På grunnlag av merknad fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) er to mulige norske "nettolønnsordninger"
vurdert i proposisjonen. En skatte- og avgiftsfritaksordning, og
en ordning med refusjon av forskuddstrekk. Ordningene er nærmere
beskrevet i kap. 16 i proposisjonen.
De generelle rammebetingelsene for næringslivet bør
være så gode at bedrifter, kapital og arbeidskraft ønsker å være
i Norge. Samtidig må en unngå å uthule
og overbelaste skatte- og avgiftssystemet med lettelser rettet mot
enkeltnæringer eller grupper, slik som en "nettolønnsordning"
for fergerederiene vil være. Slike selektive lettelser
vil både gå på bekostning av generelle
lettelser, og føre til at skatte- og avgiftssystemet samlet
blir mindre effektivt og mer komplisert. En "nettolønnsordning"
vil, uansett modell, føre til økte administrative
kostnader.
Særskilte skatte- og avgiftsordninger bryter med prinsippet
om skattemessig likebehandling av ulike næringer, investeringer
og spareformer. Skattesystemet bør være enkelt
og forutsigbart for å redusere omfanget av og mulighetene
for skattemotiverte tilpasninger. Dessuten er særskilte
skatteordninger generelt et lite presist virkemiddel for å oppnå spesielle næringspolitiske
mål.
Det er en rekke konkurranseutsatte virksomheter i Norge som står
overfor utfordringer som følge av bl.a. økt kronekurs, økt
lønnsnivå og negativ markedsutvikling. Lønnsomhet
gjennom markedstilpasning og effektiv ressursbruk, er grunnlaget
for et sterkt næringsliv. For å bidra til en mest
mulig effektiv ressursbruk er det viktig at de omstillingsimpulsene
som økt bruk av oljeinntekter gir, rettes mot en så bred
del av konkurranseutsatt sektor som mulig.
I lys av behovet for en stram prioritering i finanspolitikken
har Regjeringen valgt å vektlegge gode generelle rammebetingelser
for næringslivet fremfor næringsspesifikk støtte.
Det er videre Regjeringens oppfatning at en "nettolønnsordning"
for fergerederier vil bli komplisert, og at den vil medføre økte
administrative kostnader. Etter en samlet vurdering kan ikke Regjeringen
se at det er ønskelig å subsidiere bruk av arbeidskraft
i fergenæringen gjennom en "nettolønnsordning".
Det vises for øvrig til at Regjeringen også foreslår å fjerne
dagens tilskuddsordninger for sjøfolk, dvs. refusjonsordningen
for sjøfolk i NIS og NOR samt tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR. Forslagene er nærmere omtalt i St.prp.
nr. 1 (2002-2003) for Nærings- og handelsdepartementet.
Regjeringen foreslår imidlertid at den maksimale beløpsgrensen
for sjømanns- og fiskerfradraget økes med 10 000
kroner til 80 000 kroner fra inntektsåret 2003.
Forslaget er nærmere omtalt punkt 2.3 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, går
imot Regjeringens forslag om å fjerne dagens nettolønnsordning
for ferjerederier. Flertallet mener det er svært
uheldig at det skapes en slik usikkerhet for en tradisjonsrik og
viktig næring. Flertallet viser til at det
er riktig med en målrettet satsing på samfunnsnyttige
og framtidsrettede næringer. Regjeringens målsetting
om næringsnøytralitet bidrar på dette
området til å skape stor usikkerhet for flere
næringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg
til Regjeringens vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om endret rederibeskatning og nettolønnsordning
under punkt 21.6 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringen presenterer en rekke svært gode argumenter
for ikke å innføre nettolønnsordning
for sjøfolk. Ulempene ved en selektiv næringsstøtte,
hensynet til effektiviteten i skattesystemet, og behovet for en
stram prioritering av hva man bruker fellesskapets ressurser på,
gir til sammen en klar anbefaling om å ikke foreslå nettolønnsordninger.
Dette er disse medlemmer enige i.
Disse medlemmer påpeker at dette innebærer
at ansatte på fergene skal slippe all skatt (inntektsskatt
og trygdeavgift), mens rederiene skal slippe å betale arbeidsgiveravgift.
Skatteteknisk kan dette ordnes på flere måter
som alle har det til felles at de i stor grad bidrar til å forkludre
det norske skattesystemet, og som også reiser en rekke
problemstillinger i tilknytning til det sosiale sikkerhetsnettet.
Disse medlemmer vil gjøre oppmerksom
på at bakgrunnen for forslaget er den internasjonale skattedumpingen
vi har sett på dette området de seinere årene.
Lenge sto Norden samla mot denne trenden, men Danmark ga etter for
et par år siden, og siden har også Sverige innført
denne typen skattedumping.
Disse medlemmer understreker at alle næringer
som utsettes for konkurranse vil ønske spesialordninger
som gjør det lettere for dem å klare seg i konkurransen.
Men for Norge som nasjon er det svært viktig at vi anvender
våre ressurser, både kapital og arbeidskraft,
der de skaper størst verdi. Gir vi enkeltnæringer
spesielle fordeler - billigere arbeidskraft gjennom nettolønnsordninger
eller refusjonsordninger, direkte støtte eller skattesubsidier
- betyr det at de får en større andel av ressursene
enn de bør få. Det betyr at vi ikke utnytter ressursene
våre på best mulig måte. Disse
medlemmer påpeker at et annet ord for dette er
sløsing.
Disse medlemmer ser ingen holdbare argumenter
for fortsatt subsidiering av redernæringen. Verken miljøhensyn,
distriktshensyn eller fordelingshensyn skulle tilsi dette, snarere
tvert imot. Disse medlemmer støtter derfor
Regjeringen når de går mot forslaget om nettolønnsordning
for ansatte på ferger i utenriksfart. Disse medlemmer går
også mot forslaget om refusjonsordning for sjøfolk,
og de øvrige særordningene i rederibeskatningen. Disse
medlemmer støtter økningen av sjømannsfradraget.
Disse medlemmer ser imidlertid et behov for å se
på muligheter for å gjøre norske sjøfolk
mer attraktive. Dette dreier seg om kompetanse og kvalitet. Disse
medlemmer vil komme tilbake til tiltak som kan stimulere
nordmenn til å velge en maritim karriere.