I proposisjonen fremmes forslag til en ny lov om valg til Stortinget,
fylkesting og kommunestyrer. Departementets lovforslag bygger på Valglovutvalgets utredning
NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har besluttet først å behandle
og avgi innstilling om de deler av proposisjonen som angår
valg til fylkesting og kommunestyrer med sikte på at nye
regler kan gjelde fra valget i 2003. De spesielle reglene om valg
til Stortinget vil bli behandlet på et senere tidspunkt.
I tillegg har komiteen utsatt behandlingen av departementets forslag
til endringer i kommuneloven om innbyggerinititativ.
Etter anmodning fra komiteen har Kommunal- og regionaldepartementet
utarbeidet et nytt lovutkast der alle bestemmelser som spesielt
omhandler stortingsvalget, er tatt ut.
Departementet foreslår at den nye valgloven bør være
mindre detaljert enn den vi har i dag. Områder av teknisk
karakter bør kunne reguleres i forskrift. Det er derfor
foreslått flere forskriftshjemler. Det bør også i noen
grad kunne overlates til valgmyndighetene selv å finne
individuelt tilpassede løsninger innenfor et mer rammepreget
regelverk også på valgområdet, selv om
tradisjonen har gått ut på det motsatte.
Departementet foreslår at det inntas en formålsbestemmelse
i den nye valgloven som fastsetter at valgordningen bygger på direkte,
frie og hemmelige valg.
Grunnloven har ikke regler om verken kommunestyrevalg eller fylkestingsvalg.
Stortinget har derfor frie hender når det gjelder å fastsette
bestemmelser om lokalvalg i alminnelig lov.
Departementet foreslår å introdusere personvalg ved
fylkestingsvalg. Det foreslås at minst 8 pst.
av velgerne må ha gitt personstemme til en kandidat for at
velgernes preferanse skal overstyre partiets rangering av kandidatene.
Ved kommunestyrevalg foreslår departementet at det antall
kandidater som partiene kan kumulere på den enkelte liste,
kan variere fra 2-6, avhengig av det antall kommunestyremedlemmer
som skal velges. Disse forhåndskumulerte kandidatene skal
få et stemmetillegg på 25 pst. Adgangen
til å føre opp slengere ved kommunestyrevalg foreslås
opprettholdt, men slik at slengere kun får innvirkning
på kandidatkåringen, ikke mandatfordelingen mellom
listene.
Departementet legger til grunn at det på sikt vil være
mulig å løse de tekniske utfordringer som er knyttet
til å utvikle betryggende løsninger for sikkert mottak
og overføring av data i forbindelse med eventuell elektronisk
stemmegivning. Imidlertid anser departementet at viktige demokratiske
prinsipper gjør at stemmegivning fortsatt må foregå i
det offentlige rom. På denne bakgrunn anser departementet
at det ikke kan være aktuelt med forsøk med elektronisk
stemmegivning utenom det offentlige rom og som ikke skjer under
overvåking av valgmyndighetene.
Departementet foreslår ikke at valgloven bør
ha en egen forsøkshjemmel. Forsøksloven antas å være tilstrekkelig
vid.
Departementet foreslår at kommuner som ønsker det,
kan vedta å velge kommunedelsutvalg ved direkte valg. Det
legges blant annet til grunn at kommunedelsutvalg som er valgt ved
direkte valg, ikke kan omorganiseres eller nedlegges i løpet
av perioden. Direkte valgte kommunedelsutvalg utgjør ikke
et eget forvaltningsnivå og kommunestyret vil fortsatt
stå ansvarlig for avgjørelser som treffes i kommunedelen.
Departementet foreslår at det opprettes et partiregister
i Brønnøysund. Partiene må registreres
i Enhetsregisteret og pålegges en plikt til å holde
registreringsmyndigheten oppdatert om hvem som til enhver tid utgjør
partiets hovedstyre, og som i denne egenskap har kompetanse til å opptre
på vegne av partiet i saker etter valgloven. Ordningen
med klagenemnd opprettholdes.
Departementet foreslår å oppheve reglene om
partienes rett til økonomisk støtte i forbindelse
med nominasjonsprosessen. Nominasjonsstøtten integreres
i den alminnelige partistøtten og utbetales som en del av
denne.
Når det gjelder arbeidet på sentralt nivå,
vil departementet vurdere å delegere oppgaver knyttet til
praktisk tilrettelegging av valg, til et organ utenom departementet.
Det kan være aktuelt å overføre oppgaver
til ett av fylkesmannsembetene, som vil kunne løse oppgaver
på vegne av hele landet. Arbeidet med regelverket og andre
prinsipielle oppgaver skal fortsatt ligge til departementet. Utvalgets
forslag om opprettelse av en valgkommisjon følges ikke
opp.
På lokalt nivå foreslås det at valgstyret
fortsatt opprettholdes som obligatorisk organ, men at det blir opp
til kommunen/fylkeskommunen selv å avgjøre om
oppgavene skal legges til et eksisterende organ eller om det skal
velges et eget organ for å utføre disse oppgavene.
Likeledes foreslås ordningen med stemmestyrer på stemmestedene
videreført.
Prinsippet om at kommunene har ansvaret for kostnader i tilknytning
til lokalvalg, videreføres.
Departementet følger ikke opp utvalgets forslag om at
norske statsborgere som har bodd utenlands i mer enn 10 år
ikke lenger skal ha stemmerett ved lokalvalg.
Videre går departementet inn for at arbeidet med og
ansvaret for manntallet fortsatt skal være et kommunalt
ansvar. Prosedyrene knyttet til manntallsbehandlingen bør
kunne forenkles og fristene kan kortes ned.
Når det gjelder lokalvalg går departementet
inn for å utvide kretsen av valgbare personer, slik at
valgbarhetsbegrensningen for den som er "leder av forvaltningsgren"
oppheves.
Det foreslås videre at det skal bli adgang for valgstyret
til å gi kandidater på listeforslag fritak fra å stå på liste
til kommunestyre- og fylkestingsvalg, hvis det vil være
forbundet med uforholdsmessig vanskelighet å ivareta pliktene
i vervet.
Aldersgrensen for aldersbestemt rett til fritak fra kommunestyrevalg
og fylkestingsvalg foreslås hevet fra 65 til 67 år.
Departementet går inn for å redusere krav til
antall kandidater på listeforslagene ved kommunestyrevalg og
fylkestingsvalg. Det foreslås et krav om at det må føres
opp minst sju kandidater på listeforslaget ved begge typer
valg. Det foreslås et maksimumsantall som tilsvarer det
antall kandidater som skal velges med et tillegg av seks. Med hensyn
til krav til antall underskrifter på listeforslagene fra
dem som ikke representerer et politisk parti, foreslår
departementet at listeforslaget ved kommunestyrevalg må underskrives av
minst 2 pst. av kommunens innbyggere. Dog settes det et
maksimumskrav på 300 underskrifter. Ved fylkestingsvalg
går departementet inn for å opprettholde gjeldende
rett, slik at listeforslaget må underskrives av minst 500
personer. Det foreslås videre at kun registrerte partier
som også kan vise til en viss oppslutning ved valg, skal
kunne komme inn under de "forenklede" reglene og slippe å samle
underskrifter til støtte for listeforslaget.
Departementet foreslår at forhåndsstemmegivningen
på Posten opphører, og at ansvaret for å avvikle forhåndsstemmegivningen
tilbakeføres til kommunene. Kostnadene ved forhåndsstemmegivningen
ved lokalvalg bæres av kommunene i samsvar med alminnelige
prinsipper for kostnadsdeling ved valg.
Kravet om at velgeren skal være forhindret fra å møte
på valgtinget på valgdagen for å kunne
avgi forhåndsstemme, foreslås ikke videreført.
Bestemmelsene om obligatorisk tilrettelegging for forhåndsstemmegivning
på norske skip og borefartøyer foreslås ikke
videreført. Det foreslås imidlertid utvidet adgang til å brevstemme,
for dem som ikke kan komme til norsk utenriksstasjon eller oppnevnt
stemmemottaker i utlandet.
Det foreslås forenklede krav til søknad om å få avgi
forhåndsstemme hjemme. Ordningen med obligatorisk utsending
av valgkort til alle stemmeberettigede personer innenriks, foreslås
ikke videreført. Valgkort videreføres som obligatorisk
ordning ved forhåndstemmegivningen, og skrives som sådan
ut på stemmestedet.
Velgere som forhåndsstemmer utenfor egen valgkrets,
skal, i stedet for et stemmeseddelsett, få utdelt én
stemmeseddel. På denne står navnet på alle
de registrerte partiene og velgeren kan merke av ved ønsket parti.
Stemmeseddelkonvolutt skal fortsatt benyttes ved forhåndsstemmegivningen.
Departementet foreslår at det ikke fastsettes et minimum
antall timer valglokalene må være åpne.
Det overlates til valgstyret å tilpasse dette til lokale
forhold. Det foreslås likevel at ingen valglokaler i landet må stenge
senere enn kl. 20 på den offisielle valgdagen. Det foreslås
ikke regler om stemmelokalenes utforming, da det anses naturlig å overlate
til valgmyndighetene å finne egnede stemmelokaler. Departementet
foreslår å videreføre adgangen til å avgi stemme
umiddelbart utenfor stemmelokalet for velgere som ikke er i stand
til å bevege seg inn i lokalet.
Bestemmelsene om valgagitasjon foreslås endret, slik
at forbudet mot dette ikke lenger skal gjelde utenfor valglokalet.
Departementet foreslår å oppheve kravet om
bruk av stemmeseddelkonvolutt på valgdagen.
Departementet foreslår forenklinger i regelverket ved
at mange av de forkastelsesgrunner loven i dag opererer med, ikke
videreføres.
Departementet foreslår at dagens regler om at departementet
skal godkjenne bruk og fastsette nærmere krav til EDB-baserte
valgoppgjørssystemer ikke videreføres.
Når det gjelder fylkestingsvalg foreslås det
at gjeldende rett videreføres ved at St. Lagües
modifiserte metode fortsatt brukes også her. Imidlertid
støtter departementet utvalgets forslag om å oppheve
ordningen med geografiske utjevningsmandater ved fylkestingsvalg.
Det foreslås ikke endringer i gjeldende valgkretsinndeling
ved fylkestingsvalg.
Ved kommunestyrevalg foreslår departementet at den særegne
valgoppgjørsmetode som i dag benyttes, ikke videreføres.
Det vises til forslaget om at såkalte "slengere" ikke lenger
skal ha virkning for mandatfordelingen mellom listeforslagene. Hvis
dette forslaget vedtas, vil det ikke være behov for særregler
for valgoppgjør ved kommunevalg. Det foreslås
derfor at St. Lagües modifiserte metode innføres
også ved kommunestyrevalg.
Departementet fremmer forslag om at det nyvalgte kommunestyret,
etter innstilling fra valgstyret, selv skal avgjøre om
valget ved kommunestyrevalg skal godkjennes. Tilsvarende regler
foreslås også for fylkestingsvalget.
Departementet fremmer også forslag om at lokale valgmyndigheter
skal ha adgang til å omgjøre vedtak etter klage
eller eventuelt av eget tiltak. Departementet foreslår
videre innføring av lovbestemmelser om at eventuelle feil
i forbindelse med godkjenning eller forkasting av listeforslag kan
rettes opp før valgdagen såfremt klage fremsettes
innen en viss frist.
Departementet foreslår at Stortinget ikke lenger skal
overprøve departementets avgjørelse i klagesaker som
gjelder stemmerett og adgangen til å avgi stemme ved fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg.
Lovforslaget vil på en rekke punkter innebære
forenklinger i regelverket, og medføre en rimeligere og mindre
arbeidskrevende gjennomføring av valg. Staten vil oppnå innsparinger
ved at poststemmegivningen opphører og forhåndsstemmegivningen
igjen blir et kommunalt ansvar. Dekningen av kommunenes utgifter
i forbindelse med valg foreslås innlemmet i inntektssystemet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit
Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra
Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti,
Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, mener at valglovens viktigste
funksjon ved siden av å legge til rette for den praktiske
gjennomføringen av valg, er å gi de folkevalgte organer
legitimitet for sin funksjon.
Komiteen mener derfor at de ulike forsøk
som blir gjennomført med hjemmel i forsøksloven
ikke må utvikle seg til å bli etablerte deler
av valgordningen utenfor valgloven, men etter en evaluering enten
utgå dersom forsøket ikke anses som vellykket
eller den må tas inn i valgloven som en del av valgordningen. Komiteen vil
peke på forsøksordningen med direkte valg på ordfører
som et eksempel på dette, og mener at dersom dette blir
en del av valgordningen betinger det utredninger med henblikk på endring
i andre lover, herunder kommuneloven, med sikte på en klargjøring av
ordførerens rolle og fullmakter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, mener det er grunn til å forvente
at direkte valg på ordfører medfører
at velgerne må anta at ordføreren har en helt
annen makt enn hva som er tilfellet. Dersom det er slik vil flertallet tro at
dette på sikt vil undergrave den tillit kommunestyre og
ordfører må ha for å kunne skjøtte
sine verv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at en ordning med direkte valg av ordfører
vil kunne være et positivt bidrag til det norske demokratiet.
Ved at velgerne direkte i valg kan være med på å peke
ut den person som skal være kommunens fremste representant
i de fire neste år kan bidra til å gi den valgte
ordfører en større folkelig støtte enn
dagens ordning, hvor velgerne i prinsippet ikke har noen direkte
kontroll på hvem som til slutt velges som ordfører. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en ordning med direkte
valg av ordfører vil kunne bidra til å vitalisere
det lokale demokratiet og gi innbyggerne en større grad
av medbestemmelsesrett. Dagens ordning hvor det er en liten gruppe
med politikere som "på bakrommet" forhandler seg frem til
hvem som skal bli ordfører fremtrer, sett fra velgernes
perspektiv, som en lite demokratisk ordning.
Komiteen mener at også sammensetningen
av politiske organer er viktig for den tillit og den legitimitet
som er både ønskelig og nødvendig. Her
spiller blant annet kjønnsfordelingen inn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at når muligheter til å stryke kandidater
fra listen fjernes, vil det i seg selv bidra til en jevnere kjønnsfordeling,
men vil likevel be om at Regjeringen utreder hvilke bestemmelser
eller ordninger som kan etableres for å sikre en nødvendig
kjønnsfordeling i de politiske organene.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke bestemmelser eller
ordninger som kan etableres for å sikre en nødvendig
kjønnsfordeling i de politiske organene."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil understreke at det må være
partienes ansvar gjennom sine nominasjonsprosesser å tilstrebe
en god kjønnsfordeling på listeforslagene. Disse
medlemmer vil imidlertid advare mot regler eller ordninger
som setter velgernes valg av personer til side.
Komiteen er enig i at velgerne må gis
sterkere mulighet til å påvirke personvalgene. Komiteen ser samtidig
behovet partiene har for å ha en viss mulighet til å sikre
en del av sine kandidater valg for blant annet å ivareta
en nødvendig kontinuitet, en viss geografisk spredning
og for å sikre seg at man har kandidater som er villige
til å gå inn i sterkt arbeidsbelastende oppgaver
som eksempelvis leder av en komité, ordfører eller varaordfører.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
med bekymring at valgdeltakelsen ved lokalvalg de siste årene
har gått ned. Partiene har stadig større problemer
med å rekruttere politikere, mens sakslister og bygdelister
har økt sin oppslutning. Mens partiene mister medlemmer
og politikere er nye former for engasjement økende. Flere deltar
i demonstrasjoner, samler inn underskrifter og engasjerer seg i
organisasjoner og lag. Det er behov for å vitalisere lokaldemokratiet
både for å gi innbyggerne mer innflytelse og for å gjøre
det mer attraktivt å engasjere seg lokalpolitisk. Disse
medlemmer vil understreke at for å oppnå dette
er det nødvendig at kommunestyrer og fylkesting har en
reell mulighet til å ivareta sine innbyggeres behov på en
tilfredsstillende måte. En utvikling i kommuneøkonomien
der det å være lokalpolitiker reduseres til en
diskusjon om hvilke nødvendige tiltak det skal skjæres
ned på først, er etter disse medlemmers syn
den største trusselen lokaldemokratiet står overfor
i dag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, viser til den nylige kaotiske tilstanden
i Vardø hvor et flertall av kommunestyrets representanter
lovstridig fratrådte sine folkevalgte verv. Flertallet viser
til at dagens lovverk ikke har noen klar løsning på hva
som skal skje i de tilfeller hvor de folkevalgte nekter å utføre
sine lovpålagte oppgaver som folkevalgte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil be Regjeringen
vurdere om det er behov for en gjennomgang av regelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå at spørsmålet reguleres både
i valgloven og i kommuneloven slik at denne typen situasjoner kan
løses for fremtiden. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag til endring i kommuneloven:
"I kommuneloven gjøres følgende
endring:
§ 16 nytt nr. 6 skal lyde :
I
6. Dersom et flertall av kommunestyrets
representanter i løpet av valgperioden fratrer sine verv
skal det avholdes suppleringsvalg for den gjenværende del
av valgperioden. Suppleringsvalg etter denne bestemmelse avholdes
som ordinært kommunestyrevalg i henhold til valglovens
bestemmelser. De nyvalgte kommunestyrerepresentantene virker i sine
verv frem til førstkommende ordinære kommunestyrevalg."
II
Denne lov trer i kraft straks."
"I valgloven skal § 3-3 (3) ny
bokstav c lyde:
c) Den som har fratrådt sitt verv i løpet
av inneværende valgperiode uten å ha blitt fritatt
på gyldig måte."