilfeller. Ordningen med grunnstønad
til dekning av ekstrautgifter til mobiltelefon og teksttelefon foreslås opprettholdt.
Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar
2000, og gjøres gjeldende for nye tilfeller. Personer som
har søkt om grunnstønad til telefonhold før
1. januar 2000, vil få sin søknad behandlet etter
någjeldende regler. Endringen er anslått til å gi
en innsparing på om lag 4 mill. kroner som helårsvirkning.
I 2000 vil innsparingen bli noe mindre. I 2005 anslås innsparingen
til ca. 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at grunnstønaden gjennom de siste år er blitt
bygget ned på flere områder. Disse medlemmer viser
til at både ved reduksjonen overfor diabetikerne og ved
fjerningen av det skattemessige særfradraget ble det gitt
bedre ytelser på andre områder som til en viss
grad reduserte virkningen av bortfallet av grunnstønaden.
Ved bortfall av grunnstønad til telefon kan disse
medlemmer ikke se at det gis andre ytelser som dekker det
samme behovet.
Disse medlemmer vil påpeke at for mange uførepensjonister
med store helseproblemer kan telefonen være eneste mulighet
til kontakt med omverdenen og en trygghetsfaktor som disse
medlemmer betrakter som vesentlig i mange situasjoner. Disse
medlemmer frykter at en ordning der grunnstønad
bare skal gjelde i spesielle tilfeller, vil kunne føre
til at flere klienter med et reelt behov vil avstå fra å søke,
og at behovsprøving vil føre til at for mange
søknader blir avvist. Disse medlemmer vil
derfor ikke støtte forslaget fra Regjeringen om at grunnstønad
til telefon bare skal innvilges i særlige tilfeller.
Etter folketrygdloven § 3-17 d) har den som
fyller vilkårene for rett til uførepensjon, rehabiliteringspenger
eller attføringspenger, rett til å få medregnet framtidige
pensjonspoeng dersom vedkommende på uføretidspunktet
hadde avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste
i det nærmest foregående året. I § 3-18
gis nærmere bestemmelser om beregning av framtidig poengtall
og i fjerde ledd brukes også uttrykket «avtjent
militær eller sivil førstegangstjeneste».
Det uttales at Rikstrygdeverket har tolket «avtjent militær
eller sivil førstegangstjeneste» som pliktig tjeneste,
og da det bare er menn som har plikt til å avtjene førstegangstjeneste,
så faller kvinner som utfører frivillig slik tjeneste,
utenfor bestemmelsene.
Departementet mener det er grunn til å endre § 3-17
bokstav d og § 3-18 fjerde ledd slik at det blir
presisert at også kvinner får medregnet år
da de har utført frivillig førstegangstjeneste
ved fastsettelse av framtidige pensjonspoeng.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. juli
2000. Krav om medregning av framtidige poengtall for uførepensjonister
som har utført frivillig førstegangstjeneste,
skal også kunne settes fram for tidsrom som er avsluttet
når endringen trer i kraft. Det uttales at endringene vil
gjelde så få at de verken vil få administrative
eller økonomiske konsekvenser av betydning.
Komiteen støtter at frivillige
og pliktig førstegangstjeneste likestilles ved beregning
av fremtidige pensjonspoeng i forbindelse med uførepensjon,
slik at også kvinner får medregnet år
da de har utført frivillig førstegangstjeneste.
For personer som er medlemmer av folketrygden etter folketrygdloven §§ 2-1
til 2-4, dekker trygden nødvendige utgifter til helsetjenester
under midlertidig opphold i utlandet dersom sykdommen har oppstått
under utenlandsoppholdet (øyeblikkelig hjelp), og dette
gjelder også tilfeller hvor en langvarig/kronisk
syk reiser ut og får en forverring som ikke er påregnelig.
Tilsvarende dekkes etter EØS-avtalen utgifter til helsehjelp
under midlertidig opphold på annen medlemstats område
når sykdommen oppstår under oppholdet (øyeblikkelig
hjelp). Dialyse- og okygenbehandling betraktes etter EØS-avtalen
som øyeblikkelig hjelp. Det uttales at bakgrunnen for at
personer med behov for dialyse- og oksygenbehandling under opphold
i EØS-land skal få dekket utgiftene til dette,
er at man ellers ville begrense bevegelsesfriheten for kronisk syke.
Departementet mener at personer som er medlem av trygden under
ferieopphold, bør få dekket utgifter til oksygen-
og dialysebehandling i utlandet i samme utstrekning som innen EØS-området,
og fremmer foreslag til endring av folketrygdloven § 5-24
i samsvar med dette.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar
2000.
Det antas at den aktuelle lovendringen bare vil omfatte et fåtall
personer og at det vil bli ubetydelige merutgifter for trygden.
Endringen vil ikke medføre administrative konsekvenser
av betydning.
Komiteen har ingen merknader.
Dersom en arbeidstaker lider av en kronisk sykdom, kan arbeidsgiveren
få refundert utbetalte sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Etter gjeldende rett gir trygden også full refusjon av
utbetalte omsorgspenger når arbeidstakeren har vært
borte fra arbeidet på grunn av barns eller barnepassers
sykdom.
Departementet kan ikke se at arbeidstakerens egen helsetilstand
skal ha betydning for arbeidsgivers plikt til å betale
omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom, og foreslår å oppheve
regelen i § 9-8 fjerde ledd annet punktum om full
refusjon av omsorgspenger når arbeidstakeren lider av en
kronisk sykdom.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2000 og
gis virkning for nye tilfeller. Endringen antas å medføre
en mindre innsparing.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at arbeidstakers
egen helsetilstand ikke skal ha betydning for arbeidsgivers plikt
til å betale omsorgspenger ved barns eller barnepassers
sykdom, og at § 9-8 fjerde ledd annet punktum
oppheves.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at til tross for
at arbeidsgiveren mottar full refusjon i arbeidsgiverperioden, kan
det være en stor belastning for en arbeidsplass og et arbeidsmiljø med
hyppig fravær for enkelte. En ytterligere belastning vil
det, slik disse medlemmer ser det, bli dersom retten
til full refusjon for omsorgspenger bortfaller.
Disse medlemmer vil ikke bidra til å legge sterkere
belastning på arbeidsplasser som har kronisk syke tilsatt
og er bekymret for at det kan bli vanskeligere for denne gruppen å finne
arbeid dersom Regjeringens forslag blir vedtatt. Disse medlemmer vil
derfor stemme imot forslaget.
Det ble i juni 1997 vedtatt rett til rehabiliteringspenger under
tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren.
Bestemmelsen ble innført for å gi trygdeetaten
de samme virkemidlene ved oppfølging av personer som mottar
rehabiliteringspenger som i sykepengeperioden, og gjelder kun når aktiviseringen
m.v. foregår hos egen arbeidsgiver.
Dersom arbeidstrening skal foregå hos en annen arbeidsgiver,
må saken overføres til arbeidskontoret og behandles
som en ordinær attføringssak. Det uttales at bakgrunnen
for dette skillet mellom egen og annen arbeidsgiver bl.a. er at
det anses som mest hensiktsmessig og i samsvar med oppgave- og ansvarsdelingen
mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten, at sistnevnte etat
vurderer spørsmålet om arbeidstrening når
dette skal foregå hos annen arbeidsgiver.
Rikstrygdeverket har tatt opp spørsmålet om hvorvidt
arbeidstrening med rehabiliteringspenger bør kunne skje
også hos annen arbeidsgiver.
Det uttales at verken Rikstrygdeverket eller departementet anser
det ønskelig å forskyve ansvarsområdene
mellom trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten, men at man ser behov
for å kunne utvise en noe større fleksibilitet
i særskilte tilfeller.
Det gis i proposisjonen eksempler på saker som trolig
vil være på et stadium i rehabiliteringsprosessen der
det foreløpig ikke er behov for arbeidsmarkedsetatens
attføringsfaglige bistand, og der arbeidsmarkedsetatens
krav til fungering i forhold til yrkesrettet attføring
ikke er oppfylt. For bedre å kunne tilrettelegge forholdene
for arbeidstrening i slike tilfeller, foreslår departementet
at § 10-8 endres slik at man i særskilte
tilfeller kan tilstå rehabiliteringspenger under aktivisering
m.v. også hos annen arbeidsgiver. Det er en forutsetning
at den sykmeldte selv eller behandlingsapparatet har skaffet mulighet for
arbeidstreningsplass, og at tidsperioden begrenses til 12 uker.
Det vil være mulighet til ytterligere forlengelse i 12
uker dersom dette er nødvendig og hensiktsmessig for at
medlemmet skal komme i arbeid.
Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar
2000, og det uttales at den ikke vil ha økonomiske eller
administrative konsekvenser av betydning.
Komiteen er enig i at man i særskilte
tilfeller kan tilstå rehabiliteringspenger under aktivisering m.v.
også hos annen arbeidsgiver, og støtter forslaget.
Hovedregelen for utbetalinger fra trygdeetaten er at de skal
skje ved overføring til bankkonto her i landet dersom mottaker
har eller oppretter slik konto. Dersom stønadsmottaker
ikke har bankkonto, skal man ved valg av utbetalingsmåte
ta hensyn til stønadsmottakers ønske.
Reglene om utbetalingsmåten er primært utformet med
tanke på mottakere av de ulike ytelser etter trygdeordningene
og mottakere av innfordret bidrag til barn og ektefelle. De får
imidlertid også anvendelse for utbetalinger til arbeidsgivere
i ulike sammenhenger, oppgjør til leger og annet behandlingspersonell
og for utbetalinger i forbindelse med trygdeetatens kjøp
av varer og tjenester. Slike utbetalinger vil som den altoverveiende
hovedregel skje ved overføring til konto, men etter Rikstrygdeverkets
oppfatning er det likevel et praktisk behov for å kunne
kreve at oppgjør skal skje til bankkonto, og til å kunne
kreve at mottaker oppretter en konto dersom en konto ikke eksisterer.
Departementet antar at mottakere med en yrkesmessig forbindelse
med trygdeetaten normalt vil ha en bankkonto, og også ønsker å få utbetalinger
fra etaten overført til denne kontoen. Dersom det forekommer
at arbeidsgivere m.v. ikke har en slik konto, synes departementet
det er rimelig at trygdeetaten skal kunne kreve at vedkommende oppretter
en konto.
I tråd med Rikstrygdeverkets ønske, foreslår
departementet at det som et nytt andre punktum i folketrygdloven § 22-18
annet ledd og i bidragsinnkrevingsloven § 19 andre
ledd tas inn en bestemmelse som gir trygdeetaten hjemmel for å kreve
at mottakere med en yrkesmessig forbindelse med etaten oppretter bankkonto.
Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar
2000. Den vil ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative
konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enige i intensjonen i Regjeringens forslag om at Rikstrygdeverket
skal kunne kreve at mottakere av utbetalinger fra trygdeverket med yrkesmessig
forbindelse skal kunne pålegges å motta disse
på en bankkonto. Disse medlemmer ser også at
det er naturlig for de aller fleste med slik yrkesmessig forbindelse
med trygdeverket å ha en egnet bankkonto, og disse
medlemmer antar at de fleste mottakere allerede har slik
konto. Disse medlemmer mener trygdeverket bør
oppfordre alle med yrkesmessig tilknytning som mottar utbetalinger fra
trygden om å opprette bankkonto for mottak av overføringer. Disse
medlemmer vil imidlertid ikke støtte et forslag
om at klienter skal kunne pålegges opprettelse av slik
konto, og mener at dersom firmaer eller virksomheter av ulike grunner
ikke ønsker å opprette bankkonto, eller ikke ønsker å oppgi
sitt kontonummer, må dette være en frivillig sak.
Folketrygdloven § 25-13 gir departementet hjemmel
til å samtykke i avvik fra lovens bestemmelser i forbindelse
med visse typer forsøksvirksomhet.
Departementet foreslår at bestemmelsen utvides til å gi
hjemmel for flere typer forsøk. Det foreslås hjemmel
for forsøk med annen form for dokumentasjon av arbeidsuførhet
enn sykmelding fra lege i form av egenmeldt sykefravær,
sykmelding fra kiropraktor m.v. Det uttales at formålet
er å utprøve om bl.a. økt ansvar for
sykefravær hos arbeidstakeren i samarbeid med arbeidsgiveren
kan gi redusert sykefravær.
Det foreslås videre hjemmel for en forsøksordning
hvor henvisningskravet fra lege til kiropraktor og fysioterapeut
med spesialitet i manuell terapi skal falle bort. Det uttales at
formålet er å utnytte helsepersonell på en
mer målrettet måte.
Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2000.
Det uttales at endringene ikke vil ha økonomiske eller
administrative konsekvenser av betydning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er enig i at det er behov for å prøve ut alternative
ordninger som kan bidra til å forebygge eller redusere
sykefravær gjennom tiltak på arbeidsplassen. På denne
bakgrunn støtter flertallet at det gis hjemmel
til forsøk med utvidet adgang til egenmeldt sykefravær
kombinert med en utvidet egenerklæring. Flertallet har
merket seg at forsøket er tenkt gjennomført for
kommunalt ansatte i en større kommune med en tilsvarende
kommune som kontrollgruppe, og at partene i arbeidslivet må godkjenne
forsøkets innhold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
tanken om økt ansvar for egen situasjon for arbeidstakere,
men disse medlemmer er redd for at en ordning der
sykemeldte selv skal vurdere sin arbeidsevne i forhold til arbeidsoppgavene
og bidra til å identifisere arbeidsoppgaver som er velegnet
til bruk ved tiltak som for eksempel aktiv sykemelding, vil kunne
bidra til et uforholdsmessig stort press på arbeidsgiver
for å oppnå endrede og muligens mer ønskede,
arbeidsoppgaver og tiltak. Disse medlemmer finner
det vanskelig å se at en mulighet til egenmelding i inntil
3-4 uker ikke skal medføre økt belastning for
arbeidsgiver i en del tilfeller.
Disse medlemmer mener det er viktig å fremme
tiltak som kan bidra til redusert sykefravær, men disse
medlemmer mener det vil være riktig i første
omgang å gå inn for 2 karensdager og på denne måten
bidra til større ansvar for den enkelte arbeidstaker for
egen situasjon og omsorg for egen helse. Disse medlemmer kan
ikke støtte Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser ikke
at forsøk med utvidet adgang til egenmelding er et egnet
tiltak for å redusere sykefraværet. Innføring av
en egenandel i sykelønnsordningen vil være et langt
mer målrettet tiltak for å redusere sykefraværet. Disse
medlemmer viser til at Høyre fremmer slikt forslag
i sitt alternative budsjett og i Budsjett-innst. S. nr. 11 1999-2000.
Disse medlemmer støtter ikke forslaget
om å endre folketrygdloven slik at det gis hjemmel for forsøk
med utvidet adgang til egenmeldt sykefravær.
Komiteen viser til at Stortinget har
vedtatt en prøveordning over to år der henvisningskravet
fra lege til kiropraktor faller bort, kfr. Innst. S. nr. 202 (1998-1999).
På denne bakgrunn er komiteen enig i at § 25-13
endres, slik at hjemmelen for forsøksvirksomhet utvides
til også å gjelde forsøk med egenmeldt sykefravær
og sykemelding fra kiropraktor og fysioterapeut med spesialitet
i manuell terapi og forsøk hvor henvisningskravet fra lege
til kiropraktor m.m. faller bort.
Komiteen vil understreke betydningen av grundig
evaluering av forsøkene.
Etter § 15 i vinmonopolloven fastsettes lønnen
til administrerende direktør av Kongen.
Vinmonopolets styre har det overordnede ansvaret for forvaltningen
av selskapet, og tilsynsansvaret i forhold til administrerende direktørs
ledelse av virksomheten. Etter departementets vurdering bør
styret med utgangspunkt i sin myndighet og sitt ansvar også fastsette
administrerende direktørs lønn. Departementet
foreslår derfor at vinmonopolloven § 15
blir endret slik at styret i Vinmonopolet fastsetter lønnen
til administrerende direktør.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2000.
Det uttales at den ikke vil ha økonomiske eller administrative
konsekvenser av betydning.
Komiteen har ingen merknader.
Folketrygdloven § 8-19 fjerde ledd angir når
ny arbeidsgiverperiode begynner å løpe etter at
arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode.
Måten bestemmelsen er utformet på, kan gi inntrykk
av at ethvert fravær i løpet av de første
16 dagene etter at arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet utsetter
inntreden av ny arbeidsgiverperiode. Departementet foreslår å klargjøre
at fritak fra arbeidsgiveransvaret bare gjelder når arbeidsgiver
har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, og arbeidstakeren
blir arbeidsufør igjen innen 16 dager etter at hun eller
han har gjenopptatt arbeidet.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Endringen er en presisering av gjeldende rett, og har derfor ingen økonomiske
eller administrative konsekvenser.
Komiteen har merket seg at forslaget
er en presisering av gjeldende rett, og har for øvrig ingen merknader.
Etter alkoholloven § 1-2 annet ledd kan departementet
gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen.
Forskrifter av 24. juni 1974 om alkoholordningen for Svalbard har
imidlertid regulert omsetningen både på Svalbard
og Jan Mayen. Med virkning fra 1. januar 1999 er det gitt en egen
forskrift for Svalbard, og departementet vil på samme måte
videreføre gjeldende bestemmelser for Jan Mayen i egen
forskrift. Av lovtekniske grunner foreslås det at alkoholloven § 1-2
annet ledd endres slik at den også klart hjemler forskrift
for Jan Mayen.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra 1. januar 2000.
Den vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-17 bokstav d skal lyde:
d) hadde avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste, i det nærmest foregående året.
§ 3-18 fjerde ledd skal lyde:
For år da et medlem har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste, skal det ved beregningen legges til grunn et poengtall på minst 2. Dette gjelder også ved frivillig slik tjeneste. Dersom medlemmet for året før tjenesten tok til har et høyere poengtall, benyttes i stedet dette tallet.
§ 5-24 annet ledd skal lyde:
Dersom vedkommende er medlem som bosatt eller arbeidstaker i Norge etter §§ 2-1 til 2-4, ytes det stønad bare dersom behovet for helsetjenester oppstår under utenlandsoppholdet. Personer med vedvarende og regelmessig behov for oksygen- og dialysebehandling, får dekket nødvendige utgifter til slik behandling under utenlandsopphold.
§ 6-3 første ledd bokstav d skal lyde:
d) til nødvendig mobiltelefon og teksttelefon og i særlige tilfeller til telefon.
§ 8-3 annet ledd skal lyde:
Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden, se §§ 8-18 og 8-19.
§ 8-19 fjerde ledd skal lyde:
Når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet.
§ 8-47 fjerde ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet kan godtgjøre inntektstap og har et sykepengegrunnlag som minst svarer til grunnbeløpet.
§ 9-3 annet ledd skal lyde:
Inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) må utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for omsorgspenger fra arbeidsgiveren, se § 9-8.
§ 9-8 fjerde ledd annet punktum oppheves.
§ 10-8 annet ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. Tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren er likestilt med behandling. I særlige tilfeller kan det godkjennes at aktivisering og arbeidstrening skjer hos en annen arbeidsgiver. Retten til rehabiliteringspenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring, se også § 21-8.
§ 21-9 tredje ledd annet punktum skal lyde:
En brukerkontakt som nevnt i § 15-12 femte ledd, kan få oppgitt navn og adresse på enslige forsørgere som mottar overgangsstønad innenfor brukerkontaktens virkeområde, uten hinder av taushetsplikten.
§ 22-18 annet ledd skal lyde:
Dersom mottakeren ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakerens ønske. Det kan likevel kreves at arbeidsgivere, behandlingspersonell og andre med en yrkesmessig forbindelse med trygdens organer oppretter konto. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene.
§ 25-13 skal lyde:
Departementet kan samtykke i avvik fra bestemmelsene i denne loven i forbindelse med forsøksvirksomhet.
Forsøksvirksomheten må være faglig og økonomisk vel underbygd og kan omfatte:
a) forsøk med oppfølging av sykmeldte
b) forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent for uførepensjonister
c) forsøk med forhåndsbetaling av egenandeler for helsetjenester
d) forsøk med egenmeldt sykefravær og sykmelding fra annet helsepersonell
e) forsøk hvor henvisningskravet fra lege til kiropraktor mv. faller bort
Avviket må ikke innebære at enkeltpersoner får innskrenket sine rettigheter eller blir pålagt større plikter enn det som følger av loven. I forbindelse med forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent kan det likevel gjøres unntak fra § 12-12 andre ledd.
Departementet gir forskrifter om forsøksvirksomhet, og kan herunder bestemme at utgifter til både privat og offentlig behandling i forbindelse med oppfølging av sykmeldte kan dekkes av trygden.
II
I lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v. (bidragsinnkrevingsloven) skal § 19 annet ledd lyde:
Dersom mottaker ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakers ønske. Det kan likevel kreves at arbeidsgivere og andre med en yrkesmessig forbindelse med innkrevingssentralen oppretter konto. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto her i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene.
III
I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet skal § 15 lyde:
Kongen fastsetter godtgjørelsen til styrets medlemmer. Styret fastsetter lønnen til administrerende direktør. Stortinget fastsetter godtgjørelse til bedriftsforsamlingens og kontrollkomiteens medlemmer.
IV
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 1-2 annet ledd lyde:
Departementet kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen.
V
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser:
1. Endringene i folketrygdloven §§ 8-19 og 21-9 trer i kraft straks.
2. Endringene i folketrygdloven §§ 5-24, 10-8, 22-18, 25-13 og endringen i bidragsinnkrevingsloven § 19 trer i kraft 1. januar 2000.
3. Endringen i folketrygdloven § 6-3 trer i kraft 1. januar 2000 og gjøres gjeldende for nye tilfeller. Søknader fremmet før 1. januar 2000 vil bli behandlet etter gamle regler.
4. Endringene i folketrygdloven §§ 8-3, 8-47 og 9-3 trer i kraft fra 1. januar 2000, og gis virkning for syke- og omsorgspengetilfeller som oppstår etter dette tidspunktet.
5. Endringen i folketrygdloven § 9-8 trer i kraft 1. januar 2000 og gjøres gjeldende for nye tilfeller.
6. Endringene i lov om Aktieselskapet Vinmonopolet § 15 og i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 1-2 trer i kraft 1. januar 2000.
7. Endringene i folketrygdloven §§ 3-17 og 3-18 trer i kraft 1. juli 2000. Krav om medregning av framtidige poengtall for uførepensjonister som har utført frivillig førstegangstjeneste, kan også settes fram for tidsrom som er avsluttet når endringen trer i kraft.
Oslo, i sosialkomiteen, den 8. desember 1999
John I. Alvheim |
|
Are Næss |
leder |
|
ordfører og sekretær |