Til Odelstinget
I proposisjonen fremmes forslag til en ny lov om valg til Stortinget,
fylkesting og kommunestyrer. Departementets lovforslag bygger på Valglovutvalgets utredning
NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har besluttet først å behandle
og avgi innstilling om de deler av proposisjonen som angår
valg til fylkesting og kommunestyrer med sikte på at nye
regler kan gjelde fra valget i 2003. De spesielle reglene om valg
til Stortinget vil bli behandlet på et senere tidspunkt.
I tillegg har komiteen utsatt behandlingen av departementets forslag
til endringer i kommuneloven om innbyggerinititativ.
Etter anmodning fra komiteen har Kommunal- og regionaldepartementet
utarbeidet et nytt lovutkast der alle bestemmelser som spesielt
omhandler stortingsvalget, er tatt ut.
Departementet foreslår at den nye valgloven bør være
mindre detaljert enn den vi har i dag. Områder av teknisk
karakter bør kunne reguleres i forskrift. Det er derfor
foreslått flere forskriftshjemler. Det bør også i noen
grad kunne overlates til valgmyndighetene selv å finne
individuelt tilpassede løsninger innenfor et mer rammepreget
regelverk også på valgområdet, selv om
tradisjonen har gått ut på det motsatte.
Departementet foreslår at det inntas en formålsbestemmelse
i den nye valgloven som fastsetter at valgordningen bygger på direkte,
frie og hemmelige valg.
Grunnloven har ikke regler om verken kommunestyrevalg eller fylkestingsvalg.
Stortinget har derfor frie hender når det gjelder å fastsette
bestemmelser om lokalvalg i alminnelig lov.
Departementet foreslår å introdusere personvalg ved
fylkestingsvalg. Det foreslås at minst 8 pst.
av velgerne må ha gitt personstemme til en kandidat for at
velgernes preferanse skal overstyre partiets rangering av kandidatene.
Ved kommunestyrevalg foreslår departementet at det antall
kandidater som partiene kan kumulere på den enkelte liste,
kan variere fra 2-6, avhengig av det antall kommunestyremedlemmer
som skal velges. Disse forhåndskumulerte kandidatene skal
få et stemmetillegg på 25 pst. Adgangen
til å føre opp slengere ved kommunestyrevalg foreslås
opprettholdt, men slik at slengere kun får innvirkning
på kandidatkåringen, ikke mandatfordelingen mellom
listene.
Departementet legger til grunn at det på sikt vil være
mulig å løse de tekniske utfordringer som er knyttet
til å utvikle betryggende løsninger for sikkert mottak
og overføring av data i forbindelse med eventuell elektronisk
stemmegivning. Imidlertid anser departementet at viktige demokratiske
prinsipper gjør at stemmegivning fortsatt må foregå i
det offentlige rom. På denne bakgrunn anser departementet
at det ikke kan være aktuelt med forsøk med elektronisk
stemmegivning utenom det offentlige rom og som ikke skjer under
overvåking av valgmyndighetene.
Departementet foreslår ikke at valgloven bør
ha en egen forsøkshjemmel. Forsøksloven antas å være tilstrekkelig
vid.
Departementet foreslår at kommuner som ønsker det,
kan vedta å velge kommunedelsutvalg ved direkte valg. Det
legges blant annet til grunn at kommunedelsutvalg som er valgt ved
direkte valg, ikke kan omorganiseres eller nedlegges i løpet
av perioden. Direkte valgte kommunedelsutvalg utgjør ikke
et eget forvaltningsnivå og kommunestyret vil fortsatt
stå ansvarlig for avgjørelser som treffes i kommunedelen.
Departementet foreslår at det opprettes et partiregister
i Brønnøysund. Partiene må registreres
i Enhetsregisteret og pålegges en plikt til å holde
registreringsmyndigheten oppdatert om hvem som til enhver tid utgjør
partiets hovedstyre, og som i denne egenskap har kompetanse til å opptre
på vegne av partiet i saker etter valgloven. Ordningen
med klagenemnd opprettholdes.
Departementet foreslår å oppheve reglene om
partienes rett til økonomisk støtte i forbindelse
med nominasjonsprosessen. Nominasjonsstøtten integreres
i den alminnelige partistøtten og utbetales som en del av
denne.
Når det gjelder arbeidet på sentralt nivå,
vil departementet vurdere å delegere oppgaver knyttet til
praktisk tilrettelegging av valg, til et organ utenom departementet.
Det kan være aktuelt å overføre oppgaver
til ett av fylkesmannsembetene, som vil kunne løse oppgaver
på vegne av hele landet. Arbeidet med regelverket og andre
prinsipielle oppgaver skal fortsatt ligge til departementet. Utvalgets
forslag om opprettelse av en valgkommisjon følges ikke
opp.
På lokalt nivå foreslås det at valgstyret
fortsatt opprettholdes som obligatorisk organ, men at det blir opp
til kommunen/fylkeskommunen selv å avgjøre om
oppgavene skal legges til et eksisterende organ eller om det skal
velges et eget organ for å utføre disse oppgavene.
Likeledes foreslås ordningen med stemmestyrer på stemmestedene
videreført.
Prinsippet om at kommunene har ansvaret for kostnader i tilknytning
til lokalvalg, videreføres.
Departementet følger ikke opp utvalgets forslag om at
norske statsborgere som har bodd utenlands i mer enn 10 år
ikke lenger skal ha stemmerett ved lokalvalg.
Videre går departementet inn for at arbeidet med og
ansvaret for manntallet fortsatt skal være et kommunalt
ansvar. Prosedyrene knyttet til manntallsbehandlingen bør
kunne forenkles og fristene kan kortes ned.
Når det gjelder lokalvalg går departementet
inn for å utvide kretsen av valgbare personer, slik at
valgbarhetsbegrensningen for den som er "leder av forvaltningsgren"
oppheves.
Det foreslås videre at det skal bli adgang for valgstyret
til å gi kandidater på listeforslag fritak fra å stå på liste
til kommunestyre- og fylkestingsvalg, hvis det vil være
forbundet med uforholdsmessig vanskelighet å ivareta pliktene
i vervet.
Aldersgrensen for aldersbestemt rett til fritak fra kommunestyrevalg
og fylkestingsvalg foreslås hevet fra 65 til 67 år.
Departementet går inn for å redusere krav til
antall kandidater på listeforslagene ved kommunestyrevalg og
fylkestingsvalg. Det foreslås et krav om at det må føres
opp minst sju kandidater på listeforslaget ved begge typer
valg. Det foreslås et maksimumsantall som tilsvarer det
antall kandidater som skal velges med et tillegg av seks. Med hensyn
til krav til antall underskrifter på listeforslagene fra
dem som ikke representerer et politisk parti, foreslår
departementet at listeforslaget ved kommunestyrevalg må underskrives av
minst 2 pst. av kommunens innbyggere. Dog settes det et
maksimumskrav på 300 underskrifter. Ved fylkestingsvalg
går departementet inn for å opprettholde gjeldende
rett, slik at listeforslaget må underskrives av minst 500
personer. Det foreslås videre at kun registrerte partier
som også kan vise til en viss oppslutning ved valg, skal
kunne komme inn under de "forenklede" reglene og slippe å samle
underskrifter til støtte for listeforslaget.
Departementet foreslår at forhåndsstemmegivningen
på Posten opphører, og at ansvaret for å avvikle forhåndsstemmegivningen
tilbakeføres til kommunene. Kostnadene ved forhåndsstemmegivningen
ved lokalvalg bæres av kommunene i samsvar med alminnelige
prinsipper for kostnadsdeling ved valg.
Kravet om at velgeren skal være forhindret fra å møte
på valgtinget på valgdagen for å kunne
avgi forhåndsstemme, foreslås ikke videreført.
Bestemmelsene om obligatorisk tilrettelegging for forhåndsstemmegivning
på norske skip og borefartøyer foreslås ikke
videreført. Det foreslås imidlertid utvidet adgang til å brevstemme,
for dem som ikke kan komme til norsk utenriksstasjon eller oppnevnt
stemmemottaker i utlandet.
Det foreslås forenklede krav til søknad om å få avgi
forhåndsstemme hjemme. Ordningen med obligatorisk utsending
av valgkort til alle stemmeberettigede personer innenriks, foreslås
ikke videreført. Valgkort videreføres som obligatorisk
ordning ved forhåndstemmegivningen, og skrives som sådan
ut på stemmestedet.
Velgere som forhåndsstemmer utenfor egen valgkrets,
skal, i stedet for et stemmeseddelsett, få utdelt én
stemmeseddel. På denne står navnet på alle
de registrerte partiene og velgeren kan merke av ved ønsket parti.
Stemmeseddelkonvolutt skal fortsatt benyttes ved forhåndsstemmegivningen.
Departementet foreslår at det ikke fastsettes et minimum
antall timer valglokalene må være åpne.
Det overlates til valgstyret å tilpasse dette til lokale
forhold. Det foreslås likevel at ingen valglokaler i landet må stenge
senere enn kl. 20 på den offisielle valgdagen. Det foreslås
ikke regler om stemmelokalenes utforming, da det anses naturlig å overlate
til valgmyndighetene å finne egnede stemmelokaler. Departementet
foreslår å videreføre adgangen til å avgi stemme
umiddelbart utenfor stemmelokalet for velgere som ikke er i stand
til å bevege seg inn i lokalet.
Bestemmelsene om valgagitasjon foreslås endret, slik
at forbudet mot dette ikke lenger skal gjelde utenfor valglokalet.
Departementet foreslår å oppheve kravet om
bruk av stemmeseddelkonvolutt på valgdagen.
Departementet foreslår forenklinger i regelverket ved
at mange av de forkastelsesgrunner loven i dag opererer med, ikke
videreføres.
Departementet foreslår at dagens regler om at departementet
skal godkjenne bruk og fastsette nærmere krav til EDB-baserte
valgoppgjørssystemer ikke videreføres.
Når det gjelder fylkestingsvalg foreslås det
at gjeldende rett videreføres ved at St. Lagües
modifiserte metode fortsatt brukes også her. Imidlertid
støtter departementet utvalgets forslag om å oppheve
ordningen med geografiske utjevningsmandater ved fylkestingsvalg.
Det foreslås ikke endringer i gjeldende valgkretsinndeling
ved fylkestingsvalg.
Ved kommunestyrevalg foreslår departementet at den særegne
valgoppgjørsmetode som i dag benyttes, ikke videreføres.
Det vises til forslaget om at såkalte "slengere" ikke lenger
skal ha virkning for mandatfordelingen mellom listeforslagene. Hvis
dette forslaget vedtas, vil det ikke være behov for særregler
for valgoppgjør ved kommunevalg. Det foreslås
derfor at St. Lagües modifiserte metode innføres
også ved kommunestyrevalg.
Departementet fremmer forslag om at det nyvalgte kommunestyret,
etter innstilling fra valgstyret, selv skal avgjøre om
valget ved kommunestyrevalg skal godkjennes. Tilsvarende regler
foreslås også for fylkestingsvalget.
Departementet fremmer også forslag om at lokale valgmyndigheter
skal ha adgang til å omgjøre vedtak etter klage
eller eventuelt av eget tiltak. Departementet foreslår
videre innføring av lovbestemmelser om at eventuelle feil
i forbindelse med godkjenning eller forkasting av listeforslag kan
rettes opp før valgdagen såfremt klage fremsettes
innen en viss frist.
Departementet foreslår at Stortinget ikke lenger skal
overprøve departementets avgjørelse i klagesaker som
gjelder stemmerett og adgangen til å avgi stemme ved fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg.
Lovforslaget vil på en rekke punkter innebære
forenklinger i regelverket, og medføre en rimeligere og mindre
arbeidskrevende gjennomføring av valg. Staten vil oppnå innsparinger
ved at poststemmegivningen opphører og forhåndsstemmegivningen
igjen blir et kommunalt ansvar. Dekningen av kommunenes utgifter
i forbindelse med valg foreslås innlemmet i inntektssystemet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit
Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra
Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti,
Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, mener at valglovens viktigste
funksjon ved siden av å legge til rette for den praktiske
gjennomføringen av valg, er å gi de folkevalgte organer
legitimitet for sin funksjon.
Komiteen mener derfor at de ulike forsøk
som blir gjennomført med hjemmel i forsøksloven
ikke må utvikle seg til å bli etablerte deler
av valgordningen utenfor valgloven, men etter en evaluering enten
utgå dersom forsøket ikke anses som vellykket
eller den må tas inn i valgloven som en del av valgordningen. Komiteen vil
peke på forsøksordningen med direkte valg på ordfører
som et eksempel på dette, og mener at dersom dette blir
en del av valgordningen betinger det utredninger med henblikk på endring
i andre lover, herunder kommuneloven, med sikte på en klargjøring av
ordførerens rolle og fullmakter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, mener det er grunn til å forvente
at direkte valg på ordfører medfører
at velgerne må anta at ordføreren har en helt
annen makt enn hva som er tilfellet. Dersom det er slik vil flertallet tro at
dette på sikt vil undergrave den tillit kommunestyre og
ordfører må ha for å kunne skjøtte
sine verv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at en ordning med direkte valg av ordfører
vil kunne være et positivt bidrag til det norske demokratiet.
Ved at velgerne direkte i valg kan være med på å peke
ut den person som skal være kommunens fremste representant
i de fire neste år kan bidra til å gi den valgte
ordfører en større folkelig støtte enn
dagens ordning, hvor velgerne i prinsippet ikke har noen direkte
kontroll på hvem som til slutt velges som ordfører. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en ordning med direkte
valg av ordfører vil kunne bidra til å vitalisere
det lokale demokratiet og gi innbyggerne en større grad
av medbestemmelsesrett. Dagens ordning hvor det er en liten gruppe
med politikere som "på bakrommet" forhandler seg frem til
hvem som skal bli ordfører fremtrer, sett fra velgernes
perspektiv, som en lite demokratisk ordning.
Komiteen mener at også sammensetningen
av politiske organer er viktig for den tillit og den legitimitet
som er både ønskelig og nødvendig. Her
spiller blant annet kjønnsfordelingen inn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at når muligheter til å stryke kandidater
fra listen fjernes, vil det i seg selv bidra til en jevnere kjønnsfordeling,
men vil likevel be om at Regjeringen utreder hvilke bestemmelser
eller ordninger som kan etableres for å sikre en nødvendig
kjønnsfordeling i de politiske organene.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke bestemmelser eller
ordninger som kan etableres for å sikre en nødvendig
kjønnsfordeling i de politiske organene."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil understreke at det må være
partienes ansvar gjennom sine nominasjonsprosesser å tilstrebe
en god kjønnsfordeling på listeforslagene. Disse
medlemmer vil imidlertid advare mot regler eller ordninger
som setter velgernes valg av personer til side.
Komiteen er enig i at velgerne må gis
sterkere mulighet til å påvirke personvalgene. Komiteen ser samtidig
behovet partiene har for å ha en viss mulighet til å sikre
en del av sine kandidater valg for blant annet å ivareta
en nødvendig kontinuitet, en viss geografisk spredning
og for å sikre seg at man har kandidater som er villige
til å gå inn i sterkt arbeidsbelastende oppgaver
som eksempelvis leder av en komité, ordfører eller varaordfører.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
med bekymring at valgdeltakelsen ved lokalvalg de siste årene
har gått ned. Partiene har stadig større problemer
med å rekruttere politikere, mens sakslister og bygdelister
har økt sin oppslutning. Mens partiene mister medlemmer
og politikere er nye former for engasjement økende. Flere deltar
i demonstrasjoner, samler inn underskrifter og engasjerer seg i
organisasjoner og lag. Det er behov for å vitalisere lokaldemokratiet
både for å gi innbyggerne mer innflytelse og for å gjøre
det mer attraktivt å engasjere seg lokalpolitisk. Disse
medlemmer vil understreke at for å oppnå dette
er det nødvendig at kommunestyrer og fylkesting har en
reell mulighet til å ivareta sine innbyggeres behov på en
tilfredsstillende måte. En utvikling i kommuneøkonomien
der det å være lokalpolitiker reduseres til en
diskusjon om hvilke nødvendige tiltak det skal skjæres
ned på først, er etter disse medlemmers syn
den største trusselen lokaldemokratiet står overfor
i dag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, viser til den nylige kaotiske tilstanden
i Vardø hvor et flertall av kommunestyrets representanter
lovstridig fratrådte sine folkevalgte verv. Flertallet viser
til at dagens lovverk ikke har noen klar løsning på hva
som skal skje i de tilfeller hvor de folkevalgte nekter å utføre
sine lovpålagte oppgaver som folkevalgte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil be Regjeringen
vurdere om det er behov for en gjennomgang av regelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå at spørsmålet reguleres både
i valgloven og i kommuneloven slik at denne typen situasjoner kan
løses for fremtiden. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag til endring i kommuneloven:
"I kommuneloven gjøres følgende
endring:
§ 16 nytt nr. 6 skal lyde :
I
6. Dersom et flertall av kommunestyrets
representanter i løpet av valgperioden fratrer sine verv
skal det avholdes suppleringsvalg for den gjenværende del
av valgperioden. Suppleringsvalg etter denne bestemmelse avholdes
som ordinært kommunestyrevalg i henhold til valglovens
bestemmelser. De nyvalgte kommunestyrerepresentantene virker i sine
verv frem til førstkommende ordinære kommunestyrevalg."
II
Denne lov trer i kraft straks."
"I valgloven skal § 3-3 (3) ny
bokstav c lyde:
c) Den som har fratrådt sitt verv i løpet
av inneværende valgperiode uten å ha blitt fritatt
på gyldig måte."
Valglovutvalget avga i januar 2001 sin innstilling, NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte. Hoveddelen av utvalgets arbeid var forutsatt knyttet til en lovteknisk gjennomgang av valgloven med tanke på forenkling. Utvalget skulle videre vurdere om gjeldende lov gir en tjenlig og rettferdig valgordning, og også vurdere om tendensen til synkende valgdeltakelse kan henge sammen med forhold knyttet til de formelle rammene for valg.
Valglovutvalgets innstilling er sendt på høring til en rekke instanser.
Gjennom kandidatkåringen avgjøres hvilke personer
som skal velges, dvs. hvilke av kandidatene på listen som
skal utnevnes til representanter. Debatten om personvalg handler
om hvor stor innflytelse velgerne skal ha på personvalget
gjennom rettinger på stemmesedlene.
Fylkestingsvalg er i dag i praksis rene partivalg. Velgerne kan
riktignok endre på stemmesedlene og derved angi preferanser
for særskilte kandidater. Likevel har velgernes rettinger
ingen betydning for kandidatkåringen. Ved kommunestyrevalg
har velgernes rettinger derimot større effekt. Årsaken
er at regelverket for de ulike typer valg er utformet forskjellig.
Debatten om personvalget står sentralt i Valglovutvalgets
innstilling, og utvalget går inn for å øke
velgernes innflytelse. Utvalget fremholder at et sentralt tema har
vært hvordan en best mulig kan balansere partienes interesser
mot velgernes.
Utvalgets forslag til fylkestingsvalg bygger på en flat
5 pst. sperregrense for at personstemmene skal få effekt.
For at personstemmene skal tas i betraktning, kreves det at en kandidat,
med sine personstemmer, oppnår 5 pst. av partiets
stemmetall i sin valgkrets. Kandidaten vil da rykke forbi de andre
kandidatene foran på listen som ikke har fått
et høyere antall personstemmer.
For kommunestyrevalg foreslår utvalget en ordning uten
formelle sperregrenser. Utvalget går her inn for at partienes
rett til å forhåndskumulere kandidater og dermed
"overstyre" velgernes rettinger begrenses vesentlig.
Utvalget foreslår at forhåndskumulerte kandidater gis
et stemmetillegg på 20 pst., som antas å ivareta partienes
interesser i tilstrekkelig grad.
Utvalgets forslag har velgernes positive preferanse som utgangspunkt.
Forslaget innebærer således at strykeadgangen
faller bort. Adgangen til å føre opp "slengere"
foreslås opphevet på bakgrunn av at ordningen
kompliserer valgoppgjøret og gjør at reglene ellers
vil bli ulike for kommunestyrevalg og stortings- og fylkestingsvalg.
Utvalget foreslår følgende regler for velgernes
rettinger på stemmesedlene til fylkestings- og kommunestyrevalg:
1. Personstemmer gis ved å krysse
av ved kandidatenes navn på listene.
2. Det kan kun gis én personstemme til hver enkelt kandidat.
3. Det introduseres ingen begrensninger på hvor mange
kandidater det kan gis tilleggstemmer til.
De fleste av høringsinstansene som uttaler seg, har merknader
til reglene om kommunestyrevalg. Høringsinstansene har
med enkelte unntak ingen merknader til utvalgets forslag når
det gjelder reglene om fylkestingsvalg.
Departementet er enig med utvalget i at personvalget bør
stå særlig sterkt ved kommunestyrevalget. Departementet
er ellers i hovedsak enig i utvalgets konklusjoner når
det gjelder personvalgordningen. Departementet går imidlertid
inn for visse justeringer, som gjør at partienes interesser
kan ivaretas i noe større grad enn utvalget har gått
inn for.
Ved kommunestyrevalg foreslår departementet at partienes
innflytelse begrenses slik at de avhengig av kommunestyrets størrelse
kan forhåndskumulere 2-6 kandidater. Disse gis et stemmetillegg
på 25 pst. Velgerne kan kumulere så mange
kandidater de ønsker. Velgernes adgang til å stryke
kandidater faller bort. Slengere beholdes, men gis kun innvirkning
på kandidatkåringen, ikke mandatfordelingen.
Departementet foreslår etter dette at velgerne kan endre
på stemmesedlene på to måter:
Departementet foreslår ingen sperregrenser når det
gjelder kandidatoppgjøret ved kommunestyrevalg (ut over
det som følger av partienes adgang til å gi enkelte
kandidater 25 pst. stemmetillegg).
Ved fylkestingsvalg foreslår departementet at kandidater
som får personstemmer på minst 8 pst.
av stemmesedlene, rangeres i forhold til antall mottatte personstemmer.
For øvrig er partiets rangering av kandidatene avgjørende.
Velgerne kan gi kandidater personlige stemmer, men ikke stryke kandidater
eller føre opp "slengere". Dersom flere kandidater når
opp til grensen, vil antall personstemmer avgjøre rangeringen
dem imellom. Kandidater som får et antall personstemmer
lavere enn grensen, rangeres slik partiet har bestemt.
Departementet påpeker at det ikke er mulig å forutsi
nøyaktig hvordan velgerne vil reagere på endringer
i personvalgordningen. Personvalgordningen bør således
evalueres fortløpende.
Komiteen støtter forslaget
om å gi velgerne større innflytelse på personvalget
ved valg til fylkesting og kommunestyre. Det er viktig å finne
fram til en riktig balanse mellom velgernes og partienes interesser.
Velgerne må sikres reell mulighet til å påvirke hvem
som skal representere partiet i valgperioden samtidig som partiene
må ha mulighet for å sikre noen av sine kandidater
som for eksempel ordførerkandidat eller kandidat til lederverv
i fylke eller kommune.
Komiteen viser til at Valglovutvalget foreslo 5 pst.
sperregrense for velgerpåvirkning på personvalg
til fylkestinget, mens Regjeringen foreslår 8 pst.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter proposisjonen på dette
punkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gi
velgerne stor innflytelse på personvalget og vil derfor
støtte valglovutvalgets forslag på 5 pst.-
grense.
Disse medlemmer fremmer i tråd med dette følgende
forslag:
"§ 11-10 annet ledd skal lyde :
(2) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste
skal ha, fordeler fylkesvalgstyret representantplassene til kandidatene
på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av
betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd
et personlig stemmetall på minst fem pst. av listens totale
stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte
personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres på grunnlag
av deres rekkefølge på listen."
Komiteen vil imidlertid understreke
betydningen av at ordningen evalueres fortløpende og har
notert seg at departementet har til hensikt å følge
dette opp.
Komiteen vil understreke betydningen av at det utformes
lett forståelig regelverk i tilknytning til gjennomføring
av valg.
Komiteen støtter forslaget om å opprettholde en
ordning uten sperregrense for kommunevalg.
Det er imidlertid viktig at partiene gis mulighet til å sikre
et begrenset antall kandidater ved kumulering. Komiteen har
merket seg Valglovutvalgets forslag om adgang til å kumulere
inntil to kandidater pr. liste kombinert med et stemmetillegg på 20 pst.
Etter komiteens oppfatning vil en slik løsning
i for liten grad ivareta partienes og da først og fremst
de større partienes, behov for å kunne sikre toppkandidater. Også forslaget
i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) om adgang til å kumulere 2-6
kandidater basert på antall representanter i kommunestyre
og et stemmetillegg ved kumulering på 25 pst.,
gir etter komiteens oppfatning for liten forutsigbarhet
for disse partiene. Særlig gjelder dette de store byene
med mange representanter i bystyrene og et betydelig antall heldagspolitikere.
En viss erfaring er viktig for å fylle slike verv på en
tilfredsstillende måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at partiene selv må kunne avgjøre
hvor mange forhåndskumulerte de ønsker på sine
lister. Disse gis et stemmetillegg på 25 pst. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
Ӥ 6-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved kommunestyrevalg kan forslagsstillerne gi kandidater
på listeforslaget et tillegg i sitt personlige stemmetall
som tilsvarer 25 % av det totale antall stemmer listen
mottar ved valget. Disse kandidatnavnene skal stå først
på listeforslaget og med uthevet skrift.”
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, foreslår å utvide adgangen
til å kumulere kandidater på kommunevalglistene
til inntil 4 i kommuner med 11-23 medlemmer av kommunestyret, til
6 i kommuner med 25-53 og til 10 i kommuner med flere enn 55 representanter
i kommunestyret. Når det gjelder stemmetillegg ved kumulering,
vil flertallet foreslå at regjeringens forslag
til 25 prosenttillegg opprettholdes.
Flertallet fremmer følgende forslag til
endring av lovutkastet § 6-2 tredje ledd:
"§ 6-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved kommunestyrevalg kan et visst antall av de øverste
kandidatene på listeforslaget gis et stemmetillegg. Kandidatene
får i så fall et tillegg i sitt personlige stemmetall
som tilsvarer 25 pst. av det totale antall stemmer listen
mottar ved valget. Avhengig av det antall kommunestyremedlemmer
som skal velges, kan forslagsstillerne gi et stemmetillegg til følgende
antall kandidater:
11-23 medlemmer: inntil 4
25-53 medlemmer: inntil 6
55 medlemmer eller flere: inntil 10
Disse kandidatnavnene skal stå først på listeforslaget
og med uthevet skrift."
Både Valglovutvalget og Regjeringen foreslår å fjerne
velgernes rett til å stryke kandidater. Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
er enig i at valgsystemet bør bygges opp rundt velgernes
positive preferanser. Å opprettholde strykingsadgangen
vil dessuten forrykke balansen mellom ulike elementer i valgordningen.
Retten til å stryke foreslås følgelig
fjernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at velgernes rett til å stryke kandidater skal opprettholdes. Disse
medlemmer ønsker at velgerne skal ha stor innflytelse
på hvem som skal velges og vil samtidig vise til at strykningsordningen
er en svært godt innarbeidet ordning som mange velgere
benytter seg av. At velgerne kan ha stor innflytelse på hvilke
personer som skal velges er en demokratisk rettighet som velgerne
må få beholde. Strykningsadgangen bidrar til dette. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"§ 7-2 annet ledd skal lyde:
(2) Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan velgeren stryke
kandidatnavn. Ved kandidatoppgjøret reduseres i så fall
kandidatens personlige stemmetall med det antall ganger kandidaten
er blitt strøket. En kandidat til kommunestyrevalg som
er ført opp på stemmeseddelen med uthevet skrift,
mister også sitt personlige stemmetillegg på den
stemmeseddelen vedkommende er strøket."
Som en følge av dette forslaget blir lovforslagets § 7-2
annet ledd til tredje ledd.
Komiteen støtter forslaget
om at velgerne skal kunne kumulere så mange de måtte ønske.
Komiteen viser til at Valglovutvalget foreslo å oppheve
ordningen med såkalte "slengere", mens det i Ot.prp. nr.
45 (2001-2002) foreslås at ordningen opprettholdes, men
da slik at "slengerstemmer" bare påvirker kandidatkåringen
for det enkelte parti og ikke kandidatkåringen listene
imellom.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, ønsker å opprettholde dagens ordning
med "slengere" slik at det å føre opp "slengere"
fra andre lister fortsatt skal ha betydning for mandatfordelingen
partiene imellom. Flertallet fremmer følgende
forslag til endringer:
"§ 11-12 første og andre ledd skal lyde:
(1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør ved kommunestyrevalg.
Valgoppgjøret foretas på grunnlag av det antall
listestemmer hver enkelt liste har mottatt. Listestemmetallet beregnes
ved å multiplisere det antall stemmesedler som er blitt
listen til del med det antall kandidater som skal velges til kommunestyret. Listestemmer
mottatt fra andre lister legges til, mens listestemmer avgitt til
andre lister trekkes fra.
(2) Representantplassene i kommunestyret fordeles mellom listene
på følgende måte:
En dividerer summen av listestemmetallene
med representantplassenes antall forøket med 1. Kvotientens
hele tall forøkes med 1. Hver listes stemmetall divideres
med den forøkede kvotient, og listen får så mange
representantplasser som de nye kvotienters hele tall angir.
Viser det seg at ikke alle representantplassene blir fordelt
mellom listene på denne måten, divideres hver
listes stemmetall først med det antall representantplasser
listen har fått forøket med 1, deretter, om det
er nødvendig, med det samme tall forøket med 2,
osv.
Et antall kvotienter tilsvarende antall ikke fordelte representantplasser
nummereres deretter, slik at den største kvotienten får
nr. 1, den nest største får nr. 2 osv. Divisjonene
etter foregående ledd må fortsette inntil det
viser seg at ingen kvotient i en senere kvotienttrekke er større
enn den siste nummererte, som kalles delingstallet. De gjenværende representantplassene
fordeles deretter på valglistene på grunnlag av
de nummererte kvotientene.
Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen
den av listene som har størst stemmetall. Har de samme
stemmetall avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste
representantplassen skal tilfalle."
Som følge av forslaget blir lovforslagets § 11-12 andre
til fjerde ledd til tredje til femte ledd.
§ 7-2 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
(2) Ved kommunestyrevalg kan velgeren føre opp en gang
inntil så mange kandidatnavn fra andre valglister som svarer
til en fjerdedel av det antall representanter som skal velges, avrundet
nedover til nærmeste hele tall. I kommuner hvor kommunestyret har
19 eller færre representanter, kan det likevel føres opp
inntil 5 navn. Dette gjøres ved markering på stemmeseddelen
i samsvar med den anvisningen som trykkes på stemmeseddelen.
Ved retting på stemmeseddelen som nevnt mottar den aktuelle
kandidaten en personstemme, mens en av listestemmene til den listen velgeren
har stemt på, overføres til den listen vedkommende
kandidat er ført opp på.
(3) Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med
ved kandidatkåringen."
Etter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet sitt
syn er ordningen med at velgere av et annet parti skal kunne ha
innflytelse på et partis personvalg lite rimelig. Disse
medlemmer vil foreslå at ordningen med "slengere"
fjernes, og fremmer følgende forslag:
"§ 7-2 annet ledd skal lyde:
(2) Andre endringer på stemmeseddelen enn de som følger
av nr. 1 teller ikke med ved kandidatkåringen."
Kommuneloven fastsetter at valg til kommunestyre og fylkesting
gjelder for fire år.
Valgloven bestemmer at valgene skal holdes på en og
samme dag i september måned hvert fjerde år. Valgloven
bestemmer også at Kongen i god tid før valget
fastsetter valgdagen til en mandag. Kommunestyret kan vedta at det
i vedkommende kommune også skal holdes valg på søndagen
- dagen før den offisielle valgdagen.
Utvalget mener at det ikke bør stå i loven
at valget skal holdes på mandag. Det bør være
adgang til å vurdere om en annen ukedag vil være
bedre egnet som valgdag. Videre mener utvalget at det fortsatt bør
være adgang til å holde valg over to dager for
de kommuner som ønsker det.
Ingen av høringsinstansene går inn for å flytte valgdagen
til våren. De fleste som uttaler seg støtter utvalgets
forslag om ikke å binde valget til en bestemt ukedag i
loven.
Departementet konstaterer at utvalgets forslag om fortsatt å avholde
valg på høsten har bred tilslutning blant høringsinstansene.
Departementet kan heller ikke se at dagens ordning skaper praktiske
vanskeligheter som tilsier at det er nødvendig med en omlegging
av valgtidspunktet. Departementet vil derfor foreslå at
valgene fortsatt avholdes i september måned.
Departementet har vurdert om det fortsatt bør være
lovfestet at valgdagen skal være en mandag. Alternativet
til dagens regel vil være å lovfeste kun at Kongen
bestemmer valgdagen, og at kommunene kan vedta å avholde
valg også dagen før den dagen som fastsettes sentralt.
En slik bestemmelse ville innebære at en - uten å måtte
endre loven - kunne legge valget til en annen ukedag, for eksempel
søndag, dersom en i fremtiden finner dette ønskelig.
Departementet er likevel kommet til at det bør fremgå av
lovteksten hvilken ukedag valget skal avvikles.
Valgloven inneholder ingen regler om elektronisk stemmegivning.
Da departementet i Ot.prp. nr. 93 (1991-1992), Lov om endringar
i lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg (valgloven), foreslo å ta inn en egen
bestemmelse om forsøk med elektronisk stemmegivning i valgloven, ønsket
imidlertid flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen ikke å åpne
for denne type forsøk. Departementet mener derfor at slike
forsøk ikke bør gjennomføres før
Stortinget har fått anledning til å uttale seg
om spørsmålet på nytt.
Etter utvalgets oppfatning er det i dag utenkelig, og heller
ikke politisk ønskelig, å gjennomføre
hele valg over Internett alene. Utvalget mener at en rekke problemstillinger
bør utredes nøye før valgloven formelt åpner
for dette. Utvalget mener at det bør gjennomføres
forsøk med siktemål å øke kunnskapen
om effekten av databaserte løsninger for valg.
Et flertall av de høringsinstanser som uttaler seg slutter
seg til utvalgets konklusjon om at det bør gjennomføres
forsøk med elektronisk stemmegivning.
Departementet har innhentet en sakkyndig utredning vedrørende
spørsmålet om stemmegivning og IKT som et supplement
til utvalgets fremstilling. Rapporten er trykket som vedlegg til
proposisjonen.
Departementet er enig med Valglovutvalget i at det ikke er aktuelt å innføre
elektronisk stemmegivning uten først å gå veien
om forsøk. Departementet antar at teknologien i første
omgang bør prøves ut ved skolevalgene, hvor eventuelle
feil ikke vil få alvorlige konsekvenser. Eventuelle forsøk
ved reelle valg må vurderes nøye, og i første
omgang kjøres parallelt med tradisjonell stemmegivning.
Departementets vurderinger er i hovedsak i tråd med
konklusjonene i den utredning om stemmegivning og informasjons-
og kommunikasjonsteknologi departementet har fått utarbeidet.
Valgloven har ingen generell forsøkshjemmel. Lov om
forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr.
87 har vært brukt som hjemmel ved de forsøk som har
vært gjennomført i forbindelse med valg.
Utvalget viser til at det er økende interesse for å kunne
avvikle valg på andre måter enn de tradisjonelle.
Slike forsøk kan tenkes å gjelde fremgangsmåten ved
selve valgavviklingen. Utvalget mener at det kan være interessant
og spennende å prøve ut forslag som innebærer
nytenkning rundt valgene, uten at det i første omgang blir
innført pålegg om obligatoriske ordninger.
Av de få høringsinstansene som har uttalt seg,
er de fleste positive til forsøkstankegangen.
Forsøk kan være én måte å møte
behovet for utvikling av valgordningen. Departementet er likevel ikke
enig i at det er påkrevet med en egen forsøkshjemmel
i valgloven for å få dette til. Departementets vurdering
er at forsøksloven er et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag
for den type forsøk som det er aktuelt og ønskelig å gjennomføre
i sammenheng med valg. Utvalgets forslag til bestemmelser om forsøk
blir derfor ikke fremmet som forslag.
Dagens ordning innebærer at medlemmer til kommunedelsutvalg
kun kan velges av kommunestyret, det vil si ved indirekte valg.
Det inngikk ikke i utvalgets mandat å vurdere valgordningen
for kommunedelsutvalg, og om det bør åpnes for å velge
medlemmene til kommunedelsutvalg ved direkte valg.
Departementet fant det naturlig å vurdere direkte valg
til kommunedelsutvalg i sammenheng med oppfølgningen av
utvalgets innstilling. Departementet sendte derfor høsten
2001 ut et høringsnotat med forslag om at den enkelte kommune
selv kan bestemme at medlemmene til kommunedelsutvalget skal velges av
innbyggerne i vedkommende kommunedel, dvs. ved direkte valg.
Høringsinstansene er overveiende positive til departementets
forslag.
Med det lokale selvstyret som rettesnor fastholder departementet
forslaget i høringsnotatet om å endre kommuneloven.
Oppsummert går departementets forslag ut på følgende:
Kommunestyret kan ved vanlig flertallsbeslutning fatte
vedtak om at medlemmer til kommunedelsutvalg skal velges ved direkte
valg, det vil si av innbyggerne i vedkommende kommunedel.
Kommunestyrer som vedtar å holde direkte valg, binder
kommunen for det aktuelle valget og kommende periode.
Det er en forutsetning at kommunedelsutvalgene gis avgjørelsesmyndighet
i rimelig omfang.
Direkte valgte kommunedelsutvalg vil ikke utgjøre
et nytt forvaltningsnivå. Kommunestyret vil formelt være
ansvarlig for de avgjørelser utvalgene treffer. Av hensyn
til utvalgenes legitimitet bør kommunestyret som hovedregel
ikke kunne inndra delegerte fullmakter eller omgjøre avgjørelser.
Kommunen må kunne foreta justeringer i utvalgenes
funksjonsområder, ut fra en løpende vurdering av
hva som vil være en hensiktsmessig arbeidsfordeling. Det
må være fritt opp til kommunestyret å legge
nye oppgaver til utvalgene.
For gjennomføringen av direkte valg til kommunedelsutvalg
vil bestemmelsene i valgloven gjelde så langt de passer.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om direkte valg til kommunedelsutvalg.
Departementet vil senere foreta en nærmere gjennomgang
av regelverket tilknyttet kommunedelsorganisering, herunder spørsmålet
om administrativ delegering.
Valgnattsystemet er en betegnelse på et datasystem for
innsamling, bearbeiding, prognostisering og videreformidling av
valgresultater til media etter den foreløpige opptellingen
i kommunene valgkvelden og valgnatten. De offisielle og endelige
valgresultatene, det vil si resultatet etter kontrollen, innrapporteres ikke
til systemet pr. i dag.
Systemet eies og finansieres av departementet. IBM er etter kontrakt
med departementet ansvarlig for utviklingen og driften.
NTB har samarbeidet med IBM om innsamling av foreløpige
opptellingsresultat og videreformidling til media ved alle valg
siden 1949. Staten har siden 1981 bidratt til finansieringen.
Spørsmålet om statlig støtte til systemet
ble drøftet i Ot.prp. nr. 30 (1994-1995), som ble behandlet
av Stortinget våren 1995. Her ble det blant annet konkludert
med at staten har et visst medansvar når det gjelder å formidle
valgresultatene til publikum. Stortinget gav uttrykk for at valgprognosene
som produseres gjennom valgnatten og den nærmeste tiden
etterpå, har betydelig offentlig interesse og trolig bidrar
til å fremme interessen for selve valget og politikk i
sin alminnelighet. Konklusjonen var derfor at det bør gis statlig
støtte til systemet. Det ble videre slått fast
at mediene selv bør bære en del av utgiftene til
prosjektet. Omtrent samtidig med stortingsbehandlingen meldte NTB
fra om at de ikke lenger ønsket å ha ansvaret
for valgnattsystemet.
Departementet legger til grunn at innsamling av valgresultater
og videreformidling av data og prognoser til media, er en oppgave
det offentlige fortsatt skal ha ansvar for. Siden dette også er
nyhetsformidling er det rimelig at mediene selv bærer en
del av kostnadene. Det legges derfor ikke opp til noen endring i
systemet i så måte.
Komiteen er enig i at kommunene selv
skal kunne avgjøre hvorvidt man skal ha direkte valg til kommunedelsutvalg
eller ikke og hvilke oppgaver som skal overføres til utvalgene. Komiteen vil imidlertid
understreke viktigheten av at de enkelte utvalg blir tillagt klart
avgrensede og meningsfylte oppgaver, at de delegeres beslutningsmyndighet
og gis reell innflytelse. Dette er viktig for å holde engasjement og
interesse ved like både blant velgerne og blant de som
velges.
Komiteen viser til at NOU 2001:3 (Velgere, valgordning,
valgte) i kapittel 10.10 tar opp spørsmålet om
valgloven bør ha en egen forsøkshjemmel. I NOU-en
heter det:
"Utvalget mener det er viktig å ikke sette
for snevre grenser når det gjelder hva som kan gjøres
til gjenstand for forsøk.
Forsøkene
bør bygge på søknader fra kommunene og
godkjennes av Kongen (departementet). I forbindelse med godkjenningen
bør det gis retningslinjer for gjennomføringen,
herunder om hvilke lovbestemmelser det dispenseres fra."
Komiteen støtter valglovutvalgets argumentasjon
for å ha en generell forsøkshjemmel i valgloven. På denne
bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:
"§ 15-1 Forsøk skal lyde:
§ 15-1 Forsøk
(1) Kongen kan etter søknad gi samtykke til:
a) forsøk der valg
etter denne lov gjennomføres på andre måter
enn det som følger av denne lov, og
b) forsøk med direkte valg av andre folkevalgte
organer enn dem denne lov gjelder.
(2) Kongen fastsetter nærmere vilkår for forsøket og
bestemmer herunder hvilke lovbestemmelser det kan gjøres
avvik fra."
Som følge av forslaget forskyves nummereringen av de
andre bestemmelsene i kapittel 15.
Etter valgloven kan et parti søke notarius publicus (byfogden)
i Oslo om å bli registrert med et bestemt navn. Registreringen
innebærer at partiet får eksklusiv rett til å bruke
dette navnet. Vi har i dag 24 registrerte partier i Norge.
Utvalget mener at dagens ordning i hovedsak bør videreføres.
Utvalget mener likevel at regelverket bør endres på visse
punkter.
Utvalget vil åpne for at registreringsmyndigheten får
mulighet til å nekte å godkjenne et partinavn
når det er fare for forveksling med andre registrerte partier,
av andre årsaker enn navnelikhet. Utvalget forutsetter
imidlertid at det bare vil være aktuelt å nekte
et navn når tungtveiende historiske og tradisjonelle grunner
tilsier at det er uheldig å godkjenne vedkommende navn.
Utvalget foreslår at lovens ordlyd omformuleres slik
at partinavnet kan bli fritt.
Utvalget mener videre at registreringsmyndigheten bør
pålegges en aktivitetsplikt i forhold til å slette partinavn
når lovens vilkår ikke lenger er oppfylt. På den
måten kan en få ryddet opp i oversikten over partiene,
og hindre at "døde" partier fortsetter å eksistere i
denne oversikten.
Det er få høringsinstanser som har hatt merknader til
kapitlet om registrering av politiske partier.
Departementet går inn for mer omfattende endringer enn
utvalget og foreslår at det opprettes et partiregister
i Brønnøysund. Det ansvar notarius publicus i Oslo
har hatt for å behandle søknader og administrere partiregisteret,
vil dermed overtas av Registerenheten i Brønnøysund.
Partiene må registreres i Enhetsregisteret og pålegges
en plikt til å holde registreringsmyndigheten oppdatert
om hvem som til enhver tid utgjør partiets hovedstyre,
og som i denne egenskap har kompetanse til å opptre på vegne
av partiet i saker etter valgloven.
Departementet finner ikke grunnlag for å støtte
utvalgets forslag om forenklinger i søknadsprosedyren.
Ordningen med klagenemnd opprettholdes. Klagenemnda kan også ta
stilling til klager over registreringsmyndighetens vedtak om hvem
som, i tilfelle intern strid, skal ha rett til å representere
partiet. Klagenemndas vedtak kan bringes inn for domstolene, men en
rettsavgjørelse kan bare legges til grunn ved et kommende
valg, dersom den er rettskraftig innen fristen for å levere
inn listeforslag.
Det bør være minimum tre måneder fra
søknadsfristen og til fristen for innlevering av listeforslag.
Ettersom departementet går inn for å opprettholde
dagens bestemmelse om frist for å levere listeforslag, som
er 31. mars, foreslås det at fristen for å søke
om registrering med virkning for valget settes til 2. januar i
valgåret.
Departementet vil ikke foreslå endringer i antall underskrifter
som skal samles inn til støtte for partiregistreringen,
og som skal vedlegges søknaden.
Det foreslås videre endringer med hensyn til hvilke
konsekvenser som følger med registreringen. Det foreslås
at bare registrerte partier som også kan vise til en viss
oppslutning ved stortingsvalg, skal ha rett til å stille
listeforslag uten å behøve å dokumentere
folkelig støtte i form av et visst antall underskrifter
på listeforslaget. Det foreslås også at
den retten alle registrerte partier i dag har til å søke
om å få registrere seg under et nytt navn, uten å dokumentere
folkelig støtte i form av 5 000 underskrifter,
bare skal gjelde dem som kan vise til en viss oppslutning ved stortingsvalg.
Departementet går inn for at det fortsatt skal kreves
underskrift fra 5 000 personer med stemmerett ved stortingsvalg
for å få registrert et partinavn.
Det knyttes vilkår til retten til å registrere
et registrert parti under et nytt navn. Bare registrerte partier som
kan vise til oppslutning ved forrige stortingsvalg på minst
5 000 stemmer på landsbasis eller 500 i ett fylke,
skal kunne registrere seg under et nytt navn uten å måtte
legge frem 5 000 nye underskrifter.
Valgloven beskriver detaljert hvordan de registrerte partiene
skal gå frem i forbindelse med nominasjon til fylkestingsvalg,
dersom de ønsker at utsendingene til møtene skal
få skyss- og kostgodtgjørelse fra staten.
Valgloven setter ingen krav til partiene for at nominasjonen
og listeforslaget skal være gyldig. Reglene er således
ikke et pålegg om å organisere nominasjonen på en
bestemt måte. Den eneste konsekvensen av ikke å følge
reglene er av økonomisk art: Utsendingenes rett til kompensasjon
fra statskassen bortfaller dersom bestemmelsene i loven ikke følges.
Støtten til partienes nominasjonsutgifter inngår som
en del av Kommunal- og regionaldepartementets utgifter til avvikling
av valg.
Utvalget finner det mest hensiktsmessig at statsstøtten
i prinsippet omfatter all virksomhet partiene driver. Det bør
ikke være nødvendig å ha lovfestede særordninger
om støtte til visse deler av partienes virksomhet. Dette
tilsier at nominasjonsmøtene - som en del av partienes
virksomhet - blir finansiert gjennom statsstøtten og ikke
ved en særskilt bevilgning.
Utvalget foreslår derfor at valglovens bestemmelser
om nominasjon oppheves. Det forutsettes at man, i de år
det avholdes valg, tar hensyn til partienes utgifter i forbindelse
med nominasjonene når rammene for statsstøtten
fastsettes.
Departementet deler utvalgets og flertallet av høringsinstansenes
vurdering av at det ikke lenger er behov for å opprettholde
valglovens regler om nominasjon.
Departementet er enig i at man bør tilstrebe at ingen
skal komme noe særlig dårligere ut enn etter dagens
ordning. Det er likevel ikke mulig å oppnå at støtte
gjennom det generelle statsstøttesystemet vil sikre partiene
refusjon krone for krone.
Departementet viser for øvrig til at partistøtteordningen
ikke reguleres i valgloven. Den beror på årlige bevilgningsvedtak
truffet av Stortinget og forvaltes i henhold til regelverk fastsatt
av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Departementet har således ikke
funnet grunnlag for noen nærmere drøftelse av partistøtteordningen
i sammenheng med forslaget til ny valglov.
Departementet foreslår således at valglovens
bestemmelser om nominasjon oppheves. Støtte til partienes
nominasjonsutgifter tas inn i den alminnelige statsstøtten
til partiene.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet mener det bør
være grunnlag for en betydelig forenkling i forhold til
dagens regelverk for kompensasjon av nominasjonsutgiftene. Støtten
bør fordeles proratarisk etter oppnådde valgresultater
ved siste valg. Det vil være opp til Arbeids- og administrasjonsdepartementet å fastsette
nærmere regler for denne støtten.
Komiteen viser til gjeldende bestemmelser som
skal hindre at partier blir forvekslet med hverandre, ikke gir de
eksisterende partier tilstrekkelig beskyttelse. Etter komiteens oppfatning
kan partiene ha en berettiget interesse i at den ideologi de historisk og
tradisjonelt er blitt forbundet med, blir vernet mot at andre partier
gjør bruk av samme ideologiske begreper i sine navn. Komiteen vil
derfor foreslå at registreringsmyndigheten får
mulighet til å nekte å godkjenne partinavn når
det er fare for forveksling med andre registrerte partier av andre årsaker
enn navnelikhet.
Komiteen viser til at Valglovutvalget mener at registreringsmyndigheten
bør pålegges en aktivitetsplikt i forhold til å slette
partinavn når lovens vilkår ikke lenger er oppfylt.
På den måten kan en få ryddet opp i oversikten
over partiene, og hindre at ”døde” partier
fortsetter å eksistere i denne oversikten. Komiteen vil
be regjeringen vurdere om det bør gjennomføres
ytterligere innstramminger slik at ”døde” partier
ikke på en vedtektsstridig måte blir overtatt
av andre politiske grupperinger som ikke selv makter eller forsøker å fremskaffe
de nødvendige underskrifter for et nytt politisk parti.
Slike ”døde” politiske partier gjør
det mulig med en omgåelse av kravene til nye partier, og
derfor bør det også vurderes strengere krav til
aktivitet og organisasjonsvirksomhet for å opprettholde
registreringen av et politisk parti. Regjeringen bes vurdere denne
problemstillingen og komme tilbake til Stortinget med resultatet.
Komiteen fremmer følgende forslag:
”5-2 første ledd skal lyde:
For at et partinavn skal kunne bli registrert i Partiregisteret,
må det ikke kunne forveksles med navnet på
Når særlige grunner foreligger, kan registreringsmyndigheten
også ellers nekte å registrere partinavn.”
Komiteen støtter forslaget om å oppheve
valglovens bestemmelser om nominasjon samt endringene i støtte
til nominasjonsutgifter.
I mandatet fikk Valglovutvalget i oppdrag å vurdere
om det kan være tjenlig å overføre deler
av departementets oppgaveportefølje til andre sentrale
organer.
Valglovutvalget mener tiden nå kan være inne
til å få en debatt om departementets rolle. Utvalget
tilrår en todeling når det gjelder det sentrale
arbeidet med valgavviklingen. For det første: administreringen
av lov og regelverk som fortsatt må ligge til Kommunal- og
regionaldepartementet. For det annet: de praktisk-tekniske oppgavene
som bør tas ut av departementet og legges til et annet
organ.
Utvalget anser at de beste grunner taler for å legge de
sistnevnte oppgavene til Skattedirektoratet.
Valglovutvalget reiser spørsmål om det, i stedet for å overføre
oppgaver til et allerede eksisterende organ, bør etableres
et helt nytt organ som kan ivareta disse funksjonene. Utvalget diskuterer
mulighetene for å opprette en permanent valgkommisjon.
Utvalget mener at en permanent valgkommisjon bør oppnevnes av
Stortinget. Kommisjonen må ha anledning til å sette
ut oppgaver til andre organer som det er naturlig å trekke
inn. Etter utvalgets mening er det en fordel å legge de
mer praktisk-tekniske oppgavene i forbindelse med valgadministrasjon
utenfor kommisjonen. Når det gjelder kommisjonens sammensetning
mener utvalget at den ikke bør bestå av representanter
for de politiske partiene.
Det er ikke mange høringsinstanser som har uttalt seg
om forslaget om en egen valgkommisjon. De fleste av dem som har
uttalt seg er positive.
Departementet kan ikke se at de argumenter utvalget anfører,
kan forsvare opprettelsen av et nytt organ.
Hovedtyngden av departementets arbeid i forbindelse med valg,
består i veiledning om regelverk overfor kommunene og produksjon
og utsending av valgmateriell. Det er særlig disse oppgavene
det er aktuelt å flytte ut av departementet. I tillegg
kommer mer overordnede oppgaver som for eksempel forvaltning og
utvikling av regelverk, oppnevning av klagenemnd for saker etter
valgloven (registrering av politiske partier) m.m. Departementet
anser at omfanget av og innholdet i de oppgavene det er aktuelt å overføre,
ikke gjør det påkrevet å opprette et
nytt organ. Ettersom det derved er mest aktuelt å overføre
dem til et allerede eksisterende organ, blir spørsmålet
hvilke andre muligheter som kan tenkes.
Departementet vil vurdere om det kan være aktuelt å la
ett av fylkesmannsembetene overta de oppgaver departementet i dag
utfører i tilknytning til sentral veiledning om regelverket.
Det vil si produksjon av rundskriv, arrangere konferanser og besvare
enkelthenvendelser. Departementet bør beholde det overordnede
ansvaret for forvaltning av regelverket, men det forutsettes at
vedkommende fylkesmann vil spille en sentral rolle i å komme
med innspill og å foreta løpende evaluering av
regelverket.
De mer praktiske oppgaver knyttet til produksjon og utsending
av materiell mv. vil også bli vurdert overført.
Valgloven fastsetter at det i hver kommune skal være
et valgstyre som består av formannskapet. I kommuner som
har innført parlamentarisk styreform skal det velges et
valgstyre på minimum 5 medlemmer. Valgstyrets oppgaver
i forbindelse med valget er mangeartede. Foruten å være
ansvarlig for manntallsføringen, skal det ta stilling til
listeforslagene til kommunestyrevalget, foreta valgoppgjør
til dette valget, og ellers forestå den praktiske avvikling
av samtlige valg. Fylkesvalgstyret skal etter valgloven bestå av fylkesutvalget.
Dersom det skal foregå stemmegivning på flere steder
i kommunen, bestemmer valgloven at et stemmestyre på minst
3 medlemmer skal lede valgtinget på hvert sted. Kommunestyret,
eller valgstyret etter delegasjon fra kommunestyret, velger stemmestyrets
medlemmer og varamedlemmer. Stemmestyrets oppgave er å lede
valgtinget i vedkommende stemmekrets. Noen egentlig vedtaksmyndighet
har det ikke.
Utvalget går inn for at det i hver kommune fortsatt skal
være et valgstyre som har ansvar for forberedelsene og
gjennomføringen av valgene. Etter utvalgets mening bør
det imidlertid være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å avgjøre
hvilket organ som skal være valgstyre.
Blant de høringsinstansene som uttaler seg er de fleste
positive til utvalgets forslag.
Med bakgrunn i at gjennomføringen av valg er en viktig
del av vårt demokratiske system, finner departementet det
naturlig at ansvaret for valgavviklingen på kommunalt og
fylkeskommunalt nivå fortsatt ligger til et folkevalgt
organ. Det synes også hensiktsmessig at det organet som
utfører oppgaver etter valgloven, går under samme
navn i alle kommuner og fylkeskommuner i landet.
På denne bakgrunn støtter departementet utvalgets
forslag om at det fortsatt bør være et valgstyre
i den enkelte kommune og fylkeskommune.
Departementet er videre i likhet med det overveiende flertallet
av høringsinstanser, enig med utvalget i at det bør
være opp til den enkelte kommune og fylkeskommune å avgjøre
hvilket organ som skal være valgstyre eller fylkesvalgstyre.
Departementet støtter dessuten utvalgets forslag og
begrunnelse for å oppheve særbestemmelsene i valgloven
om delegasjon, saksbehandling og åpne møter i
valgstyret og fylkesvalgstyret. Kommunelovens regler vil dermed
gjelde fullt ut.
Når det gjelder Valglovutvalgets forslag om å videreføre
bestemmelsen om at valgstyret selv velger de nødvendige
hjelpere, er det etter departementets oppfatning ikke nødvendig å regulere
oppnevningen av medhjelpere i loven. Den enkelte kommune og fylkeskommune
bør selv kunne bestemme organiseringen av administrative
valgoppgaver. Det vil være naturlig at valgstyret delegerer
til administrasjonssjefen å utpeke kommunalt ansatte til
valgarbeid, innen de rammer som valgstyret fastsetter.
Departementet støtter forslaget om å videreføre ordningen
med at stemmestyrer skal ha ansvaret for avviklingen av valget på de
enkelte stemmestedene.
Departementet er også enig med utvalget i at særlige
regler om valgbarhet og plikt til å motta valg, er overflødige
ved siden av kommunelovens regler, som vil komme til anvendelse.
Det fremmes derfor ikke forslag om å videreføre
disse reglene.
Valgloven fastsetter hvordan utgifter som følger av
loven, skal fordeles mellom staten, fylkeskommunene og kommunene.
Når det gjelder fylkestingsvalg og kommunestyrevalg,
mener utvalget at dagens ordning - der utgiftene i stor grad skal
dekkes på det nivå der de påløper
- bør opprettholdes.
Utvalget går videre inn for at kommunene får
tilnærmet full dekning for sine utgifter når det
gjelder gjennomføring av forhåndsstemmegivningen
ved lokalvalg, som utvalget går inn for å flytte
fra Posten til kommunene.
Det er få høringsinstanser som har synspunkter
på dekning av utgiftene til kommunestyre- og fylkestingsvalg.
Departementet går inn for å videreføre
prinsippet om at kommunene har ansvaret for kostnadene ved lokalvalg.
Staten vil etter departementets forslag dekke enkelte mindre utgifter
ved gjennomføring av lokalvalg, for eksempel forhåndsstemmegivningen
utenriks, trykking av omslagskonvolutter utenriks og stemmeseddelkonvolutter.
Etter departementets syn er det imidlertid snakk om så små summer
at det ikke er nødvendig å beregne dette inn i
forhold til det staten dekker av kommunenes utgifter ved stortingsvalg.
Kommunene utfører også arbeid i forbindelse
med fylkestingsvalget, som fylkeskommunen ikke er pålagt å dekke.
Kommunene forestår for eksempel behandling av godkjenning
av forhåndsstemmer til fylkestingsvalget. De mottar også alle
stemmene på valgtinget og gjennomfører foreløpig
opptelling av stemmene til fylkestingsvalget. Dette er utgifter
som fylkeskommunene i prinsippet burde ha refundert kommunene. Departementet
har likevel kommet til at det ikke bør innføres
en refusjonsordning ved fylkestingsvalg. Staten dekker uansett en
del utgifter som kommunene i prinsippet burde dekket ved lokalvalg, slik
at kommunene etter departementets syn totalt sett ikke bærer
særlige utgifter ut over det de bør dekke.
Komiteen støtter forslaget
om å la et av fylkesmannsembetene overta hovedansvaret
for de oppgaver departementet i dag utfører i tilknytning
til sentral veiledning om regelverket. Etter komiteens mening
er fylkesmannsembetene med sin nære kontakt med kommuner
og fylker spesielt godt egnet for den type oppgaver.
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Alle norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen
utløpet av valgåret har stemmerett ved kommunestyre-
og fylkestingsvalg. Ved disse valgene har også utenlandske
statsborgere stemmerett på ellers like vilkår,
hvis de har vært registrert som bosatt i Norge de tre siste årene
før valgdagen. For statsborgere i de andre nordiske land
er det tilstrekkelig at man er registrert som bosatt i Norge senest
31. mars i valgåret.
Utvalget diskuterer om stemmerettsalderen ved lokalvalg bør
settes ned til 16 år. Flertallet går imot en slik
endring.
Utvalget mener at det bør settes en grense ved ti års
sammenhengende opphold i utlandet for å kunne delta ved
lokalvalg i Norge.
En god del høringsinstanser uttaler seg positivt til mindretallets
forslag om å senke stemmerettsalderen til 16 år
ved lokalvalg. Videre støtter de fleste av dem som uttaler
seg, forslaget om å oppheve retten til å stemme
ved lokalvalg etter ti år utenlands.
Når det gjelder spørsmålet om senket
stemmerettsalder ved lokalvalg, viser departementet til Valglovutvalgets
drøftelse. Departementet slutter seg til utvalgets konklusjon,
og finner ikke at det er grunnlag for å fremme forslag
om nedsatt stemmerettsalder ved lokalvalg. Departementet ser det
heller ikke hensiktsmessig å innføre lovhjemmel
som ville åpne for forsøk med nedsatt stemmerettsalder
ved lokalvalg. Etter departementets oppfatning bør ungdoms
deltakelse i lokalpolitikken stimuleres på andre måter.
Departementet stiller seg tvilende til forslaget om å la
personer som har bodd ute i mer enn ti år miste stemmeretten
ved lokalvalg. Departementet legger avgjørende vekt på hensynet
til at regelverket bør være så ensartet
som mulig, og foreslår at gjeldende rett videreføres
på dette punkt.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at unge mennesker stimuleres til samfunnsdeltakelse og interesse
for politikk. Her har partiene et viktig ansvar.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, er likevel enig med departementet
i at det ikke er aktuelt å gjøre forsøk med
nedsatt stemmerettsalder. Myndighetsalderen i Norge er på 18 år
og flertallet anser det lite hensiktsmessig å skille
mellom valgbarhets-, myndighets- og stemmerettsalder.
Komiteen ønsker å understreke
de politiske partiers ansvar for å sikre at ungdom under
stemmerettsalder gis muligheten til å delta i politiske
fora som ikke omfattes av valgbarhetsbegrensningene i kommunelovens § 14.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til mindretallet i Valglovutvalget sin argumentasjon i spørsmålet
om stemmerettsalder. Det vises til mindretallets argumentasjon slik
den er gjengitt på side 103 i utredningen.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette fremme følgende forslag:
"§ 2-2 første ledd skal
lyde:
(1) Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:
vedkommende vil ha fylt 16 år innen utgangeren av valgåret."
For å kunne utøve stemmeretten, må man,
i tillegg til å fylle de alminnelige vilkår for
stemmerett, være innført i manntallet på valgdagen.
Det er valgstyret i kommunen som har ansvaret for at det føres
et manntall over alle med stemmerett i kommunen.
Utvalget diskuterer forslag til endringer i regelverket på tre
områder:
1. Om ansvaret for manntallsføringen
bør overføres fra kommunene til staten.
2. Om fristene kan forkortes og reglene for valgstyrets
behandling av manntallet forenkles.
3. Om det bør skje endringer i prosedyrer som gjelder
for manntallsføring av personer under utdanning.
Utvalget konkluderer med at de beste grunner taler for at manntallsføringen
fortsetter å være en kommunal oppgave, som valgstyret
har ansvaret for.
Uansett hvem som har ansvaret for manntallsføringen,
mener utvalget man bør se om det er mulig å forenkle
dagens system, og å endre fristene.
Utvalget foreslår at kjennelsesmøtet oppheves som
obligatorisk møte i valgstyret. I de tilfelle det kommer
klager over manntallet bør disse behandles av valgstyret,
med mindre det dreier seg om tilfelle der det må anses
unødvendig med behandling på politisk nivå i
kommunen.
Tidspunktet for når man må være registrert
som bosatt i en kommune for å ha stemmerett der, bør
kunne flyttes atskillig nærmere valgdagen enn det som følger
av dagens system. Utvalget foreslår 30. juni i stedet
for 31. mars.
Utvalget foreslår at valgstyret skal sørge
for at manntallet legges ut til ettersyn så snart det er
mottatt, på de steder valgstyret bestemmer. Manntallet
bør ligge ute frem til valgdagen. I tidsrommet fra manntallet er
mottatt og lagt ut, og frem til valgdagen, ser utvalget for seg
at valgstyret kan foreta løpende oppdatering av manntallet.
Utvalget mener det er viktig at manntallet er mest mulig korrekt
på valgdagen. Oppdateringer bør derfor kunne skje
helt frem til dagen før valgdagen.
Folkeregisterforskriften har lagt til grunn at studenter ikke
kan melde flytting til studiekommunen, men har måttet stå registrert
som bosatt der vedkommende hadde sitt bosted før studiene
tok til. Utvalget går i sin innstilling inn for å løsne
det bånd som har vært mellom folkeregisteret og
manntallet. Derved kan den enkelte student etter eget ønske
velge om han eller hun vil la seg registrere i manntallet i den
kommunen utdanningsinstitusjonen ligger, uavhengig av registrert
bostedsadresse.
Mange høringsinstanser har uttalt seg om forslagene
fra utvalget som gjelder praktiske rutiner for arbeidet med manntallet.
Departementet viser til utvalgets drøftelse, og slutter
seg til de vurderinger som er gjort angående spørsmålet
om hvorvidt staten bør overta ansvaret for manntallet.
Departementet legger til grunn at ansvaret for og arbeidet med
manntallet fortsetter å ligge hos kommunene.
Departementet er enig med utvalget i at dagens system kan forenkles
og at dagens frister bør kunne justeres. Når det
gjelder forslag til forenklinger, er departementet enig med utvalget
og flertallet av høringsinstansene i at det obligatoriske
kjennelsesmøtet, hvor valgstyret skal ta stilling til klager
og eventuelt vedta endringer og gi manntallet sin formelle godkjenning, kan
utgå.
Departementet er videre enig med utvalget i at utøvelse
av stemmerett er en så viktig rettighet at velgerne må gis
anledning til å kunne kontrollere at denne rettigheten
ikke er blitt fratatt dem ved en feil. Manntallsutkastet bør
derfor fortsatt legges ut til gjennomsyn for velgerne.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å flytte
skjæringsdatoen for manntallet til 30. juni.
Departementet følger også opp utvalgets forslag når
det gjelder å skyve på tidspunktet for starten
av forhåndsstemmeperioden, slik at denne starter 10. august,
ikke 15. juli som i dag.
På bakgrunn av at ansvaret for forhåndsstemmegivningen
foreslås tilbakeført fra Posten til kommunene,
foreslås det også at ordningen med obligatorisk
utsending av valgkort til alle velgerne ikke blir videreført.
Kommunene kan imidlertid på frivillig basis sende ut valgkort
til velgerne dersom de ønsker det.
Når det gjelder situasjonen for studentene, har det skjedd
endringer i regelverket siden utvalget avga sin innstilling i januar
2001. I dag kan alle studenter som ønsker det, melde flytting
til studiekommunen og således bli folkeregisterført
og manntallsført der. Etter eget ønske kan de
altså avgi stemme og velges til politisk verv i studiekommunen.
Departementet anser at den endringen som er skjedd som følge
av endringen i folkeregisterforskriften, er en tilfredsstillende
løsning. Departementet foreslår derfor ikke endringer
i gjeldende rett, men går inn for at folkeregisteret fortsatt legges
til grunn for manntallsføringen.
Komiteen er enig i at manntallsføringen
fortsatt skal være en kommunal oppgave.
Når det gjelder tidspunktet for når man må være registrert
som bosatt i en kommune for å ha stemmerett der, er komiteen enig
i at dette flyttes fram. På bakgrunn av de opplysninger
som fremkom under komiteens høring om valgloven, vil komiteen foreslå at
fristen settes til 31. mai i stedet for 30. juni.
Dette er begrunnet i praktiske problemer valgsekretariatene i kommunene
står overfor når kandidater på listene
skal bekreftes mv. Ved frist for registrering pr 30. juni
vil utsendelse til kandidatene først kunne skje fra begynnelsen
av juli, dvs. midt i ferietiden.
Komiteen fremmer følgende forslag til
endringer:
"§ 2-4 første ledd skal lyde:
(1) Stemmeberettigede som er registrert med bostedsadresse i
Norge, skal føres inn i manntallet i den kommunen der de
var folkeregisterført som bosatt den 31. mai i
valgåret.
§ 2-2 annet ledd bokstav b) skal lyde:
Komiteen viser til at ordningen med valgkort har
hatt betydelig effektiviseringseffekt for valgavviklingen. Velgerne
har visst hvor de skulle stemme og antall henvendelser om stemmested
har gått betydelig ned. Likeledes har avviklingen av stemmegivningen
i selve valglokalet latt seg gjennomføre langt raskere. Komiteen vil
imidlertid understreke at hvorvidt man ønsker å benytte
valgkort bør være opp til den enkelte kommune å avgjøre.
Valgbar til kommunestyrer og fylkesting er enhver som har stemmerett
ved valget, og som på valgdagen er folkeregistrert som
bosatt i vedkommende kommune eller fylkeskommune. Det vil si at
kandidatene enten må være norske statsborgere
eller ha tre års sammenhengende registrert botid i Norge
før valgdagen.
Ved valg til fylkestinget bestemmer valgloven at utelukkelse
fra valg gjelder fylkesmannen, assisterende fylkesmann, fylkeskommunens
administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, sekretær
for fylkestinget, leder for forvaltningsgren, den ansvarlige for regnskapsfunksjonen
og den som foretar revisjon for fylkeskommunen. En tilsvarende bestemmelse
gjelder for kommunestyrevalget.
Utvalget mener at bestemmelsene om valgbarhet ved lokalvalg langt
på vei bør videreføres. Utvalget mener
at gjeldende regler om hvem som er utelukket fra valg til lokalvalg
bør opprettholdes, med unntak av utelukkelsesgrunnen "leder
av forvaltningsgren", som foreslås erstattet med uttrykket
"ansvarlig for utførelse av administrasjonssjefens oppgaver
innenfor et område av kommunens forvaltning".
Blant høringsinstansene som uttaler seg om valgbarhet,
er det enighet om at flest mulig bør være valgbare
ved lokalvalg.
Departementet mener at kretsen av ikke-valgbare personer ved
lokalvalg bør strammes inn. Departementet er imidlertid
i likhet med flere av høringsinstansene i tvil om utvalgets
forslag om å erstatte uttrykket "leder av forvaltningsgren"
med uttrykket "ansvarlig for utførelse av administrasjonssjefens oppgaver
innenfor et område av kommunens forvaltning", vil klargjøre
rettstilstanden i tilstrekkelig grad. Dette med bakgrunn i de forskjellige
måter kommunene nå organiserer seg på.
Departementet kan derfor ikke gi utvalget sin tilslutning på dette
punkt og foreslår at denne gruppen kommunalt ansatte bør
bli valgbare.
I stedet for å utelukke leder for forvaltningsgren fra
valg til kommunestyrer og fylkesting, mener departementet at problemer
som kan oppstå i enkeltsaker på grunn av kombinasjonen
ansatt - folkevalgt, bør vurderes og løses ut
fra habilitetsreglene i kommuneloven og forvaltningsloven.
Rett til å kreve seg fritatt for å stå på liste
til lokalvalg har i henhold til valgloven:
den som fyller 65 år innen
valgårets utløp
den som har vært fast representant i henholdsvis kommunestyret
eller fylkestinget de siste fire år
den som har rett til fritak etter andre lover
den som er medlem av et registrert parti, og er kandidat
på et listeforslag som ikke er satt frem av dette partiet
Utvalget mener at gjeldende fritaksregler langt på vei
bør videreføres. Utvalget går imidlertid
inn for ikke å videreføre bestemmelsen om rett
til å kreve seg fritatt fra valg for den som innen valgårets
utløp har fylt 65 år.
Utvalget går også inn for at det åpnes
adgang til å frita kandidater fra å stå på liste,
dersom vedkommende ikke vil kunne skjøtte pliktene i vervet
uten uforholdsmessig vanskelighet.
Svært få høringsinstanser har uttalt
seg om utvalgets forslag om rett til fritak.
Departementet støtter ikke utvalgets forslag om ikke å videreføre
bestemmelsen om at den som innen valgårets utløp
har oppnådd en viss alder kan kreve seg fritatt for valg.
Departementet fremmer forslag om at den aldersbestemte retten til
fritak fra å stille til valg til kommunestyre og fylkesting
heves fra 65 til 67 år. Tilsvarende endring foreslås
i kommuneloven.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å innføre
en ny fritaksregel der en kandidat kan søke seg fritatt
for valg, dersom vedkommende ikke vil kunne skjøtte sine
plikter i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, finner ikke behov for å stramme
inn kretsen av ikke-valgbare personer ved lokalvalg. De aktuelle
stillingskategorier særpreges ved at de leder det daglige
arbeide på ulike områder etter overordnede bestemmelser
og med de budsjetter fylkesting og kommunestyrer har fastsatt. Det
er også stillinger som vil ha ansvaret for å fremme
saker til politisk behandling. Flertallet fremmer
følgende forslag til endring:
"§ 3-3 tredje ledd bokstav b) skal lyde:
b) den som i vedkommende kommune
eller fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder,
leder av forvaltningsgren; dette gjelder likevel ikke leder av enkeltstående
virksomheter, sekretær for kommunestyret eller fylkestinget,
ansvarlig for regnskapsfunksjonen, eller ansvarlig for revisjonen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at det er et behov for å stramme inn kretsen av valgbare
personer til lokalvalg. I dag er det en stor overvekt av kommunalt
og offentlige ansatte som er folkevalgte i kommunene. Dette kan
bidra til uheldige rollekonflikter som kan skade det kommunale folkestyret
som politisk organ. Disse medlemmer vil peke på det
prinsipielt uheldige i at ansatte i en kommune samtidig lar seg
velge som folkevalgte i den samme kommune som de har som arbeidsgiver.
Dette kan skape mistillit til de beslutninger som fattes i folkevalgte
organer, samtidig som det må være uheldig for
den folkevalgte i det ene øyeblikk å være
ansatt i organisasjonen for så å være
overordnet. Dette skaper også konflikter i forhold til
kommunens administrative ledelse og det kan også svekke den
faglige tilliten og uavhengigheten til de ansatte i kommunen. Disse
medlemmer mener derfor at kommunalt ansatte bør
være svært varsomme med å la seg velge
som folkevalgte i samme kommune hvor de er ansatt. Spesielt må dette
gjelde ledere av kommunale virksomheter. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at ledere av en forvaltningsgren, samt virksomhetsledere
med budsjett og personalansvar ikke skal være valgbare
til kommunevalg i samme kommune hvor de er ansatt. På denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag :
"§ 3-3 tredje bokstav b skal lyde :
b) den som i vedkommende kommune
eller fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder,
leder av forvaltningsgren, virksomhetsleder med budsjett- og personalansvar,
sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, ansvarlig
for regnskapsfunksjonen, eller ansvarlig for revisjonen."
Komiteen støtter forslaget
til ny bestemmelse hvoretter en kandidat kan søke seg fritatt
dersom vedkommende ikke vil kunne skjøtte sine plikter
i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet. Dette er en rimelig
bestemmelse som bør kunne anvendes i alle aktuelle tilfeller. Komiteen er
derimot i likhet med valglovutvalget, i tvil om berettigelsen av
at 67 år skal være noen fritaksgrunn og avviser
på prinsipielt grunnlag at alder alene skal være
et slikt kriterium.
Komiteen vil derfor ta ut lovforslagets § 3-4 første
ledd bokstav a). Komiteen foreslår tilsvarende
endring i kommuneloven § 14 nr 1 c).
Komiteen ønsker også å presisere
at det å stille til valg innebærer visse forpliktelser
når man først er innvalgt i et kommunestyre eller
fylkesting. Erfaringer fra flere kommuner og fylkesting tyder på at
kommunelovens bestemmelser om fravær, fritak og permisjoner
praktiseres for vilkårlig. Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere nødvendige
lovendringsforslag i kommunelovens bestemmelser om fritak, permisjoner
mv. med sikte på å oppnå en klargjøring
og ensartet håndhevelse av regelverket."
Valgloven har bestemmelser om hvilke krav som stilles til forslag
til valglister som innleveres fra partier eller grupperinger som ønsker å delta
ved valget. Både registrerte politiske partier og andre
grupper kan stille liste ved valg. Partiet eller gruppen utarbeider forslag
til valgliste, som deretter skal godkjennes av valgmyndighetene.
Listeforslagene skal leveres innen 31. mars i valgåret,
og det skal ha en overskrift som viser hvilket parti eller hvilken
gruppe forslaget går ut fra, og som ikke kan lede til forveksling.
Valgloven fastsetter hvor mange kandidatnavn et listeforslag skal inneholde.
Valgmyndighetene skal undersøke om de listeforslagene
som er kommet inn fyller lovens krav, herunder om forslagsstillerne
og kandidatene oppfyller kravene i valgloven.
Videre følger det av valgloven at valgstyret og fylkesvalgstyret
må trykke stemmesedler med alle godkjente valglister i
kommunen og fylket til bruk for velgerne ved forhåndsstemmegivningen
og i valglokalene ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg
i god tid før 15. juli (når forhåndsstemmegivningen
starter).
Valglovutvalget foreslår at lovens krav til minimumsantall
kandidater ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg settes til fem.
Det settes et maksimumskrav når det gjelder antall kandidater
- tilsvarende antall representanter i kommunestyret eller fylkestinget. Utvalget
mener en bør holde fast ved dagens regler når det
gjelder registrerte partier. Har disse etablert en lokalorganisasjon
i kommunen eller fylket, bør det være tilstrekkelig
at representanter for organisasjonen - fortrinnsvis leder og sekretær
- skriver under på listeforslaget.
Utvalget har vurdert om antallet underskrifter ved fylkestingsvalg
burde foreslås hevet til 1 000, men mener at dagens
krav må anses strengt nok.
Når det gjelder kommunestyrevalg, mener et flertall
i utvalget at det som et utgangspunkt bør settes krav om
underskrift fra 2 pst. av de stemmeberettigede. Kravene
for å stille liste ved kommunestyrevalg må likevel
ikke bli strengere enn det som gjelder ved fylkestingsvalg. Det
foreslås derfor at det settes et maksimum på 300
når det gjelder antall underskrifter ved kommunestyrevalg.
Valglovutvalget fikk i sitt mandat i oppgave blant annet å drøfte
spørsmålet om representativitet, for eksempel
kjønnskvotering på listeforslagene. Dette spørsmålet
er imidlertid i liten grad nevnt i innstillingen. Utvalget viser
til undersøkelser og debatt om kvinnerepresentasjon og
konkluderer med at forslag om å innføre lovregler
om kjønnskvotering på listeforslagene hittil er
blitt avvist under henvisning til den frie nominasjonsretten.
Valglovutvalget ønsker å forskyve fristen for å innlevere
listeforslag for alle valg med en måned i forhold til dagens
regler - fra 31. mars til 30. april.
Valglovutvalget foreslår å innføre
et krav om at kandidatenes fødselsår skal oppføres
på listeforslagene. Valglovutvalget ønsker også å gi
forslagsstillerne adgang til å gi opplysninger på listeforslagene
om de enkelte kandidaters tilhørighet.
Utvalget foreslår videre at forslagsstillerne skal få anledning
til å markere at en kandidat stiller som kandidat for en
bestemt gruppe, for eksempel som ungdomskandidat.
De høringsinstansene som har uttalt seg om listeforslag
og stemmesedler, er negative til flere av utvalgets forslag.
Departementet foreslår at minimumskravet til antall
kandidatnavn ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg settes til
sju. Departementet foreslår videre at det settes et maksimumskrav
når det gjelder antall representanter ved kommunestyrevalg
og fylkestingsvalg tilsvarende antall representanter i kommunestyret/fylkestinget,
med et tillegg på inntil 6 kandidatnavn.
Kravet til antall underskrifter på listeforslag som ikke
utgår fra registrert politisk partis lokalorganisasjon,
foreslås satt til 2 pst. av antall stemmeberettigede
i kommunen ved siste foregående kommunestyrevalg, dog slik
at minimumsantallet underskrifter skal være lik antall
kommunestyrerepresentanter og maksimumsantallet underskrifter ikke
skal overstige 300. Departementet foreslår videre at et
registrert politisk parti må ha fått minst 500
stemmer i et fylke for at partiet skal få rett til å stille
listeforslag ved neste valg uten å samle inn det lovbestemte
antall underskrifter som gjelder for uregistrerte partier og andre
grupperinger.
Departementet foreslår ingen endring i fristene når
det gjelder listeforslag, slik at innleveringsfristen for listeforslag
er 31. mars, erklæring om tilbakekalling er 20. april
og fristen for å godkjenne listeforslaget er 1. juni.
Fristen for når de trykte stemmesedlene skal være
ferdige foreslås forskjøvet, slik at disse er ferdigtrykt
i god tid før forhåndsstemmegivningen starter
den 10. august.
Departementet foreslår videre at kandidatenes fødselsår
skal stå på listeforslagene, og forslagsstillerne
får adgang til å gi opplysninger på listeforslaget
om de enkelte kandidaters tilhørighet. Forslagsstillerne får
i tillegg adgang til å føre opp kandidatenes stilling og/eller
bostedsadresse, også når det ikke foreligger fare
for forveksling. Dagens bestemmelse om at sekretæren for
et registrert partis fylkesorganisasjon skal skrive under på listeforslaget
sammen med lederen foreslås opphevet, og erstattet med
et krav om underskrift fra to styremedlemmer.
Departementet er enig med utvalget i at det bør presiseres
i bestemmelsene om listeforslag at valgbarheten er avhengig av hvorvidt
stillingen innehas når organet trer i funksjon.
Departementet foreslår også å ha en
særlig bestemmelse om klage over vedtak om å godkjenne
eller forkaste listeforslag.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag til antall underskrifter på listeforslag som ikke
utgår fra registrert partis lokalorganisasjon. Komiteen mener også at
Regjeringens forslag til minimumsantall kandidater på listene
er et tilstrekkelig antall.
Forhåndsstemmegivning, så vel innen Norges grenser
som utenriks, har lang tradisjon i vår valglovgivning,
og ordningen har over årene blitt forenklet og utvidet.
Siste større endring fant sted i forbindelse med stortingsvalget
i 1997, da Posten overtok ansvaret for forhåndsstemmegivningen.
Utvalget går inn for å oppheve kravet om at
velgeren, for å kunne avgi forhåndsstemme, må være
forhindret fra å møte frem i et valglokale på valgdagen.
Ingen av høringsinstansene har spesielle merknader til
dette.
Departementet finner i likhet med utvalget at det er hensiktsmessig å bringe
lovens tekst i overensstemmelse med dagens praksis. Det fremmes
derfor ikke forslag om å videreføre regelen i
gjeldende lov som inneholder vilkår om at velgeren må være
forhindret fra å møte personlig på valgtinget
for å kunne forhåndsstemme.
Valglovutvalget foreslår at poststemmegivningen oppheves
og at kommunene igjen får ansvaret for forhåndsstemmegivningen.
Departementet slutter seg til forslaget.
Flertallet av kommunene som har avgitt høringsuttalelse,
støtter forslaget om tilbakeføring av ansvaret til
kommunene.
Utvalget går inn for at forbudet mot valgagitasjon skal
begrenses til å gjelde kun det rommet der stemmegivningen
foregår, og at forbudet ikke lenger skal gjelde for tilstøtende
rom slik ordningen er i dag.
Det er få høringsinstanser som uttaler seg
om spørsmålet om valgagitasjon.
Departementet foreslår at forbudet mot valgagitasjon
i forhåndsstemmelokalets tilstøtende rom ikke
videreføres og at forbudet således begrenses til å gjelde lokalet
hvor stemmegivningen finner sted.
Utvalget foreslår at ordningen med obligatorisk tilrettelegging
for stemmegivning om bord på skip og oljeinstallasjoner
utenriks oppheves og at departementet heller oppnevner stemmemottakere
i de tilfelle der det er nødvendig. Utvalget foreslår
videre at adgangen til såkalt brevstemme fra utlandet utvides
og gjøres enklere. Utvalget foreslår at velgeren
selv skal kunne ordne med forsendelse av stemmen og benytte stemmemateriell
som han eller hun har skaffet til veie på egen hånd,
gitt at velgeren vil ha problemer med å oppsøke
norsk utenriksstasjon eller stemmemottaker for eksempel på grunn
av store avstander.
Det har kommet kun få merknader i høringsrunden
til utvalgets konklusjoner.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag til regler for å oppheve
ordningen med obligatorisk tilrettelegging av forhåndsstemmegivning
på skip og oljeinstallasjoner.
Departementet foreslår også at adgangen til
- og reglene for - stemmegivning per brev fra utlandet utvides og
forenkles.
Utvalget ønsker å korte inn på tidsrommet
for innenriks forhåndsstemmegivning, og anbefaler at forhåndsstemmegivningen
innenriks tar til 10. august og at forhåndsstemmegivningen
utenriks og på Svalbard og Jan Mayen fortsatt skal ta til
1. juli.
De fleste høringsinstansene som uttaler seg om spørsmålet,
slutter seg til utvalgets forslag.
Departementet mener at starten på forhåndsstemmeperioden
bør settes til 10. august i tråd med
Valglovutvalgets innstilling.
Utvalget går inn for at forhåndsstemmegivningen kan
foregå til og med dagen før den offisielle valgdagen.
Utvalget går videre inn for at fristen for når
stemmene må være kommet inn til valgstyret endres
fra kl. 24 dagen etter valgdagen til kl. 20 på valgdagen.
Flere av høringsinstansene uttrykker bekymring for at
forhåndsstemmene ikke vil rekke frem med den følge
at stemmene må forkastes, dersom utvalgets forslag følges.
Forslaget synes likevel å samle bred oppslutning.
Departementet foreslår at bestemmelsen i gjeldende lov
om at forhåndsstemmegivning ikke må foregå senere
enn siste fredag før den offisielle valgdagen, videreføres.
Tidspunkt for når forhåndsstemmene skal ha nådd
rett valgstyre for å bli regnet med i valgoppgjøret,
endres til kl. 20 på valgdagen.
Utvalget ønsker å redusere dagens formkrav
til søknad om såkalt ambulerende forhåndsstemmegivning,
uten å forandre betingelsen om at sykdom/uførhet
må ligge til grunn for en søknad om å kunne
avgi forhåndsstemme i eget hjem. Betingelsen om at søkeren
ikke oppholder seg på en institusjon hvor forhåndsstemmemottak
likevel vil foregå, foreslås også opprettholdt.
Utvalget nøyer seg med å påpeke at dagens
frist for å søke om å få avgi
stemme hjemme er siste tirsdag før valgdagen kl. 15 og
tar ikke ut over det stilling til hva fristen bør være.
Departementet sier seg enig i utvalgets vurderinger. Det foreslås
således at kravet om skriftlighet ved søknad om å få avgi
forhåndsstemme i eget hjem, samt kravet om erklæring
fra person over 14 år som bekrefter riktigheten av de opplysninger
søkeren gir, ikke videreføres. For øvrig
foreslås gjeldende rett stort sett videreført.
Departementet har imidlertid kommet til at det bør overlates
til valgstyret å sette frist for når søknaden
om å få stemme hjemme må være
kommet inn til kommunen. Fristen bør fastsettes til mellom
siste tirsdag og fredag før valgdagen.
Utvalget foreslår at ordningen med obligatorisk valgkort
til alle velgere videreføres, med den endringen at valgstyret
får ansvaret for produksjon og utsendelse. Imidlertid foreslår
utvalget at alle utgifter knyttet til forhåndsstemmegivningen
ved lokalvalg, fortsatt skal bæres av staten.
Høringsinstansene uttaler seg ikke særskilt
om valgkortene. Departementets erfaring er imidlertid at den statlig
finansierte ordningen har vært meget populær.
Departementet foreslår at utsending av valgkort ikke
videreføres som obligatorisk ordning for alle stemmeberettigede.
Bruk av valgkort bør allikevel opprettholdes som obligatorisk
ordning ved forhåndsstemmegivning.
Utvalget foreslår at det tas inn i loven en bestemmelse
om at det skal være to stemmemottakere tilstede når
stemmegivningen foregår hjemme hos den enkelte velger eller
andre steder utenom rådhuset. Utvalget går inn
for at rådhuset gjøres til lovbestemt sted for mottak
av forhåndsstemmer.
Departementet mener at det bør overlates til valgstyret å finne
egnede lokaler for forhåndsstemmegivning i kommunen, og
at det ikke pålegges valgstyret noe i loven angående
stemmesteder og antall stemmemottakere. Det legges til grunn at
kommunene selv vil finne hensiktsmessige og betryggende løsninger,
tilpasset lokale forhold.
Loven fastsetter at stemmemottakeren skal gi velgeren en trykt
stemmeseddel med kandidatnavn for hver godkjent valgliste i kretsen.
Velgere som ikke har stemmerett i kretsen skal få utlevert
en stemmeseddel for hvert parti som deltar ved valget. Disse stemmesedlene
lyder bare på partinavn uten å ha med kandidatnavn.
Departementet støtter utvalgets forslag om å gå bort
fra ordningen med stemmeseddelsett ved forhåndsstemmegivningen.
I stedet bør velgere som ikke har stemmerett i kretsen
få utlevert kun én stemmeseddel med rubrikk for
avkryssing. På denne vil alle partinavn være trykket,
og med plass til eventuelt å påføre navnet
på valgliste som ikke utgår fra et registrert parti.
Utvalget foreslår at det på stemmeseddelen
til bruk for velgere som ikke har stemmerett i kretsen, også skal
være en rubrikk for blank stemme. Departementet slutter
seg ikke til dette forslaget.
Før poststemmegivningen ble innført i 1997,
kunne velgerne avgi ny stemme på valgdagen, selv om de hadde
forhåndsstemt. Dagens ordning innebærer at forhåndsstemmegivningene
er endelige.
Departementet foreslår at bestemmelsen i gjeldende lov
som fastslår at en godkjent forhåndsstemme er velgerens
endelige stemme, ikke blir videreført.
Komiteen viser til at dagens ordning
med at Posten organiserer forhåndstemmegivningen foreslås fjernet,
men vil understreke at det etter forslaget vil være full
frihet for den enkelte kommune til å avgjøre hvor
forhåndsstemmegivningen skal finne sted, postkontorer inkludert,
med forbehold for tilgjengelighet for brukere med ulike typer funksjonshemninger. Komiteen viser
til merknader under pkt. om "bistand til velgere som har behov for
det ved stemmegivningen".
Under komiteens høring om valglovutkastet ble
det fremholdt at ordningen med angrefrist for forhåndsstemmer
har vært svært lite anvendt. Ordningen er derimot
svært arbeidskrevende. Samme synspunkter ble fremholdt
av valglovutvalget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, vil på denne bakgrunn anbefale
at dagens ordning uten angrefrist opprettholdes. Flertallet fremmer
følgende forslag:
"§ 10-1 første ledd bokstav f) skal lyde:
§ 10-2 første ledd bokstav c) skal lyde:
§ 10-1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Forhåndsstemmegivningene skal godkjennes før
valgdagen i den utstrekning det er mulig.
§ 10-5 første ledd skal lyde:
(1) Foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på forhånd
skal starte senest fire timer før stemmegivningen er avsluttet
ved samtlige valglokaler i kommunen, dersom dette kan skje uten å stride
mot prinsippet om hemmelig valg. I motsatt fall skal den starte
så snart samtlige forhåndsstemmegivninger er godkjent.."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter
departementets forslag om at forhåndsstemmene ikke skal
være endelige. Etter disse medlemmers syn
er prinsippet om at valgresultatet skal avspeile velgernes synspunkter
på valgdagen, så viktig at dette rettferdiggjør
noe ekstra arbeid som følge av ordningen. Disse
medlemmer fremmer følgende lovforslag i tråd
med dette:
”§ 10- 1 første ledd bokstav f) skal
lyde:
§ 10-2 første ledd bokstav c) skal lyde:
Komiteen mener det er viktig å sikre
at de velgere som har behov for hjelp av en tilstedeværende person,
ikke blir utsatt for innflytelse over eller kontroll av sin valghandling. Komiteen er
kjent med de innvendinger som er reist mot ordningen med at bare en
stemmemottaker er tilstede ved forhåndsstemmegivningen.
Særlig har ordningen med stemmegivning til landpostbud
vært utsatt for kritikk, fordi landpostbud ofte kan ha
en spesiell posisjon i forhold til de velgerne de oppsøker. Komiteen vil
sikre at stemmegivningen foregår i betryggende former. Komiteen foreslår
derfor å endre loven slik at det blir påkrevd å være
to stemmemottagere tilstede når stemmer mottas hjemme hos
velger, på institusjoner og på andre steder der
valgstyret har bestemt at det skal foregå forhåndsstemmegivning.
I lokaler som defineres som stemmelokaler bør det være
nok med en stemmemottaker. Dette forslag er i tråd med
Valglovutvalgets innstilling.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"§ 8-4 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Ved ambulerende stemmegivning og stemmegivning på institusjon
skal det være minst to stemmemottakere til stede."
Valgloven fastsetter at stemmetiden bør være rommelig.
Utvalget mener at det kan være på sin plass å ta skritt
i retning av standardiserte åpningstider for valglokalene.
Utvalget foreslår at en holder fast ved kravet om minst
fem timers åpningstid for valglokalene, men at stemmegivningen
skal avsluttes kl. 20. Der det er todagersvalg, går utvalget
inn for at valglokalene skal være åpne minst tre
timer den første valgdagen.
Høringsuttalelsene viser at det er divergerende oppfatninger
blant dem som ønsker en sterkere regulering av åpningstidene.
Lokale forhold spiller trolig en stor rolle her.
Departementet mener at dagens bestemmelser om stemmetiden er
unødig detaljerte. Det vil etter departementets mening
være tilstrekkelig å fastsette i loven at valgstyret
har ansvar for å fastsette stemmetiden, og at det presiseres
at det avgjørende må være at velgerne gis
en rimelig anledning til å avgi stemme. Bestemmelsene om
antall timer valglokalene skal holdes åpne, kan tas ut
av loven. Det samme gjelder reguleringen av klokkeslett, og valgstyrets
adgang til å stenge tidligere. Departementet foreslår å lovfeste
at kl. 20 skal være siste tidspunkt for å kunne
avgi stemme på valgdagen.
Valgloven slår fast at valgtingene skal holdes i høvelige
lokaler som velges av valgstyret.
Utvalget mener det må være et rimelig krav
at valglokalene som offentlige lokaler skal være tilgjengelige
for alle, også funksjonshemmede. Etter utvalgets mening
er det likevel å gå for langt i detaljregulering
overfor kommunene dersom dette blir tatt inn i loven. Utvalget forutsetter
at departementet - i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner
- henstiller kommunene om å være oppmerksomme
på denne velgergruppens behov og ta spesielt hensyn til
dem.
Ingen av høringsinstansene har kommentarer til dette.
Departementet vil foreslå at loven endres slik at det
som utgangspunkt er kommunestyret som fastsetter antall stemmekretser
og hvor stemmegivningen skal foregå, men at det åpnes
adgang til å delegere denne myndigheten til valgstyret. Å ta
stilling til i hvilke lokaler i kretsen stemmegivningen skal foregå er
et mer praktisk spørsmål som fortsatt kan legges
direkte til valgstyret.
Departementet er enig med utvalget i at det er viktig at valglokalene
er lett tilgjengelige for alle, også for personer med fysiske
funksjonshemninger. Departementet er også enig med utvalget
i at selve lovteksten ikke bør inneholde særlige
bestemmelser om dette. Det vil imidlertid være naturlig
at det blir fastsatt nærmere bestemmelser om valglokalenes
tilgjengelighet i forskrift.
Valglovutvalget går inn for å videreføre
lovens regler om hvilke aktiviteter som ikke skal være
tillatt i tilknytning til selve valghandlingen, og de prosedyreregler
som skal gjelde i slike tilfelle. Utvalget foreslår en
begrensning i forhold til dagens lovgivning når det gjelder
det geografiske området forbudet skal gjelde. Valgagitasjon
m.m. bør kun være forbudt i selve valglokalet,
ikke i tilstøtende rom og i nærheten av valglokalet.
Det er ulike oppfatninger om dette spørsmålet blant
de få høringsinstansene som uttaler seg.
Departementet vil gå inn for å endre dagens
lovtekst som setter forbud mot visse aktiviteter "i valglokalet,
i tilstøtende rom eller i umiddelbar nærhet av valglokalet".
Etter departementets forslag vil forbudet mot valgagitasjon m.m.
begrenses til å omfatte stemmelokalet og de rom velgeren
må passere på vei til stemmelokalet.
Utvalget går uten nærmere begrunnelse inn for
at dagens ordning videreføres, med én liten endring: Forbudet
foreslås hevet kl. 20 valgdagen, mot nå kl. 21.
Dette har sammenheng med utvalgets forslag om at alle valglokaler
skal stenge senest kl. 20.
Organisasjoner som representerer mediene har noen synspunkter
på dette forslaget.
Departementet mener at forbudet mot offentliggjøring
av meningsmålinger foretatt på valgdagen(e) og
valgdagsmålinger bør videreføres i den
nye loven. Det samme må gjelde forbudet mot offentliggjøring av
valgresultater før alle valglokaler er stengt.
Valglovutvalget går uten videre begrunnelse inn for å videreføre
gjeldende ordning på dette området.
Departementet mener at ordlyden i dagens lov synes å være
tilstrekkelig presis. Det viktigste må være at
stemmestyret har hjemmel for å kunne kreve at en velger
godtgjør sin identitet. Departementet finner ikke grunn
til å foreslå at stemmestyret "skal" kreve legitimasjon.
Heller ikke bør loven regulere hva som skal godkjennes
som legitimasjon.
Utvalget foreslår at loven endres slik at det blir adgang
til å avgi stemme ved ambulerende stemmemottak også på valgdagen.
Det må være et vilkår for å kunne
benytte seg av denne muligheten at man er blitt syk eller ufør
så nær opp til valgdagen at man ikke har kunnet
avgi forhåndsstemme. Ordningen bør i store trekk
bygge på dagens regler for ambulerende forhåndsstemmegivning
og stemmegivning på valgdagen umiddelbart utenfor stemmelokalene.
Det er noen kommuner som uttaler seg om ambulerende stemmegivning.
Departementet finner innvendingene mot en ordning med ambulerende
stemmegivning på valgdagen såpass tungtveiende
at en ikke finner å kunne følge Valglovutvalgets
forslag på dette punktet. Ordningen med ambulerende stemmemottak
bør fortsatt være begrenset til å gjelde
i forbindelse med forhåndsstemmegivningen.
Utvalget foreslår at stemmeseddelkonvolutten avskaffes
ved stemmegivningen på valgdagen. I stedet bør
det innføres en prosedyre der velgeren tar en stemmeseddel
i avlukket og bretter den sammen, slik at det ikke er mulig for
andre å se hvilken valgliste seddelen gjelder, før
han eller hun går ut av avlukket og bort til stemmestyrets
bord. Der skal et av medlemmene i stemmestyret stemple seddelen
med et offisielt stempel før velgeren selv legger seddelen
ned i urnen.
Utvalgets forslag støttes av et flertall av høringsinstansene.
Departementet mener at de momenter som utvalget peker på og
som taler for å sløyfe stemmeseddelkonvolutten
ved stemmegivningen på valgtinget, er så tungtveiende
at en bør gå inn for at stemmegivningen gjennomføres
uten bruk av slik konvolutt.
Departementet er også enig med Valglovutvalget i at
stemmesedlene skal stemples av stemmestyret før de legges
i urnen.
Utvalget foreslår dagens ordning videreført
uten noen nærmere drøfting av reglene.
Reglene på dette punkt er kun berørt i en høringsuttalelse.
Departementet vil gå inn for at det uttrykkelig slås fast
i loven at velgeren selv må ta initiativ til å få hjelp, ved
at han eller hun tar dette opp overfor stemmestyret. Dersom en annen
person kommer med en slik henvendelse, bør stemmestyret
ta kontakt med velgeren for å forsikre seg om at det er
velgerens eget ønske som kommer til uttrykk.
Den som yter assistanse til velgeren inne i stemmeavlukket er
pålagt taushetsplikt med hensyn til det vedkommende får
vite om velgerens stemmegivning. Departementet foreslår
at valglovens bestemmelser om taushetsplikt ikke videreføres
i den nye loven. Forvaltningslovens generelle bestemmelser om taushetsplikt
vil omfatte valgstyre- og stemmestyremedlemmer og funksjonærer,
siden disse er offentlige tjenestemenn i forvaltningslovens forstand.
Den som utpekes som velgerens medhjelper - uten å inneha
en av de foran nevnte funksjonene - omfattes imidlertid ikke av
forvaltningslovens regler. Det er derfor nødvendig med
en særskilt lovbestemmelse som pålegger velgerens
medhjelper å bevare taushet om det vedkommende får
vite om innholdet i stemmegivningen. Departementet foreslår
at det tas inn en slik bestemmelse i lovforslaget.
Utvalget går inn for at gjeldende regler videreføres
i store trekk, men at lovteksten gjøres noe mindre detaljert
enn det som er tilfellet i dag.
Departementet mener at valgloven bør ha visse regler
om avslutning av stemmegivningen og om oppbevaring og transport
av valgmateriell. Dagens regelverk synes imidlertid unødig
detaljert og bør kunne forenkles en del. Det bør
være tilstrekkelig at loven inneholder de overordnede prinsippene
om plikt til å sørge for betryggende behandling
av materiellet. En mer detaljert regulering kan mer hensiktsmessig
foretas i forskrifter.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å sikre alle adgang til valglokalene og likeledes at
man i valglokalet legger til rette for brukere med ulike typer av funksjonshemninger.
Dette gjelder ved utforming av stemmeavlukke, plassering av lister
osv. Ordninger med stemmegivning utenfor valglokalet bør
helst ikke forekomme.
Komiteen støtter forslaget om at valglokalenes tilgjengelighet
fastsettes i forskrift.
Komiteen mener Stortinget bør be Regjeringen om å sørge
for at partiets navn på lister også fremgår
i form av blindeskrift. Komiteen fremmer således følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for
at partiets navn på lister også fremgår
i form av blindeskrift."
Etter valgloven er valgstyret ansvarlig for godkjenning av valgtings-
og forhåndsstemmegivninger.
Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre
regelverket for behandling og godkjenning, herunder regler for forkasting,
av stemmegivninger og stemmesedler.
Utvalget går likevel inn for at det ikke bør
være et krav for godkjenning av forhåndsstemmegivninger innenriks
at det er benyttet offisiell stemmeseddelkonvolutt. Utvalget mener
det som hovedregel bør benyttes offisielle stemmeseddelkonvolutter,
men at andre konvolutter kan benyttes dersom en er sluppet opp for slike
konvolutter.
Utvalget går videre inn for at regler for forkasting på grunn
av særmerke ikke videreføres.
Utvalget går også inn for at reglene om forkasting av
stemmesedler på grunn av merking av stemmeseddelen eller
stemmeseddelkonvoluttens innhold ikke videreføres. Dette
vil innebære at man slipper de tilfellene der det foreligger
vanskelige vurderinger, samtidig som man oppnår en forenkling
av regelverket.
Få høringsinstanser har merknader til regelverket for
prøving og godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler.
Departementet støtter utvalgets forslag om at en forhåndsstemmegivning
ikke skal forkastes dersom det er brukt annen stemmeseddelkonvolutt
enn den offisielle. Det samme gjelder forslaget om å fjerne
reglene for forkasting av stemmer på grunn av særmerke. Et
krav om offentlig stempel foreslås også tatt inn
som vilkår i bestemmelsen om godkjenning av stemmesedler
på valgtinget. Dette gjelder både ordinære
stemmesedler som legges i urnen og stemmesedler som legges i særskilt
omslag.
Departementet vil i tillegg gå inn for mer omfattende
endringer i regelverket enn det utvalget har foreslått.
Siktemålet er at reglene skal bli betydelig forenklet,
og dermed lettere å praktisere for valgmyndighetene.
Departementet mener det er grunn til å vurdere regler
om forkasting av stemmegivninger på grunn av manglende
stemmeseddelkonvolutt. Forslaget får betydning for forhåndsstemmegivninger
samt stemmegivninger som legges i særskilt omslag på valgtinget. I
begge tilfeller foreslås det at stemmeseddelkonvolutt fortsatt
blir benyttet. I tråd med de hovedhensyn departementet
mener bør ligge bak regelverket for forkasting av stemmer,
foreslås det derfor at stemmegivningen i slike tilfeller
godkjennes. Det vil etter departementets forslag heller ikke være
behov for å forkaste stemmegivningen selv om det skulle
være benyttet en gjennomsiktig stemmeseddelkonvolutt.
Departementet foreslår at loven endres slik at det er
stemmemottakers ansvar å påse at den som avgir stemme
er den vedkommende utgir seg for å være. Valgstyret
skal ikke etterprøve denne vurderingen i forbindelse med
godkjenning av stemmegivningen. Dette innebærer at det
i denne sammenheng ikke bør være et gyldighetskrav
at stemmemottaker har signert mottatt stemmegivning.
Det er også et krav for godkjenning i dag at stemmegivninger
utenriks er underskrevet av velgeren. Dette er ulikt fra innenlands
stemmegivning. Forholdet har ofte ført til at stemmegivninger
er blitt forkastet. Departementet mener at kravet til velgers underskrift
som vilkår for godkjenning av stemmegivningen kan sløyfes.
Dersom velgeren har avgitt flere stemmer utenfor egen krets,
såkalte "fremmede" stemmer, er regelen i dag at alle skal
forkastes. Departementet foreslår å ikke videreføre
regelen om at dersom en velger avgir flere "fremmede" stemmer skal
alle forkastes.
Departementet foreslår videre at det i loven legges inn
en forutsetning om at alle trykte stemmesedler anses å være
enslydende med den offisielle valglisten. Regelen innebærer
at trykte stemmesedler som inneholder trykkfeil eller trykt tekst
som på annen måte avviker fra den offisielle listen,
skal anses å være enslydende med offisiell valgliste.
Stemmeseddelen skal således godkjennes selv om den inneholder
feil, når vilkårene ellers foreligger.
Etter gjeldende rett skal stemmesedler beregnet på en
annen valgkrets enn den velgeren er manntalsført i godkjennes,
såfremt:
1. partiet også stiller liste
i den kretsen velgeren er hjemmehørende,
2. den valgte stemmeseddelen er trykt og
3. stemmeseddelen ikke er rettet.
Departementet foreslår at vilkårene i 2 og
3, om at det må gjelde trykte urettede stemmesedler, ikke
videreføres.
Departementet er også av den oppfatning at bruk av annen
stemmeseddel enn den valgmyndighetene har latt trykke opp, ikke
i seg selv bør føre til at stemmeseddelen forkastes.
Benyttes det stemmesedler med eller uten kandidatnavn, trykte eller
utrykte, bør disse godkjennes uansett farge, såfremt
lovens krav til godkjenning av stemmeseddelen ellers er oppfylt.
Det følger av valglovens regler at opptelling av både
forhåndsstemmene og valgtingsstemmene skal foretas i to
omganger. Opptelling foretas av de personer og på den måten
valgstyret har bestemt, og under valgstyrets tilsyn.
Forhåndsstemmer og valgtingsstemmer skal telles hver
for seg. Opptellingen av både forhåndsstemmene og
valgtingsstemmene skal starte umiddelbart etter at den foreløpige
opptellingen er avsluttet og alle valgtingsstemmene er kommet inn
til valgstyret valgkvelden. Det skal ikke foretas endelig opptelling
på stemmestedene. Forhåndsstemmegivninger som
er lagt til side for å blandes med sent innkomne forhåndsstemmegivninger,
kan ikke telles før etter tirsdag kl. 24.
Ved den endelige opptellingen fintelles eller kontrolltelles
de stemmene som var med i den foreløpige opptellingen.
I tillegg avgjør valgstyret hva som skal gjøres
med de stemmene som ved den foreløpige opptellingen ble
lagt til side som "tvilsomme". Den endelige opptellingen gir grunnlaget
for valgresultatet i kommunen.
Utvalget foreslår i hovedsak at dagens praksis videreføres.
De foreslår at prinsippet om opptelling i to runder, foreløpig
og endelig opptelling, tas inn i en egen paragraf.
Dagens vilkår om minst 500 navn i manntallet for foreløpig
opptelling på stemmestedene, enten for ett stemmested eller
flere stemmesteder samlet, foreslår utvalget senket til
100.
Utvalget foreslår videre at det gis adgang til samtidig
opptelling av stemmer til kommunestyrevalget og fylkestingsvalget.
Utvalget foreslår dessuten at det åpnes adgang
for en kommune til å la stemmesedlene bli talt opp i en annen
kommune eller i fylkeskommunen.
Få høringsinstanser har merknader til forslagene om
endringer i regelverket for opptelling av stemmesedler.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å opprettholde
prinsippet om opptelling i to omganger.
Departementet støtter også utvalgets forslag
om at det kan foretas samtidig opptelling av stemmesedler til kommunestyre-
og fylkestingsvalget.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at kravet
til antall navn i manntallet for opptelling på kretsnivå reduseres
til 100. Dagens krav om 500 navn i manntallet synes å være
for høyt.
Departementet er videre enig i utvalgets vurdering i spørsmålet
om opptelling av stemmesedler i en annen kommune eller hos fylkesvalgstyret.
Det følger av valgloven at valgstyrets leder skal protokollere
alt som behandles og avgjøres på valgtinget.
Utvalget foreslår ingen realitetsendring i reglene om
protokollering av valg. Det foreslås likevel en forenkling
i reglene. Utvalget mener loven selv ikke bør sette uttrykkelige
krav til protokolleringen. Krav til protokolleringen bør
departementet kunne vurdere i forbindelse med utarbeidelse av standardformularer.
Departementet slutter seg til utvalgets merknader om at det ikke
bør lovfestes direkte hva som skal fremgå av møtebøkene,
men at detaljene fastsettes nærmere i forskrift. Det er
et hovedmål for departementet at møtebøkene
skal utformes slik at de er enklest mulige i bruk. Det fastsettes
i lovs form at departementet utarbeider skjema og retningslinjer
for føringen.
Utvalget foreslår at valgstyrene pålegges å sende fylkesvalgstyrene
en oversikt over antall personlige stemmer hver enkelt kandidat
har fått ved fylkestingsvalg. Utover dette har utvalget
ikke foreslått endringer i reglene for oversending av materiell.
Ingen av høringsinstansene har merknader til utvalgets
forslag.
Bakgrunnen for videresending av møtebøker og valgmateriell
til annen instans, er at dette skal benyttes ved kontroll og/eller
valgoppgjør. Reglene må derfor utformes i samsvar
med regler for kontroll og valgoppgjør. I tråd
med de endringer departementet foreslår i regelverket for
kontroll ved valg, foreslås det noen endringer med hensyn
til hvilket materiell valgstyret skal videresende for kontroll og
valgoppgjør.
Etter valgloven skal departementet godkjenne bruk av og fastsette
nærmere krav til EDB-baserte systemer for opptelling og
registrering av stemmegivninger ved kommunestyrevalg og systemer
for valgoppgjør ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.
Utvalget går inn for at ingen av valglovens bestemmelser
om godkjenning av EDB-baserte valgoppgjørssystemer videreføres.
Flere høringsinstanser er imot utvalgets forslag og fremhever
det forhold at lokal godkjenning blir unødig ressurskrevende.
De mener det er lite hensiktsmessig at den enkelte kommune og fylkeskommune må godkjenne
og kontrollere valgoppgjørssystem.
Departementet er enig med utvalget i at dagens ordning med sentral
godkjenning av EDB-oppgjørssystem ikke bør videreføres. Å fjerne
godkjenningsordningen er i samsvar med prinsippet om nedbygging av
statlige kontroll- og godkjenningsordninger overfor kommunesektoren.
Det fremmes etter dette ikke forslag om å videreføre
noen av godkjenningshjemlene som omtalt.
Komiteen har i samarbeid med departementet kommet
frem til at det er nødvendig å foreta en presisering
i lovforslagets § 10-3 første ledd bokstav
d), jf. brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 30. mai
2002. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:
"§ 10-3 første ledd bokstav d) skal
lyde:
Komiteen har for øvrig ingen merknader
under dette kapittel.
Valglovgivningen bygger på at kommunen er én valgkrets
ved kommunestyrevalget, og at fylkeskommunen er én valgkrets
ved fylkestingsvalget. De folkevalgte anses å representere
hele befolkningen i valgdistriktet, og skal ikke først
og fremst være representanter for bestemte geografiske
områder.
Valglovutvalget har drøftet forslaget om å dele opp
fylkeskommunen i flere valgkretser. Utvalget finner ikke å kunne
slutte seg til dette forslaget og går inn for å videreføre
dagens ordning.
Ingen av høringsinstansene går imot utvalgets
forslag på dette punkt.
Departementet er enig i Valglovutvalgets standpunkt, og slutter
seg til begrunnelsen fra utvalget. Det fremmes ikke forslag om å endre
gjeldende valgkretsinndeling.
Valgloven fastsetter at representantplassene i fylkestinget skal
fordeles på samme måte som distriktsmandatene
ved stortingsvalget. Denne fordelingen er endelig, og kan ikke rokkes
ved fordelingen av utjevningsmandatene. Metoden som i dag benyttes
ved fordelingen av distriktsmandatene ved fylkestingsvalg, er St.
Lagües modifiserte metode.
Utvalget går inn for å videreføre
ordningen når det gjelder fordelingen av representantplassene
i fylkestinget.
Det er ingen av høringsinstansene som går imot utvalgets
forslag.
Departementet foreslår at representantplassene i fylkestinget
fortsatt skal fordeles på grunnlag av de enkelte valglisters
samlede stemmetall i fylket, og basert på St. Lagües
modifiserte metode.
Når alle mandater i fylkestinget er fordelt mellom listene,
skal 1/6 av medlemstallet - i tilfelle avrundet oppover
til nærmeste hele tall - avsettes som utjevningsrepresentantplasser.
Utjevningsrepresentantplassene fordeles på samme måte
som den totale fordelingen av mandatene, til de listene som har
de største kvotientene, i et antall som tilsvarer 1/6
av medlemstallet i fylkestinget.
Utvalget har vurdert utjevningsordningen og kommet til at den
bør avskaffes.
Et flertall av de høringsinstansene som kommenterer
utvalgets forslag går inn for å beholde ordningen med
utjevningsmandater, og er dermed uenig med utvalget på dette
punkt.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag og er kommet
til at denne ordningen bør avvikles.
Ved kommunestyrevalg følges et annet system enn ved
fylkestingsvalg. Man teller ikke bare antall stemmesedler, men regner
antall "listestemmer". Hver velger disponerer et antall listestemmer
som tilsvarer det antall representanter som skal velges.
Utvalget foreslår at St. Lagües modifiserte
metode skal benyttes også ved kommunestyrevalg.
De fleste høringsinstansene har ikke kommentert forslaget
om en ny mandatfordelingsmetode ved kommunestyrevalg.
Departementet foreslår at mandatene i kommunestyret
fordeles på grunnlag av antall stemmesedler den enkelte
liste får. Stemmetallene divideres med 1,4 - 3 - 5 - 7
- 9 osv., og representantplassene fordeles fortløpende
på grunnlag av kvotientenes størrelse (St. Lagües
modifiserte metode).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til forslaget om å oppheve ordningen med utjamningsmandater
ved fylkestingsvalg. Ordningen ble etablert for å sikre
alle kommuner representasjon i fylkestinget og med den konsekvens
at enkeltkandidater ble skjøvet ut til fordel for kandidater
lengre nede på listen med bosted i kommune som ikke ellers
ville blitt representert. Flertallet ser at dette
kan sies å være en tilsidesetting av velgernes
dom. På den annen side behandler og avgjør fylkestingene
saker av stor betydning for den enkelte kommune. Flertallet anser
behovet for lokalkunnskap og kontakt mellom kommunale myndigheter
og fylkestinget av stor betydning og er derfor kommet til at ordningen
med utjamningsmandater bør opprettholdes.
Flertallet fremmer følgende forslag:
§ 11-10 nytt annet til syvende ledd skal lyde:
(2) Etter at samtlige representantplasser i fylkestinget er fordelt
etter første ledd, avsettes en sjettedel av fylkestingets
samlede medlemstall - i tilfelle avrundet oppover til nærmeste
hele tall - som utjevningsrepresentanter. Disse representantplassene
skal fordeles på listene på samme måte
som etter første ledd. Utjevningsrepresentantplassene skal
nyttes i den utstrekning det er nødvendig for å sikre
alle kommuner i fylket minst en representant i fylkestinget.
(3) Når det er avgjort hvor mange ordinære
representantplasser en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret
disse representantplassene til kandidatene på listen. Kandidater
som ikke er valgbare settes ut av betraktning. Kandidater på listen
som har oppnådd et personlig stemmetall på minst åtte
prosent av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge
etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige ordinære
representantplasser fordeles på grunnlag av kandidatenes
rekkefølge på listen.
(4) Etter at det er avgjort hvilke kandidater som er valgt til
ordinære representanter, skal utjevningsrepresentantplassene
fordeles. Som utjevningsrepresentanter velges kandidater bosatt
i kommuner som foreløpig ikke har fått valgt inn
noen representant i fylkestinget. Tredje ledd annet, tredje og fjerde
punktum gjelder tilsvarende. Har en liste som skulle ha utjevningsrepresentantplass,
ingen kandidat fra hittil urepresenterte kommuner, anses den kandidaten
valgt på vedkommende plass som ville blitt valgt etter
reglene i tredje ledd. Det samme gjelder dersom det fortsatt er ledige
representantplasser igjen når alle kommuner har fått
minst en representant i fylkestinget. En kandidat anses bosatt i
den kommunen hvor vedkommende har stemmerett ved valget.
(5) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter
som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantplassene
besettes ved fortsatt opptelling på samme måte
som bestemt for de ordinære representantene i tredje ledd,
idet man ser bort fra dem som er valgt til utjevningsrepresentanter.
(6) Dersom en valgliste får flere mandater enn det er
valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende
antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til
regelen i første ledd.
(7) Skulle det tilfalle en liste flere utjevningsrepresentantplasser
enn den har valgbare kandidater til overs når de ordinære
representantplassene er besatt, skal disse utjevningsrepresentantplassene
fordeles på de øvrige i henhold til regelen i
annet ledd."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ønsker å avvikle
ordningen med utjevningsmandater ved fylkestingsvalg, fordi dette
er en ordning som gir stor vilkårlighet og som innebærer
en tilsidesettelse av velgernes dom. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"§ 11-10 andre til fjerde ledd skal lyde:
(2) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste
skal ha, fordeler fylkesvalgstyret representantplassene til kandidatene
på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av
betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd
et personlig stemmetall på minst åtte prosent
av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge
etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater
kåres på grunnlag av deres rekkefølge
på listen.
(3) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter
som den får representanter, med tillegg av tre. Kandidatene
til vararepresentantplassene fordeles på samme måte
som representantene etter annet ledd.
(4) Dersom en valgliste får flere mandater enn det er
valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende
antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til
regelen i første ledd."
Når det gjelder kontroll av kommunestyrevalg, går
utvalget inn for at ordningen med fylkesmannens obligatoriske kontroll
av valgoppgjøret avvikles. I stedet foreslår utvalget
at det innføres en "egengodkjenning" ved at kommunen selv
avgjør om valgoppgjøret skal godkjennes.
Utvalget går videre inn for at det etableres en parallell
ordning til stortingsvalget når det gjelder hvilket organ
som skal godkjenne valgoppgjøret ved kommunestyrevalg.
Dette innebærer at denne myndigheten bør legges
til det nyvalgte kommunestyret, ikke det avtroppende.
Som en sikkerhetsventil foreslår utvalget at det etableres
en ordning der spørsmålet om valgoppgjøret og
avviklingen av valget for øvrig har gått riktig
for seg, kan bringes inn for en utenforstående instans.
Utvalget foreslår at et mindretall i det nyvalgte kommunestyret
kan kreve at fylkesmannen foretar lovlighetskontroll av valgoppgjøret.
Utvalget foreslår også at fylkesmannen av eget
tiltak skal kunne iverksette lovlighetskontroll av valgoppgjøret
dersom fylkesmannen blir kjent med forhold som tilsier at oppgjøret
kan være ugyldig.
Utvalget foreslår ikke endringer i forhold til dagens
regelverk når det gjelder fylkestingsvalg, men går
inn for at fylkesmannen av eget tiltak skal kunne iverksette lovlighetskontroll
av valgoppgjøret dersom fylkesmannen blir kjent med forhold
som tilsier at oppgjøret kan være ugyldig.
Flere høringsinstanser har uttalt at det bør
være det avtroppende kommunestyret, ikke det nyvalgte, som
bør godkjenne valgoppgjøret.
Departementet er enig i utvalgets forslag om at det nye kommunestyret,
etter innstilling fra valgstyret, selv skal avgjøre om
kommunestyrevalget skal godkjennes. Departementet mener etter dette
at fylkesmannens automatiske kontroll bør avskaffes og
at det bør innføres lovlighetskontroll etter mønster
av kommuneloven.
Etter departementets oppfatning bør det også ved fylkestingsvalget
innføres et system med egengodkjenning, slik at det nyvalgte
fylkestinget tar stilling til om valgoppgjøret ved fylkestingsvalg
skal godkjennes, kombinert med lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59.
Når det gjelder spørsmålet om hvem
som skal ha klagerett i forbindelse med valg, mener utvalget at
hovedregelen fortsatt bør være at alle som er
manntallsført i kommunen har rett til å klage
over forhold i forbindelse med kommunestyrevalget. Alle som er manntallsført
i fylket bør kunne klage når det gjelder fylkestingsvalget.
Videre mener utvalget at også den som avgjørelsen
går imot, bør ha klagerett ved avgjørelse
om å nekte noen å bli innført i manntallet
eller å avgi stemme. Utvalget vil altså videreføre
gjeldende rett.
Utvalget viser til at valgloven i dag ikke hjemler adgang for
lokale valgmyndigheter til å kunne ta klagen til følge
og omgjøre sitt eget vedtak. Utvalget mener at valgstyret
og fylkesvalgstyret selv bør kunne omgjøre eller
endre sitt vedtak dersom de finner klagen begrunnet.
Utvalget mener at fylkesmannen bør være klageinstans
ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.
Utvalget drøfter spørsmålet om Stortinget
fortsatt bør kunne overprøve avgjørelser
i klagesaker vedrørende stemmerett ved kommunestyrevalg
og fylkestingsvalg. Flertallet i utvalget mener at fylkesmannens avgjørelser
i denne typen klagesaker ikke lenger skal kunne bringes inn for
Stortinget og heller ikke påklages til departementet.
Det er få høringsinstanser som uttaler seg
om klagereglene.
Etter departementets syn bør valglovens regler om omgjøring
i størst mulig grad harmoniseres med reglene i forvaltningsloven.
Bare dersom spesielle hensyn begrunner det, bør reglene
i valgloven fravike forvaltningslovens system. Dette betyr at departementet/fylkesmannen
kan oppheve vedtak som må anses ugyldige, men ikke omgjøre
dem. Saken må altså sendes tilbake og nytt vedtak
treffes av kommunen eller fylkeskommunen selv.
Når det gjelder hvilken instans som skal være
klage-/omgjøringsinstans, foreslår departementet
at myndigheten legges til departementet, ikke til fylkesmannen,
slik utvalget foreslår. Dette er et alminnelig prinsipp
i norsk lovgivning. Departementet vil imidlertid delegere avgjørelsesmyndighet
til fylkesmennene, når dette anses hensiktsmessig.
Utvalget finner ikke grunn til å ta inn i loven begrensninger
i klagegrunnlaget. Departementet støtter utvalget i dette,
da nærmere spesifisering av klagegjenstanden vil by på vanskelige
avgrensningsproblemer.
Departementet er enig i utvalgets oppfatning om at behandlingen
av en klage bør stanse når klageren har fått
prøvd saken i én instans (i tillegg til den instans
som har avgjort spørsmålet).
Departementet legger på bakgrunn av en kjennelse fra
Høyesteretts kjæremålsutvalg til grunn
at departementets avgjørelse i klagesaken, etter gjeldende
rett, ikke kan bringes inn for domstolene. Etter departementets
syn bør dette prinsippet komme til uttrykk i loven. Departementet
foreslår derfor at det tas inn i forslaget til ny bestemmelse
om klage ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg at departementets
avgjørelse i klagesaken ikke kan bringes inn for domstolene.
Hvis klagen gjelder forhold på selve valgdagen, danner
valgdagen det naturlige utgangspunkt for klagefristens start. Departementet
foreslår sju dagers klagefrist.
Tilsvarende foreslår departementet at fristen for å klage
over forhold i forbindelse med forhåndsstemmegivningen
settes til sju dager etter valgdagen.
Når det gjelder klage over avgjørelser om godkjenning
og forkasting av listeforslag foreslår departementet at
fristen for å klage settes til sju dager etter at listeforslaget
ble offentliggjort.
Etter departementets oppfatning bør gjeldende rett videreføres
når det gjelder hvem som kan påklage forhold i
forbindelse med valget.
Utvalget mener det fortsatt bør være hjemmel
til å påby omvalg dersom en feil ikke lar seg
rette på annen måte, og det finnes antakelig at
den har påvirket kommunestyrets eller fylkestingets sammensetning.
Dagens regler om hvilke feil som kan føre til ugyldig
valg, reglene om måter å avhjelpe feil og vilkår
for omvalg foreslås av departementet videreført.
Komiteen har ingen merknader til dette
kapittel.
Dersom en representant til fylkesting eller kommunestyre trer
ut av vervet - enten fordi vedkommende unnslår seg å motta
valget eller på grunn av omstendigheter som oppstår
i løpet av perioden - skal den ledige plassen fylles ved
at vararepresentant trer inn.
Dersom det ikke er mulig å fylle en ledig plass, fordi
vedkommende liste ikke lenger har vararepresentanter som kan møte,
er det nødvendig å foreta et nytt valgoppgjør.
Utvalget foreslår i lovutkastet at dagens regler videreføres
uforandret.
Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader
til utvalgets forslag.
Dagens regler fungerer etter departementets syn godt, og det
synes ikke å være noen grunn til å foreslå disse
forandret.
Valglovens system bygger i utgangspunktet på at kommunestyrevalgene
gjennomføres etter prinsippet om forholdstallsvalg med
flere valglister. Det er imidlertid tenkelig at det ved valget bare
er én valgliste, eller at det ikke foreligger noen valgliste
i det hele tatt. Reglene om forholdstallsvalg passer ikke for en
slik situasjon. Valget må da gjennomføres som
flertallsvalg, hvor velgerne i stedet for å stemme på valglister med
kandidater skal stemme kun på enkeltpersoner.
Utvalget foreslår ingen realitetsendringer i dagens regelverk.
Ingen av høringsinstansene har kommet med merknader
til utvalgets forslag.
Departementet mener at de regler som gjelder for flertallsvalg
er vel innarbeidet og fungerer greit. Det synes derfor ikke å være
grunn til å foreslå materielle endringer i regelverket.
Utvalget mener at valgmateriellet bør reguleres av de
vanlige bestemmelsene om behandling av arkivmateriell. Hvordan dette
materiellet skal håndteres etter at valgene er avsluttet,
bør bedømmes ut fra arkivfaglige hensyn. Utvalget
foreslår derfor at dagens bestemmelse om oppbevaring og
tilintetgjøring av valgmateriell oppheves, og erstattes
med nye bestemmelser om oppbevaring og avhending og tilintetgjøring
av valgmateriell som henviser til arkivlovens bestemmelser og forskrifter
gitt i medhold av arkivloven.
Utvalget mener det bør være adgang for forskere til å kunne
gå inn i valgmateriellet, for eksempel i forbindelse med
studier i tilknytning til valgforskningen. Det bør imidlertid
etter utvalgets mening ikke være fullstendig fritt frem
for slikt innsyn. Valglovutvalget går derfor inn for at
det bør settes som krav at den myndigheten som har ansvaret
for oppbevaring av materiellet gir sitt samtykke. Utvalget forutsetter imidlertid
at man følger en liberal praksis her, og i størst
mulig grad gir rett til innsyn.
De få høringsinstansene som har uttalt seg
om disse spørsmålene er positive til utvalgets
forslag.
Departementet er enig med utvalget i at oppbevaring og tilintetgjøring
av valgmateriell bør reguleres av arkivloven og forskrift
om offentlige arkiv. Det må etter departementets syn være
arkivfaglige hensyn som bestemmer hvordan valgmateriellet skal behandles
når valgene er avsluttet. Departementet ser ingen grunn
til å ha spesielle regler for håndtering av valgmateriell
i valgloven.
Departementet foreslår etter dette at bestemmelsene
i gjeldende valglov om oppbevaring og tilintetgjøring av
valgmateriell, ikke videreføres. Istedet foreslås
det én ny bestemmelse med en generell henvisning til arkivloven
og forskrift gitt i medhold av denne. Departementet foreslår
endelig en delvis ny bestemmelse om tilgang til manntallet og det øvrige materiellet.
Utvalget foreslår at valglovens regler om taushetsplikt
oppheves og erstattes med en henvisning til forvaltningslovens regler.
Dette innebærer etter utvalgets mening ingen realitetsendring.
Det er ingen av høringsinstansene som har kommentert
utvalgets forslag.
Departementet er uenig med utvalget i at det ikke er nødvendig å ha
en særskilt bestemmelse om taushetsplikt i valgloven. Det
foreslås derfor en særbestemmelse om taushetsplikt
i forslaget til ny valglov.
Den absolutte regelen om at fristoversittelser ikke kan avhjelpes
foreslås av utvalget noe myket opp. Dette er i tråd
med den praksis som er utviklet, særlig i forbindelse med
innlevering av listeforslag, der en i visse tilfelle har akseptert
oversittelse når dette skyldes forhold forslagsstillerne
ikke kunne ha herredømme over.
Det er ingen av høringsinstansene som har kommentert
utvalgets forslag.
Departementet foreslår en ny bestemmelse om fristberegning
som ikke viderefører gjeldende rett med hensyn til fristberegning
to dager før valgdagen. Det foreslås en ny formulering
i denne bestemmelsen hvor det uttrykkelig fremgår at en
fristoversittelse på bestemte vilkår kan avhjelpes.
Valglovutvalget har ikke drøftet om bestemmelsen bør
videreføres, men har unnlatt å ta den inn i sitt lovforslag.
Dagens straffebestemmelse foreslås ikke videreført
av departementet, da straffelovens bestemmelser anses tilstrekkelige.
Komiteen har ingen merknader til dette
kapittel.
Forslaget til ny valglov vil på en rekke punkter innebære
forenklinger i regelverket og medføre en rimeligere og
mindre arbeidskrevende gjennomføring av valg. Dette vil
gjelde alle nivåer som i dag har ansvar for valg, fra departementet
til de kommunale valgmyndighetene.
Som ledd i behandlingen av forslaget til ny valglov foretok komiteen
en studiereise til Stockholm og København 10. til 12. april
2002.
Videre ble det invitert til åpen høring 13. mai 2002.
Følgende møtte til høring: Valgforum,
Norges Handikapforbund, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
og Kommunenes Sentralforbund.
Komiteen rettet en henvendelse til Kommunal- og regionaldepartementet
14. mai 2002 hvor det ble bedt om en nærmere redegjørelse
for de forsøk som har vært gjennomført
i Kristiansand og Skjervøy kommuner i forbindelse med kommunestyrevalget
i 1999. Svarbrevet fra departementet av 16. mai
2002 følger som vedlegg til denne innstillingen.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
I valgloven skal følgende bestemmelse lyde:
§ 11-10 andre til fjerde ledd skal lyde:
(2) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste
skal ha, fordeler fylkesvalgstyret representantplassene til kandidatene
på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av
betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd
et personlig stemmetall på minst åtte prosent
av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge
etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater
kåres på grunnlag av deres rekkefølge
på listen.
(3) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter
som den får representanter, med tillegg av tre. Kandidatene
til vararepresentantplassene fordeles på samme måte
som representantene etter annet ledd.
(4) Dersom en valgliste får flere mandater enn
det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende
antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til
regelen i første ledd.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 2
I valgloven skal følgende bestemmelse lyde:
§ 7-2 annet ledd skal lyde:
(2) Andre endringer på stemmeseddelen enn de som
følger av nr. 1 teller ikke med ved kandidatkåringen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
I valgloven skal følgende bestemmelser
lyde:
§ 3-3 tredje ledd bokstav b:
b) den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune
er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, leder av forvaltningsgren,
virksomhetsleder med budsjett- og personalansvar, sekretær
for kommunestyret eller fylkestinget, ansvarlig for regnskapsfunksjonen,
eller ansvarlig for revisjonen.
§ 3-3 (3) ny bokstav c:
c) Den som har fratrådt sitt verv i løpet
av inneværende valgperiode uten å ha blitt fritatt
på gyldig måte.
§ 6-2 tredje ledd:
(3) Ved kommunestyrevalg kan forslagsstillerne gi kandidater
på listeforslaget et tillegg i sitt personlige stemmetall
som tilsvarer 25 % av det totale antall stemmer listen
mottar ved valget. Disse kandidatnavnene skal stå først
på listeforslaget og med uthevet skrift.
§ 7-2 nytt annet ledd:
(2) Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan velgeren
stryke kandidatnavn. Ved kandidatoppgjøret reduseres i
så fall kandidatens personlige stemmetall med det antall
ganger kandidaten er blitt strøket. En kandidat til kommunestyrevalg
som er ført opp på stemmeseddelen med uthevet
skrift, mister også sitt personlige stemmetillegg på den
stemmeseddelen vedkommende er strøket.
§ 11-10 annet ledd:
(2) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste
skal ha, fordeler fylkesvalgstyret representantplassene til kandidatene
på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av
betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd
et personlig stemmetall på minst fem pst. av listens totale
stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte
personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres på grunnlag
av deres rekkefølge på listen.
Forslag 4
I kommuneloven gjøres følgende
endring:
§ 16 nytt nr. 6 skal lyde :
6. Dersom et flertall av kommunestyrets representanter
i løpet av valgperioden fratrer sine verv skal det avholdes
suppleringsvalg for den gjenværende del av valgperioden.
Suppleringsvalg etter denne bestemmelse avholdes som ordinært
kommunestyrevalg i henhold til valglovens bestemmelser. De nyvalgte kommunestyrerepresentantene
virker i sine verv frem til førstkommende ordinære
kommunestyrevalg.
II
Denne lov trer i kraft straks.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
I valgloven skal følgende bestemmelser
lyde:
§ 2-2 første ledd:
(1) Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:
vedkommende vil ha fylt 16 år innen utgangen av valgåret.
§ 10-1 første ledd bokstav f):
f) velgeren ikke har avgitt godkjent stemmegivning
på valgtinget, og
§ 10-2 første ledd bokstav c:
c) velgeren ikke allerede har avgitt godkjent
stemmegivning på valgtinget.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slike
vedtak:
A.
Vedtak til lov
om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven)
Kapittel 1 Lovens formål og virkeområde
§ 1-1 Lovens formål
Formålet med loven er å legge forholdene
til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal
kunne velge sine representanter til fylkesting og kommunestyrer.
§ 1-2 Lovens virkeområde
(1) Denne loven gjelder ved
a) (forbeholdes regler om stortingsvalg)
b) valg av representanter til fylkesting og
c) valg av representanter til kommunestyrer.
(2) Det fremgår av det enkelte kapittel eller
den enkelte bestemmelse hvilket virkeområde reglene har.
Kapittel 2 Stemmerett og manntall
§ 2-1 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 2-2 Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Stemmerett ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:
a) vedkommende vil ha fylt 18 år innen
utgangen av valgåret,
b) vedkommende har ikke miste stemmeretten etter Grunnloven § 53
og
c) vedkommende er, eller har noen gang vært, folkeregisterført
som bosatt i Norge.
Ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand
har stemmerett uavhengig av vilkåret i bokstav c.
(2) I tillegg har personer som ikke er norske statsborgere,
men som for øvrig fyller vilkårene i første ledd,
stemmerett dersom de
a) har stått innført i folkeregisteret
som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen,
eller
b) er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført
som bosatt i Norge senest 31. mai i valgåret.
(3) For å utøve stemmeretten må velgeren
være innført i manntallet i en kommune på valgdagen.
§ 2-3 Valgstyrets ansvar for å føre
manntall
(1) Valgstyret er ansvarlig for at det blir ført
et manntall over alle personer med stemmerett i kommunen.
(2) Valgstyret fører et felles manntall for fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg.
§ 2-4 I hvilke kommuner velgerne skal manntallsføres
(1) Stemmeberettigede som er registrert med bostedsadresse
i Norge, skal føres inn i manntallet i den kommunen der
de var folkeregisterført som bosatt den 31. mai i valgåret.
(2) Stemmeberettigede på Svalbard og Jan Mayen skal
manntallsføres i den kommunen der de sist var folkeregisterført
som bosatt.
(3) Stemmeberettigede som er bosatt utenfor Norge, skal
føres inn i manntallet i den kommunen der de sist var folkeregisterført
som bosatt. Utenlandsboende som ikke har vært folkeregisterført
som bosatt i Norge noen gang i løpet av de 10 siste år
før valgdagen, må likevel søke valgstyret
om å bli innført i manntallet. Søknaden
må inneholde forsikring om at vedkommende fortsatt er norsk
statsborger.
(4) Utenlandsboende som er ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet
og deres husstand, skal manntallsføres i den kommunen der
de sist var registrert som bosatt. Manntallsføringen skjer
uavhengig av utenlandsoppholdets lengde. Dersom de ikke noen gang
har vært folkeregisterført som bosatt i Norge, skal
de manntallsføres i Oslo kommune.
§ 2-5 Folkeregistermyndighetens ansvar
Folkeregistermyndigheten skal på hensiktsmessig måte
stille til disposisjon for valgmyndighetene opplysninger om hvem
som skal innføres i manntallet i kommunen.
§ 2-6 Utlegging av manntallet til offentlig
ettersyn
(1) Valgstyret skal legge manntallet ut til offentlig ettersyn
så snart det lar seg gjøre. Manntallet skal ligge
ute til og med valgdagen.
(2) Valgstyret kunngjør tid og sted for utleggingen og
opplyser også om adgangen til og fremgangsmåten for å kreve
feil rettet.
§ 2-7 Krav om retting. Oppdatering
(1) Den som mener at vedkommende selv eller noen annen
uriktig er blitt innført eller utelatt fra manntallet i
kommunen, kan kreve at valgstyret retter opp feilen.
(2) Kravet skal være skiftlig og begrunnet.
(3) Valgstyret kan oppdatere manntallet så lenge det
er praktisk mulig.
§ 2-8 Underretning om endringer i manntallet
Valgstyret skal snarest sende melding til den som berøres
av oppdateringer i manntallet som er foretatt på grunnlag
av søknad om innføring, krav om retting eller
at valgstyret er blitt oppmerksom på feil.
§ 2-9 Forskrift
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om
a) manntallsføringen og valgstyrets behandling
og oppdatering av manntallet og
b) tilgang til og bruk av manntallseksemplarer.
Kapittel 3 Valgbarhet. Plikt til å ta imot
valg
§ 3-1 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 3-2 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 3-3 Valgbarhet ved fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg
(1) Valgbar til fylkestinget og pliktig til å ta
imot valg er alle som har stemmerett ved valget og som står innført
i folkeregisteret som bosatt i en av kommunene i fylket på valgdagen,
og som ikke er utelukket eller fritatt.
(2) Valgbar til kommunestyret og pliktig til å ta imot
valg er alle som har stemmerett ved valget og som står
innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen,
og som ikke er utelukket eller fritatt.
(3) Utelukket fra valg til fylkestinget eller kommunestyret
er:
a) fylkesmannen og assisterende fylkesmann og
b) den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er
administrasjonssjef eller dennes stedfortreder,
leder av forvaltningsgren; dette gjelder likevel ikke
leder av enkeltstående virksomheter,
sekretær for kommunestyret eller fylkestinget,
ansvarlig for regnskapsfunksjonen, eller
ansvarlig for revisjonen.
(4) I fylkeskommuner eller kommuner som har parlamentarisk
styreform, er ansatte i sekretariatet til rådet som har
fått myndighet delegert fra rådet, ikke valgbare.
(5) Om en person skal utelukkes fra valg avhenger av om
vedkommende innehar stillingen når fylkestinget eller kommunestyret
trer i funksjon.
§ 3-4 Rett til å kreve fritak fra
fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til
fylkesting eller kommunestyre har
a) den som har gjort tjeneste som medlem av henholdsvis
fylkestinget eller kommunestyret de siste fire år,
b) den som har rett til fritak etter andre lover,
c) den som er ført opp som kandidat på et
listeforslag som er satt frem av noen andre enn et registrert politisk
parti vedkommende er medlem av, og
d) den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne
skjøtte sine plikter i vervet.
(2) Kandidater som er satt opp på listeforslag
må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret
eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes
fra listeforslaget. Den som har fritaksgrunn, men som unnlater å påberope
seg retten til fritak fra å stå på liste, kan
ikke påberope seg dette forhold som fritaksgrunn etter å ha
blitt valgt.
(3) En valgt representant eller vararepresentant som ikke
plikter å motta valget, må sende skriftlig melding
om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha
mottatt melding om valget. Ellers anses valget mottatt.
Kapittel 4 Valgorganene
§ 4-1 Valgstyret
I hver kommune skal det være et valgstyre som velges
av kommunestyret selv.
§ 4-2 Stemmestyrer
Foregår stemmegivningen på flere steder
i kommunen, skal et stemmestyre med minst tre medlemmer administrere
stemmegivningen på hvert sted. Kommunestyret kan delegere
oppnevningen av stemmestyrer til valgstyret.
§ 4-3 Fylkesvalgstyret
I hvert fylke skal det ved stortingsvalg og fylkestingsvalg
være et fylkesvalgstyre som velges av fylkestinget selv.
§ 4-4 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
Kapittel 5 Registrering av politiske partier
§ 5-1 Registreringsmyndigheten. Virkninger
av
registreringen
(1) Et politisk parti som oppfyller vilkårene
i § 5-2, kan søke om registrering av partinavnet
i Partiregisteret som føres av Registerenheten i Brønnøysund.
(2) Før partiet kan bli registrert i Partiregisteret, må det
registreres i Enhetsregisteret og tildeles et eget organisasjonsnummer,
jf. enhetsregisterloven § 5. Når partiet er registrert
i Enhetsregisteret legges de opplysninger som der er registrert,
til grunn for Partiregisteret.
(3) Registrering i Partiregisteret innebærer at
partiet får enerett til å stille valglister under
det registrerte navnet.
§ 5-2 Vilkår for registrering av
partinavn i
Partiregisteret
(1) For at et partinavn skal kunne bli registrert i Partiregisteret,
må det ikke kunne forveksles med navnet på
a) annet parti registrert i Partiregisteret eller
b) samepolitisk enhet registrert hos Sametinget.
Når særlige grunner foreligger, kan registreringsmyndigheten
også ellers nekte å registrere partinavn.
(2) Sammen med søknaden skal partiet legge ved følgende
dokumentasjon:
a) stiftelsesprotokoll for partiet,
b) opplysning om hvem som er valgt til medlemmer i partiets
hovedstyre og som har fullmakt til å representere partiet
sentralt i saker etter denne loven,
c) vedtekt som fastsetter hvilket organ i partiet som velger
hovedstyre og
d) erklæring fra minst 5 000 personer med stemmerett
ved stortingsvalg, om at de ønsker partinavnet registrert.
Den som avgir erklæring, må ha nådd stemmerettsalderen
innen utløpet av det kalenderår søknaden
fremsettes. Settes søknaden frem mindre enn ett år
før et valg, er det tilstrekkelig at stemmerettsalderen
er nådd innen utløpet av valgåret.
Av erklæringen skal fremgå navnet, fødselsdatoen
og adressen til den som har avgitt den. Erklæringen skal
være egenhendig underskrevet og datert av den som har avgitt
den. Ingen erklæring skal være mer enn ett år
eldre enn søknaden.
(3) Søknaden må ha blitt journalført
hos registreringsmyndigheten innen 2. januar i valgåret,
for at registreringen skal kunne få virkning ved valget.
§ 5-3 Endring av registrert
partinavn. Sammenslåing av partier under nytt
navn
(1) Et registrert politisk parti kan søke om å få endre
det registrerte partinavnet. Bestemmelsene i § 5-2 gjelder
tilsvarende. Til erstatning for stiftelsesprotokoll skal det legges
ved protokoll fra det møtet hvor det ble vedtatt å endre
navnet på partiet. Hvis partiet fikk minst 500 stemmer
i ett fylke eller minst 5 000 stemmer i hele landet ved siste stortingsvalg,
gjelder ikke vilkårene i § 5-2 annet ledd bokstav
d.
(2) Hvis to eller flere registrerte partier slår
seg sammen og søker registrering under et nytt navn, anses
det for søknad om navneendring. Til erstatning for stiftelsesprotokoll
skal det legges ved protokoll fra det møtet hvor det ble
vedtatt å slå partiene sammen og søke
registrering under et nytt navn. Hvis ett av partiene fikk minst
500 stemmer i ett fylke eller minst 5 000 stemmer i hele
landet ved siste stortingsvalg, gjelder ikke vilkårene
i § 5-2 annet ledd bokstav d.
§ 5-4 Avregistrering.
Når et partinavn blir fritt
(1) Virkningen av registreringen opphører og partinavnet
blir fritt når partiet ikke har stilt liste i noe valgdistrikt
ved to påfølgende stortingsvalg. Partinavnet skal
da strykes fra Partiregisteret.
(2) Det samme gjelder fire år etter at partiet
er oppløst eller har skiftet navn.
§ 5-5 Opplysning om hvem som sitter i partiets
hovedstyre
(1) Registrerte partier skal ved endring av tidligere registrerte
opplysninger, sende melding til Registerenheten i Brønnøysund
om hvem som er medlemmer av partiets hovedstyre.
(2) Partiene skal innen 2. januar i valgåret sende inn
oppdaterte opplysninger eller bekreftelse på de opplysninger
som er registrert i Enhetsregisteret, om hvem som er medlemmer i
partiets hovedstyre med virkning for valget. Registreringsmyndigheten
skal i god tid innen fristen informere partiene om de opplysninger
som er registrert i Enhetsregisteret.
§ 5-6 Kunngjøring av vedtak
Registreringsmyndigheten skal kunngjøre vedtak om
registrering av nye partinavn eller sletting av navn fra Partiregisteret.
§ 5-7 Klage
(1) Registreringsmyndighetens vedtak etter denne lov kan
påklages til en nemnd oppnevnt av departementet. Fristen
for klage er tre uker. Nemndas vedtak kan bringes inn for domstolene.
Søksmål må i tilfelle reises innen to
uker fra det tidspunktet melding om nemndas vedtak med opplysning
om søksmålsfristen kom frem til vedkommende part.
En rettsavgjørelse har bare virkning for et forestående
valg dersom den er rettskraftig senest 31. mars i valgåret.
(2) Nemndas vedtak i klagesaker skal kunngjøres.
§ 5-8 Forskrift
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser
om registreringsordningen og om registreringsmyndighetens og klagenemndas
virksomhet.
Kapittel 6 Krav til og behandling av listeforslag
§ 6-1 Krav til listeforslaget
(1) Fristen for innlevering av listeforslag er 31. mars
i valgåret. Listeforslaget anses for innlevert når det
er kommet inn til kommunen ved kommunestyrevalg og til fylkeskommunen
ved fylkestingsvalg. Samme parti eller gruppe kan bare stille én
liste i hvert valgdistrikt.
(2) Listeforslaget må oppfylle følgende
vilkår:
a) Det må angi hvilket valg det gjelder.
b) Det må ha en overskrift som angir det parti
eller den gruppe som har fremsatt forslaget. Hvis listeforslaget
er satt frem av et registrert politisk parti, skal overskriften
være enslydende med partiets registrerte navn. Overskriften
må ellers ikke kunne forveksles med navnet på et
registrert politisk parti, registrert samepolitisk enhet eller med
overskriften på andre listeforslag i valgdistriktet.
c) Det må angi hvilke kandidater som stiller til
valg på listen. Kandidatene må ikke være
felles med kandidater på andre listeforslag som gjelder
samme valg i samme valgdistrikt. Antallet kandidater skal oppfylle
kravene i § 6-2. Kandidatene skal være oppført
med fornavn, etternavn og fødselsår. Opplysning
om kandidatenes stilling eller bosted kan påføres.
Dette skal gjøres hvis det er nødvendig for å unngå forveksling
av kandidatene på listen.
d) Listeforslaget må være underskrevet
av et visst antall personer, jf. § 6-3.
e) Det må inneholde navn på en tillitsvalgt
og en vararepresentant blant dem som har skrevet under på listeforslaget.
Disse skal ha myndighet til å forhandle med fylkesvalgstyret
eller valgstyret om endringer på listeforslaget. Det bør
også angis navn på et visst antall personer blant
dem som har underskrevet på listeforslaget, som skal fungere som
tillitsutvalg med myndighet til å trekke listeforslaget
tilbake.
(3) Listeforslaget må ha vedlegg som nevnt i § 6-4.
(4) Listeforslaget skal ikke inneholde annen type informasjon
til velgerne enn det som fremgår av denne paragrafen.
§ 6-2 Antall kandidatnavn på listeforslaget
(1) (forbeholdes regler om stortingsvalg)
(2) Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal listeforslaget
være utfylt i rekkefølge med minimum sju kandidater.
Forslaget kan maksimalt inneholde et antall kandidatnavn som tilsvarer
det antall representanter som skal velges til fylkestinget eller kommunestyret,
med et tillegg av inntil seks andre navn.
(3) Ved kommunestyrevalg kan et visst antall av de øverste
kandidatene på listeforslaget gis et stemmetillegg. Kandidatene
får i så fall et tillegg i sitt personlige stemmetall
som tilsvarer 25 prosent av det totale antall stemmer listen mottar
ved valget. Avhengig av det antall kommunestyremedlemmer som skal
velges, kan forslagstillerne gi stemmetillegg til følgende
antall kandidater:
11-23 medlemmer: inntil 4
25-53 medlemmer: inntil 6
55 medlemmer eller flere: inntil 10
Disse kandidatnavnene skal stå først
på listeforslaget og med uthevet skrift.
§ 6-3 Antall underskrifter
på listeforslaget
(1) For partier registrert i Partiregisteret som ved forrige
stortingsvalg fikk en oppslutning på minst 500 stemmer
i ett fylke eller minst 5 000 stemmer i hele landet, er det tilstrekkelig
at listeforslaget er underskrevet av minst to av styremedlemmene
i partiets lokalavdeling i det fylket eller den kommunen listen gjelder.
Det samme gjelder for partier som er blitt registrert i Partiregisteret
etter forrige stortingsvalg. Underskriverne må ha stemmerett
i valgdistriktet. Hvis et registrert politisk parti stiller listeforslag
sammen med en uregistrert gruppe, gjelder likevel bestemmelsene
i annet ledd.
(2) For øvrige forslagstillere gjelder følgende
regler:
a) Ved fylkestingsvalg skal listeforslaget være
underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket ved det
aktuelle valget.
b) Ved kommunestyrevalg skal listeforslaget være underskrevet
av et antall personer med stemmerett i kommunen som tilsvarer 2
prosent av antall stemmeberettigede innbyggere ved siste kommunestyrevalg.
Listeforslaget skal likevel som et minimum være underskrevet
av like mange stemmeberettigede personer i kommunen som det skal velges
medlemmer til kommunestyret. Underskrift fra 300 personer er i alle
tilfeller tilstrekkelig.
§ 6-4 Vedlegg til listeforslaget
Listeforslaget skal ha følgende vedlegg:
a) En oversikt over kandidatenes fødselsdato.
b) En oversikt over fødselsdato og bostedsadresse
til dem som har underskrevet på listeforslaget.
c) Dersom en kandidat til fylkestingsvalg eller kommunestyrevalg
ikke er innført i folkeregisteret som bosatt i fylket eller
i kommunen når listeforslaget innleveres, må det
ligge ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende
vil være valgbar på valgdagen.
d) Dersom en kandidat til fylkestingsvalg eller kommunestyrevalg
ikke er valgbar på grunn av sin stilling, må det
legges ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende
vil ha fratrådt stillingen når fylkestinget eller
kommunestyret trer i funksjon.
§ 6-5 Tilbakekalling
av listeforslaget
Innlevert listeforslag kan kalles tilbake av tillitsutvalget.
Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest
20. april i valgåret.
§ 6-6 Valgmyndighetenes behandling av listeforslagene
(1) Listeforslagene skal legges ut til ettersyn etter hvert
som de kommer inn.
(2) Vedkommende valgmyndighet avgjør innen 1. juni
i valgåret om forslag til valglister og tilbakekallinger
av listeforslag kan godkjennes.
(3) Dersom et listeforslag ved innleveringen ikke oppfyller
lovens krav, skal valgmyndighetene gjennom forhandlinger med listeforslagets
tillitsvalgte forsøke å bringe forslaget i samsvar
med loven. Det samme gjelder erklæring om tilbakekalling
av listeforslag.
(4) Valgmyndighetene skal underrette samtlige kandidater
på listeforslagene om at de er satt opp på listeforslag
og opplyse om adgangen til å søke om fritak. En
underskriver eller en kandidat som står på flere listeforslag
for samme valg, skal gis pålegg om å melde fra
innen en bestemt frist hvilket forslag vedkommende vil stå på.
Ellers settes vedkommende opp på det listeforslaget som
ble innlevert først.
§ 6-7 Offentliggjøring
av godkjente valglister
Når listeforslagene er godkjent, skal valgmyndighetene
legge de offisielle valglistene ut til gjennomsyn. Valgmyndighetene
kunngjør overskriftene på de godkjente valglistene
og opplyser om hvor de er lagt ut.
§ 6-8 Klage
Klage med krav om endring av valgstyrets eller fylkesvalgstyrets
vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag, må fremsettes
innen sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene
på de godkjente valglistene. Dersom klagen er begrunnet
i at enerett til partinavn er krenket, har også et registrert
politisk parti klagerett. For øvrig gjelder bestemmelsene
om klage i kapittel 13.
§ 6-9 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om behandlingen av listeforslagene.
Kapittel 7 Stemmesedler. Velgernes adgang til å endre
på stemmesedler
§ 7-1 Trykking av stemmesedler
(1) Ved fylkestingsvalg sørger fylkesvalgstyret for
at det blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister i fylket
før forhåndsstemmegivningen starter innenriks.
(2) Ved kommunestyrevalg sørger valgstyret for at
det blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister i kommunen
før forhåndsstemmegivningen starter innenriks.
§ 7-2 Endringer på stemmeseddelen
(1) Velgeren kan ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme.
Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens
navn.
(2) Ved kommunestyrevalg kan velgeren føre opp én
gang inntil så mange kandidatnavn fra andre valglister
som svarer til en fjerdedel av det antall representanter som skal
velges, avrundet nedover til nærmeste hele tall. I kommuner
hvor kommunestyret har 19 eller færre representanter, kan
det likevel føres opp inntil 5 navn. Dette gjøres
ved markering på stemmeseddelen i samsvar med den anvisningen
som trykkes på stemmeseddelen. Ved retting på stemmeseddelen
som nevnt, mottar den aktuelle kandidaten én personstemme,
mens én av listestemmene til den listen velgeren har stemt
på, overføres til den listen vedkommende kandidat
er ført opp på.
(3) Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke
med ved kandidatkåringen.
§ 7-3 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om utføring, trykking
og utsending av stemmesedler.
Kapittel 8 Forhåndsstemmegivningen
§ 8-1 Perioden for forhåndsstemmegivningen
(1) Velgere som ønsker det, kan avgi forhåndsstemme
fra 10. august i valgåret innenriks og fra 1. juli i valgåret
utenriks og på Svalbard og Jan Mayen.
(2) Forhåndsstemmegivningen må ikke foregå senere
enn siste fredag før valgdagen.
(3) Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme
på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen
kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 20.
§ 8-2 Hvem kan motta
forhåndsstemmer
(1) Som stemmemottaker innenriks fungerer
a) stemmemottakere oppnevnt av valgstyret.
b) sysselmannen på Svalbard. Sysselmannen kan oppnevne
andre stemmemottakere.
c) på Jan Mayen den departementet bestemmer.
(2) Som stemmemottaker utenriks fungerer
a) utenrikstjenestemann ved lønnet norsk
utenriksstasjon. Etter særskilt bemyndigelse fra Utenriksdepartementet
kan stemmegivning også foregå hos utenrikstjenestemann
ved ulønnet norsk utenriksstasjon. Stasjonssjefen kan når
det finnes påkrevd, oppnevne en eller flere av stasjonens
funksjonærer til å motta forhåndsstemmer.
b) stemmemottakere oppnevnt av departementet dersom stemmegivningen
foregår andre steder enn det som fremgår av bokstav
a.
(3) Dersom en velger som oppholder seg utenfor riket ikke
har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker,
kan vedkommende avgi stemme ved brevpost uten at en stemmemottaker
er til stede ved stemmegivningen.
§ 8-3 På hvilke
steder kan det mottas forhåndsstemmer
(1) Stemmegivningen skal foregå i egnet lokale.
(2) Hos stemmemottaker oppnevnt av valgstyret foregår
stemmegivning
a) på helse- og sosialinstitusjoner,
og
b) der valgstyret ellers beslutter at det skal mottas forhåndsstemmer.
(3) Hos stemmemottaker på Svalbard foregår stemmegivning
der sysselmannen bestemmer.
(4) Hos utenrikstjenestemann ved norsk utenriksstasjon
foregår stemmegivning på stasjonen. Stasjonssjefen
kan bestemme at stemmemottak kan foregå utenfor stasjonens
område.
(5) Hos oppnevnt stemmemottaker på Jan Mayen og
utenfor riket, foregår stemmegivning der departementet
bestemmer.
(6) Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard
og Jan Mayen, og som på grunn av sykdom eller uførhet
ikke kan avgi stemme etter annet ledd, kan etter søknad
til valgstyret avgi forhåndsstemme der de oppholder seg.
Valgstyret fastsetter selv fristen for når søknaden
må være kommet inn til kommunen. Fristen må fastsettes
til et tidspunkt innenfor perioden mellom tirsdag og fredag siste
uke før valget. Søknadsfristen skal kunngjøres.
§ 8-4 Fremgangsmåten ved stemmegivningen
(1) Stemmegivningen skal foregå i enerom og usett.
Stemmeseddelen skal legges i en egen stemmeseddelkonvolutt. Velger
som har behov for det, kan selv be stemmemottaker om å få hjelp
ved stemmegivningen. Velgeren peker selv ut en hjelper blant de
personer som er tilstede. Stemmemottaker skal gjøre hjelperen
oppmerksom på at vedkommende har taushetsplikt.
(2) Stemmemottaker skal påse at det fremgår
av stemmegivningen hvem velgeren er, slik at det er mulig for valgstyret å identifisere
vedkommende og krysse av ved rett navn i manntallet.
(3) Stemmemottaker kan forlange at velgeren legitimerer
seg.
(4) Ved ambulerende stemmegivning og stemmegivning på institusjon
skal det være minst to stemmemottakere til stede.
§ 8-5 Valgagitasjon
m.m.
(1) Valgagitasjon er ikke tillatt i det rommet der forhåndsstemmegivningen
foregår.
(2) Uvedkommende må ikke få kunnskap
om forbruket av de forskjellige valglistenes stemmesedler.
§ 8-6 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om
a) gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen og
b) utforming og bruk av valgkort.
Kapittel 9 Tidspunktet for valg. Stemmegivningen på valgtinget
§ 9-1 Tidspunktet for valgene
(1) (forbeholdes regler om stortingsvalg)
(2) Valg av representanter til fylkesting og kommunestyrer
skal holdes i alle kommuner på en og samme dag i september
måned hvert fjerde år.
§ 9-2 Fastsetting av valgdag
(1) Kongen fastsetter før hvert valg valgdagen
til en mandag.
(2) Kommunestyret kan selv vedta at det på ett
eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen
før den offisielle valgdagen.
§ 9-3 Tid og sted for stemmegivningen
(1) Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør
hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Folkeregistermyndigheten
skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31.
mars i valgåret.
(2) Valgstyret bestemmer hvor stemmegivningen skal foregå og
fastsetter tiden for stemmegivningen. Stemmegivningen mandag må ikke
foregå senere enn kl. 20.
(3) Valgstyret kunngjør tid og sted for stemmegivningen.
§ 9-4 Ordensregler
(1) I valglokalet og i de rom som velgeren må passere
for å komme frem til valglokalet, er det ikke tillatt å drive
valgagitasjon eller å utføre handlinger som kan forstyrre
eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen.
Det er ikke tillatt for uvedkommende å føre kontroll
med hvem som møter frem og avgir stemme, eller å foreta
velgerundersøkelser eller liknende utspørring
av velgerne.
(2) Uvedkommende må ikke få kunnskap
om forbruket av de forskjellige valglistenes stemmesedler.
(3) Stemmestyrets leder eller nestleder kan om nødvendig
bortvise den som opptrer i strid med reglene i denne paragrafen.
§ 9-5 Stemmegivning i valglokalet
(1) Når valgtinget åpner skal velgere
som er innført i manntallet i kommunen gis adgang til å avgi stemme
etter hvert som de møter frem.
(2) Stemmestyret setter et kryss i manntallet ved velgerens
navn. Stemmestyret kan kreve at en ukjent velger legitimerer seg.
(3) Velgeren skal i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen
slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på.
Velgeren leverer stemmeseddelen til stemmestyret, som stempler den
med et offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned
i en urne.
(4) Velgere som ikke er innført i vedkommende del
av manntallet, skal ikke legge stemmeseddelen i urnen. Etter at
stemmeseddelen er blitt stemplet, skal velgeren selv legge den i
en stemmeseddelkonvolutt og gi denne til stemmestyret. Stemmestyret
legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt, kleber den
igjen og påfører den velgerens navn, bostedsadresse
og fødselsdato.
(5) Velger som har behov for det, kan selv be stemmestyret
om å få nødvendig hjelp ved stemmegivningen.
Velgeren peker selv ut en hjelper blant de personer som er tilstede
i valglokalet. Stemmestyret skal gjøre hjelperen oppmerksom
på at vedkommende har taushetsplikt.
§ 9-6 Stemmegivning utenfor valglokalet
Er velgeren ikke i stand til å bevege seg inn
i valglokalet, kan vedkommende avgi stemme til to stemmemottakere
umiddelbart utenfor valglokalet.
§ 9-7 Avslutning av stemmegivningen
Stemmelokalet stenges på det tidspunkt som er fastsatt.
De velgere som da er til stede i valglokalet skal få avgi
stemme.
§ 9-8 Oppbevaring og transport av valgmateriell
Alt valgmateriell skal oppbevares og transporteres på betryggende
måte.
§ 9-9 Offentliggjøring av valgresultater
og
prognoser
Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag
av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget
foregår, kan ikke offentliggjøres før
tidligst kl. 20 på valgdagen mandag.
§ 9-10 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om organiseringen og gjennomføringen
av stemmegivningen på valgtinget, og om oppbevaring og
transport av valgmateriell.
Kapittel 10 Prøving av stemmegivninger og
stemmesedler, opptelling, protokollering m.m.
§ 10-1 Godkjenning av stemmegivning avgitt
på
forhånd
(1) En forhåndsstemmegivning skal godkjennes dersom
a) velgeren er innført i manntallet i
kommunen,
b) stemmegivningen inneholder tilstrekkelige opplysninger
til å fastslå hvem velgeren er,
c) stemmegivningen er avgitt til rett tid,
d) stemmegivningen er levert til rett stemmemottaker med
mindre den er avgitt som brevstemme,
e) omslagskonvolutten ikke er åpnet eller forsøkt åpnet,
f) velgeren ikke har avgitt godkjent stemmegivning og
g) stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl.
20 på valgdagen.
(2) Velgerens stemmegivning er godkjent når vedkommende
er krysset av i manntallet.
(3) Forhåndsstemmegivningene skal godkjennes før
valgdagen i den utstrekning det er mulig.
§ 10-2 Godkjenning av stemmegivning avgitt
på valgtinget
(1) En stemmegivning avgitt på valgtinget skal godkjennes
dersom
a) velgeren er innført i manntallet i
kommunen,
b) velgeren har fått anledning til å avgi
stemme, og
c) velgeren ikke allerede har avgitt godkjent stemmegivning.
(2) Velgerens stemmegivning er godkjent når vedkommende
er krysset av i manntallet.
§ 10-3 Godkjenning av stemmesedler
(1) En stemmeseddel skal godkjennes dersom
a) den har offentlig stempel når den
er avgitt på valgtinget,
b) det fremgår hvilket valg stemmeseddelen gjelder,
c) det fremgår hvilket parti eller gruppe velgeren
har stemt på, og
d) partiet eller gruppen stiller liste i valgkretsen. Stemmeseddel
beregnet på en annen valgkrets kan bare godkjennes dersom
den gjelder et registrert politisk parti.
(2) En avgitt stemmeseddel anses å være
enslydende med den offisielle valglisten.
(3) Dersom velgeren har benyttet en trykt stemmeseddel
som ikke er enslydende med den offisielle valglisten, skal det ses
bort fra eventuelle endringer foretatt av velgeren.
§ 10-4 Prinsipper for opptelling av stemmesedler
(1) Valgstyret er ansvarlig for opptelling av stemmesedler.
Opptellingen foretas av de personer og på den måten
valgstyret har bestemt.
(2) Særskilt opptelling av stemmesedler kan bare foretas
dersom den delen eller de delene av manntallet opptellingen gjelder,
inneholder minst 100 navn.
(3) Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal stemmesedlene
telles opp hver for seg. Stemmesedlene kan telles opp samtidig,
forutsatt at dette ikke fører til forsinkelse av valgoppgjøret
ved fylkestingsvalget.
(4) Stemmesedler avgitt på forhånd og
stemmesedler avgitt på valgtinget skal telles hver for
seg.
(5) Stemmesedlene skal telles opp i to omganger, ved en
foreløpig og en endelig opptelling.
§ 10-5 Foreløpig opptelling
(1) Foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på forhånd
skal starte senest fire timer før stemmegivningen er avsluttet
ved samtlige valglokaler i kommunen, dersom dette kan skje uten å stride
mot prinsippet om hemmelig valg. I motsatt fall skal den starte
så snart samtlige forhåndsstemmegivninger er godkjent.
(2) Foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på valgtinget
skal starte så snart som mulig etter at stemmegivningen
på valgtinget er avsluttet.
(3) Dersom det foretas foreløpig opptelling hos valgstyret,
bør valgtingsstemmegivninger avgitt ved andre stemmesteder
i kommunen enn der velgeren er manntallsført, behandles
før den foreløpige opptellingen starter. Godkjente
stemmesedler blant disse skal telles sammen med de øvrige
stemmesedlene. Forutsetningen er at dette kan skje uten særlig
forsinkelse for opptellingen.
(4) Stemmesedler det er tvil om kan godkjennes, legges
til side og holdes utenfor opptellingen.
(5) Hver listes stemmetall finnes ved å telle
hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste.
§ 10-6 Endelig opptelling.
Registrering av rettinger på stemmesedlene
(1) Endelig opptelling tar til umiddelbart etter at foreløpig
opptelling er avsluttet og alle stemmene er kommet inn til valgstyret.
Den endelige opptellingen skal foretas under valgstyrets tilsyn.
(2) Stemmesedlene fra den foreløpige opptellingen
skal telles på nytt. Valgstyret avgjør om stemmesedler
som ikke ble tatt med i den foreløpige opptellingen og
stemmegivninger som stemmestyrene har lagt i særskilt omslag,
skal godkjennes. Godkjente stemmesedler blant disse skal telles
sammen med de øvrige stemmesedlene.
(3) Ved endelig opptelling av stemmesedler til kommunestyrevalget
registrerer valgstyret også rettinger velgerne har gjort
på stemmesedlene.
(4) Ved fylkestingsvalget skal fylkesvalgstyrene i forbindelse
med valgoppgjøret registrere rettinger velgerne har gjort
på stemmesedlene.
§ 10-7 Protokollering
av valg
(1) Stemmestyret skal føre protokoll i forbindelse med
gjennomføringen av valgtinget.
(2) Valgstyret skal føre protokoll i forbindelse med
forberedelser og gjennomføring av valg.
(3) Fylkesvalgstyret skal føre protokoll i forbindelse
med kontrollen med valgstyrets gjennomføring av fylkestingsvalg,
samt valgoppgjøret.
§ 10-8 Oversending
av materiell ved fylkestingsvalg
(1) Ved fylkestingsvalg skal valgstyret så snart som
mulig sende følgende materiell til fylkesvalgstyret:
a) alle godkjente stemmesedler, sortert på urettede og
rettede, de som er avgitt på valgtinget og de som er avgitt
på forhånd hver for seg,
b) alle stemmegivninger og stemmesedler valgstyret har forkastet,
c) alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen,
d) alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmegivningen
utenriks og på Svalbard og Jan Mayen,
e) bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse
med valget, og
f) kopi av innkomne klager.
(2) (forbeholdes regler om stortingsvalg)
(3) Materiellet skal pakkes i god orden i forsvarlig forseglet
emballasje, og sendes på hurtigst betryggende måte.
§ 10-9 Fylkesvalgstyrets kontroll ved fylkestingsvalg
(1) Fylkesvalgstyret skal kontrollere gjennomføringen
av fylkestingsvalg i kommunene med grunnlag i det materiell det
får tilsendt etter § 10-8. Dersom fylkesvalgstyret
finner feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne
eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i
valgstyrets opptelling, skal feilene rettes.
(2) (forbeholdes regler om stortingsvalg)
§ 10-10 Forskrift
Departementet kan gi forskrift om prøving av stemmegivninger
og stemmesedler, om opptelling av stemmesedler og om protokollering
av valg.
Kapittel 11 Mandatfordelingen og kandidatkåringen
§ 11-1 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 11-2 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 11-3 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 11-4 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 11-5 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 11-6 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 11-7 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 11-8 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 11-9 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 11-10 Mandatfordeling og kandidatkåring
ved
fylkestingsvalg
(1) Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør ved fylkestingsvalg.
Valglistenes stemmetall i alle kommunene i fylket legges sammen
og mandatfordelingen skjer i henhold til St. Laguës modifiserte
metode etter Grunnloven § 59 fjerde ledd.
(2) Etter at samtlige representantplasser i fylkestinget
er fordelt etter første ledd, avsettes en sjettedel av
fylkestingets samlede medlemstall - i tilfelle avrundet oppover
til nærmeste hele tall - som utjevningsrepresentanter.
Disse representantplassene skal fordeles på listene på samme
måte som etter første ledd. Utjevningsrepresentantplassene
skal nyttes i den utstrekning det er nødvendig for å sikre
alle kommuner i fylket minst én representant i fylkestinget.
(3) Når det er avgjort hvor mange ordinære
representantplasser en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret
disse representantplassene til kandidatene på listen. Kandidater
som ikke er valgbare settes ut av betraktning. Kandidater på listen
som har oppnådd et personlig stemmetall på minst åtte
prosent av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge
etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige ordinære
representantplasser fordeles på grunnlag av kandidatenes
rekkefølge på listen.
(4) Etter at det er avgjort hvilke kandidater som er valgt
til ordinære representanter, skal utjevningsrepresentantplassene
fordeles. Som utjevningsrepresentanter velges kandidater bosatt
i kommuner som foreløpig ikke har fått valgt inn
noen representant i fylkestinget. Tredje ledd annet, tredje og fjerde
punktum gjelder tilsvarende. Har en liste som skulle ha utjevningsrepresentantplass,
ingen kandidat fra hittil urepresenterte kommuner, anses den kandidaten
valgt på vedkommende plass som ville blitt valgt etter
reglene i tredje ledd. Det samme gjelder dersom det fortsatt er ledige
representantplasser igjen når alle kommuner har fått
minst én representant i fylkestinget. En kandidat anses
bosatt i den kommunen hvor vedkommende har stemmerett ved valget.
(5) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter
som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantplassene
besettes ved fortsatt opptelling på samme måte
som bestemt for de ordinære representantene i tredje ledd,
idet man ser bort fra dem som er valgt til utjevningsrepresentanter.
(6) Dersom en valgliste får flere mandater enn
det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende
antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til
regelen i første ledd.
(7) Skulle det tilfalle en liste flere utjevningsrepresentantplasser
enn den har valgbare kandidater til overs når de ordinære
representantplassene er besatt, skal disse utjevningsrepresentantplassene
fordeles på de øvrige i henhold til regelen i
annet ledd.
§ 11-11 Underretning til de valgte fylkestingsrepresentantene
Fylkesvalgstyret skal underrette de valgte representantene
og vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke
om fritak fra valg.
§ 11-12 Mandatfordeling og kandidatkåring
ved kommunestyrevalg
(1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør ved kommunestyrevalg.
Valgoppgjøret foretas på grunnlag av det antall
listestemmer hver enkelt liste har mottatt. Listestemmetallet beregnes
ved å multiplisere det antall stemmesedler som er blitt
listen til del med det antall kandidater som skal velges til kommunestyret. Listestemmer
mottatt fra andre lister legges til, mens listestemmer avgitt til
andre lister trekkes fra.
(2) Representantplassene i kommunestyret fordeles mellom
listene på følgende måte:
En dividerer summen av listestemmetallene
med representantplassenes antall forøket med 1. Kvotientens
hele tall forøkes med 1. Hver listes stemmetall divideres
med den forøkede kvotient, og listen får så mange
representantplasser som de nye kvotienters hele tall angir.
Viser det seg at ikke alle representantplassene blir fordelt
mellom listene på denne måten, divideres hver
listes stemmetall først med det antall representantplasser
listen har fått forøket med 1, deretter, om det
er nødvendig, med det samme tall forøket med 2,
osv.
Et antall kvotienter tilsvarende antall ikke fordelte representantplasser
nummereres deretter, slik at den største kvotienten får
nr. 1, den nest største får nr. 2 osv. Divisjonene
etter foregående ledd må fortsette inntil det
viser seg at ingen kvotient i en senere kvotientrekke er større
enn den sist nummererte, som kalles delingstallet. De gjenværende representantplassene
fordeles deretter på valglistene på grunnlag av
de nummererte kvotientene.
Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen
den av listene som har størst stemmetall. Har de samme
stemmetall avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste
representantplassen skal tilfalle.
(3) Når det er avgjort hvor
mange mandater en valgliste skal ha, fordeler valgstyret representantplassene
til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare,
settes ut av betraktning. Kandidater på listen som er satt
opp med uthevet skrift, gis et antall personlige stemmer som tilsvarer
25 prosent av listens totale stemmetall, før de personlige
stemmer velgerne har gitt til kandidatene telles opp. Deretter kåres
kandidatene i rekkefølge etter antall mottatte personlige
stemmer. Har flere kandidater fått like mange stemmer,
eller ingen stemmer, er rekkefølgen på listen
avgjørende.
(4) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter
som den får representanter, med tillegg av tre. Kandidatene
til vararepresentantplassene fordeles på samme måte
som representantene etter annet ledd.
(5) Dersom en valgliste får flere mandater enn
det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende
antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til
regelen i første ledd.
§ 11-13 Underretning til de valgte kommunestyrerepresentantene
Valgstyret skal underrette de valgte representantene og
vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke
om fritak fra valg.
Kapittel 12 Flertallsvalg ved kommunestyrevalg
§ 12-1 Vilkårene for flertallsvalg
(1) Kommunestyrevalget holdes som flertallsvalg dersom
det i en kommune ikke foreligger mer enn ett godkjent listeforslag.
(2) Valgstyret kunngjør at valget holdes som flertallsvalg
og informerer om hvilke regler som gjelder for valget.
§ 12-2 Fremgangsmåten ved flertallsvalg
(1) Velgerne stemmer med samme stemmeseddel på representanter
og vararepresentanter.
(2) Stemmeseddelen kan inneholde høyst så mange
navn som det skal velges representanter i kommunestyret, og like
mange vararepresentanter.
§ 12-3 Valgoppgjøret ved flertallsvalg
(1) Ved valgoppgjøret telles først de
stemmer som er avgitt på representanter. Er det på stemmeseddelen ikke
skilt mellom representanter og vararepresentanter, anses de først
oppførte som representanter i det tillatte antall, og de
følgende som vararepresentanter i det tillatte antall.
Inneholder stemmeseddelen flere navn som representanter eller vararepresentanter
enn tillatt, settes de overskytende navnene som står sist
i rekkefølgen ut av betraktning.
(2) Et navn kan bare føres opp én gang
på hver stemmeseddel.
(3) De som får flest stemmer er valgt.
(4) De som får flest stemmer når representantstemmer
og vararepresentantstemmer telles under ett, blir valgt til vararepresentanter
i den rekkefølgen stemmetallet viser og i et antall som
svarer til representantenes.
(5) Hvis flere kandidater får like mange stemmer, avgjøres
utfallet ved loddtrekning.
Kapittel 13 Prøving av valgets gyldighet.
Klage
§ 13-1 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 13-2 Klage ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse
med forberedelsen og gjennomføringen av fylkestingsvalget
i det fylket vedkommende er manntallsført, og ved kommunestyrevalget
i den kommunen vedkommende er manntallsført. Gjelder klagen
spørsmål om stemmerett eller om adgangen til å avgi
stemme, har også den som ikke er blitt manntallsført,
klagerett.
(2) Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen.
Klage over valgoppgjøret må fremmes innen sju
dager etter at valgoppgjøret er godkjent i fylkestinget
eller kommunestyret.
(3) Klagen skal være skriftlig og skal fremsettes for
valgstyret i kommunen ved kommunestyrevalg og for fylkesvalgstyret
ved fylkestingsvalg. Gjelder klagen forhold av betydning for begge
valg, anses den å gjelde begge og kan fremsettes enten
for valgstyret eller fylkesvalgstyret.
(4) Departementet er klageinstans. Departementets vedtak
i klagesaker etter denne paragraf er endelige og kan ikke bringes
inn for domstolene.
§ 13-3 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 13-4 Kontroll av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.
Ugyldig valg - omvalg
(1) Det nyvalgte fylkestinget treffer vedtak om fylkestingsvalget
er gyldig. Det nyvalgte kommunestyret treffer vedtak om kommunestyrevalget
er gyldig.
(2) Fylkestinget skal kjenne fylkestingsvalget i en kommune
eller i hele fylket ugyldig hvis det er begått feil som
antas å ha hatt innflytelse på fordelingen av mandatene
mellom listene og som det ikke er mulig å rette.
(3) Kommunestyret skal kjenne kommunestyrevalget i kommunen
ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha
hatt innflytelse på fordelingen av mandatene mellom listene
og som det ikke er mulig å rette.
(4) Hvis fylkestinget eller kommunestyret kjenner et valg
ugyldig, skal det sendes melding til departementet, som påbyr
omvalg. Ved fylkestingsvalg kan departementet i særlige
tilfeller påby omvalg i hele fylket, selv om feilen ikke
gjelder alle kommunene i fylket.
(5) Bestemmelsen i kommuneloven § 59 om lovlighetskontroll
gjelder tilsvarende. Fristen for å fremsette begjæring
om lovlighetskontroll er likevel sju dager etter at fylkestinget
eller kommunestyret har truffet vedtak etter første ledd.
§ 13-5 Gjennomføring av omvalg
(1) Ved omvalg benyttes manntallet fra det opprinnelige
valget. Manntallet skal oppdateres og feil rettes.
(2) Dersom det er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig
gjennomføring av omvalget, kan departementet gjøre
unntak fra bestemmelser i denne lov.
Kapittel 14 Nytt valgoppgjør i perioden.
Suppleringsvalg
§ 14-1 (forbeholdes regler om stortingsvalg)§ 14-2 Nytt valgoppgjør og suppleringsvalg
til
fylkestinget eller kommunestyret
(1) Fylkesordføreren eller ordføreren
skal sørge for at fylkesvalgstyret eller valgstyret foretar
nytt valgoppgjør dersom en representantplass i fylkestinget
eller kommunestyret blir stående ubesatt.
(2) Det skal også foretas nytt valgoppgjør
når en vararepresentantplass er blitt ledig, dersom fylkesordføreren
eller ordføreren finner dette nødvendig.
(3) Er antallet av vararepresentanter eller av en gruppes
vararepresentanter blitt utilstrekkelig, og forholdet ikke kan avhjelpes
ved nytt valgoppgjør etter annet ledd, kan vedkommende
gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige
vararepresentantplassen. Gruppen underretter deretter fylkesvalgstyret eller
valgstyret, som velger vedkommende som vararepresentant dersom valgbarhetsvilkårene
er oppfylt.
(4) Er kommunestyrevalget holdt som flertallsvalg, utpekes
kandidaten til den ledige plassen av kommunestyret. Tredje ledd
annet punktum gjelder tilsvarende.
(5) For øvrig gjelder §§ 11-11
og 11-13 tilsvarende.
Kapittel 15 Forskjellige bestemmelser
§15-1 Forsøk
(1) Kongen kan etter søknad gi samtykke til:
a) forsøk der valg etter denne lov gjennomføres
på andre måter enn det som følger av
denne lov, og
b) forsøk med direkte valg av andre folkevalgte
organer enn dem denne lov gjelder.
(2) Kongen fastsetter nærmere vilkår
for forsøket og bestemmer herunder hvilke lovbestemmelser
det kan gjøres avvik fra.
§ 15-2 Oppbevaring,
avhending og tilintetgjøring av valgmateriell
Oppbevaring, avhending og tilintetgjøring av valgmateriell
etter at valget er over, skal skje i henhold til arkivlovens bestemmelser
og forskrift gitt i medhold av denne.
§ 15-3 Tilgang til manntallet og det øvrige
materiellet - offentlighet
(1) Om ikke annet følger av bestemmelser i denne lov
eller i forskrift, kan tilgang til eller avskrift av manntallseksemplarer,
herunder det som er brukt til avkryssing, bare gis eller utleveres
a) til offentlig ansatte når det er nødvendig
av hensyn til tjenesten, eller
b) til forskere i vitenskapelig øyemed når
det foreligger samtykke fra folkeregistermyndigheten.
(2) Tilgang til det øvrige valgmateriellet kan
bare gis til forskere i vitenskapelig øyemed og etter samtykke
fra vedkommende myndighet.
§ 15-4 Taushetsplikt
(1) Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder
tilsvarende ved valg.
(2) En person som assisterer en velger ved stemmegivningen
og får kjennskap til hvordan vedkommende har stemt, har
taushetsplikt om dette.
§ 15-5 Beregning av frister. Oppreisning
for
oversittet frist
(1) Hvis en dato som er utgangspunktet for en frist faller
på en helligdag, begynner fristen å løpe
nærmest påfølgende hverdag.
(2) Hvis en dato for avslutningen av en frist faller på en
helligdag, løper fristen ut den nærmest påfølgende
hverdag.
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende
i de tilfeller hvor en dato som er det tidligste eller seneste tidspunktet
for noen handling etter denne lov, faller på en helligdag.
(4) Oppreisning for oversittet frist etter denne lov kan
bare gis hvis fristoversittingen skyldes forhold den som plikter å overholde
fristen ikke hadde herredømme over, og heller ikke kunne
forutse.
§ 15-6 Opplysningsplikt
Alle offentlig ansatte plikter så langt det er
mulig å gi valgmyndighetene de opplysninger de måtte
kreve til bruk ved forberedelse og gjennomføring av valg.
§ 15-7 Oppgaver til valgstatistikk
Fylkesvalgstyrene og valgstyrene plikter å gi
de oppgaver som departementet eller Statistisk sentralbyrå finner
er nødvendige for å publisere valgresultater eller
utarbeide offisiell valgstatistikk.
§ 15-8 Kommuner som utgjør et eget
fylke
(1) Denne lovs bestemmelser om fylkestingsvalg gjelder
ikke i de tilfeller hvor en kommune utgjør et eget fylke
og hvor det derfor ikke avholdes fylkestingsvalg.
(2) Det skal likevel også i disse kommuner være adgang
til å avgi forhåndsstemme til fylkestingsvalg for
velgere som har stemmerett i en kommune som utgjør en del
av et annet fylke.
§ 15-9 (forbeholdes regler om stortingsvalg)
Kapittel 16 Ikrafttredelses- og overgangsregler. Endringer
i andre lover
§ 16-1 Ikrafttredelse
(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
(2) Fra samme tid oppheves lov 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg,
fylkestingsvalg og kommunestyrevalg (valgloven) med unntak av § 83.
§ 16-2 Overgangsregler
(1) § 5-2 annet ledd bokstav d gjelder ikke for
partier som var registrert etter § 17 i lov 1. mars 1985
nr. 3, dersom disse søker om registrering i Partiregisteret innen
2. januar 2005. Partier som ikke har søkt om registrering
innen denne fristen, mister eneretten til partinavnet etter stortingsvalget
i 2005.
(2) For å kunne stille listeforslag under det
navn partiet var registrert med etter § 17 i lov 1. mars
1985 nr. 3, må partiet være registrert i Partiregisteret.
§ 16-3 Endringer i andre lover
Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer
i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven):
§ 12 skal lyde:§ 12. Kommunedelsutvalg
1. Kommunestyret kan selv opprette kommunedelsutvalg
for deler av kommunen. Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer
til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder.
2. Kommunestyret kan fatte vedtak om at medlemmene til ett
eller flere kommunedelsutvalg i kommunen skal velges av innbyggerne
i vedkommende kommunedel (direkte valg). Der medlemmene til kommunedelsutvalget
er valgt ved direkte valg, velger utvalget selv leder og nestleder.
3. Kommunestyret fastsetter selv kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver.
Kommunedelsutvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle
saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger
av lov.
4. Kommunedelsutvalget kan gi lederen eller et arbeidsutvalg
myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer
av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret
har bestemt noe annet.
5. Kommunestyret kan selv når som helst omorganisere
eller nedlegge kommunedelsutvalg. Dette gjelder ikke når
kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg.
6. For gjennomføringen av direkte valg til kommunedelsutvalg
gjelder bestemmelsene i valgloven så langt de passer.
7. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om direkte valg til kommunedelsutvalg.
§ 14 nr. 1 bokstav b skal lyde:
b) Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fylkesmann,
og den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef
eller dennes stedfortreder, er sekretær for kommunestyret
eller fylkestinget, har ansvaret for regnskapsfunksjonen i kommunen
eller fylkeskommunen, eller foretar revisjon for kommunen eller
fylkeskommunen. I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk
styreform er ansatte i sekretariatet til rådet som har
fått myndighet delegert fra rådet, ikke valgbare.
§ 14 nr. 1 bokstav c første punktum
skal lyde:
Rett til å kreve seg fritatt fra valg har den
som har gjort tjeneste som medlem av
vedkommende organ de siste fire år.
B.
Stortinget ber Regjeringen utrede
hvilke bestemmelser eller ordninger som kan etableres for å sikre
en nødvendig kjønnsfordeling i de politiske organene.
C.
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere
nødvendige lovendringsforslag i kommunelovens bestemmelser
om fritak, permisjoner mv. med sikte på å oppnå en
klargjøring og ensartet håndhevelse av regelverket.
D.
Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at partiets navn på lister også fremgår
i form av blindeskrift.
Jeg viser til komiteens telefaks av 14. mai 2002, der komiteen ber om en nærmere redegjørelse for de forsøk som ble gjennomført i Kristiansand og Skjervøy kommuner i forbindelse med kommunestyrevalget i 1999.
Departementet godkjente i 1999 søknader fra kommunene
Kristiansand og Skjervøy om forsøk med avvik fra
valglovens regler om velgernes adgang til å endre på stemmesedlene
ved kommunestyrevalget. Godkjenningen ble gitt med hjemmel i lov
om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven).
Forsøkene innebar:
a) Det var ikke adgang til å stryke
kandidatnavn.
b) Det var adgang til å dobbeltkumulere kandidater, dvs.
velgerne kunne gi kandidater inntil to tilleggsstemmer.
Hvert navn på de trykte stemmesedlene kunne dobbeltkumuleres.
Dette innebar at forhåndskumulerte kandidater kunne gis
inntil fire tilleggsstemmer (mens de etter valglovens ordinære
regler kan få bare en tilleggsstemme).
Det var fritt opp til velgerne om de ville gi en eller to tilleggsstemmer
til kandidatene.
Forsøkene ble begrunnet med følgende argumenter
i søknaden fra Kristiansand kommune (med tilslutning fra
Skjervøy):
1. økt valgdeltakelse,
2. økt engasjement i forbindelse med personvalget, dvs.
flere lister med rettinger,
3. mindre skepsis blant politikere til å stille
til valg/gjenvalg,
4. forhindre kupp fra mindre velgergrupper,
5. forenkle valgoppgjøret,
6. opplevelsen av en mer demokratisk valgordning.
Begge kommunene har foretatt evalueringer av forsøkene.
Valglovutvalget oppsummerer i sin innstilling (NOU 2001:3, side
147) evalueringsrapportene på følgende måte:
"Skjervøy konkluderer i sin evaluering med at
en var relativt fornøyd med forsøket. Kristiansands
evaluering er mer omfattende, og resultatet peker i ulike retninger.
Oppsummert ga forsøket i Kristiansand følgende
resultat:
a) flere benyttet seg av muligheten
til å rette på listene (fra 19,3 prosent i 1995
til 35,6 prosent i 1999),
b) det ser ikke ut til å være en sammenheng
mellom forsøket og valgdeltakelsen,
c) forsøksordningen ble oppfattet som vanskeligere å forstå enn
den ordinære valgordningen (både blant velgerne
og listekandidatene),
d) frykten for å bli strøket fra en liste
hadde liten innvirkning på kandidatenes vilje til å stille
til valg (det kan dermed se ut som om ordningen ikke har effekt
på rekrutteringen av kandidater),
e) valgoppgjøret ble enklere,
f) både listekandidatene og velgerne var negative
til forsøket (50,6 prosent av velgerne var negative, 14,2
prosent positive),
g) et flertall, både blant velgerne og listekandidatene, mente
ordningen var mindre demokratisk (51,7 prosent mot 14,5 prosent
blant velgerne, 53 prosent mot 12,6 prosent av listekandidatene)."
Kopi av de to evalueringsrapportene ligger ved til orientering.
Jeg vil først nevne at høringsinstansene i
forbindelse med høringen av NOU 2001:3 Velgere, valgordning,
valgte ikke har uttrykt noe ønske om å innføre
de rettereglene som ble benyttet i forsøket i Kristiansand og
Skjervøy. Heller ikke Kristiansand kommune som opprinnelig
fremmet forslaget, har noen kommentarer til forslaget om at velgerne
bare skal kunne kumulere en gang.
I vurderingen av hva slags retteregler valgloven bør
inneholde, har departementet lagt vekt på at reglene må være
enkle å forstå for velgerne og at systemet bør
være mest mulig likt ved alle valg. Det er avgjørende
at rettereglene er enkle å forstå slik at velgerne ikke
avstår fra å rette av frykt for å gjøre
feil, eller at stemmeseddelen skal bli forkastet. Rettereglene må ikke
bli så kompliserte at det bare blir et mindretall av velgerne
som forstår de mulighetene til å påvirke
valget som ligger i retteordningen.
Dette vil i så fall gi disse en uforholdsmessig stor innflytelse
på valget. Dessuten er det et demokratisk problem hvis
rettereglene blir så kompliserte at velgerne ikke skjønner
konsekvensene av rettingene.
Evalueringen av forsøket i Kristiansand viste at 34,2 % av
velgerne syntes rettereglene var mer komplisert enn reglene i valgloven.
Bare 20 % av velgerne syntes forsøksordningen
var lettere å forstå. Av listekandidatene oppfattet
39 % ordningen som vanskeligere å forstå,
mens 17 % mente den var lettere å forstå. Etter
mitt syn vil det være betenkelig å innføre
retteregler som en så stor andel av velgerne
og kandidatene finner mer komplisert enn eksisterende regelverk.
Departementets forslag på den annen side innebærer
en forenkling i forhold til gjeldende regelverk.
Dersom man åpner for at velgerne skal kunne gi flere
enn én personstemme til hver kandidat, vil balansen mellom
partienes mulighet til å påvirke hvilke kandidater
som blir valgt gjennom å forhåndskumulere enkelte
kandidater og velgernes mulighet til å påvirke
sammensetningen av organet, forrykkes i favør av velgerne.
Betydningen av å være forhåndskumulert vil
altså svekkes. Departementets forslag innebærer
en klar styrking av velgernes innflytelse på bekostning
av partiene. En ytterligere svekking av partienes muligheter til å "sikre"
at enkelte foretrukne kandidater blir valgt, vil etter mitt syn
være å svekke partiene for mye.
Som nevnt tidligere har departementet (og Valglovutvalget) lagt
vekt på at reglene bør være mest mulig
like ved alle valg. Dersom de rettereglene som ble benyttet ved
forsøket i Kristiansand og Skjervøy ved valget
i 1999, også skal legges til grunn ved fylkestingsvalg
og stortingsvalg, må oppgjørsreglene for disse
valgene endres i forhold til departementets forslag, hvor det er
lagt til grunn at kandidater som får personstemmer på minst
8 % av stemmesedlene, rangeres i forhold til antall mottatte
personstemmer.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 11. juni 2002
Ågot Valle |
Kjell Engebretsen |
leder |
ordfører og sekretær |