Til Odelstinget
I proposisjonen gjer departementet framlegg til lovendringar
som ein meiner er nødvendig for å kunne gjennomføre
større makeskiftesaker i tråd med føresetnadene
til Stortinget. Forslaga gjeld kompetanse for jordskifteretten til å halde
avtaleskjønn for erstatningseigedom utanfor jordskiftefeltet,
avvik mellom grunnverdi før og etter skiftet, avtalebasert
delingsgrunnlag og om voldgiftsmakeskifte. Vidare foreslår ein
endringar i odelslova slik at reglane om odelsovergang skal nyttast
både der heile og delar av eigedomar vert skifta etter
jordskiftelova § 85 andre ledd. Ein foreslår
ein regel om odelsfrigjering og mindre endringar i veglova, gjerdelova
og servituttlova. Forslaga inneber at jordskifteretten sin kompetanse
til å halde avtaleskjønn etter dei nemnde føresegnene òg
vil omfatte dei kombinerte skjønnssakene etter jordskiftelova § 6
første til tredje ledd.
I samband med lovarbeidet har departementet funne det formålstenleg å ta
opp nokre mindre endringar av jordskiftelova som ikkje har samanheng
med makeskiftespørsmålet. Dette gjeld bl.a. samansetjinga av
jordskifteretten i kombinerte saker etter jordskiftelova § 6
og saksbehandlinga av rettsfastsetjande vedtak.
Endeleg foreslår ein endringar i lova slik at jordskifteretten
får ein uttrykkeleg heimel til å halde grensegang
for grenser som gjeld offentlegrettsleg råderettsinnskrenking.
Under behandlinga av St.meld. nr. 11 (1998-1999) Om regionalt
skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet
- Regionfelt Østlandet, jf. Innst. S. nr. 129 (1998-1999),
tok ein mellom anna opp spørsmåla om framgangsmåte
og erstatning ved overtaking av grunn. Stortinget viste til gjennomføringa
av saka om Rødsmoen, Rena leir, og streka under at det
var viktig at det blei nytta erstatningsareal og jordskifte også i
saka som no stod føre. Stortinget gav uttrykk for tilsvarande
synspunkt under behandlinga av St.meld. nr. 40 (1994-1995) Opptrapping
av barskogvernet fram mot år 2000 (Barskogvernmeldingen).
Ein viser til Innst. S. nr. 220 (1995-1996).
Den 6. oktober 1997 sette Landbruksdepartementet ned
eit utval, leidd av landbruksdirektør Idun N. Christie,
til å evaluere dei jordskiftefaglege sidene av jordskiftesaka
i samband med Forsvarets etablering av Rena leir, Rødsmoen
i Åmot kommune i Hedmark. Innstillinga frå utvalet
var samrøystes og er datert 19. august 1998. Utvalet
uttaler på s. 6 i innstillinga:
«Hovedkonklusjonen er at voldgiftsjordskiftesaken
er gjennomført på en måte som i sin helhet
framstår som vellykket og som er gjennomført med
stor profesjonell dyktighet fra sakens ulike aktører. Saken har
fått anerkjennelse fra berørte grunneiere, utbygger (Forsvarets
bygningstjeneste, FBT), lokale forvaltningsmyndigheter og lokale
politiske myndigheter. Et kjennetegn ved saken er fraværet
av «støy».
Utvalget deler
konklusjonene og anbefalingene til Silkosetutvalget når
det gjelder jordskifte (arealbytte) som alternativ til tradisjonell
gjennomføring av grunnerverv/ekspropriasjon og
tilrår at jordskifte blir vurdert ved framtidig gjennomføring
av utbyggings- og vernetiltak.»
Christieutvalet gav vidare uttrykk for at ein burde endre jordskiftelova
- slik at ein på nokre avgrensa område i lova
får klarare heimlar - ved framtidige liknande saker.
Lovforslaget byggjer på departementet sitt høyringsnotat
frå juli 2000. Departementet har i alt motteke 28 høyringsfråsegner.
Eit stort fleirtal av høyringsinstansane slutter seg til
forslaga. Dette gjeld sentrale høyringsorgan som Den Norske
Advokatforening, Forsvarets bygningstjeneste, Direktoratet for
naturforvaltning, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag, Norsk
Bonde- og småbrukarlag mv. Den norske Dommerforening og
lagmannsrettane (Borgarting, Agder) har ingen merknader til dei
konkrete lovforslaga, men har generelle merknader. Departementet
viser vidare til at Regjeringa har oppnemnt eit breitt samansatt
utval for å vurdere jordskifterettane sin framtidige stilling
og funksjonar. Utvalet, som er leia av Johan C. Løken,
har medlemar frå Den Norske Advokatforening og Den norske Dommerforening.
Utvalet, som har hatt fleire møter, skal avgi innstillinga
si innan 1. juni 2002.
Etter gjeldande rett er jordskifteretten ikkje sakleg kompetente
til å halde avtaleskjønn for erstatningsareal
(eigedom) utover det som er heimla i oreigningslova § 6
(sekundær ekspropriasjon). I høyringsnotatet gjorde
departementet framlegg om at jordskiftelova § 6
fjerde ledd vert endra slik at jordskifteretten får kompetanse
til å halde avtaleskjønn for erstatningseigedomar
som ligg utanfor jordskiftefeltet. Skjønnet skal haldast
som ein del av jordskiftesaka. Dei fleste av høyringsinstansane
slutter seg til departementet sitt forslag. Høyringsfråsegna
til NLH fører til at jordskifteomgrepet vert endra, og
får eit nytt innhald. Departementet meiner difor spørsmålet
må utgreiast på breitt grunnlag ved seinare lovarbeid.
Departementet vil ikkje foreslå endringar av jordskiftelova § 25
som går ut på at jordskiftefeltet skal omfatte
erstatningsareal uavhengig av kor areala ligg i forhold til ekspropriasjonsgjenstanden
eller verneområdet. Det bør i regelen vere eit
minimum av økonomisk interessefellesskap mellom partane
(eigedomane) innanfor eit jordskiftefelt.
I proposisjonen er beskreve døme der avtaleskjønn
må haldast av dei alminnelege skjønnsrettane parallelt
med jordskiftesaka. Dette vil medføre at jordskifteretten
fastset verdien av erstatningsareal innanfor jordskiftefeltet i
medhald av jordskiftelova § 19 og vidare verdien
av areala som ein konkret ekspropriat avstår
eigedomsrett eller råderett til, mens ein annan skjønnsrett
fastset vederlaget for det den same eksproprianten tek imot. Dette
opnar for variasjonar i verdsetjinga av det arealet som blir ekspropriert,
og det erstatningsarealet som ein tek imot. Ei ordning med to skjønnsrettar
vil og medføre prosessuelle problem, auke saksbehandlingstida òg
medføre auka sakskostnader. På bakgrunn av det
ovannemnde foreslår departementet at jordskifteretten får
heimel til å halde avtaleskjønn for erstatningsareal
som ligg utanfor jordskiftefeltet i samband med kombinerte saker etter
jordskiftelova § 6 første til tredje
ledd.
Forslaga til endringar av § 6 fjerde ledd og
gjerdelova § 16 andre ledd, servituttlova § 19
andre ledd og veglova § 60 andre ledd medfører
berre tekniske endringar av saksbehandlingsreglane i jordskiftelova.
Jordskifteretten skal som hovudregel etter jordskiftelova setjast
med fire meddommarar og unntaksvis med seks meddommarar i dei kombinerte
sakene. Frå dommarhald er det gitt uttrykk for at den ordninga at
jordskifteretten i dei kombinerte sakene vert sett med fire jordskiftemeddommarar,
i nokre tilfelle er unødig tungvint. Ein ønskjer
ei smidigare ordning som gjer det mogeleg å kunne setje
retten med to meddommarar når desse er representerte både
i skjønnsmannsutvalet etter skjønnsprosesslova
og i meddommarutvalet etter jordskiftelova. Departementet foreslår
derfor etter dette at jordskiftelova § 9 sjuande ledd
blir endra slik at føresegna i unntakstilfelle gjer det
mogeleg å setje retten med to meddommarar. Ein føreset
at desse samstundes er medlemmer både i skjønnsmannsutvalet
etter skjønnsprosesslova og i meddommarutvalet etter jordskiftelova.
§ 17 a fjerde ledd kom inn ved lovrevisjonen
i 1998 og har følgjande ordlyd:
«Når vedtaket er rettsfastsetjande og
byggjer på at partane er samde, skal retten forkynne utkastet
for partane og gje dei ein frist til å seie frå dersom
det inneheld feil eller mistydingar eller det likevel ikkje er semje.
Når fristen er ute, skal vedtak fattast så snart som
råd.»
Dei fleste jordskiftedommarane og jordskifteoverdommarane
har gitt melding om at sakshandsamingsreglane - i enkelte samanhenger
- kan verke for detaljregulerende. Partar og prosessfullmektigar
har gitt uttrykk for tilsvarande oppfatning. I høyringsnotatet
gjorde ein framlegg om at det vert innført ein unntaksregel
i jordskiftelova § 17 slik at jordskifteretten
kan fatte eit rettsfastsetjande vedtak straks i dei høve
partane er samde i vedtaket. Vilkåra er at vedtaket er
lese opp for partane i eit rettsmøte, og at dei seier frå seg
retten til forkynning etter paragrafen sin fjerde ledd. Ingen av
høyringsinstansane går i mot å forenkle
sakshandsamingsreglane for rettsfastsetjande vedtak. Departementet
foreslår derfor å innføre ein unntaksregel
for dei tilfella at slutninga i vedtaket omfattar ein avtale som
er komen i stand tidlegare. Vidare vert foreslått at unntaksregelen
skal nyttast på enkle og oversiktlege rettsspørsmål.
På same måte som det som gjeld for rettsforlik,
jf. tvistemålslova § 285, føreset
ein at alle avtalepartane er til stades på vedkommande
rettsmøte. Vidare byggjer forslaget på at ankefristen
skal reknast frå vedkommande rettsmøte.
Skiftegrunnlaget i skog er i dag regulert av §§ 27 (i
sameige) og 28 (utanom sameige). I sameige skal ein skifte på grunnlag
av «partshøvet» i sameiget. Dersom ikkje
særskilt «høvetal» er kjent
eller ingen har særrettar i sameiget, skal ein skifte etter
skatteskylda. Utanom sameige er hovudregelen at ein skal skifte
slik at kvart bruk får igjen tilsvarande den grunnverdien
som det gir frå seg.
Ved lovrevisjonen i 1998 fikk § 28 et nytt
andre ledd, ein unntaksregel for skifte i skog. Det nye leddet lyder
slik:
«Dersom det framtidige verdiforholdet mellom eigedomane
ikkje blir endra på avgjerande måte ved skifte
i skog og det er mindre tenleg å skifte på grunnlag
av grunnverdien åleine, kan verdien av standskogen dragast
inn i skiftegrunnlaget eller ein kan skifte på grunnlag
av samla bruksverdi.»
Christieutvalet tok bl.a. opp spørsmålet om
skiftegrunnlaget i skog. Utvalet peika i innstillinga på uheldige
verknader knytt til den tradisjonelle bruken av grunnverdi som skiftegrunnlag
i skog, og gav bl.a. uttrykk for at ein bør vurdere å gi
uttrykkeleg heimel til å trekkje inn verdien av standskogen
fullt ut dersom partane er samde om dette. Departementet sluttar
seg til forslaget frå Christieutvalet og foreslår
at § 28 i jordskiftelova får eit nytt
ledd som opnar for at skiftegrunnlaget i skog kan avtalast mellom
partane i saker etter § 85 andre ledd.
Jordskifterettens oppgåve når det blir skifta
på grunnlag av avtale mellom partane etter § 85,
blir bl.a. å kvalitetssikre at den totale verdien av avgitt
og motteke areal skal vere lik før og etter skiftet for
den enkelte eigedomen. Ein har kome til at det ikkje er formålstenleg å binde
opp jordskifterettens vurdering av grunnverdi til ein konkret «grenseverdi».
Bakgrunnen for at ein ikkje vil ha nokon «grenseverdi» for
tillate slingringsmonn i grunnverdi når ein skiftar etter
unntaksregelen med samla bruksverdi, ligg bl.a. i kritiske synspunkt
den siste tida frå forskarhald på grunnverdi som
skiftegrunnlag.
I høyringsnotatet gjorde departementet framlegg om at
jordskiftelova § 85 får eit nytt andre
og tredje ledd slik at jordskiftedommaren får kompetanse
til å halde eit friviljug makeskifte med heimel i voldgiftsavtale.
Vilkåra er at slikt friviljug makeskifte vert gjennomført
i samsvar med føresegnene i jordskiftelova, med unntak
av § 1, og at voldgiftsavtala kjem i staden for
offentleg ekspropriasjon eller regulering av eigarrådevelde.
Ein legg til grunn at grunneigarar, tiltakshavarar, lokale politiske
myndigheiter og Stortinget ønskjer at overtakingar eller
reguleringar skal kunne gjennomførast med grunnlag i arealbytte
i form av jordskifte eller makeskifte.
Departementet ønskjer av prinsipielle grunnar ikkje å endre § 1,
som inneheld eit ufråvikeleg krav om at ein gjennom skiftet
oppnår ei meir tenleg løysing i jordskiftefeltet.
Ei slik endring vil etter departementet si oppfatning rokke ved
sjølve berebjelken i jordskifteomgrepet. Ein har derfor
valt å fremje forslag om å innføre høve
til å gjennomføre eit avtalebasert makeskifte
på grunnlag av ei voldgiftsavtale med jordskiftedommaren
som voldgiftsdommar. Vidare foreslås at eit slikt makeskifte
skal få tvangs- og rettskraftverknader som eit offentleg
jordskifte.
Dei alminnelege føresegnene i jordskiftelova vil gjelde.
På same måte som ved voldgiftsjordskifte vil ikkje
føresegnene om rettsmiddel gjelde. Jordskifte etter voldgiftsavtale
kan ein berre angripe ved sak for by- og heradsrettane etter føresegnene
i tvistemålslova. Tilsvarande vil gjelde for makeskifte
etter voldgiftsavtale. Jordskiftelova § 1 gjeld
ikkje. Det vil såleis ikkje være høve
til å voldgi saker etter føresegnene i jordskiftelova § 6
første til fjerde ledd første punktum (kombinerte
saker).
Ved ei lovendring i 1992 blei rettsmiddelordninga i jordskiftelova
endra. Det blei bl.a. i visse høve tillate å nytte
rettsmiddelet kjæremål mot avgjerder treft av jordskifteretten.
Ordlyden i § 85 første ledd blei ved ein
inkurie ikkje endra som følgje av dette. For å bringe
ordlyden i samsvar med det ein legg til grunn er gjeldande rett,
foreslår departementet at jordskiftelova § 85
første ledd blir endra slik at det i andre punktum går
fram at det ikkje kan nyttast rettsmiddel etter kapittel 7 over
jordskifte halde av ein jordskiftedommar med heimel i voldgiftsavtale.
Høyringsnotatet hadde framlegg om at jordskiftelova § 88
vert endra slik at jordskifteretten får heimel til å halde
grensegangssak for grenser som gjeld offentlegrettslege råderettsinnskrenkingar.
Det er behov for ei profesjonell handtering av grenser som blir
etablerte i samband med råderettsinnskrenkingar. For grunneigarane
er det viktig å kunne bruke aktivt dei delane av eigedomane
som ikkje er ramma av vedkomande råderettsinnskrenking.
Departementet meiner det òg er viktig å få klarlagt
og merka slike grenser for dei tilfella vedkomande råderettsinnskrenking
er erstatningspliktig. Dei same omsyna vil, i all hovudsak, gjelde
for dei offentlege styresmaktene som forvaltar vedkomande lov og
regulering. Departementet foreslår at heimelen i jordskiftelova § 88
første ledd første punktum og andre ledd første
punktum blir gjort generell, og at kompetansen til å halde
grensegangssak etter den nemnde føresegna skal omfatte
både dei grensene som alt er fysisk etablerte, og dei som
skal etablerast. Avgjerda skal vere i samsvar med vedtaket for vedkomande
råderettsinnskrenking, til dømes den kongelege
resolusjonen. Heimelen er strengt knytt til dette vilkåret.
Departementet gjer framlegg om eit nytt fjerde ledd i jordskiftelova § 76
slik at miljøvernstyresmaktene skal betale jordskiftekostnadene
i saker i grensegangssak som gjeld grenser for offentlegrettsleg
råderettsinnskrenking etter jordskiftelova § 88.
Departementet foreslår at prinsippet om sideutgifter
blir innført for grensegangssaker etter jordskiftelova § 88
første ledd første punktum, avgrensa til grenser
ved etablering av offentlegrettslege råderettsinnskrenkingar
(grenser som tidlegare ikkje er blitt fysisk etablerte). Ein gjer
derfor framlegg om at jordskiftelova § 74 andre
ledd får eit nytt fjerde punktum.
For å sikre ein smidig og føreseieleg makeskifteprosess
er det viktig at den odelsrettslege statusen på dei aktuelle
eigedomane blir avklart så tidleg som mogeleg i makeskifteprosessen.
Ved reglane om odelsovergang i odelslova § 16 har
ein eit stykke på veg oppnådd dette: Dersom tiltakshavaren ønskjer å overta
teigen A frå ein odelseigedom og eigaren (x) i bytte mot
A får tilbod om teigen B, vil B falle inn under odelen
på x» eigedom. Odelsretten til teigen A fell da
bort. Der heile eigedomar blir trekt inn i makeskiftet, gjeld likevel
ikkje dette. Der vesentlege delar av eigedom blir trekt inn i makeskiftet,
er det usikkert om reglane om odelsovergang gjeld. For dei tilfella
der reglane om odelsovergang ikkje gjeld, må ein falle
tilbake på reglane om odelsfrigjering. Men behandlinga
av søknad om odelsfrigjering tek tid, og det er heller
ikkje gitt kva utfallet av søknaden vil bli, ettersom avgjerda
byggjer på eit skjønn der ulike omsyn gjer seg
gjeldande. For tiltakshavaren eller vernemyndigheitene vil det derfor vere
ein fordel med reglar som sikrar at odelsretten fell bort utan at
ein må gå vegen om å søkje om
odelsfrigjering - dersom ein ved makeskifte etter jordskiftelova § 85
andre ledd innfører ein regel om odelsovergang som gjeld
generelt.
Departementet foreslår etter dette at odelslova § 16
tredje ledd får eit tillegg som inneber at reglane om den
odelsrettslege stillinga etter første ledd gjeld ved makeskifte
som omhandla i jordskiftelova § 85 andre ledd.
Vidare gjer ein framlegg om ein regel om at odelsfrigjering i odelslova § 32
første ledd får eit nytt andre punktum som presiserer
at eldre odelsrett fell bort på den eigedomen som eigaren
gjev frå seg.
Som del av ei kombinert sak etter jordskiftelova § 6
første til tredje ledd har jordskifteretten kompetanse
til å halde skjønn etter gjerdelova og til å halde
ekspropriasjonsskjønn etter veglova (private
vegar) enda om dei ligg utanfor jordskiftefeltet. Som eiga sak - uavhengig
av jordskifte - har jordskifteretten kompetanse til å halde
gjerdeskjønn, ekspropriasjonsskjønn for private
vegar og servituttskjønn.
Departementet føreslår at jordskifteretten
får kompetanse til å halde skjønn etter
ovannemnde lover i samband med avtaleskjønn for erstatningsareal
(eigedom), jf. forslaget til endring av § 6 fjerde
ledd første punktum. Endringsforslaga er grunna i praktiske og
prosessøkonomiske omsyn. I staden for å halde
to til fire separate avtaleskjønn for ein og same eigedom kan
ein halde skjønnet som ei og same sak i samband med skjønn
etter jordskiftelova § 6 første til tredje ledd
og forslaget til fjerde ledd første punktum.
Departementet legg til grunn at lovforslaget ikkje vil ha nemnande
budsjettmessige konsekvensar.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, frå Høgre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm, frå Senterpartiet, leiaren Morten Lund, frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, og representanten Terje Knudsen, merker seg at Stortinget tidlegare har tatt opp spørsmål om framgangsmåte og erstatning ved overtaking av grunn. Dette gjeld store skiftesaker slik som Rødsmoen, Rena leir i Åmot kommune i Hedmark. Dessutan har Direktoratet for naturforvaltning ei rekke grensegangssaker i samband med til dømes verning av skog.
Komiteen merker seg at Ot.prp. nr. 76 (2000-2001) kjem til handsaming for å endre jordskiftelova, slik at jordskifteretten får klåre heimlar ved framtidige liknande saker. Dessutan er det tatt med endringar i odels- og åsetesretten, i lova om grannegjerde, i veglova og i lova om særlege råderettar over framand eigedom.
Komiteen merker seg at jordskifteretten aukar sin kompetanse etter lovendringa og at lagmannsretten er kritisk til dette. Det er difor eit ønske om ein gjennomgang av tilhøvet mellom jordskifteretten og det ordinære domstolsapparatet. Komiteen merker seg at Regjeringa har sett ned eit breitt samansett utval for å vurdere jordskifterettane sin framtidige stilling og funksjon, det såkalla Løken-utvalet som skal avgje innstilling innan 1. juni 2002.
Komiteen merker seg at jordskifteretten etter lovendringa får kompetanse til å halde avtaleskjønn også for erstatningsareal som ligg utanfor jordskiftefeltet, og at skjønnet skal haldast som ein del av jordskiftesaka. Dei jordskiftefaglege sidene i jordskiftesaka ved Forsvaret si etablering av Rena leir er evaluert av Christie-utvalet. Komiteen merker seg at hovudkonklusjonen etter denne saka er at den framstår som svært vellukka. I denne saka vart det nytta erstatningsareal utanfor jordskiftefeltet.
Komiteen merker seg at ein gjer framlegg om at jordskifterettane skal kunne setjast med to meddommarar i staden for fire. Føresetnaden er at dei to meddommarane er medlem både av skjønnsmannsutvalet og medlem i meddommarutvalet.
Dette siste kan føre til ei forenkling av arbeidet i jordkskifteretten, og komiteen merker seg at forslaget om at jordskifteretten kan fatte eit rettsfastsetjande vedtak straks, der partane er samde i vedtaket, også vil vera ei forenkling.
Komiteen merker seg at § 28 om skiftegrunnlaget i skog har eit endringsforslag slik at det ikkje skal takast omsyn til avvik mellom grunnverdi før og etter skiftet, med mindre nokon kan påførast skade. Komiteen merker seg òg at ved voldgiftsavtale med heimel i § 85 så kan skiftegrunnlaget avtalast mellom partane.
Komiteen merker seg at jordskifteretten etter forslaget får kompetanse til å halde grensegangssaker for grenser som gjeld offentlegrettslege innskrenkingar i råderetten. I slike høve blir det gjort framlegg om at vedkomande offentlege styresmakt skal bere kostnadene.
Komiteen merker seg at forslaget til endringar i odelslova skal sikre ein smidig og føreseieleg makeskifteprosess, der den odelsrettslege statusen blir avklart så tidleg som mogleg. Prinsippet er lik odel før og etter skiftet.
Komiteen merker seg at forslaga til endringar i grannegjerdelova, servituttlova og veglova er gjorde ut frå praktiske og prosessøkonomiske omsyn. Jordskifteretten vil etter dette få kompetanse til å halde skjønn, også etter desse lovene, i saker der ein har erstatningseigedom utanfor jordskiftefeltet.
Komiteen har elles ingen merknader,
syner til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjere
følgjande
vedtak til lov
om endringar i lov 21. desember 1979 nr. 77
om jordskifte o.a. og i einskilde andre lover
I
I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven)
vert det gjort følgjande endringar:
§ 6 fjerde ledd skal lyde:
I samband med sak etter første til tredje
ledd kan partane avtale at jordskifteretten held skjønn
ved friviljug avståing av grunn, bruksrett eller ved friviljug avgrensing
av eigarrådvelde for eigedom som heilt eller dels skal
nyttast til erstatning og som ikkje omfattast av jordskifte. I
andre høve enn nemnt i første til tredje ledd,
kan jordskifteretten halde avtaleskjønn som eiga sak.
§ 6 b første ledd skal lyde:
Skjønn jordskifteretten held som eiga sak med heimel
i § 6 fjerde ledd andre punktum eller
i anna lov følgjer reglane for rettslege skjønn
i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.
§ 6 b andre ledd første punktum
skal lyde:
I saker etter § 6 første, andre, tredje og
fjerde ledd første punktum gjeld lov 1. juni
1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker §§ 4,
8, 20 a, 26, 27, 42, 48, 50, 52, 53, 54 - 54 b, 55, 57 og 58.
§ 9 nytt sjuande til niande ledd skal lyde:
I saker etter § 6 første, andre, tredje
og fjerde ledd første punktum skal retten setjast
med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar. Lov 1. juni 1917 nr. 1
om skjønn og ekspropriasjonssaker § 11 første
ledd andre og tredje punktum og andre til fjerde ledd gjeld tilsvarande.
Halvparten av jordskiftemeddommarane ved jordskiftet skal oppnemnast
frå utvalet etter § 14 i same lova. For
at retten skal kunne setjast med to jordskiftemeddommarar, er det
ein føresetnad at dei er med både i utvalet som
er nemnt i § 8, og i utvalet etter lov 1. juni 1917 nr.
1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 14.
I saker etter § 6 a skal meddommarane til vanleg oppnemnast
frå utvalet etter § 14 i lov 1. juni
1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.
§ 12 i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker gjeld tilsvarande i saker etter
bestemmelsene som er nemnt i sjuande og åttande ledd.
§ 17 a nytt femte ledd skal lyde:
Når partane er samde om det, kan retten
i særlege høve fatte vedtak som nemnt i fjerde
ledd straks. Vilkåra er at vedtaket er lese opp for partane
i eit rettsmøte, og at dei seier frå seg retten
til forkynning etter fjerde ledd.
§ 17 noverande femte ledd vert nytt sjette
ledd.
§ 28 andre ledd nytt andre punktum skal
lyde:
Det skal ikkje takast omsyn til avvik mellom grunnverdi
før og etter skiftet med mindre nokon kan påførast
tap eller det ligg føre særlege grunnar.
Nytt tredje ledd skal lyde:
Ved voldgiftsavtale med heimel i § 85
andre ledd kan skiftegrunnlaget i skog avtalast mellom partane.
§ 61 andre ledd tredje til femte punktum
skal lyde:
Vedtak etter § 87 første punktum i saker
etter § 6 første til fjerde ledd første
punktum kan ankast til lagmannsretten når det
gjeld rettsbruk og sakshandsaming. Det same gjeld for vedtak etter § 62
femte og sjette ledd i saker der jorskiftelova held skjønn
etter § 6 første til tredje ledd. I saker
som nemnt i § 6 b andre ledd første punktum kan
rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga ankast
til lagmannsretten.
§ 63 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Fristen for rettsfastsetjande vedtak som er handsama
etter § 17 a femte ledd, skal reknast frå vedkomande
rettsmøte.
§ 74 andre ledd nytt fjerde punktum skal
lyde:
Når det vert krevd grensegangssak etter § 88
første ledd første punktum eller andre ledd første
punktum i samband med nye grenser ved offentleg regulering av eigarrådvelde,
skal vedkomande offentlege styresmakt betale sideutgifter i samsvar
med andre ledd andre og tredje punktum.
§ 76 nytt fjerde ledd skal lyde:
Når det vert krevd grensegang etter § 88
første ledd første punktum eller andre ledd første
punktum i samband med nye grenser ved offentleg regulering av eigarrådvelde,
ber vedkomande offentlege styresmakt kostnadene.
§ 85 skal lyde:
Jordskifte halde av ein jordskiftedommar med heimel i voldgiftsavtale,
har same verknaden som offentleg jordskifte. Over slikt jordskifte kan
det ikkje nyttast rettsmiddel etter kap. 7. Kostnadene
ved slik sak skal gjerast opp og betalast som for offentleg jordskifte.
Det same gjeld for friviljug makeskifte halde
av ein jordskiftedommar med heimel i voldgiftsavtale når makeskiftet
vert gjennomført i samsvar med føresegnene i jordskiftelova,
med unntak av § 1, og voldgiftsavtala kjem i staden for
offentleg oreigning eller regulering av eigarrådevelde.
Føresegnene i kapittel 8 gjeld så langt dei høver.
Partane kan ikkje gjere avtale om voldgift etter andre
ledd i dei høva som er nemnt i §§ 6 første
til fjerde ledd første punktum og 6 a.
§ 88 første ledd første
punktum skal lyde:
Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild
sak skal klarleggje, merkje av og beskrive eigedomsgrenser, grenser for
alltidvarande bruksrett eller grenser for offentleg regulering
av eigarrådvelde.
§ 88 andre ledd første punktum
skal lyde:
Når det gjeld grensegang for alltidvarande bruksrett og
offentleg regulering av eigarrådvelde, kan og bruksrettshavar og
offentleg styresmakt krevje grensegang.
II
I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åseteretten
vert det gjort følgjande endringar:
§ 16 tredje og fjerde ledd skal
lyde:
Når jord ved jordskifte blir overført
frå ein eigedom til ein annan, eller bruksrett blir avløyst
med eit grunnstykkje, gjeld det som er sagt i første stykket
tilsvarande. Når nokon ved makeskifte etter lov
21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. § 85 andre
ledd overlet odlings- eller odelsjord mot å få ny
eigedom som det kan hevdast odel til, skal den odelsrettslege stillinga
for eigaren, odlaren eller dei som har odelsrett vere den same i
høve til den nye eigedomen som dei hadde i høve
til den gamle. Det er ein føresetnad at eigedomen ein tek
over ved makeskiftet, er odelsfri eller blir det som følge
av makeskiftet etter forrige punktum.
Jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord etter
reglane i lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr. 23, går
inn under odel eller odling på den eigedomen jorda blir
tillagt. Dette gjeld og om jorda er gått over ved friviljug
handel, når fylkeslandbruksstyret har godkjent kjøpet
av di kjøparen bør få tilleggsjord, og jorda
- dersom det er odelsjord - er gjort odelsfri i samsvar med reglane
om odelsfrigjering.
§ 32 første ledd nytt andre punktum
skal lyde:
Når nokon i bytte for odelsjord ved makeskifte
etter lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. § 85
andre ledd tek over eigedom som det ikkje kan hevdast odel til,
fell eldre odelsrett bort på den eigedomen eigaren gjev
frå seg.
III
I lov 5. mai 1961 om grannegjerde skal § 16
andre ledd første punktum lyde:
I områder som er lagt ut som
landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan-
og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik
bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten
skjønet dersom rekvirenten set fram krav om skjøn
for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første
til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.
IV
I lov 21. juni 1963 nr. 23 skal § 60 andre
ledd første punktum lyde:
I områder som er lagt ut som
landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan-
og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik
bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten
skjønn etter kap. VII dersom rekvirenten set fram krav
om skjønn for jordskifteretten i samband med sak
etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd
første punktum eller som eiga sak.
V
I lov 29. november 1968 um særlege råderettar over
framand eigedom skal § 19 andre ledd første punktum
lyde:
I områder som er lagt ut som
landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan-
og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik
bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten
skjønnet dersom rekvirenten set fram krav om skjønn
for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første
til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.
VI
Loven trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i næringskomiteen, den 21. mai 2001
Morten Lund |
Erling Brandsnes |
Kjell Opseth |
leiar |
ordførar |
sekretær |