Til Odelstinget
Departementet legger i proposisjonen fram forslag til en utvidelse
og endring av fylkesmannens tilsyn med tjenester etter sosialtjenesteloven
kapittel 4. Det vises til at sterkt pleietrengende personer tidligere fikk
tjenester i institusjon, mens mange av disse i dag gis tjenester
i omsorgsboliger eller i eget hjem. Det er i dag etablert tilsynsordninger
for tjenester etter sosialtjenesteloven når det gjelder
tilbudene i aldershjem og barneboliger, men det foreligger ikke
lovgrunnlag for at fylkesmannen skal utøve tilsyn med tjenestetilbudet
i omsorgsboliger og i hjemmebaserte tjenester.
Videre foreslås i proposisjonen virketiden for sosialtjenesteloven
kapittel 6A Rettigheter for og begrensning og kontroll av bruk av
tvang og makt m.v. overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming
forlenget med to år.
Høsten 1999 sendte departementet ut et notat med forslag
om enkelte endringer i sosialtjenesteloven til høring.
Ett av forslagene gjaldt en ny bestemmelse i lovens kapittel 4,
som ville gi forskriftshjemmel slik at krav til kvalitet i omsorgstjenesten
kunne forskriftsfestes. Et annet forslag påla kommunen
plikt til å føre internkontroll med virksomhet
og tjenester etter lovens kapittel 4 og kapittel 6A. Et tredje forslag
gjaldt en ny bestemmelse om fylkesmannens plikt til å føre tilsyn
med kommunens virksomhet etter sosialtjenesteloven kapittel 4 og
kapittel 6A.
Ved utgangen av høringsfristen hadde det kommet inn
62 høringsuttalelser. De eksterne høringsinstansene
var med unntak av to fylkesleger positive. Høringsinstansene
pekte på at forskriftsfesting av retningslinjene for kvalitet
vil bidra til en harmonisering av lovverket innen helse- og sosialtjenesten
ved at kvalitetskravene blir gitt som forskrift både etter
sosialtjeneste- og kommunehelsetjenesteloven. Videre var høringsinstansene
positive til en utvidelse av fylkesmannens tilsyn til å omfatte
tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Det var bred tilslutning
til forslaget om innføring av internkontroll i kommunene og
endring av fylkesmannens tilsyn til systemrevisjon.
Departementet viser til det arbeidet som pågår med
fornyelse av offentlig sektor. Det er et mål i dette arbeidet å forenkle
statlig regelverk overfor kommunene og redusere detaljstyring slik
at kommunene får større handlefrihet. På bakgrunn
av dette har departementet kommet til at det ikke er ønskelig å forskriftsfeste
retningslinjene om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting
etter sosialtjenesteloven. Med samme bakgrunn har departementet
kommet til at det heller ikke er ønskelig å gi
lovpålegg om at kommunene skal etablere internkontroll
med omsorgstjenestene. Departementet anbefaler kommunene å innføre
internkontroll med tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel
4 på frivillig basis. Departementet mener kommunene vil
trenge opplæring og veiledning i internkontrollarbeid,
og vil bidra til dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig
Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss,
fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli,
fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik,
fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til Stortingets behandling
av St.meld. nr. 26 (1999-2000) og St.meld. nr. 28 (1999-2000) som
behandler verdigrunnlaget for den norske helsetjenesten og innholdet
og kvaliteten av omsorgstjenesten. I Innst. S. nr. 99 (2000-2001)
fra sosialkomiteen om St.meld. nr. 28 (1999-2000) Omsorg 2000 mente
et flertall i komiteen at det offentlige tilsynet med omsorgstjenestene
i kommunene må bli bedre. Et annet flertall bestående
av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre
og Senterpartiet mente at det er riktig og nødvendig både
for den offentlige myndighet, den enkelte tjenestemottaker, det
enkelte tjenestested og den enkelte tjenesteyter at en prøver å definere
kvalitet og hva god omsorg bør være. Det er gjort
i rundskrivet om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren som inneholder
forskrifter hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og retningslinjer
etter sosialtjenesteloven, og har kvalitet definert som oppfylling
av grunnleggende behov, og at tjenesten skal ytes med respekt for
det enkelte menneskets egenart. Flertallet understreket at rundskrivet
bør revideres slik at det tydeligere inkluderer alle mottakere
av omsorgstjenester, og utdyper rettledningsdelen av rundskrivet
når det gjelder arbeidet med kvalitet, kvalitetsutvikling
og kvalitetssikring. Forslaget om å revidere rundskrivet om
kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten forutsetter at det gjelder
alle tjenestemottakere, også innen hjemmetjenestene.
Flertallet viser for øvrig til høringsrunden
for forslaget om å forskriftshjemle krav til kvalitet i
omsorgstjenesten. Av 62 høringsuttalelser er alle unntatt 2
positive til en slik forskriftshjemling av kvalitet i omsorgstjenesten. Flertallet er
ikke enig i Regjeringens vurdering om at en forskrift om kvaliteten
på pleie- og omsorgstjenestene i kommunene vil være å detaljstyre.
Tvert imot mener flertallet at nettopp slike normer
bør være styrende for et lokalt tilpasset tjenestetilbud. Flertallet viser
også til at høringsinstansene peker på at
forskriftsfesting av retningslinjene for kvalitet vil bidra til
en harmonisering av lovverket innen helse- og sosialtjenesten ved
at kvalitetskravene både blir gitt etter sosialtjeneste-
og kommunehelsetjenesteloven.
Forsøk med internkontroll og systemrevisjon i sosialtjenesten
viser at metodene er godt egnet til å brukes i omsorgstjenesten. Flertallet støtter
derfor en innføring av internkontroll i kommunene og endring av
fylkesmannens tilsyn til systemrevisjon, og til å omfatte
også tjenester etter sosialtjenestlovens kap. 4, noe også høringsinstansene
gav en bred tilslutning til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bendiks
H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen,
Karin Lian og Einar Olav Skogholt, er enige i målsettinga
om å begrense detaljstyringa av kommunene og forenkle statlig
regelverk, men konkluderer, etter innspill fra brukere og fagsiden,
med at en forskriftsfesting av retningslinjene om kvalitet i pleie-
og omsorgstjenesten, og en lovhjemling av internkontrollen er nødvendig.
Disse medlemmer forutsetter at det settes i gang
tiltak for å gi kommunene opplæring i internkontroll
og kvalitetsutvikling, og ber Regjeringen komme tilbake med forslag
om forenklinger når kommunene har fått tilstrekkelig
opplæring, og en har bedre erfaring med hvordan tjenesten
fungerer.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I sosialtjenesteloven gjøres
følgende endringer:
§ 2-1 nytt annet og tredje ledd
skal lyde:
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre
at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 og kapittel 6A er i
samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.
Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller
denne plikten.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om pliktens innhold.
Overskriften til § 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Opplæring av sosialtjenestens
personell
§ 2-4 nytt annet ledd skal lyde:
§ 2-3 gjelder tilsvarende for fylkeskommunen.
Ny § 4-6 skal lyde:
§ 4-6 Forskrifter om tjenester etter kapittel
4
Kongen kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om krav til tjenestene i kapittel 4.»
Det framholdes at det særlig er to virkemidler som er
viktige for å oppnå rettssikkerhet for mottakerne
av sosiale tjenester, nemlig for det første reglene om saksbehandling
og klage som skal sikre at de som søker om sosiale tjenester
får de tjenestene de har krav på, og for det andre
statens tilsyn med den kommunale sosialtjenesten.
Det pekes spesielt på at psykisk utviklingshemmede i
hovedsak mottar omsorgstjenester i eget hjem, og at de derfor ikke
omfattes av dagens tilsyn. Sivilombudsmannen har engasjert seg i
rettssikkerheten til mennesker med psykisk utviklingshemming og
etterlyst bedre tilsynsordninger.
Det redegjøres for dagens kontroll- og tilsynsordninger.
Så langt departementet kjenner til, er det stor variasjon
i kommunene med hensyn til hvilke tiltak som er iverksatt for å kontrollere
egen virksomhet. Det framholdes at en stor del av den kommunale pleie-
og omsorgstjenesten i dag ikke er underlagt organisert statlig tilsyn.
I 1999 var det 122 465 brukere som mottok tjenester i hjemmet.
Samtidig var det bare 7 536 plasser i boliger med heldøgns
omsorgstjeneste som var underlagt fylkesmannens tilsyn. Tall per
1. januar 1999 viser at av 19 006 personer med psykisk utviklingshemming
bor 54 prosent i egen bolig, og en stor andel av disse har behov
for tjenester i hjemmet. Videre har omstrukturering av behandlingsapparatet innen
psykisk helse ført til at flere mennesker med psykiske
lidelser bor i egen bolig og får tjenester fra kommunen.
Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens er det
i Norge mellom 55 000 og 60 000 personer med demenssykdommer,
og av disse bor omtrent 50 prosent utenfor institusjon. I 1999 hadde 83,2
prosent av kommunene og bydelene døgntjenester utenfor
institusjon for å dekke brukernes behov. Det uttales at
utviklingen har ført til at grensene mellom tjenester i
og utenfor institusjon viskes ut, og at det satses på å utvikle
helhetlige tiltaks- og tjenestekjeder i kommunene.
Departementet ser det verken som ønskelig eller praktisk
mulig å utvide det tilsynet som fylkesmannen i dag fører
med institusjoner, til å omfatte alle steder der det ytes
tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Det uttales at et
slikt tilsyn ikke vil kunne utformes slik at det innen rimelige økonomiske
og praktiske rammer kan ivareta behovet for oppfølging
og kontroll av tjenestene til den enkelte bruker.
Departementet mener at det gjennom systemrevisjon er mulig i
større grad å avklare hvordan brukernes rettssikkerhet
blir ivaretatt over tid, og at i tillegg til å avdekke
svikt i pleie- og omsorgstjenesten på tilsynstidspunktet,
kan tilsynet da avdekke uheldige forhold som på sikt kan
medføre et rettssikkerhetsproblem og dermed forebygge brudd
på lover og forskrifter.
Det redegjøres for forsøk med bruk av internkontroll
og systemrevisjon i sosialtjenesten, og det uttales at erfaringene
fra forsøkene viser at internkontroll og systemrevisjon
er en metode som er godt egnet til å brukes i omsorgstjenesten.
Gjennom internkontroll kan kommunen selv påse at den fyller
krav i lover og forskrifter, og det er et redskap kommunene kan
bruke i kvalitetssikringen av sine tjenester. For fylkesmannen er
systemrevisjon en god metode for å avdekke feil og mangler
i kommunenes omsorgstjeneste.
Departementet foreslår å flytte hjemmelen for
tilsyn med tiltak etter kapittel 6A fra sosialtjenesteloven § 7-9
til ny § 2-6. Hjemmelen for tilsyn med tjenester etter
kapittel 4 og kapittel 6A samles dermed i én bestemmelse
der fylkesmannens tilsyn blir utvidet til også å omfatte
hjemmebaserte tjenester. Lovforslaget gir hjemmel for å gi
forskrift om tilsyn. Departementet tar sikte på å utarbeide
en forskrift som tar utgangspunkt i at tilsynet skal utføres
etter systemrevisjonsmetoden.
Det uttales at det er ønskelig å gjennomføre
endringene med virkning for hele sosialtjenesteloven, men at situasjonen
på de ulike områdene er så forskjellige
at lovendringene bør skje etappevis. Forslaget begrenses
i første omgang til å gjelde lovens kapittel 4
og kapittel 6A. Departementet vil arbeide videre med forslag i forhold
til kapittel 5 om økonomisk stønad og kapittel
6 om særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere.
Utvidelsen av tilsynet og endringen av tilsynsmetodikk vil ikke
medføre administrative eller økonomiske konsekvenser
for kommunene. Etter departementets vurdering vil heller ikke fylkesmennene
få varig økte utgifter ved omlegging til systemrevisjon. Departementet
vil bidra til at fylkesmennene får nødvendig opplæring.
Departementet tar sikte på at lovendringen skal tre i
kraft fra 1. januar 2002. Opplæring av fylkesmennene vil
starte i 2001 slik at fylkesmennene er forberedt til å gjennomføre
endringen.
Komiteen slutter seg til forslaget
til ny § 2-6 om fylkesmannens tilsyn med sosiale
tjenester m.v. etter kapittel 4 og 6A, som nå også vil
omfatte sosiale tjenester utenfor institusjon, og de endringene
dette medfører i §§ 7-9 og 7-10. Komiteen har
merket seg at erfaringer fra forsøkene med internkontroll
og systemrevisjon viser at dette er metoder som er bedre egnet til
bruk i omsorgstjenestene enn dagens form for tilsyn. Ut fra de erfaringer
som er gjort med en omlegging til systemrevisjon som tilsynsform,
bør det så snart som mulig utarbeides en forskrift
som tar utgangspunkt i dette.
Sosialtjenesteloven kapittel 6A trådte i kraft 1. januar
1999 og gjelder fram til 31. desember 2001. Siktemålet
med kapittel 6A er å begrense og kontrollere bruk av tvang
og makt overfor psykisk utviklingshemmede.
I henhold til 6A-14 er det nedsatt ei rådgivende gruppe
som skal følge med i hvordan loven praktiseres, og vurdere
praksis i forhold til rettssikkerhetsspørsmål
og den faglige utviklingen. Denne gruppa, Rådet for vurdering
av praksis og rettssikkerhet etter sosialtjenesteloven kapittel
6A, har foreslått at virketiden for sosialtjenesteloven
kapittel 6A bør forlenges i to år, og at Rådets
funksjonstid bør forlenges med et halvt år. Bakgrunnen
er at dette er nødvendig for at Stortinget skal kunne få et
tilstrekkelig grunnlag for å foreta en forsvarlig vurdering
av om loven har fungert etter hensikten. Forslaget innebærer
at ordlyden i sosialtjenesteloven §§ 6A-14 og
6A-16 må endres.
Forslaget om forlengelse av virketiden for sosialtjenesteloven
kapittel 6A ble høsten 2000 sendt på høring.
Ved utgangen av høringsfristen hadde det kommet inn 36
høringsuttalelser. Alle høringsinstansene unntatt én
slutter seg til forslaget om forlengelse.
Det framholdes at det har vist seg å ta lenger tid for
kommunene å innrette seg etter det nye regelverket enn
det som ble forutsatt da loven ble vedtatt. I St. meld. nr. 26 (1997-1998)
om begrensning og kontroll med bruk av tvang i tjenesteyting ble
det anslått at antall tiltak på landsbasis vil
ligge på om lag 800 per år, mens fylkesmennene
per 1. januar 2000 hadde mottatt 177 vedtak om tiltak etter sosialtjenesteloven
kapittel 6A. Departementet legger til grunn at antall vedtak om
bruk av tvang og makt fra kommunene vil øke i takt med
at kommunene innretter seg etter loven.
Det vises til flere prosjekter og evalueringer som vil være
ferdig i 2002, og det uttales at disse rapportene vil være
svært verdifulle for departementets arbeid med å gjennomgå og
eventuelt foreslå endringer i regelverket.
Etter departementets vurdering vil en forlengelse av virketiden
for kapittel 6A gi et svært mye bedre grunnlag for å vurdere
hvilke konsekvenser lovverket har medført og om det er
nødvendig med endringer. Det vil også sikre en
forsvarlig saksgang med akseptable tidsfrister for høringsinstansene,
og rimelig tid til å utarbeide forslag som kan fremmes
for Stortinget. Departementet slutter seg til Rådets vurderinger
og vedtak og foreslår å utvide den midlertidige
virketiden med to år.
Det uttales at departementets forslag til hvilke regler
som skal avløse sosialtjenesteloven kapittel 6A etter 31.
desember 2003, vil foreligge senest våren 2003.
Når det gjelder spørsmålet om forlengelse
av virketiden for Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet
etter sosialtjenesteloven kapittel 6A, så sluttet et stort
flertall av høringsinstansene seg til forslaget om en forlengelse
på seks måneder. Tre fylkeskommuner mener det
bør vurderes om ikke Rådets funksjonstid bør
forlenges med to år.
Departementet slutter seg til Rådets forslag om en forlengelse
på seks måneder.
Samlet overføring i 2001 til kommunene til dekning av
utgifter i forbindelse med sosialtjenesteloven kapittel 6A er på 99,2
mill. kroner. Dessuten er det bevilget 11,21 mill. kroner til dekning
av fylkesmennenes utgifter. Kompensasjonen for utgiftene til fylkesnemndenes
behandling av saker etter sosialtjenesteloven kapittel 6A ble overført
til Barne- og familiedepartementets budsjett med 4,8 mill. kroner
i 1999. Forslaget om forlengelse av lovens virketid på to år
medfører at tilskuddene til kommunene, fylkesmennene og
fylkesnemndene må videreføres i to år for
at kravene som loven stiller, kan oppfylles. Forslaget om forlenget
funksjonstid til Rådet innebærer at det må stilles
til disposisjon midler til seks måneders ekstra virketid.
Komiteen viser til Innst. O. nr. 79
(1995-1996) der flertallet med bakgrunn i Ot.prp nr. 58 (1994-1995)
og Ot.prp. nr. 57 (1995-1996) understreker at loven er et uttrykk
for at tvang ikke er en generell akseptabel handling overfor mennesker
med psykisk utviklingshemming. Komiteen har merket
seg at det ifølge årsmelding fra Rådet
for vurdering av praksis og rettssikkerhet etter sosialtjenestelovens
kapittel 6A ser ut til at loven har ført til at den faktiske
tvangsbruken i Norge overfor utviklingshemmede synes å ha gått
ned i 1999. Komiteen er oppmerksom på at
det har vært enkelte oppslag om «firkantet» regelforståelse.
Dette kommer av at saksbehandlingsreglene i lov om sosiale tjenester
kapittel 6A er omfattende, og komiteen forutsetter
at det ved evaluering av loven blir sett på muligheten
for å forenkle disse reglene.
Komiteen har merket seg at flertallet i Innst.O. nr.
79 (1995-1996) har gått inn for at loven skulle gjøres
midlertidig for å sikre en grundig evaluering av loven
og gi Stortinget mulighet til en ny vurdering av lovens funksjon
og virkning. Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet
etter sosialtjenesteloven kapittel 6A har foreslått at
virketiden for loven bør forlenges med 2 år for
at Stortinget skal kunne ha grunnlag nok til å vurdere
lovens funksjon og virkning. Det foreslår også selv
at Rådets funksjonstid bør utvides med 6 måneder. Komiteen er
opptatt av at de som praktiserer den midlertidige loven, også får
tilstrekkelig tid til å foreslå forenklinger og
forbedringer.
Komiteen viser til at det i St.meld. nr. 26 (1997-1998)
om begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt i tjenesteyting
ble anslått at antallet tiltak på lansbasis var
forventet å ligge på om lag 800 per år,
mens fylkesmennene per 1. januar 2000 har mottatt 177 vedtak
om tiltak etter sosialtjenesteloven kap. 6A, som har som siktemål å begrense
og kontrollere bruken av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede.
Det framholdes at det har tatt lengre tid for kommunene å innrette
seg etter det nye regelverket enn det som ble forutsatt da loven
ble vedtatt. Departementet legger til grunn at antallet vedtak om
bruk av tvang og makt fra kommunene vil øke i takt med
at kommunene innretter seg etter loven.
Det uttales videre at flere prosjekter og evalueringer vil være
ferdig i 2002, og at disse rapportene vil være verdifulle
for departementets arbeid med å gjennomgå og eventuelt
foreslå endringer i regelverket.
Komiteen støtter forslaget om en forlengelse av
virketiden for sosialtjenesteloven kap. 6A med to år, og
en forlengelse på 6 måneder for Rådet
for vurdering av praksis og rettssikkerhet etter sosialtjenesteloven
kap. 6A. Komiteen mener at tallene så langt bekrefter
at loven synes å virke i samsvar med intensjonene, og mener
derfor evalueringsperioden kan utvides uten store betenkeligheter.
Ved lov 11. juni 1993 nr. 85 om endringer i særlovene
i forbindelse med ny kommunelov ble det gjort visse endringer i
sosialtjenesteloven. Kommunens plikt til å ha helse- og
sosialstyre ble opphevet, men overskriften til § 8-6
ble ikke endret i samsvar med dette. Departementet foreslår å endre
bestemmelsens overskrift slik at den samsvarer med bestemmelsens innhold.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endring av overskriften til § 8-6.
Komiteen viser til proposisjonen og
det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre
følgende
vedtak til lov
om endringer i lov 13. desember 1991 nr. 81 om
sosiale tjenester m.v.
I
I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
m.v. (sosialtjenesteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-1 nytt annet og tredje
ledd skal lyde:
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre
at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 og kapittel 6A er i
samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.
Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller
denne plikten.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om pliktens innhold.
Overskriften til § 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Opplæring av
sosialtjenestens personell
§ 2-4 nytt annet ledd skal lyde:
§ 2-3 gjelder tilsvarende for
fylkeskommunen.
Ny § 2-6 skal lyde:
§ 2-6 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet
Fylkesmannen plikter å føre
tilsyn med kommunens virksomhet etter kapittel 4 og kapittel 6A,
og skal påse at virksomheten drives i samsvar med loven
og forskriftene til loven.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om tilsynet.
Fylkesmannen kan uten hinder av taushetsplikt kreve
innsyn i de opplysninger som er nødvendige for at fylkesmannen
kan utføre sine oppgaver etter første ledd. I
forbindelse med tiltak etter kapittel 6A kan tilsynet gjennomføre
tilsynsbesøk uten beboerens samtykke.
Hvis virksomhet etter kapittel 4 eller kapittel
6A drives på en måte som kan ha skadelige følger
for tjenestemottaker eller på annen måte er uheldig
eller uforsvarlig, kan fylkesmannen gi pålegg om å rette opp
forholdet.
Ny § 4-6 skal lyde:
§ 4-6 Forskrifter om tjenester
etter kapittel 4
Kongen kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om krav til tjenestene i kapittel 4.
§ 6A-14 skal lyde:
Departementet kan oppnevne en rådgivende
gruppe som skal følge med i hvordan loven praktiseres og vurdere
praksis i forhold til rettssikkerhetsspørsmål og
den faglige utviklingen. Departementet kan gi nærmere retningslinjer
for gruppens arbeid.
§ 6A-16 skal lyde:
§ 6A-16. Tidsavgrenset varighet
Dette kapitlet gjelder til 31. desember 2003.
§ 7-9 skal lyde:
§ 7-9. Tilsyn
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at institusjoner
som er tatt inn i fylkeskommunens planer,
drives i samsvar med denne loven, forskrifter til loven, og den planen
som er fastsatt.
Finner fylkesmannen at institusjonen drives uforsvarlig,
kan han gi pålegg om å rette opp forholdet.
Til å føre løpende tilsyn kan
fylkesmannen oppnevne tilsynsutvalg.
Kongen kan gi forskrifter om tilsynet.
§ 7-10 første ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om bygninger og utstyr, om bemanning
og de ansattes utdanning m.m. for institusjoner og boliger som ikke
er innpasset i fylkeskommunens eller kommunens plan, og om at slike
institusjoner og boliger skal stå under tilsyn, jf. § 2-6
og § 7-9. Kongen kan også gi forskrifter
om regnskapsføring og om innsyn for offentlig myndighet
i regnskapene.
Overskriften til § 8-6 skal lyde:
§ 8-6 Klage over sosialtjenestens vedtak
II
Endringene i §§ 6A-14, 6A-16 og 8-6 trer i
kraft straks. For øvrig trer endringene i kraft fra den
tid Kongen bestemmer.
Oslo, i sosialkomiteen, den 22. mai 2001
John I. Alvheim |
Inga Balstad |
Are Næss |
leder |
ordfører |
sekretær |