12.1 Sammendrag

Etter gjeldende bestemmelser har Trygderetten begrenset kompetanse til å omgjøre et påanket vedtak. Retten kan ikke treffe vedtak om at en tilstått ytelse skal reduseres eller falle bort, selv om retten finner at lovens vilkår for å gi ytelser ikke er oppfylt.

Det redegjøres for tidligere drøftinger av problemstillingen i Ot.prp. nr. 5 (1966-1967), Ot.prp. nr. 3 (1976-1977) og Ot.prp. nr. 25 (1992-1993).

Det uttales at departementet finner det naturlig at retten får adgang til å ta opp saken i sin fulle bredde også i den form at retten får adgang til å treffe den avgjørelse som etter loven synes riktig, selv om dette skulle gå i partens disfavør. Det framholdes at dette vil kunne bidra til at det ikke utvikler seg ulik praksis fra det ene fylket til det andre.

Det foreslås at trygderettsloven § 20 andre ledd endres slik at Trygderetten gis adgang til å omgjøre saker til ugunst for den ankende part. Det forutsettes imidlertid ikke at Trygderetten aktivt skal gå inn i enhver sak og kontrollere at avgjørelsen i alle henseender er i samsvar med reglene. Lovforslaget formuleres derfor slik at retten kan endre det påankede vedtaket til skade for parten dersom det er klart at vilkårene for ytelser ikke er oppfylt eller at ytelsene må begrenses i forhold til det som er lagt til grunn i det påankede vedtaket. Retten vil da kunne endre vedtaket også i andre henseender enn det forhold som anken direkte gjelder. F.eks. vil retten kunne endre virkningstidspunktet for en ytelse, selv om anken bare gjelder fastsettingen av ytelsen.

Når det gjelder virkningene av at Trygderetten treffer en avgjørelse til ugunst for den ankende part, bemerkes at det i slike saker ikke vil være aktuelt med tilbakekreving av for meget utbetalt ytelse (med mindre den ankende part har opptrådt uredelig). Som hovedregel vil en omgjøring bare ha virkning framover i tid.

Ved avgjørelser til ugunst for parten vil Trygderetten kunne velge å treffe et endelig vedtak selv eller oppheve det påankede vedtaket og hjemvise saken til ny behandling i trygdeetaten.

Det foreslås at lovendringen som gir Trygderetten adgang til å omgjøre til ugunst for den ankende part, skal tre i kraft 1. april 2001, og at den gis virkning bare for anker som settes fram tidligst nevnte dato.

I den utstrekning adgangen til omgjøring til ugunst nyttes, vil endringen kunne føre til mindre innsparinger for folketrygden. De administrative konsekvensene er usikre. Endringen vil medføre merarbeid for Trygderetten i saker hvor retten omgjør til ugunst, men kan på den annen side gi en noe redusert sakstilgang. Det antas etter omstendighetene at verken administrative eller økonomiske konsekvenser vil ha en slik størrelsesorden at det gir grunnlag for budsjettmessige endringer.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Trygderetten i dag ikke kan fatte vedtak om at en tilstått ytelse skal reduseres eller falle bort, selv om retten finner at lovens vilkår for å gi ytelse ikke er oppfylt. Regjeringen foreslår at retten skal kunne treffe den avgjørelse som etter loven synes riktig, selv om dette går i partens disfavør. Regjeringen mener at hensynet til å sikre vedtak i samsvar med loven må gå foran hensynet til at en del vil unnlate å anke sine saker til Trygderetten og muligens gå glipp av ytelser de har rett til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at lovforslaget har ikke vært på høring. Flertallet finner ikke grunn til å avvike fra prinsippet om at lovendringer av materiell karakter bør sendes på høring før Stortinget får seg forelagt lovendringsforslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil på denne bakgrunn ikke nå ta stilling til realiteten i forslaget, men be departementet sende saken ut på høring og så fremme saken på nytt.

Dette flertallet fremmer følgende forslag;

«Ot.prp. nr. 9 (2000-2001) – Kap. 12 Trygderetten skal kunne omgjøre et påanket vedtak til ugunst for den ankende part - trygderettsloven § 20 andre ledd – sendes tilbake til Regjeringen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener prinsipielt selvfølgelig at det viktigste må være at loven blir oppfylt enten det er til gunst eller ugunst for den det gjelder, men det er imidlertid temmelig klart at mange vil la være å anke til Trygderetten dersom det blir mulig å få dårligere ytelser som resultat. Dette vil selvfølgelig kunne føre til at mange som har krav på bedre ytelser enn dem de mottar, mister muligheten til å oppnå disse. Med bakgrunn i det umåtelig kompliserte regelverk som ligger til grunn for de fleste saker i folketrygden, og den komplette mangel på mulighet for den enkelte til å forstå sin egen trygdesak fullt ut, vil disse medlemmer gå imot at Trygderetten skal kunne avgjøre til ugunst.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Trygderetten skal fungere som en uavhengig instans innen trygdeapparatet, der den ankende part gis mulighet til prøving av vedtak fattet av trygdeetatens instanser. I den forbindelse er det naturlig at Trygderettens saksbehandling er knyttet direkte til den klagen som foreligger. Trygderetten skal fungere som siste mulige ankeinstans for klager, og det er satt sperre for videre ankemulighet til rettsapparatet. Ut fra disse premissene, som både Trygderetten og den ankende part vil være underlagt, vil det etter dette medlems syn være klart urimelig å gi Trygderetten anledning til å fatte vedtak som forverrer ankende parts stilling ytterligere, all den tid ankende part vil være fratatt muligheten til videre anke.