2.1 Sammendrag

I dag ytes det stønad til opptreningsinstitusjoner etter en forskrift gitt med hjemmel i folketrygdloven § 5-22, mens stønad til spesielle helseinstitusjoner (helsesportssentra) gis etter folketrygdloven § 5-20.

Det framholdes at opptreningsinstitusjonene og helsesportssentrene ikke er prinsipielt forskjellige, og at de stort sett yter tjenester av samme karakter. Likhetene er så store at departementet mener at institusjonene bør ha lik finansieringsordning.

Departementet arbeider med en ny forskrift for både opptreningsinstitusjoner og helsesportssentrene. Siktemålet er at forskriften skal fastsettes med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven og folketrygdloven § 5-20 slik den lyder etter forslaget.

Det vises til at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) sluttet seg til at opptreningsinstitusjonene skal ha lik egenandel. Institusjonene har ikke anledning til å øke den fastsatte egenandelen, og bidragssatsen for 2001 vil derfor måtte variere i forhold til kostnadene ved institusjonene. For helsessportssentrene fastsetter departementet antall kurdøgn, en pris per kurdøgn og godkjenner driftsbudsjettet. Folketrygden dekker de godkjente driftsutgiftene fullt ut.

Departementet finner det ikke hensiktsmessig å gjøre finansieringsordningen for helsesportssentrene gjeldende også for opptreningsinstitusjonene. For å få en lik ordning for alle disse institusjonene ønsker departementet at både opptreningsinstitusjonene og helsesportssentrene finansieres ved at det ytes stønad til drift etter satser som kan variere, og at alle institusjonene skal kunne ta egenandel. Departementet vil beregne stønad for den enkelte institusjon etter den enkelte institusjons kostnadsnivå.

På denne bakgrunn foreslår departementet at folketrygdloven § 5-20 første ledd endres slik at det ytes stønad til opptreningsinstitusjoner og helsesportssentra med hjemmel i den samme bestemmelsen. Endringen innebærer at en felles forskrift kan gis med hjemmel § 5-20 andre ledd.

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. juli 2001. Endringen har ingen økonomiske konsekvenser. Endringen fører til merarbeid for trygdeetaten som i motsetning til i dag også må godkjenne opphold ved helsesportssentrene.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til brev fra helseministeren datert 8. mai 2001 hvor det presiseres at forslaget om å innføre felles hjemmel for stønad til opptreningsinstitusjoner og helsesportsentra m.m. ved en felles forskrift i folketrygdlovens § 5-20, ikke innebærer at det innføres egenandeler ved de spesielle helseinstitusjoner som i dag er fritatt for egenandeler. Komiteen har merket seg at det tas sikte på å hjemle forskrift i spesialisthelsetjenesteloven når det gjelder faglige krav til tjenesten og i folketrygdloven når det gjelder økonomisk oppgjør. Komiteen viser til at selv om det innføres en felles lovhjemmel for opptreningsinstitusjonene og helsesportssentra m.m., så vil ikke dette bety at en går bort fra prinsippet om å tilpasse folketrygdens driftstilskudd til hver enkelt institusjons oppgaver og opplegg.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil utsette den foreslåtte lovendringen med felles regelverk for opptreningsinstitusjoner og helsesportsentra m.m., jf. folketrygdloven § 5-20, inntil departementet har utarbeidet en ny plan for rehabilitering. Disse medlemmer vil også påpeke at endrede rammebetingelser for helsesportssentrene på linje med opptreningsinstitusjonene må vurderes nærmere før et slikt vedtak fattes.