Ot.prp. nr. 8 (2001-2002) ble framsatt 5. oktober 2001 med henvisning
til at Ot.prp. nr 104 (2000-2001) som ble framsatt 15. juni 2001,
og som inneholder likelydende forslag til lovendringer, ikke ble
behandlet i vårsesjonen. For lovmotivene vises det i Ot.prp.
nr. 8 (2001-2002) til Ot.prp. nr. 104 (2000-2001).
Regjeringen legger i proposisjonene fram forslag om å presisere
ordlyden i atomenergiloven § 53 slik at taushetsplikten
blir klarere avgrenset. Videre foreslås det tilføyd
en ny bestemmelse i atomenergiloven og strålevernloven
om informasjonsplikt til befolkningen, dersom det oppstår
hendelser eller uhell ved atomanlegg eller under transport av atomsubstans
som kan medføre en nært forestående trussel
mot folkehelsen eller miljøet.
Som bakgrunn for forslagene vises det i Ot.prp. nr. 104 (2000-2001)
bl.a. til at de eneste faste atomanleggene i Norge, som er underlagt
lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, er anleggene
som Institutt for energiteknikk eier og driver i Halden og på Kjeller.
Det framholdes at da den eksisterende konsesjonen ville løpe
ut 31. desember 1999, søkte Institutt for energiteknikk
i 1997 om fornyet driftskonsesjon for atomanleggene. Problemstillingen
vedrørende åpenhet ble aktualisert ved at flere
miljøorganisasjoner og aviser ba om innsyn i søknaden
samt sikkerhetsrapportene som fulgte som vedlegg.
Det vises til at tilsynsmyndighetene og Institutt for energiteknikk
i forbindelse med konsesjonsbehandlingen ble kritisert for manglende åpenhet.
Spørsmålet om åpenhet ble også tatt
opp i en interpellasjon i Stortinget den 5. mai 1998. I svaret framholdt
helseministeren at Regjeringen legger stor vekt på økt åpenhet
om atomsaker.
Det vises videre til at det i St.meld. nr. 22 (1998-1999) Videreføring
av Haldenprosjektet uttales at det er:
«… nødvendig med særlige
bestemmelser om taushetsplikt knyttet til enkelte sider av den nukleære virksomheten.
Behovet for mer åpenhet på dette området
gjør det imidlertid ønskelig med en revisjon av taushetspliktsbestemmelsene
i lov og forskrifter slik at de blir så presise som mulig
og begrenses til det nødvendige.»
Det ble i meldingen foreslått at Sosial- og helsedepartementet
skulle nedsette en arbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang
av taushetspliktbestemmelsen i atomenergiloven § 53 med
tilhørende forskrift med sikte på å utvirke
større åpenhet i atomspørsmål.
Stortinget sluttet seg den 23. mars 1999 til Regjeringens anbefaling
om fortsatt støtte til Haldenprosjektet og anbefalingen
om større åpenhet, jf. Innst. S. nr. 126 (1998-1999).
Arbeidsgruppens rapport forelå 1. februar 2000, og på grunnlag
av rapporten ble det utarbeidet et høringsnotat som i all
hovedsak var i samsvar med arbeidsgruppens forslag. Høringsnotat
ble i juli 2000 sendt ut på høring, og det opplyses
at av 45 høringsinstanser som svarte, var det 15 som hadde
synspunkter, mens de resterende 30 ikke hadde merknader.
Det gis i Ot.prp. nr. 104 (2000-2001) en oversikt over lovgivning
i Norge og internasjonalt. Det vises til at taushetspliktbestemmelsen
i atomenergiloven § 53 første ledd er todelt.
For det første fastsettes taushetsplikt knyttet til drifts-
og forretningshemmeligheter. For det andre er det taushetsplikt
for «andre forhold som ikke er alminnelig kjent».
Det uttales at ordlyden i sistnevnte del er svært vid og
omfatter nærmest ethvert forhold, men at den er blitt tolket
innskrenkende idet taushetsplikten har vært begrenset til
opplysninger som om de ble kjent, ville kunne skade sikkerheten ved
anleggene.
Atomenergiloven § 53 utfylles av forskrift 2. november
1984 nr. 1809 om fysisk beskyttelse av nukleære materialer § 2.
Det framholdes at bestemmelsen først og fremst gir hjemmel
for å unnta fra offentlighet opplysninger om tiltak for å sikre
nukleært materiale og atomanlegg, for eksempel alarmsystemer,
vaktrutiner, overvåking, adgangskontroll, fysiske sperrer
og innbruddssikring.
Av annen norsk lovgivning som virker inn på taushetsplikt
og informasjonsplikt også på atomområdet,
nevnes Grunnloven § 110 b som gir allmennheten en rett
til miljøinformasjon både overfor det offentlige og
private.
Videre vises til offentlighetsloven der § 2 første ledd
fastslår at forvaltningens saksdokumenter er offentlige,
så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold
av lov. Det følger av offentlighetsloven § 5 a at
opplysninger som er underlagt taushetsplikt, skal unntas fra offentlighet.
Etter forvaltningsloven § 13 er forvaltningstjenestemenn
pålagt å bevare taushet om «tekniske
innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold
som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde
av hensyn til den som opplysningen angår».
Det vises til at strålevernloven ikke fastsetter noen bestemmelser
om taushetsplikt. Derimot åpner § 15 for at virksomheter
kan pålegges å melde fra både til statlige
etater og berørte fysiske og juridiske personer om uhell
og ulykker og særskilte risikoer som kan oppstå.
Loven har dermed betydning for den informasjonsplikt som kan pålegges
ved uhell eller ulykker.
I tilknytning til forslagene om å endre atomenergilovens
taushetspliktbestemmelse har departementet også gjennomgått
lovgivningen i Sverige, Danmark og Finland. Taushetsplikten i disse
landene er i hovedsak knyttet til drifts- og forretningshemmeligheter, samt
opplysninger om sikkerhetstiltak ved atomanlegg som om de var kjent,
ville svekke formålet med tiltakene. Det er noe forskjellig
hvilke lover bestemmelsene er plassert i. De er delvis plassert
i generell lovgivning om taushetsplikt og dels i atomlovgivning. Det
framholdes at innholdet i taushetspliktbestemmelsene samsvarer med
de prinsipper som legges til grunn i Norge.
Det orienteres også om internasjonale avtaler av betydning
for taushetsplikt og informasjonsplikt.
Det vises til at Norge er tilsluttet en rekke konvensjoner og
bilaterale og multilaterale avtaler som under visse forutsetninger
pålegger de kontraherende parter å utveksle informasjon
om ulike forhold. Eksempler på konvensjoner som inneholder
informasjonsutvekslingsplikter, er konvensjonen om tidlig varsling
av nukleær ulykke og konvensjonen om bistand i tilfelle
av en nukleær ulykke eller radiologisk krisesituasjon. Det
understrekes at det er viktig at Norge kan oppfylle forpliktelser
av denne art uten å komme i konflikt med taushetspliktbestemmelsen
i atomenergiloven. Det foreslås derfor at lovteksten uttrykkelig
oppstiller et unntak fra taushetsplikten for utveksling av informasjon
som skjer i medhold av våre internasjonale forpliktelser.
Eksempler på avtaler som inneholder krav om taushetsplikt,
er konvensjon om fysisk beskyttelse av nukleært materiale
artikkel 6 og konvensjon vedrørende kjernefysisk sikkerhet.
Norge har videre ratifisert Traktaten om ikke-spredning av kjernefysiske
våpen. og det framholdes at det på denne bakgrunn
er behov for å taushetsbelegge opplysninger som om de ble kjent,
kunne øke faren for spredning av teknologi eller fremstilling
av atomvåpen.
Av andre relevante internasjonale bestemmelser nevnes Rådsdirektiv
90/313/EØF om fri adgang til miljøinformasjon
og Århuskonvensjonen om tilgang til miljøinformasjon,
allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler
i saker vedrørende miljøet som Norge har undertegnet,
men ikke ratifisert. Departementet anser at forslagene til lovendringer
er i overensstemmelse med Århuskonvensjonen. Endelig nevnes
konvensjonen vedrørende kjernefysisk sikkerhet som bestemmer
at avtalepartene skal treffe egnede tiltak for å sikre
at befolkningen og berørte myndigheter får nødvendig
informasjon om beredskapsplanlegging.
Det foreslås å endre § 53 slik at
taushetsplikten innsnevres og gjøres mer presis. Etter
forslaget vil taushetsplikten omfatte:
tekniske innretninger og framgangsmåter
samt drifts- og forretningshemmeligheter som det er av konkurransemessig
betydning å hemmeligholde, og
detaljerte beskrivelser av atomanlegg og detaljerte opplysninger
om tiltak for fysisk beskyttelse av atomanlegg eller atomsubstans
og detaljerte opplysninger om transport av atomsubstans. Forutsetningen
for taushetsplikten er at opplysningene, om de ble kjent, ville
kunne skade sikkerheten ved atomanlegg, øke faren for tyveri
eller ulovlig spredning av atomsubstans eller teknologi eller øke
faren for sabotasje, terror handlinger eller spionasje.
Det foreslås videre at taushetsplikten også skal gjelde
etter at vedkommende har avsluttet tjenesten, og at opplysninger
heller ikke kan utnyttes i egen virksomhet eller i arbeid for andre.
Taushetsplikten skal etter forslaget ikke være til hinder
for utveksling av informasjon som følger av internasjonale
forpliktelser, og opplysninger om utslipp og fare for utslipp fra
virksomheten skal være offentlige.
Det vises til at både lov om atomenergivirksomhet § 16
og lov om strålevern og bruk av stråling § 15 inneholder
bestemmelser om meldingsplikt ved hendelser og ulykker. Atomenergiloven § 16
pålegger innehaver av atomanlegg og enhver som transporterer atomsubstans
uten opphold å melde fra til Statens strålevern
om ethvert uhell og enhver driftsforstyrrelse som kan ha betydning
for sikkerheten. I lov om strålevern og bruk av stråling § 15
er det fastsatt at departementet i forskrift eller enkeltvedtak
kan pålegge virksomheter en planleggingsplikt for håndtering
av uhell og ulykker, og det framgår av Ot.prp. nr. 88 (1998-1999)
at «I planleggingsplikten må det kunne inngå krav
om at andre som kan bli berørt av ulykker, blir varslet».
Det foreslås å innføre nye likelydende
bestemmelser om informasjonsplikt i atomenergiloven § 16
og i lov om strålevern og bruk av stråling § 15.
Forslaget innebærer en plikt til å informere befolkningen
ved ulykke eller hendelse ved atomanlegg eller under transport av
atomsubstans som medfører en nær forestående
trussel mot folkehelsen eller miljøet. Hensikten er at
befolkningen straks skal få informasjon som gjør
det mulig å treffe forebyggende eller skadereduserende
tiltak.
Det uttales at selv om forslaget om aktiv informasjonsplikt langt
på vei dekkes av eksisterende hjemler, har forslaget en
viss selvstendig betydning som prinsipp, og Sosial- og helsedepartementet
ser det som ønskelig at plikten til å informere
befolkningen slås utvetydig fast i lovene.
Det framgår av lovforslaget at taushetsplikt skal opprettholdes
i den utstrekning dette ikke er til hinder for at informasjonsplikten
oppfylles.
Det uttales at økt åpenhet nødvendiggjør
en forbedring av de fysiske sikringstiltakene ved anleggene på Kjeller.
Det opplyses at det er avsatt midler til dette.
Informasjonsplikten som foreslås innført, forutsettes
ivaretatt innenfor rammen av det alminnelige informasjonsansvaret
den enkelte virksomhet allerede har. Forslaget antas ikke å medføre økte økonomiske kostnader.
Etter departementets vurdering har ingen av lovforslagene administrative
konsekvenser av betydning.