Hovudføremålet med å fremme proposisjonen
er å foreslå ein reform av den sentrale administrasjonen
av domstolane. Proposisjonen er ei oppfølgjing av Domstolkommisjonen
sitt arbeid jf. NOU 1999:19, Domstolene i samfunnet.
Prinsippet om at domstolane er uavhengige i den dømmande
verksemda er ein føresetnad, men kjem ikkje direkte til
uttrykk i Grunnloven. Fleirtalet i Domstolkommisjonen har foreslått
at dette prinsippet skal grunnlovfestast.
Den sentrale administrasjonen av dei alminnelege domstolane er
i dag lagt til Justisdepartementet. Justisdepartementet foreslår
at det vert oppretta ein domstoladministrasjon utanfor departementet
med eit eige styre med sju personar som vert oppnemnde dels av Kongen,
dels av Stortinget. Det skal framleis liggje eit ansvar hos ein
parlamentarisk ansvarleg, men departementet skal ikkje lenger ha
alminneleg instruksjonsrett over domstoladministrasjonen eller den
einskilde domstolen i administrative spørsmål.
Regjeringa skal ved kongeleg resolusjon i unntakstilfelle kunne
instruere domstoladministrasjonen i administrative einskildsaker.
Styret sine vedtak overfor domstolane skal som hovudregel vere
offentlege. Kongen i statsråd vil ha høve til å avsette
styret på visse vilkår.
Budsjettet for domstoladministrasjonen og domstolane
skal framleis inngå som ein del av regjeringa sitt samla
budsjettframlegg for Stortinget. Innanfor dei retningslinene og
dei økonomiske rammene som vert trekte opp i budsjettproposisjonen
skal domstoladministrasjonen ha monaleg handlefridom når
det gjeld val av verkemiddel. Domstoladministrasjonen bør
sjølv kunne sende sitt budsjettframlegg til Stortinget.
Justisdepartementet foreslår at domstoladministrasjonen
vert lokalisert til Trondheim.
Ifølgje Grunnloven er det Kongen i statsråd
som har rett til å utnemne dommarar.
Det vert no foreslått etablert eit nytt eksternt Innstillingsråd
ved dommarutnemningar for alle dommarar med unntak av høgsterettsjustitiarius.
Innstillingsrådet skal innstille 3 søkjarar, og
den aktuelle domstolleiaren skal trekkjast aktivt inn i tilsetjingsprosessen.
Justisdepartementet skal deretter berre i svært avgrensa
grad vurdere forslaget.
Namn og rangering av dei søkjarane som vert innstilte
bør vere offentleg tilgjengeleg, medan Innstillingsrådet
si grunngjeving for innstillinga ikkje bør offentleggjerast.
Opplysningane om ein søkjar kan haldast utanfor offentleg
innsyn dersom søkjaren sjølv ber om det.
Bruken av mellombelse dommarar har ved fleire høve blitt
kritisert. Justisdepartementet foreslår at det vert gjennomført
forsøk med å opprette faste dommarstillingar felles
for fleire domstolar, men der dommaren fast høyrer til
ein domstol. Vidare vert det gjennomført forsøk
med øyremerking av nokre nye faste dommarstillingar ved
nokre store domstolar, utover det dommartalet som domstolane sine
eigne saker gjev grunnlag for. Domstolen vil ha plikt til å gje
frå seg dommarar til handsaming av saker ved andre domstolar
i regionen tilsvarande eit visst vekeverk pr. år. Retten
til å konstituere dommarar som ekstrahjelp og som vikar
held fram, men berre som subsidiær løysing.
Det skal ikkje vere fleire dommarfullmektigar enn faste dommarar
ved nokon domstol. Meir systematiske opplæringstiltak og
meir systematisk siling av kva for saker som vert gjeve til dommarfullmektigar,
bør finne stad.
Lagmannsretten skal framleis kunne nytte pensjonerte dommarar
som ekstraordinære dommarar og tilkalla dommarar frå første
instans. Det vert likevel lovfesta ei avgrensing, ved at det berre
kan delta éin tilkalla eller ekstraordinær dommar
ved handsaming av ei sak.
Alle mellombelse dommarar vert sikra det same utvida stillingsvernet
som følgjer av Grunnloven § 22 andre
leddet.
Norske dommarar står relativt fritt til å ha
sidegjeremål. Justisdepartementet foreslår at
det vert innført ei registreringsordning som omfattar ein
vesentleg del av sidegjeremåla for dommarar. Registeret
skal førast av domstoladministrasjonen og skal vere opent
for alminneleg innsyn. Berre i liten utstrekning vert det gjort
framlegg om forbodsordningar. I noko større grad vert det
foreslått godkjenningsordningar for ulike typar sidegjeremål.
Departementet foreslår at det vert etablert ei ny klage-
og disiplinærordning for dommarar. Kjerneområdet
for ordninga vil vere kritikkverdige tilhøve i tenesten,
det vil seie framferd i strid med «god dommarskikk».
Brot på arbeidsrettslege plikter bør også omfattast,
og unntaksvis tilhøve utanfor tenesten der dette har verknad
for dommargjerninga.
Alle som har vore utsette for påstått kritikkverdig framferd
skal kunne klage på dommaren. Det same gjeld domstolleiar,
domstoladministrasjonen og Justisdepartementet. Dommaren kan òg
sjølv bringe ei sak inn for klage- og disiplinærorganet,
som dessutan av eige tiltak kan ta opp ei sak. For tilhøve
utanfor tenesten har berre domstolleiar, domstoladministrasjonen
og Justisdepartementet klagerett.
Det nye klage- og disiplinærorganet vert eit eige organ
kalla Tilsynsutvalet for dommarar, som vert oppnemnt av regjeringa.
Stillingstrongen ved den nye domstoladministrasjonen er om lag
65 årsverk. Dette skal dekkjast ved overføring
frå Justisdepartementet og Rettsvesenets IT- og fagadministrasjon
(RIFT). Etablerings- og omstillingskostnader vert om lag 29 mill.
kroner. Dei årlege driftskostnader vert førebels
rekna til ca. 40 mill. kroner, der 35 mill. skal overførast
frå Justisdepartementet og Herads- og byrettane sine budsjettkapittel. Ein
reknar med at den nye domstoladministrasjonen tidlegast kan etablerast
andre halvår 2002.
Meirutgifter i samband med ny handsamingsmåte for dommarutnemning
vert sett til kr 500 000 pr. år, medan
auka utgifter i samband med forslaga knytt til dommarfullmektigar
er sett til ca. kr 6 900 000 pr. år.
Departementet foreslår at det vert oppretta 5-8 nye
lagdommarstillingar for å kompensere den reduserte bruken
av tilkalla dommarar og ekstraordinære dommarar i lagmannsrettane.
Dette vil gje ein samla årleg kostnad på 3-5 mill.
kroner.
Utgiftene til oppretting av eit offentleg tilgjengeleg register
over sidegjeremål reknar ein med vil koste ca. kr 150 000,
medan driftsutgifter er rekna til ca. kr 100 000
pr. år.
Kostnadene til Tilsynsutvalet for dommarar vert omkring kr 250 000.