Til Odelstinget
I proposisjonen fremmes et forslag om endring av § 23
i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. (havne-
og farvannsloven).
Bestemmelsene i § 23 inneholder bl.a. regler
for anvendelsen av de midler og verdier, herunder faste eiendommer,
anlegg og andre eiendeler, som inngår i en havnekasse.
Bestemmelsene innebærer at havnekassen skal holdes atskilt
fra havnekommunens øvrige økonomi, og ikke kan
anvendes til investeringer eller brukes på annen måte
til andre formål enn havneformål. Avkastning av
midler og eiendeler som inngår i havnekassen, skal tilføres
havnekassen.
Fiskeridepartementet foreslår i proposisjonen at det
i havne- og farvannsloven § 23 inntas et nytt
siste ledd hvoretter departementet gis hjemmel til å fastsette
at eiendommer og andre eiendeler som inngår som del av
en havnekasse, i særlige tilfelle og på nærmere fastsatte
vilkår skal kunne disponeres eller for øvrig benyttes
til investeringer til andre formål enn havneformål.
Slike engasjementer fra en havnekasses side forutsettes å skje
innenfor rammen av eget aksjeselskap.
Departementet legger til grunn at de verdier som slik bruk eller
investeringer fører til, fortsatt skal inngå i
havnekassen, og at all avkastning skal tilføres havnekassen.
Den bestemmelse som foreslås vil bl.a. gjøre
det mulig å omdisponere eiendommer fra havneformål
til andre formål uten at transaksjonen har direkte økonomiske
konsekvenser for havnekassen.
Bestemmelsens virkeområde er avgrenset til større
havner med egne havnestyrer oppnevnt av Fiskeridepartementet etter
havne- og farvannsloven § 12.
Den lovbestemmelse som foreslås gjør ikke unntak
fra prinsippet i gjeldende havne- og farvannslov om at midler som
inngår i en havnekasse skal forvaltes forsvarlig og holdes
atskilt fra havnekommunens økonomi. Forslaget åpner
imidlertid for at eiendeler og andre midler i havnekassen kan investeres
i prosjekter og annen virksomhet som ikke direkte gjelder havnevirksomhet,
forutsatt at engasjementet medfører en økonomisk
sett forsvarlig forvaltning av midlene i havnekassen.
Ved utformingen av vilkårene i tillatelse til engasjement
skal Fiskeridepartementet påse at engasjementet rettslig
sett utformes slik at det holdes atskilt fra selve havnevirksomheten.
Det er vesentlig at det etableres rettslige skranker som sikrer
at risiko knyttet til et engasjement til annet enn havneformål
ikke vil kunne overføres til og belaste fremtidig havnevirksomhet.
Et havnefremmed engasjement bør således gjennomføres
via et datterselskap eller via aksjeinteresser i annet
selskap uten at havnekassen påtar seg øvrige forpliktelser
knyttet til det prosjekt eller den virksomhet det gjelder.
Regjeringen anser det som avgjørende at beslutninger
vedrørende bruk av havnekassens midler til annet enn havneformål
treffes av departementet. Særlig gjelder dette for havner
med havnestyre opprettet etter havne- og farvannslovens § 12
første ledd, deriblant Oslo Havn, da denne bestemmelsen
gjelder havner som har vesentlig betydning utenfor egen kommune.
Beslutningen om byggingen av opera i Bjørvika og byutviklingen
i tilknytning til dette, medfører at arealer som i dag
benyttes til havneformål i Oslo Havn, vil bli omregulert
til andre formål. Oslo Havns havnekasse er en betydelig
grunneier i området.
Regjeringen mener at Oslo Havn må gis anledning til å opptre
som ordinær grunneier i byutviklingen i Bjørvika
for slik å kunne realisere den potensielle verdi eiendommene
har. Også i andre storbyområder kan forholdene
ligge til rette for tilsvarende omregulering av enkelte arealer
som hittil har vært benyttet til havneformål.
Lovendringen vil imøtekomme det behov for rettslig avklaring
i forhold til havne- og farvannsloven som foreligger som følge
av de aktuelle planer vedrørende bruk av visse havnearealer
i Oslo til byutviklingsformål.
En avgjørende forutsetning for lovforslaget er at investeringer
til annet enn havneformål ikke medfører en tapping
av havnekassens midler.
Etter Regjeringens mening må de verdier som ligger i
havnekassen for Oslo Havn i dag, herunder avkastning fra investeringer
til annet enn havneformål, bevares og reserveres til bruk
ved gjennomføring til beste for Oslo Havn og brukerne av
havnen av eventuelt alternative havneløsninger i Oslofjordregionen.
Fremdriften i operaprosjektet i Bjørvika, og byutviklingsplanene
for Oslo i tilknytning til dette, har ført til behov for
rask endring av havne- og farvannsloven på nåværende
tidspunkt. Det vises i denne forbindelse til omtalen i St.meld.
nr. 28 (2001-2002) Utvikling av Bjørvika. Lovforslaget
må derfor fremmes uavhengig av arbeidet i Fiskeridepartementet
med en alminnelig revisjon av gjeldende havne- og farvannslovgivning.
Lovforslaget med Fiskeridepartementets begrunnelse og merknader
har vært sendt på høring til departementer
og organisasjoner, jf. nærmere omtale i kap. 3 og kap.
4 i proposisjonen.
De fleste av høringsinstansene finner å kunne
gi sin tilslutning til lovforslaget. Samtidig understreker næringslivsorganisasjonene
at havnekassens eiendeler og øvrige midler først
og fremst bør benyttes til havneformål og utvikling
av infrastruktur for sjøtransport, og viser til at midlene
i hovedsak er bygget opp via avgifter pålagt skipsfartsnæringen
og transportbrukere.
Departementet er i og for seg enig i dette, men vil fremheve
at det vesentlige må være at de verdier som på denne
måten er bygget opp, blir forvaltet på en måte
som ut fra vanlige forretningsmessige vurderinger må anses
betryggende, slik at verdiene over tid vil kunne komme havnevirksomheten
til gode.
Forslaget forventes ikke å ha nevneverdige administrative
konsekvenser, verken for stat eller kommune. De administrative prosedyrer
som denne bestemmelsen legger opp til vil ikke berøre havnens
brukere i nevneverdig grad.
For å sikre klare skillelinjer mellom havnens aktiviteter
og havnekassens disposisjoner er det hensiktsmessig at havnen gis
anledning til å opprette selskaper, hvorfra de ulike aktiviteter
kan drives.
I forbindelse med utviklingen av Bjørvika tas det sikte
på å etablere et eget eiendomsselskap eiet av Oslo
Havn og undergitt havnestyrets forvaltning som del av havnekassen.
Den formelle hjemmelsoverføringen til eiendomsselskapet
vil utløse krav om dokumentavgift til staten. Denne ekstrabelastning
vil Regjeringen kompensere.
I brev av 4. juni 2002 fra fiskeriministeren til Stortinget
opplyses at odelstingsproposisjonen skulle hatt et eget forslag
til vedtakets II med følgende ordlyd: Loven trer i kraft
straks.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjørgulv Froyn, Martin Kolberg, Oddbjørg Ausdal
Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit
Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad og lederen
Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd
Holten og Jan Sahl, og fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, slutter
seg til Regjeringens forslag om endring av § 23
i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. (havne-
og farvannsloven). Endringen vil gi departementet hjemmel til å fastsette
at eiendommer og andre eiendeler som inngår som en del
av en havnekasse, i særlige tilfelle og på nærmere
fastsatte vilkår, kan disponeres eller for øvrig
benyttes til investeringer til andre formål enn havneformål.
Dette vil gjøre det mulig å omdisponere bruken
av havnearealer som ikke lenger skal brukes til havnevirksomhet.
Forutsetningen er imidlertid at investeringene fortsatt inngår som
en del av midlene i havnekassen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser
til at bakgrunnen for forslaget er knyttet til vedtaket om bygging
av opera i Bjørvika og byutvikling i tilknytning til dette.
Dette vedtaket innebærer at arealer som i dag benyttes
til havneformål i Oslo Havn, vil bli omregulert til andre
formål. Oslo Havns havnekasse er en betydelig grunneier
i området, og etter Regjeringens oppfatning bør
Oslo Havn gis anledning til å opptre som ordinær
grunneier i den byutvikling som vil finne sted i Bjørvika
for å kunne realisere den potensielle verdien eiendommene
har.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at lovforslaget har vært
ute til høring i ulike departementer og organisasjoner.
De fleste av høringsinstansene har uttrykt seg positivt
til lovforslaget. Det er etter flertallets oppfatning
at de kritiske kommentarene som er kommet inn er vel ivaretatt i
forslag til lovtekst.
Flertallet legger vekt på at det i begrunnelsen for
lovforslaget blir understreket at endringen ikke på noen
måte skal legge grunnlag for et system for "tapping" av
havnekassen til fordel for andre formål enn havneformål.
Det er viktig å gjerde inn risikoen knyttet til langsiktige
engasjementer i byutviklingsprosjekter for å hindre at
slike engasjementer ikke forplanter seg til selve havnevirksomheten
og svekker det økonomiske grunnlaget for framtidig havnevirksomhet. Flertallet oppfatter
derfor at bruk av aksjeselskapsformen er vesentlig for å oppnå et
varig rettslig bindende skille når det gjelder økonomisk
risiko, mellom det engasjementet det gjelder og den fortsatte havnevirksomheten.
Forslaget til lovendring innebærer ingen unntak fra prinsippet
i gjeldende havne- og farvannslov om at midler som inngår
i en havnekasse skal forvaltes forsvarlig og holdes atskilt fra havnekommunens økonomi.
Flertallet er innforstått med at forslaget
til lovendringen er framkalt av den spesielle situasjonen som er
oppstått for Oslo Havn etter vedtaket om opera i Bjørvika,
men viser til at lovendringen vil kunne ha betydning for andre havner
med havnestyre oppnevnt av departementet etter havne- og farvannsloven § 12 første
ledd.
Etter lovforslaget vil Oslo Havn få muligheter til å etablere
et eget eiendomsselskap eiet av Oslo Havn og undergitt havnestyrets
forvaltning som en del av havnekassen. Havnestyret vil bli det nye
selskapets generalforsamling og vil innenfor rammen av Fiskeridepartementets
vedtak om bruk av havnekassens midler til annet enn havneformål
få en juridisk partsrolle i den framtidige utviklingen
i Bjørvikaområdet.
Flertallet vil ellers foreslå at loven
trer i kraft straks.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Morten Ørsal Johansen og Kenneth Svendsen, viser
til at departementet foreslår en endring slik at midler
fra havnekassen kan investeres i prosjekter eller virksomhet med
andre formål enn havneformål.
Disse medlemmer vil vise til at havnelovens nåværende § 23
slår fast at:
"Avgifter som kommunen oppebærer etter loven her,
skal bare benyttes til havneformål."
Disse medlemmer vil videre vise til at i lovens
forskrifter gis en definisjon av havnekassen som alle eiendommer,
bygninger, havneanlegg, havneinnretninger og andre verdier som er
bygget eller anskaffet over en offentlig havns regnskap, tilhører
havnekassen.
Årsaken til denne begrensningen er at havnekassens midler
er opparbeidet ved brukernes betaling for havnetjenester. Brukernes
betaling for dette er en del av sluttprisen til kunden for varer
som transporteres gjennom en havn, og for produksjon av persontransporttjenester
(ferjedrift). Brukerbetalingen går ikke bare til drift
og administrasjon av havnen, men også til kjøp,
opparbeidelse og vedlikehold av havnearealer og -innretninger.
Å ta verdier ut, slik at de går tapt for havnekassen, vil
bety at det blir dyrere å transportere varer og passasjerer
gjennom en havn. Konsekvensene av dette er begrensninger i havnens
evne til å foreta nyanlegg og nyinvesteringer, eller at
andre transportformer (først og fremst vegtrafikk) blir
mer konkurransedyktig overfor sjøtransport. Dette siste
bidrar til at de økte utgiftene blir fordelt på færre
brukere, og blir dermed enda høyere.
I St.meld. nr. 28 (2001-2002) foreslås at store verdier
tilhørende havnekassen til Oslo Havn investeres i byutviklingsprosjektet
Bjørvika. Lovendringen i Ot.prp. nr. 90 (2001-2002) må ses
på som en spesiallaget lovendring for å få ut
verdiene av Oslo Havn slik at disse kan anvendes til virksomhet
som ikke har noe med havnetrafikk å gjøre, og
som Oslo Havn ikke ønsker å delta i.
Regjeringens forslag kan derfor bli en ekstraskatt på varer
som omsettes til forbrukere i Oslo-området. Disse
medlemmer vil motsette seg en lovendring som kan gi en slik
ekstraskatt.
Årsaken til Oslo Havns skepsis til utviklingsselskapet
er først og fremst prinsippet om at havnebrukernes midler
ikke skal brukes til annet enn havneformål. I tillegg står
havnen overfor store investeringer og flytteprosjekter for tiden.
Foruten bulk og passasjerferjetrafikk er Oslo Havn tungt inne
i godstrafikk med store anlegg for containertrafikk. Dette er både
ro-ro-anlegg ("roll on, roll off", der containerne losses og lastes
med kjøretøyer, og lo-lo-anlegg ("load on-load
off" der containerne blir losset og lastet med containerkraner).
Containerhavnene (lo-lo) på Filipstad og Ormsund er under
ombygging/modernisering. Containerhavnen (ro-ro) på Sørenga
skal legges ned. Nytt kombianlegg for lo-lo og ro-ro er planlagt
etablert på Sjursøya. Bystyret sluttet seg i november
2001 til disse planene.
Alt er forutsatt finansiert av havnekassens midler. Disse
medlemmer mener planene for flytting av containertrafikken
til Sjursøya er svært viktig, og bør gis
høyeste prioritet.
Det er også på tale å flytte eller
samle passasjerferjeterminalene, som i dag befinner seg på Revierhavna v/Akershus
(STENA og DFDS), og på Hjortnes (Color Line). Hvordan dette
skal gjøres er imidlertid langt fra avklart.
Disse medlemmer frykter at Regjeringens opplegg
kan true det økonomiske grunnlaget for de lokale flytte-
og moderniseringsplanene for Oslo Havn, og at de verdiene som er
blitt tilført Oslo Havn fra brukerne, ved tvang vil bli
investert i et svært risikabelt byutviklingsprosjekt.
Disse medlemmer kan derfor ikke slutte seg til
proposisjonen.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endring i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v.
(havne- og farvannsloven)
I
I lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner
og farvann mv. (havne- og farvannsloven) skal § 23 nytt
siste ledd lyde:
Når en havn har eget havnestyre oppnevnt av departementet
etter § 12 første ledd, kan departementet i særlige
tilfelle og på nærmere vilkår gi tillatelse
til at eiendommer og andre midler som inngår i havnekassen
som nevnt i fjerde ledd, blir investert i prosjekter eller virksomhet
med andre formål enn havneformål. Slik investering
og avkastningen av denne inngår i havnekassens midler.
II
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 13. juni 2002
Petter Løvik |
Bjørgulv Froyn |
Geir-Ketil Hansen |
leder |
ordfører |
sekretær |