Til Odelstinget
Nærings- og handelsdepartementet gjer i proposisjonen
framlegg om visse endringar i lov 24. juni 1994 nr. 39
om sjøfarten (sjølova) og i enkelte andre lover,
med sikte på å bringe norsk rett i samsvar med EØS-retten
når det gjeld nasjonalitetskrav for registrering av skip
i norsk ordinært register.
Sjølova § 1 regulerer høvet
til å registrere skip i norsk ordinært register.
Lova slår fast nærmare vilkår for rett
til registrering. Eit skip som er registrert i norsk skipsregister
er å rekne som norsk og ligg under norsk jurisdiksjon.
Rett til registrering gjeld så langt skipet ikkje er registrert
i registret til eit anna land.
Departementet sluttar seg til synspunkta frå sjømannsorganisasjonane,
LO og Skipsregistra om at representanten for eigaren må vere
busett i Noreg når eigaren sjølv ikkje har fast
bustad i riket. Dette blir ordna ved at det blir gjort framlegg
om eit nytt femte ledd i § 1.
Framlegget til endringar i sjølova § 1
vil verke inn på høvet til å registrere
skip i NIS, sidan NIS-lova § 1 nr. 1 viser til
sjølova § 1.
Dei endringane det er gjort framlegg om, verkar inn på fiskerilovgivinga.
Der blir det i fleire samanhengar vist til sjølova § 1
om når eit skip er å rekne som norsk.
Framlegget til lovendringar vil ikkje ha vesentlege økonomiske
eller administrative verknader for Skipsregistra eller andre offentlege
styresmakter. Dei endringane det er gjort framlegg om, vil heller
ikkje få økonomiske konsekvensar for private personar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mimmi
Bæivi, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg
Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, øystein
Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og
Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra
Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser
til den fremlagte proposisjonen.
Komiteen konstaterer at det foreliggende lovforslag
kommer som en følge av EØS-avtalen etter at også flere
land har endret sin lovgivning på dette området.
Gjennom de foreslåtte endringer likestilles EØS-borgere
og EØS-selskaper med norske borgere og selskaper når
det gjelder registrering av skip i Norsk Ordinært Register
(NOR). Komiteen gir sin tilslutning til dette.
Komiteen viser til at det i proposisjonen er gjort
en henvisning til Ot.prp. nr. 45 (1986-1987) hva gjelder kriteriet
for drift av skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister
(NIS). Det presiseres at Stortingets flertall la til grunn et videre
driftsgrunnlag, slik at korrekt henvisning skal være Innst.
O. nr. 73 (1986-1987) til samme sak. Komiteen har
for øvrig ingen bemerkninger til den foreslåtte
harmonisering av NIS-lovens § 1 og § i
sjøloven.
Komiteen viser til proposisjonen og det som er sagt
foran, og råder Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringar i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjølova)
og i enkelte andre lover
I
Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjølova) skal
endrast slik:
§ 1 tredje ledd og nye fjerde og
femte ledd skal lyde:
Ved anvendelsen av denne paragraf skal likt med det
som eies av norsk statsborger, regnes det som eies av person, selskap
eller virksomhet som omfattet av bestemmelsene i EØS-avtalen.
Dersom skipet eies av selskap, virksomhet eller lignende må dette
være stiftet i samsvar med lovgivningen i et av landene tilknyttet
EØS-avtalen og ha sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon
eller sitt hovedforetak i et av disse landene. Likt med kravet til
norsk statsborgerskap og bopel for styrets medlemmer i første ledd
nr. 4 regnes statsborgerskap og bopel i land tilknyttet EØS-avtalen.
Det er et vilkår at skipet inngår som ledd i eiers økonomiske
virksomhet som er etablert i Norge og at skipet drives fra Norge.
Dersom skipet benyttes i fritidsøyemed og ikke inngår
i en økonomisk virksomhet, kan det eies av en person som er
bosatt i Norge og som er statsborger fra et land tilknyttet EØS-avtalen.
Eies et skip av en utenlandsk statsborger som har fast
bosted i Norge og som ikke er fra en av medlemsstatene
i EØS-avtalen, kan departementet i særlige
tilfelle godkjenne skipet som norsk. Likeledes kan departementet
i særlige tilfelle gjøre unntak fra kravene i
første ledd nr. 2 til 4 jf annet ledd om at norske statsborgere
skal eie minst 6/10 av kapitalen og kunne utøve
stemmerett med minst 6/10 av stemmene.
Dersom eieren ikke har fast bosted i Norge, skal han
oppnevne en representant, bosatt i Norge og med statsborgerskap
fra et land tilknyttet EØS-avtalen, som har fullmakt til å ta
imot søksmål på vegne av eieren.
§ 4 første ledd siste punktum skal
lyde:
I de tilfeller som er nevnt i nr. 1 og 2, gjelder § 1 annet til
femte ledd og § 2 og § 3 tilsvarende.
§ 13 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Eies et skip av person, selskap eller virksomhet som
nevnt i § 1 tredje ledd, skal registeret inneholde opplysninger
om hvem som driver skipet fra Norge.
§ 103 andre ledd skal lyde:
Som bestyrende reder kan velges enten en person som er
norsk statsborger bosatt i Norge eller et ansvarlig selskap hvor
samtlige deltakere er norske statsborgere bosatt i Norge eller et
selskap med begrenset ansvar som fyller vilkårene i § 1
nr. 4. Likt med norsk statsborger regnes statsborger fra
et land tilknyttet EØS-avtalen.
Nåværande andre ledd andre punktum
blir nytt tredje ledd.
II
I lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. skal § 1
tredje ledd lyde:
Med norsk fartøy menes fartøy
som oppfyller vilkårene i sjøloven § 1 første,
annet og fjerde ledd.
III
I lov 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense
og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen
skal § 2 tredje ledd nytt annet punktum lyde:
Fartøy som er norsk
etter sjølovens § 1 tredje ledd, regnes ikke som
norsk etter loven her, med mindre fartøyet eies av person
bosatt i Norge og fartøyets største lengde er
mindre enn 15 meter.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta
i fiske og fangst (deltakerloven) skal § 2 lyde:
Loven regulerer adgangen til å drive
ervervsmessig fiske og fangst med fartøy som er norsk etter
reglene i sjølovens §§ 1 til 4 og fartøy
som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets
største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy
som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, regnes
ikke som norsk etter loven her, med mindre fartøyet eies
av person bosatt i Norge og fartøyets største
lengde er mindre enn 15 meter.
V
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i næringskomiteen, den 9. desember 1999
Morten Lund |
Øystein Hedstrøm |
Kjell Opseth |
leder |
ordfører |
sekretær |