Innledning

I proposisjonen fremmes forslag til en ny lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Departementets lovforslag bygger på Valglovutvalgets utredning NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har besluttet først å behandle og avgi innstilling om de deler av proposisjonen som angår valg til fylkesting og kommunestyrer med sikte på at nye regler kan gjelde fra valget i 2003. De spesielle reglene om valg til Stortinget vil bli behandlet på et senere tidspunkt. I tillegg har komiteen utsatt behandlingen av departementets forslag til endringer i kommuneloven om innbyggerinititativ.

Etter anmodning fra komiteen har Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet et nytt lovutkast der alle bestemmelser som spesielt omhandler stortingsvalget, er tatt ut.

Departementet foreslår at den nye valgloven bør være mindre detaljert enn den vi har i dag. Områder av teknisk karakter bør kunne reguleres i forskrift. Det er derfor foreslått flere forskriftshjemler. Det bør også i noen grad kunne overlates til valgmyndighetene selv å finne individuelt tilpassede løsninger innenfor et mer rammepreget regelverk også på valgområdet, selv om tradisjonen har gått ut på det motsatte.

Departementet foreslår at det inntas en formålsbestemmelse i den nye valgloven som fastsetter at valgordningen bygger på direkte, frie og hemmelige valg.

Grunnloven har ikke regler om verken kommunestyrevalg eller fylkestingsvalg. Stortinget har derfor frie hender når det gjelder å fastsette bestemmelser om lokalvalg i alminnelig lov.

Sentralt reformforslag - personvalg

Departementet foreslår å introdusere personvalg ved fylkestingsvalg. Det foreslås at minst 8 pst. av velgerne må ha gitt personstemme til en kandidat for at velgernes preferanse skal overstyre partiets rangering av kandidatene. Ved kommunestyrevalg foreslår departementet at det antall kandidater som partiene kan kumulere på den enkelte liste, kan variere fra 2-6, avhengig av det antall kommunestyremedlemmer som skal velges. Disse forhåndskumulerte kandidatene skal få et stemmetillegg på 25 pst. Adgangen til å føre opp slengere ved kommunestyrevalg foreslås opprettholdt, men slik at slengere kun får innvirkning på kandidatkåringen, ikke mandatfordelingen mellom listene.

Enkelte generelle spørsmål knyttet til valg

Departementet legger til grunn at det på sikt vil være mulig å løse de tekniske utfordringer som er knyttet til å utvikle betryggende løsninger for sikkert mottak og overføring av data i forbindelse med eventuell elektronisk stemmegivning. Imidlertid anser departementet at viktige demokratiske prinsipper gjør at stemmegivning fortsatt må foregå i det offentlige rom. På denne bakgrunn anser departementet at det ikke kan være aktuelt med forsøk med elektronisk stemmegivning utenom det offentlige rom og som ikke skjer under overvåking av valgmyndighetene.

Departementet foreslår ikke at valgloven bør ha en egen forsøkshjemmel. Forsøksloven antas å være tilstrekkelig vid.

Departementet foreslår at kommuner som ønsker det, kan vedta å velge kommunedelsutvalg ved direkte valg. Det legges blant annet til grunn at kommunedelsutvalg som er valgt ved direkte valg, ikke kan omorganiseres eller nedlegges i løpet av perioden. Direkte valgte kommunedelsutvalg utgjør ikke et eget forvaltningsnivå og kommunestyret vil fortsatt stå ansvarlig for avgjørelser som treffes i kommunedelen.

Enkelte spørsmål vedrørende politiske partier

Departementet foreslår at det opprettes et partiregister i Brønnøysund. Partiene må registreres i Enhetsregisteret og pålegges en plikt til å holde registreringsmyndigheten oppdatert om hvem som til enhver tid utgjør partiets hovedstyre, og som i denne egenskap har kompetanse til å opptre på vegne av partiet i saker etter valgloven. Ordningen med klagenemnd opprettholdes.

Departementet foreslår å oppheve reglene om partienes rett til økonomisk støtte i forbindelse med nominasjonsprosessen. Nominasjonsstøtten integreres i den alminnelige partistøtten og utbetales som en del av denne.

Avviklingen av valg. Organisering og finansiering

Når det gjelder arbeidet på sentralt nivå, vil departementet vurdere å delegere oppgaver knyttet til praktisk tilrettelegging av valg, til et organ utenom departementet. Det kan være aktuelt å overføre oppgaver til ett av fylkesmannsembetene, som vil kunne løse oppgaver på vegne av hele landet. Arbeidet med regelverket og andre prinsipielle oppgaver skal fortsatt ligge til departementet. Utvalgets forslag om opprettelse av en valgkommisjon følges ikke opp.

På lokalt nivå foreslås det at valgstyret fortsatt opprettholdes som obligatorisk organ, men at det blir opp til kommunen/fylkeskommunen selv å avgjøre om oppgavene skal legges til et eksisterende organ eller om det skal velges et eget organ for å utføre disse oppgavene. Likeledes foreslås ordningen med stemmestyrer på stemmestedene videreført.

Prinsippet om at kommunene har ansvaret for kostnader i tilknytning til lokalvalg, videreføres.

Stemmerett og manntall

Departementet følger ikke opp utvalgets forslag om at norske statsborgere som har bodd utenlands i mer enn 10 år ikke lenger skal ha stemmerett ved lokalvalg.

Videre går departementet inn for at arbeidet med og ansvaret for manntallet fortsatt skal være et kommunalt ansvar. Prosedyrene knyttet til manntallsbehandlingen bør kunne forenkles og fristene kan kortes ned.

Valgbarhet. Rett til fritak

Når det gjelder lokalvalg går departementet inn for å utvide kretsen av valgbare personer, slik at valgbarhetsbegrensningen for den som er "leder av forvaltningsgren" oppheves.

Det foreslås videre at det skal bli adgang for valgstyret til å gi kandidater på listeforslag fritak fra å stå på liste til kommunestyre- og fylkestingsvalg, hvis det vil være forbundet med uforholdsmessig vanskelighet å ivareta pliktene i vervet.

Aldersgrensen for aldersbestemt rett til fritak fra kommunestyrevalg og fylkestingsvalg foreslås hevet fra 65 til 67 år.

Listeforslag og stemmesedler

Departementet går inn for å redusere krav til antall kandidater på listeforslagene ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Det foreslås et krav om at det må føres opp minst sju kandidater på listeforslaget ved begge typer valg. Det foreslås et maksimumsantall som tilsvarer det antall kandidater som skal velges med et tillegg av seks. Med hensyn til krav til antall underskrifter på listeforslagene fra dem som ikke representerer et politisk parti, foreslår departementet at listeforslaget ved kommunestyrevalg må underskrives av minst 2 pst. av kommunens innbyggere. Dog settes det et maksimumskrav på 300 underskrifter. Ved fylkestingsvalg går departementet inn for å opprettholde gjeldende rett, slik at listeforslaget må underskrives av minst 500 personer. Det foreslås videre at kun registrerte partier som også kan vise til en viss oppslutning ved valg, skal kunne komme inn under de "forenklede" reglene og slippe å samle underskrifter til støtte for listeforslaget.

Forhåndsstemmegivningen

Departementet foreslår at forhåndsstemmegivningen på Posten opphører, og at ansvaret for å avvikle forhåndsstemmegivningen tilbakeføres til kommunene. Kostnadene ved forhåndsstemmegivningen ved lokalvalg bæres av kommunene i samsvar med alminnelige prinsipper for kostnadsdeling ved valg.

Kravet om at velgeren skal være forhindret fra å møte på valgtinget på valgdagen for å kunne avgi forhåndsstemme, foreslås ikke videreført. Bestemmelsene om obligatorisk tilrettelegging for forhåndsstemmegivning på norske skip og borefartøyer foreslås ikke videreført. Det foreslås imidlertid utvidet adgang til å brevstemme, for dem som ikke kan komme til norsk utenriksstasjon eller oppnevnt stemmemottaker i utlandet.

Det foreslås forenklede krav til søknad om å få avgi forhåndsstemme hjemme. Ordningen med obligatorisk utsending av valgkort til alle stemmeberettigede personer innenriks, foreslås ikke videreført. Valgkort videreføres som obligatorisk ordning ved forhåndstemmegivningen, og skrives som sådan ut på stemmestedet.

Velgere som forhåndsstemmer utenfor egen valgkrets, skal, i stedet for et stemmeseddelsett, få utdelt én stemmeseddel. På denne står navnet på alle de registrerte partiene og velgeren kan merke av ved ønsket parti. Stemmeseddelkonvolutt skal fortsatt benyttes ved forhåndsstemmegivningen.

Organisering og gjennomføring av stemme­givningen på valgtinget

Departementet foreslår at det ikke fastsettes et minimum antall timer valglokalene må være åpne. Det overlates til valgstyret å tilpasse dette til lokale forhold. Det foreslås likevel at ingen valglokaler i landet må stenge senere enn kl. 20 på den offisielle valgdagen. Det foreslås ikke regler om stemmelokalenes utforming, da det anses naturlig å overlate til valgmyndighetene å finne egnede stemmelokaler. Departementet foreslår å videreføre adgangen til å avgi stemme umiddelbart utenfor stemmelokalet for velgere som ikke er i stand til å bevege seg inn i lokalet.

Bestemmelsene om valgagitasjon foreslås endret, slik at forbudet mot dette ikke lenger skal gjelde utenfor valglokalet.

Departementet foreslår å oppheve kravet om bruk av stemmeseddelkonvolutt på valgdagen.

Prøving av stemmegivninger og stemmesedler. Opptelling m.m.

Departementet foreslår forenklinger i regelverket ved at mange av de forkastelsesgrunner loven i dag opererer med, ikke videreføres.

Departementet foreslår at dagens regler om at departementet skal godkjenne bruk og fastsette nærmere krav til EDB-baserte valgoppgjørssystemer ikke videreføres.

Valgoppgjør - fordeling av mandater mellom listene

Når det gjelder fylkestingsvalg foreslås det at gjeldende rett videreføres ved at St. Lagües modifiserte metode fortsatt brukes også her. Imidlertid støtter departementet utvalgets forslag om å oppheve ordningen med geografiske utjevningsmandater ved fylkestingsvalg. Det foreslås ikke endringer i gjeldende valg­kretsinndeling ved fylkestingsvalg.

Ved kommunestyrevalg foreslår departementet at den særegne valgoppgjørsmetode som i dag benyttes, ikke videreføres. Det vises til forslaget om at såkalte "slengere" ikke lenger skal ha virkning for mandatfordelingen mellom listeforslagene. Hvis dette forslaget vedtas, vil det ikke være behov for særregler for valgoppgjør ved kommunevalg. Det foreslås derfor at St. Lagües modifiserte metode innføres også ved kommunestyrevalg.

Kontroll og klage. Virkning av begåtte feil m.m.

Departementet fremmer forslag om at det nyvalgte kommunestyret, etter innstilling fra valgstyret, selv skal avgjøre om valget ved kommunestyrevalg skal godkjennes. Tilsvarende regler foreslås også for fylkestingsvalget.

Departementet fremmer også forslag om at lokale valgmyndigheter skal ha adgang til å omgjøre vedtak etter klage eller eventuelt av eget tiltak. Departementet foreslår videre innføring av lovbestemmelser om at eventuelle feil i forbindelse med godkjenning eller forkasting av listeforslag kan rettes opp før valgdagen såfremt klage fremsettes innen en viss frist.

Departementet foreslår at Stortinget ikke lenger skal overprøve departementets avgjørelse i klagesaker som gjelder stemmerett og adgangen til å avgi stemme ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget vil på en rekke punkter innebære forenklinger i regelverket, og medføre en rimeligere og mindre arbeidskrevende gjennomføring av valg. Staten vil oppnå innsparinger ved at poststemmegivningen opphører og forhåndsstemmegivningen igjen blir et kommunalt ansvar. Dekningen av kommunenes utgifter i forbindelse med valg foreslås innlemmet i inntektssystemet.

Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, mener at valglovens viktigste funksjon ved siden av å legge til rette for den praktiske gjennomføringen av valg, er å gi de folkevalgte organer legitimitet for sin funksjon.

Komiteen mener derfor at de ulike forsøk som blir gjennomført med hjemmel i forsøksloven ikke må utvikle seg til å bli etablerte deler av valgordningen utenfor valgloven, men etter en evaluering enten utgå dersom forsøket ikke anses som vellykket eller den må tas inn i valgloven som en del av valgordningen. Komiteen vil peke på forsøksordningen med direkte valg på ordfører som et eksempel på dette, og mener at dersom dette blir en del av valgordningen betinger det utredninger med henblikk på endring i andre lover, herunder kommuneloven, med sikte på en klargjøring av ordførerens rolle og fullmakter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er grunn til å forvente at direkte valg på ordfører medfører at velgerne må anta at ordføreren har en helt annen makt enn hva som er tilfellet. Dersom det er slik vil flertallet tro at dette på sikt vil undergrave den tillit kommunestyre og ordfører må ha for å kunne skjøtte sine verv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at en ordning med direkte valg av ordfører vil kunne være et positivt bidrag til det norske demokratiet. Ved at velgerne direkte i valg kan være med på å peke ut den person som skal være kommunens fremste representant i de fire neste år kan bidra til å gi den valgte ordfører en større folkelig støtte enn dagens ordning, hvor velgerne i prinsippet ikke har noen direkte kontroll på hvem som til slutt velges som ordfører. Disse medlemmer er av den oppfatning at en ordning med direkte valg av ordfører vil kunne bidra til å vitalisere det lokale demokratiet og gi innbyggerne en større grad av medbestemmelsesrett. Dagens ordning hvor det er en liten gruppe med politikere som "på bakrommet" forhandler seg frem til hvem som skal bli ordfører fremtrer, sett fra velgernes perspektiv, som en lite demokratisk ordning.

Komiteen mener at også sammensetningen av politiske organer er viktig for den tillit og den legitimitet som er både ønskelig og nødvendig. Her spiller blant annet kjønnsfordelingen inn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at når muligheter til å stryke kandidater fra listen fjernes, vil det i seg selv bidra til en jevnere kjønnsfordeling, men vil likevel be om at Regjeringen utreder hvilke bestemmelser eller ordninger som kan etableres for å sikre en nødvendig kjønnsfordeling i de politiske organene.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke bestemmelser eller ordninger som kan etableres for å sikre en nødvendig kjønnsfordeling i de politiske organene."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at det må være partienes ansvar gjennom sine nominasjonsprosesser å tilstrebe en god kjønnsfordeling på listeforslagene. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot regler eller ordninger som setter velgernes valg av personer til side.

Komiteen er enig i at velgerne må gis sterkere mulighet til å påvirke personvalgene. Komiteen ser samtidig behovet partiene har for å ha en viss mulighet til å sikre en del av sine kandidater valg for blant annet å ivareta en nødvendig kontinuitet, en viss geografisk spredning og for å sikre seg at man har kandidater som er villige til å gå inn i sterkt arbeidsbelastende oppgaver som eksempelvis leder av en komité, ordfører eller varaordfører.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser med bekymring at valgdeltakelsen ved lokalvalg de siste årene har gått ned. Partiene har stadig større problemer med å rekruttere politikere, mens sakslister og bygdelister har økt sin oppslutning. Mens partiene mister medlemmer og politikere er nye former for engasjement økende. Flere deltar i demonstrasjoner, samler inn underskrifter og engasjerer seg i organisasjoner og lag. Det er behov for å vitalisere lokaldemokratiet både for å gi innbyggerne mer innflytelse og for å gjøre det mer attraktivt å engasjere seg lokalpolitisk. Disse medlemmer vil understreke at for å oppnå dette er det nødvendig at kommunestyrer og fylkesting har en reell mulighet til å ivareta sine innbyggeres behov på en tilfredsstillende måte. En utvikling i kommuneøkonomien der det å være lokalpolitiker reduseres til en diskusjon om hvilke nødvendige tiltak det skal skjæres ned på først, er etter disse medlemmers syn den største trusselen lokaldemokratiet står overfor i dag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til den nylige kaotiske tilstanden i Vardø hvor et flertall av kommunestyrets representanter lovstridig fratrådte sine folkevalgte verv. Flertallet viser til at dagens lovverk ikke har noen klar løsning på hva som skal skje i de tilfeller hvor de folkevalgte nekter å utføre sine lovpålagte oppgaver som folkevalgte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil be Regjeringen vurdere om det er behov for en gjennomgang av regelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå at spørsmålet reguleres både i valgloven og i kommuneloven slik at denne typen situasjoner kan løses for fremtiden. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag til endring i kommuneloven:

"I kommuneloven gjøres følgende endring:

§ 16 nytt nr. 6 skal lyde :

I

6. Dersom et flertall av kommunestyrets representanter i løpet av valgperioden fratrer sine verv skal det avholdes suppleringsvalg for den gjenværende del av valgperioden. Suppleringsvalg etter denne bestemmelse avholdes som ordinært kommunestyrevalg i henhold til valglovens bestemmelser. De nyvalgte kommunestyrerepresentantene virker i sine verv frem til førstkommende ordinære kommunestyrevalg."

II

Denne lov trer i kraft straks."

"I valgloven skal § 3-3 (3) ny bokstav c lyde:

c) Den som har fratrådt sitt verv i løpet av inneværende valgperiode uten å ha blitt fritatt på gyldig måte."