Norske dommarar står relativt fritt til å inneha
sidegjeremål, og det er berre i ei viss utstrekning gjeve rettslege
avgrensingar i form av forbod eller krav om godkjenning. Det gjeld
ikkje noko krav om at sidegjeremål skal registrerast.
Hovudtariffavtala innskrenkar statstilsette sin rett til å inneha
lønna sidegjeremål, og regelen om dette er òg
tatt inn i arbeidsavtalen som er inngått med kvar einskild
dommar.
I medhald av domstolloven er det vidare forbod mot at dommarar
er advokatar, medlem av forliksrådet, lagrettemedlem eller
meddommar. Kombinasjonen skifteforvaltar og overformyndar er og
ulovleg.
Høgsterett har utarbeidd «Midlertidige regler
om høyesterettsdommeres oppdrag og verv utenfor Høyesterett».
I reglane vert det skilt mellom verv som høgsterettsdommarar
ikkje må ha, verv som skal føreleggjast justitiarius
og verv som er registreringspliktige. Alle dommarane i Høgsterett
deltar i denne frivillige registreringsordninga. Registeret er offentleg.
Domstolkommisjonen har gjennomført ei spørjeundersøking
som viste at mange dommarar har sidegjeremål. Dommarane
sine inntekter er i stor grad knytt til nokre typar av sidegjeremål,
særleg frå deltaking i statlege styre, råd
og utval, frå næringsverksemd og frå anna
juridisk verksemd.
I proposisjonen punkt 10.3 vert det gjort greie for internasjonale
ordningar og erfaringar frå Danmark og Sverige.
Domstolkommisjonen foreslår at det vert innført rettsleg
regulering av dommarane sine sidegjeremål. Reguleringa
vil i hovudsak vere registrering av sidegjeremål, ei godkjenningsordning
for ein del sidegjeremål, og ei viss utviding av dagens
forbodsordning.
Dei forboda som gjeld i dag, held
fram. I tillegg vert det foreslått at ein dommar ikkje
skal kunne utøve rettshjelpsverksemd, eller vere medlem
av voldgiftsrett etter oppnemning av éin part.
Kommisjonen går vidare inn for at det i større
utstrekning enn i dag vert innført reglar om godkjenning av sidegjeremål og
at desse reglene vert lovfesta. Dette gjeld sidegjeremål
som kan medføre at dommaren meir enn stundom kan verte
ugild, som hemmar/sinkar arbeidet i dommarstillinga, sidegjeremål
i kollegiale forvaltningsorgan der ein må rekne med at
organet sine avgjerder kan bli brakt inn for domstolane, sidegjeremål
i privat eller offentleg næringsverksemd og i private tvisteløysande
nemnder, eller oppnemning som medlem av voldgiftsrett.
Tre tilfelle vert foreslått unntatt frå godkjenning. Dette
gjeld val eller oppnemning som vert gjort av Stortinget eller av
Kongen i statsråd, val som stortingsrepresentant, medlem
av Sametinget eller av folkevalde organ i kommunar og fylkeskommunar,
og verv i registrerte politiske parti.
Kommisjonen foreslår at ei rekkje av dommarane sine
sidegjeremål skal registrerast.
Det same gjeld opplysning om siste stilling før tilsetjing
som dommar. Unntatt frå registrering er medlemskap i politiske
parti, trussamfunn, interesseorganisasjonar eller i ideelle lag,
verv og liknande i ideelle lag som har færre enn 100 medlemer,
samt enkeltståande foredrag og liknande.
Det er dissens i kommisjonen med omsyn til om det skal innførast
registreringsordning for medlemskap i ideelle lag der medlemene
har særlege plikter overfor kvarandre (brorskap- og søstersamband).
Etter mindretalet sitt forslag skal medlemskap eller verv i slike
organisasjonar omfattast av registreringsplikta, medan fleirtalet
går mot registreringsplikt her.
Vidare foreslår Domstolkommisjonen at investeringar
som representerer eigarinteresser i selskap, skal registrerast dersom
dei kjem over ei grense som vert fastsett av Kongen.
Ein kvar skal ha rett til å gjere seg kjent med opplysningane
i registeret.
Det store fleirtalet av domstolar som har avgitt høyringsuttale,
stør hovudtrekka i kommisjonen sitt forslag. Den norske
Dommerforening er skeptisk til forslaget om at verv i ideelle lag
skal registrerast, og fleire er imot kommisjonen sitt forslag om å forby voldgiftsoppdrag
etter oppnemning av ein part.
Det er elles ulike syn blant høyringsinstansane på ulike
delar av kommisjonen sitt forslag.
Som Domstolkommisjonen, meiner Justisdepartementet at registrering av sidegjeremål
bør vere det viktigaste elementet i den samla reguleringa
av dommarane sine sidegjeremål. Forbod vert
i liten grad foreslått, medan det vert innført
ei godkjenningsordning.
Datatilsynet tilrår i si høyringsuttale at
det bør vurderast å lovfeste ein rett til å fråvike
registreringsplikta i dei tilfella personvernomsynet veg tyngre
enn omsynet til registreringsordninga. Domstolkommisjonen meinte
at dette ikkje var noko god løysing, men departementet
finn grunn til å opne for eit slikt unntak i spesielle
tilfelle, jf. forslaget til ny § 121 k i domstolloven.
Domstolkommisjonen har peika på at dommardeltaking i
SEFO reiser vesentlege prinsipielle problem. Departementet ønskjer å hauste
noko meir erfaring med utviklinga i samansetjinga av organet før
det eventuelt vert sett i gong eit nytt utgreiingsarbeid på dette
området.
I utgangspunktet skal alle sidegjeremål for dommarar
registrerast, likevel slik at det vert gjort unntak frå registreringsplikta
i tråd med kommisjonen sitt forslag.
Så vel medlemskap som verv i brorskap- og søstersamband
vert registreringspliktig fordi dette vil bringe klåre
liner og offentleg innsyn, og gjere det enklare for partar og prosessfullmektigar å vurdere eventuelt
ugildskap tidleg i prosessen.
Konkret foreslår departementet at dommarar ikkje utan
godkjenning skal kunne påta seg gjeremål som er utan
direkte samanhang med dommarstillinga, og som gjer det vanskeleg å utføre
dei pliktene som er knytt til den. Innføringa av ei godkjenningsordning
for arbeidstyngande sidegjeremål representerer ikkje noko anna
eller meir enn det som følgjer av den alminnelege, ulovfesta
lojalitetsplikten i arbeidstilhøve. Det nye er at ordninga
vert lovfesta. Ei tilsvarande ordning vert innført for
sidegjeremål som meir enn stundom kan gjere dommaren ugild.
Det vert gjort unntak for alle val og oppnemningar som vert gjorde
av Stortinget eller av Kongen i statsråd, også til
granskingskommisjonar. Reglane om godkjenning bør derimot
gjelde for val som vert gjort av eit anna folkevald organ eller
av eit politisk parti.
Departementet foreslår ikkje å følgje
opp kommisjonen sitt forslag om forbod mot at dommarar tek på seg
voldgiftsoppdrag på grunnlag av oppnemning berre av den
eine parten, men følgjer elles opp kommisjonen sitt forslag
til godkjenningsordning, jf. ny § 121 c i domstolloven.
Eksisterande forbod mot stillings- og funksjonskombinasjonar
vert førte vidare. Forbodet mot advokatverksemd vert utvida
til å omfatte eit forbod mot å utøve
rettshjelp stendig eller mot vederlag.
Det vert vidare foreslått innført eit alminneleg
forbod mot at personar som vert tilsette fast som dommar kan ha
permisjon frå tidlegare stilling, og mot at dommarar tek
imot løn eller anna godtgjering frå tidlegare eller
framtidig arbeidsgjevar.
Domstolkommisjonen sitt fleirtal har foreslått at godkjenningskompetansen
vert lagt til den sentrale domstoladministrasjonen. Fleire høyringsinstansar har
gått inn for at ein vesentleg del av godkjenningskompetansen
bør leggjast til domstolleiar.
Justisdepartementets er einig i at domstolleiar bør ha
ansvaret for å ta stilling til godkjenningssaker for dommarane
ved vedkomande domstol. Departementet foreslår likevel
at det er domstoladministrasjonen som skal handsamast desse sakene
i den aller første fasen, men at det vert opna opp for å delegere
retten til domstolleiar.
Domstolleiaren si avgjerd kan klagast inn for domstoladministrasjonen
som og skal vere registeransvarleg. De nærare detaljane
om godkjenning og registrering av sidegjeremål vil bli
nedfelt i føresegner.
Samla sett vil ein få ein eingangskostnad ved etablering
av registrerings- og godkjenningsordninga på ca. kr 250 000.
Dei årlege kostnadene til arbeid med registrering, godkjenning
og systemvedlikehald ventar ein vil utgjere ca. kr 100 000.
Komiteen er samd i at reglane om sidegjeremål vert
fastsette i lov for dommarar. Forliksrådsmedlemer, meddommarar
og dommarar i særdomstolane vert ikkje i denne omgangen
omfatta av ordninga.
Komiteen er samd i at registrering av sidegjeremål
bør utgjere det vesentlegaste elementet i den samla reguleringa
av dommarane sine sidegjeremål. Nærare detaljar
om opplegget for godkjenning og for registrering av sidegjeremål
må bli nedfelt i føresegner.