Komiteen har elles ingen merknader,
syner til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere
følgjande
vedtak til lov
om endringar i lov 21. desember 1979 nr. 77
om jordskifte o.a. og i einskilde andre lover
I
I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven)
vert det gjort følgjande endringar:
§ 6 fjerde ledd skal lyde:
I samband med sak etter første til tredje
ledd kan partane avtale at jordskifteretten held skjønn
ved friviljug avståing av grunn, bruksrett eller ved friviljug avgrensing
av eigarrådvelde for eigedom som heilt eller dels skal
nyttast til erstatning og som ikkje omfattast av jordskifte. I
andre høve enn nemnt i første til tredje ledd,
kan jordskifteretten halde avtaleskjønn som eiga sak.
§ 6 b første ledd skal lyde:
Skjønn jordskifteretten held som eiga sak med heimel
i § 6 fjerde ledd andre punktum eller
i anna lov følgjer reglane for rettslege skjønn
i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.
§ 6 b andre ledd første punktum
skal lyde:
I saker etter § 6 første, andre, tredje og
fjerde ledd første punktum gjeld lov 1. juni
1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker §§ 4,
8, 20 a, 26, 27, 42, 48, 50, 52, 53, 54 - 54 b, 55, 57 og 58.
§ 9 nytt sjuande til niande ledd skal lyde:
I saker etter § 6 første, andre, tredje
og fjerde ledd første punktum skal retten setjast
med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar. Lov 1. juni 1917 nr. 1
om skjønn og ekspropriasjonssaker § 11 første
ledd andre og tredje punktum og andre til fjerde ledd gjeld tilsvarande.
Halvparten av jordskiftemeddommarane ved jordskiftet skal oppnemnast
frå utvalet etter § 14 i same lova. For
at retten skal kunne setjast med to jordskiftemeddommarar, er det
ein føresetnad at dei er med både i utvalet som
er nemnt i § 8, og i utvalet etter lov 1. juni 1917 nr.
1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 14.
I saker etter § 6 a skal meddommarane til vanleg oppnemnast
frå utvalet etter § 14 i lov 1. juni
1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.
§ 12 i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker gjeld tilsvarande i saker etter
bestemmelsene som er nemnt i sjuande og åttande ledd.
§ 17 a nytt femte ledd skal lyde:
Når partane er samde om det, kan retten
i særlege høve fatte vedtak som nemnt i fjerde
ledd straks. Vilkåra er at vedtaket er lese opp for partane
i eit rettsmøte, og at dei seier frå seg retten
til forkynning etter fjerde ledd.
§ 17 noverande femte ledd vert nytt sjette
ledd.
§ 28 andre ledd nytt andre punktum skal
lyde:
Det skal ikkje takast omsyn til avvik mellom grunnverdi
før og etter skiftet med mindre nokon kan påførast
tap eller det ligg føre særlege grunnar.
Nytt tredje ledd skal lyde:
Ved voldgiftsavtale med heimel i § 85
andre ledd kan skiftegrunnlaget i skog avtalast mellom partane.
§ 61 andre ledd tredje til femte punktum
skal lyde:
Vedtak etter § 87 første punktum i saker
etter § 6 første til fjerde ledd første
punktum kan ankast til lagmannsretten når det
gjeld rettsbruk og sakshandsaming. Det same gjeld for vedtak etter § 62
femte og sjette ledd i saker der jorskiftelova held skjønn
etter § 6 første til tredje ledd. I saker
som nemnt i § 6 b andre ledd første punktum kan
rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga ankast
til lagmannsretten.
§ 63 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Fristen for rettsfastsetjande vedtak som er handsama
etter § 17 a femte ledd, skal reknast frå vedkomande
rettsmøte.
§ 74 andre ledd nytt fjerde punktum skal
lyde:
Når det vert krevd grensegangssak etter § 88
første ledd første punktum eller andre ledd første
punktum i samband med nye grenser ved offentleg regulering av eigarrådvelde,
skal vedkomande offentlege styresmakt betale sideutgifter i samsvar
med andre ledd andre og tredje punktum.
§ 76 nytt fjerde ledd skal lyde:
Når det vert krevd grensegang etter § 88
første ledd første punktum eller andre ledd første
punktum i samband med nye grenser ved offentleg regulering av eigarrådvelde,
ber vedkomande offentlege styresmakt kostnadene.
§ 85 skal lyde:
Jordskifte halde av ein jordskiftedommar med heimel i voldgiftsavtale,
har same verknaden som offentleg jordskifte. Over slikt jordskifte kan
det ikkje nyttast rettsmiddel etter kap. 7. Kostnadene
ved slik sak skal gjerast opp og betalast som for offentleg jordskifte.
Det same gjeld for friviljug makeskifte halde
av ein jordskiftedommar med heimel i voldgiftsavtale når makeskiftet
vert gjennomført i samsvar med føresegnene i jordskiftelova,
med unntak av § 1, og voldgiftsavtala kjem i staden for
offentleg oreigning eller regulering av eigarrådevelde.
Føresegnene i kapittel 8 gjeld så langt dei høver.
Partane kan ikkje gjere avtale om voldgift etter andre
ledd i dei høva som er nemnt i §§ 6 første
til fjerde ledd første punktum og 6 a.
§ 88 første ledd første
punktum skal lyde:
Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild
sak skal klarleggje, merkje av og beskrive eigedomsgrenser, grenser for
alltidvarande bruksrett eller grenser for offentleg regulering
av eigarrådvelde.
§ 88 andre ledd første punktum
skal lyde:
Når det gjeld grensegang for alltidvarande bruksrett og
offentleg regulering av eigarrådvelde, kan og bruksrettshavar og
offentleg styresmakt krevje grensegang.
II
I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åseteretten
vert det gjort følgjande endringar:
§ 16 tredje og fjerde ledd skal
lyde:
Når jord ved jordskifte blir overført
frå ein eigedom til ein annan, eller bruksrett blir avløyst
med eit grunnstykkje, gjeld det som er sagt i første stykket
tilsvarande. Når nokon ved makeskifte etter lov
21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. § 85 andre
ledd overlet odlings- eller odelsjord mot å få ny
eigedom som det kan hevdast odel til, skal den odelsrettslege stillinga
for eigaren, odlaren eller dei som har odelsrett vere den same i
høve til den nye eigedomen som dei hadde i høve
til den gamle. Det er ein føresetnad at eigedomen ein tek
over ved makeskiftet, er odelsfri eller blir det som følge
av makeskiftet etter forrige punktum.
Jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord etter
reglane i lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr. 23, går
inn under odel eller odling på den eigedomen jorda blir
tillagt. Dette gjeld og om jorda er gått over ved friviljug
handel, når fylkeslandbruksstyret har godkjent kjøpet
av di kjøparen bør få tilleggsjord, og jorda
- dersom det er odelsjord - er gjort odelsfri i samsvar med reglane
om odelsfrigjering.
§ 32 første ledd nytt andre punktum
skal lyde:
Når nokon i bytte for odelsjord ved makeskifte
etter lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. § 85
andre ledd tek over eigedom som det ikkje kan hevdast odel til,
fell eldre odelsrett bort på den eigedomen eigaren gjev
frå seg.
III
I lov 5. mai 1961 om grannegjerde skal § 16
andre ledd første punktum lyde:
I områder som er lagt ut som
landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan-
og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik
bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten
skjønet dersom rekvirenten set fram krav om skjøn
for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første
til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.
IV
I lov 21. juni 1963 nr. 23 skal § 60 andre
ledd første punktum lyde:
I områder som er lagt ut som
landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan-
og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik
bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten
skjønn etter kap. VII dersom rekvirenten set fram krav
om skjønn for jordskifteretten i samband med sak
etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd
første punktum eller som eiga sak.
V
I lov 29. november 1968 um særlege råderettar over
framand eigedom skal § 19 andre ledd første punktum
lyde:
I områder som er lagt ut som
landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan-
og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik
bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten
skjønnet dersom rekvirenten set fram krav om skjønn
for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første
til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.
VI
Loven trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer.