Departementet vil be Skattedirektoratet om å endre forskrift
om folkeregistrering, slik at studenter kan velge om de vil registreres
som bosatt på studiestedet eller på opprinnelig
hjemsted.
Saken har sin bakgrunn blant annet i Stortingets behandling av
Dokument nr. 8:70 for 1999-2000, som tok opp dette spørsmålet.
Flertallet i komiteen ga uttrykk for at verdien av studentenes
muligheter til å være politisk aktive (der de
velger å være registrert) bør tillegges
vekt, men ville avvente departementets vurdering av saken.
Det er flere hensyn som tilsier at en student bør kunne
ha anledning til å velge å være bosatt
på studiestedet. Dette vil blant annet sikre
at studentene har mulighet til å være aktive i
lokalpolitikken, enten på hjemstedet eller på studiestedet,
etter eget valg.
I tillegg kan det anføres at den enkelte student selv er
den nærmeste til å fastslå når
han eller hun definitivt har forlatt foreldrehjemmet for å etablere
seg for seg selv, og at den enkeltes valg i dette personlige spørsmål
bør kunne legges til grunn for bostedregistreringen.
Konsekvensen av valgfrihet vil antagelig være at flere
studenter enn nå blir registrert bosatt på studiestedet.
Den registerte bosettingen vil dermed samsvare bedre med den reelle
bosettingen, noe som isolert sett vil være positivt.
Det kan innvendes at valgfri bostedsregistrering for studenter
kan føre til en viss uforutsigbarhet og mindre stabilitet
med hensyn til befolkningstall i de enkelte kommuner. Systemet er
imidlertid allerede uforutsigbart, i den forstand at kommunene heller ikke
har kontroll over hvor stor andel av studentene som gifter seg eller
får barn, noe som etter dagens regler påvirker
hvor de blir registrert bosatt.
Ut fra administrative hensyn kan det imidlertid være ønskelig
med faste og objektive kriterier for folkeregistrering, slik at
det relativt enkelt kan fastslås hvor en person skal anses
bosatt, uten at vedkommende selv behøver å ta
stilling til det. På den annen side vil valgfrihet føre
til en reduksjon i antall klagesaker, noe som i seg selv vil innebære
administrative besparelser.
Slik valgfrihet bør etter departementets syn også omfatte
gifte studenter og studenter med barn, ved at studentregelen ikke
lenger begrenses til å gjelde enslige personer. Dette innebærer
at også gifte studenter og studenter med barn vil kunne
velge mellom sitt tidligere bosted og oppholdsstedet i studietiden
som folkeregistrert bosted. Det bør imidlertid fremdeles
være en forutsetning for bostedregistrering på tidligere
bosted at studenten fortsatt har en viss minste tilknytning til
det tidligere bostedet, for eksempel ved å eie en utleid
boligeiendom. Krav til faktisk, regelmessig pendling til dette bostedet
oppstilles ikke.
Etter de foreslåtte endringene vil studentregelen i forskriften
om folkeregistrering kunne lyde slik:
«Personer som oppholder seg i en kommune for å få undervisning,
kan velge om de skal registreres på nytt bosted ved studiestedet,
eller om de fortsatt skal være registrert på samme
bosted som før utdanningen ble påbegynt. Har personen
ikke lenger tilknytning til tidligere bosted, regnes vedkommende
som bosatt på bostedet ved studiestedet.»
Etter departementets vurdering er det flere gode grunner som
tilsier en løsning med valgfri bostedsregistrering av studenter.
Departementet tar derfor sikte på å be Skattedirektoratet
om snarest å endre forskrift om folkeregistrering, slik
at studentene får anledning til å velge mellom
bosted ved studiestedet og tidligere registrert bosted som folkeregistrert
bosted. Departementet legger opp til at hovedregelen fortsatt skal være
folkeregistrert bosted på hjemstedet, men at dette utgangspunktet
fravikes når studenten ønsker det. Det tas sikte
på at denne regelendringen settes i kraft i løpet
av annet halvår 2001.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra
Senterpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfreds
med at Regjeringen nå følger opp Høyres
forslag i Dokument nr. 8:70 (1999-2000) om å endre prinsippene
for registrering av bostedskommune for studenter slik at studenter
får valgfrihet mellom hjemstedskommune og studiekommune.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til de økonomiske konsekvenser en slik adgang til
frivillig folkeregistrering i studiestedskommunen for studenter
vil kunne påføre mange småkommuner et
inntektstap. På denne bakgrunn vil dette medlem gå imot
en slik adgang til frivillig folkeregistrering som departementet
her foreslår.