Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Aud Gaundal, Einar Johansen, Leif Lund og Bjørnar Olsen, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, har ingen merknader til forslagene i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at innvilgelse av statsborgerskap formidles i posten, og at samfunnet ikke lager noen ytre markering av landets nye borgere. Disse medlemmer mener det er flere gode grunner til at en slik begivenhet burde omfattes av en noe mer formell ramme som et ledd i å ønske nye landsmenn velkommen til Norge. En mer sermoniell ramme vil understreke at vi ser på det å få en ny norsk statsborger som en viktig begivenhet ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet. Disse medlemmer mener det kan være mange ulike måter å markere denne begivenheten på, både i forhold til hvem som har ansvar, f.eks. kommune eller stat, eller hva innholdet bør være.

Disse medlemmer viser til at det har vært et offentlig utvalg som har gjennomgått endringer i statsborgerlovgivningen. Disse medlemmer antar at resultatene og eventuelle forslag vil bli lagt frem for Stortinget. Disse medlemmer mener det i den forbindelse bør foretas en grundig utredning av hvordan en slik formell velkomst knyttet til statsborgerskapsinnvilgelsen kan organiseres og hva innholdet i den bør være.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede organiseringen av en mer formell velkomstseremoni knyttet til tildeling av norsk statsborgerskap og legge forslag om dette frem for Stortinget i tilknytning til nye endringer i statsborgerskapslovgivingen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere initiativ i samme retning, og viser i tillegg til at den nye statsborgeren bør avgi en erklæring om lojalitet til sitt nye fedreland, dets grunnlov og samfunnsoppbygging, etter det som er vanlig i andre land, for eksempel i USA.