Utvalget uttaler at det i vurderingen av om det skal foreligge
en plikt til å opprette et innskuddsfond, og i vurderingen
av hvilke regler som skal gjelde for fondet, har lagt stor vekt
på hensynet til skattemessig likebehandling av ytelses-
og innskuddsordninger.
Utvalget antar at et innskuddsfond kan bidra til regularitet
i innskudd og ordning over tid, og at fondet for øvrig
kan tjene samme formål som premiefond etter forslag til
lov om foretakspensjon. Utvalget foreslår at ordningen
skal ha ett innskuddsfond for hele ordningen. Utvalget foreslår
dette lagt til grunn også i tilfeller hvor det er opprettet
egen konto for hver arbeidstaker eller foretaket har sluttet seg
til eller opprettet flere pensjonsordninger. Utvalget har i denne sammenheng
bl.a. lagt til grunn at en oppsplitting av ordningens buffere i
flere fond øremerket for ulike formål vil gjøre
ordningen mer uoversiktlig, og kunne vanskeliggjøre en
rasjonell forvaltning og bruk av ordningens samlede midler.
Innskuddsfondet er et fond for alderspensjon. Dersom pensjonsordningen
i tillegg omfatter uføre- og etterlattepensjon m.v. etter
lov om foretakspensjon skal det for disse opprettes premiefond etter
de regler som gjelder for dette i lov om foretakspensjon.
Departementet slutter seg til forslaget om plikt til opprettelse
av et innskuddsfond, og de vurderinger utvalget har lagt til grunn
for dette. Som utvalget har lagt til grunn, mener departementet
at det bør være ett, og ikke flere innskuddsfond
i ordningen, også i tilfeller hvor det er opprettet individuelle
konti med investeringsvalg.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om plikt til å opprette innskuddsfond, jf. forslag
til § 1-1.
Om tilføring av midler til innskuddsfondet skriver utvalget
(NOU 1999: 32 side 77):
«Foretaket kan, etter utkastet §§ 3-1
annet ledd og 3-2 annet ledd, i enkelte år få rett
til andel av årets avkastning på pensjonskapital
knyttet til alderspensjon under oppsparing. Etter utvalgets vurdering
bør slik avkastning overføres til innskuddsfondet,
fordi dette sikrer mest mulig like skattemessige betingelser for foretak
som oppretter ytelses- og innskuddsbaserte ordninger. Utvalget har
også på dette området antatt at forskjellige
lovregler kan skape utilsiktede skattemessige incentiver i favør
av en av ordningene. Utvalget foreslår derfor i hovedsak
de samme regler om tilførsel av midler til innskuddsfondet
som foreslått for premiefondet i utkastet til lov om foretakspensjon.
Det understrekes likevel at like regler vil kunne gi noe ulike virkninger
fordi ordningene har ulike egenskaper. Etter forslag til lov om
foretakspensjon vil premiereserven være bestemt av forsikringsteknisk
kontantverdi av opptjente rettigheter. Eventuell avkastning på midlene
ut over garantert avkastning, skal overføres til premiefondet.
Hvor store beløp som vil kunne tilføres innskuddsfondet
på bakgrunn av avkastning på alderspensjonskapitalen,
vil avhenge av nærmere regler gitt av Kongen,
jf. utkastet §§ 3-1 annet ledd og 3-2
annet ledd. Når det gjelder innskuddspensjon under utbetaling,
vises det til at utvalget har foreslått at all avkastning
på slike midler skal tilføres pensjonskapitalen,
jf. lovutkastet § 7-4 tredje ledd.»
Departementet viser til at utvalget har lagt stor vekt på at
reglene om tilførsel av midler til innskuddsfondet ikke
skal ha selvstendig betydning for hvilken ordning et foretak velger å opprette,
dvs. om det opprettes ordning med innskuddspensjon eller foretakspensjon.
Departementet slutter seg på dette grunnlag til utkastet
og den begrunnelse utvalget gir for dette, og kan ikke se avgjørende
grunner til å innføre andre regler for adgangen
til å avsette midler til et innskuddsfond enn det som gjelder
for et premiefond. Departementet legger til grunn at adgang til å betale inn
til innskuddsfondet 150 pst. av gjennomsnittlig årlig innskudd,
samt at innskuddsfondet totalt kan utgjøre inntil 10 ganger
gjennomsnittet av 3 siste års innskudd, vil være
tilstrekkelig for å ivareta behovet for fleksibilitet.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at utkastet § 9-1
annet ledd er overflødig.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 9-2 om tilføring av midler
til innskuddsfondet.
Utvalget uttaler følgende om bruken av midlene i innskuddsfondet
(NOU 1999: 32 side 77-78):
«Behovet for klare og uttømmende
regler om bruken av midlene i fondet er de samme i en innskuddsordning
som i en ytelsesbasert pensjonsordning. Reglene om bruk
av midlene i innskuddsfondet er samlet i utkastet § 9-3.
Utvalget
går inn for at midlene i innskuddsfondet kan brukes til å dekke årets
innskudd i henhold til foretakets innskuddsplan, jf. utkastet § 9-3
første ledd bokstav a. Det vises videre i utkastet § 9-3
første ledd bokstav b til at det i utkastet § 3-2
er lagt til grunn at foretaket skal garantere mot verdireduksjon
i kollektive ordninger med egen investeringsportefølje,
og at dette kan skje ved overføring fra ordningens innskuddsfond.
Videre
skal midlene i innskuddsfondet kunne benyttes til alderspensjon
for medlemmer som har fylt 67 år, men likevel ikke har
nådd foretakets pensjonsalder. Dette kan forekomme i ordninger
som har valgt en høyere aldersgrense enn 67 år,
jf. utkastet § 7-1 første ledd. Innskuddsfondet
skal imidlertid bare benyttes til slik pensjon i den grad fondet
fortsatt kan sikre årets og neste års innskudd
i henhold til ordningens regelverk. Ved bruk av midlene etter utkastet § 9-3
første ledd bokstav c er det en forutsetning at pensjonen ikke
overstiger den alderspensjon medlemmet vil kunne få ved
oppnådd pensjonsalder. Den alderspensjon medlemmet kan
få på dette framtidige tidspunkt, vil avhenge
av utviklingen i alderspensjonskapitalen fram til pensjoneringstidspunktet,
dvs. av usikre størrelser som framtidig lønnsutvikling
og avkastning. Utvalget legger til grunn at denne øvre
grensen for pensjonsutbetalingene anslås med utgangspunkt
i vedkommendes alderspensjonskapital på beregningstidspunktet,
og med et beregningsmessig tillegg med utgangspunkt i rimelige forutsetninger
om framtidig lønnsutvikling og avkastning.
Utvalget
finner det ikke hensiktsmessig å foreslå at midler
i innskuddsfondet skal kunne nyttes til regulering av alderspensjon
under utbetaling. Dette avviker fra forslag til lov om foretakspensjon.
Utvalget viser til at pensjoner under utbetaling skal ha tilført
avkastningen på den tilhørende kapital uten avkorting, jf.
utkastet § 7-4 tredje ledd.
Som
en ekstra sikkerhet for medlemmene, foreslår utvalget i
utkastet § 9-3 tredje ledd at midlene i innskuddsfondet
skal kunne nyttes til å dekke manglende pensjonskapital
dersom ordningen er opprettet i pensjonskasse og denne har tapt
sin ansvarlige kapital.»
Departementet viser til at det ikke har framkommet høringsmerknader
av betydning, og slutter seg til utvalgets vurderinger og utkast
til regler, jf. forslaget § 9-3.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 9-3 om bruk av midler i innskuddsfondet.
Departementet deler utvalgets vurdering av at det bør
være tilsvarende regler for tilbakeføring av midler fra
et innskuddsfond opprettet i ordning med innskuddspensjon etter
skatteloven som for et premiefond opprettet etter lov om foretakspensjon.
Departementet foreslår i tråd med dette at eventuelle
midler i fondet overskytende 10 ganger gjennomsnittet av siste tre års
innskudd skal overføres til foretaket mot beskatning, jf.
forslaget § 9-4. Foretaket kan, etter at styringsgruppen
er gitt anledning til å uttale seg, mot beskatning overføre
beløp som overstiger 5 ganger gjennomsnittet av siste tre års
innskudd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 9-4 om adgang og plikt til å tilbakeføre
midler til foretaket.