Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine
Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula
Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen
og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad
og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen,
viser til forslaget til lov om frittstående skoler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
viser til at loven har som formål å medvirke til
at det kan opprettes og drives frittstående skoler, slik
at foreldre og elever kan velge andre skoler enn den offentlige.
Flertallet mener at målet må være å ha
en best mulig skole. Den offentlige skolen blir etter flertallets mening
bedre av å bli utfordret av alternativer med en annen pedagogikk,
med et annet verdigrunnlag og med andre arbeidsmåter. Flertallet ønsker
også å slå fast at foreldreretten er
grunnleggende i et demokrati og at denne vil styrkes av dette lovforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen registrerer at Regjeringen med
dette forslaget gjør et forsøk på å gi økt
grad av valgfrihet for elever gjennom utvidelsen av muligheten til å velge en
skole som ikke er eiet av det offentlige. Disse medlemmer peker
på at for Fremskrittspartiet og representanten Simonsen
er det frie skolevalg en grunnleggende rettighet, både
av hensyn til foreldre og elever. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringens forslag til ny lov har betydelige mangler som vil
videreføre forskjellsbehandlingen av skoleelever i offentlige
og private skoler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
vil vise til at lov om frittstående skoler har sitt utspring
i menneskerettighetene som er uttrykt i bl.a. de konvensjoner som
er inkorporert i den norske menneskerettsloven. Blant annet gis
det "frihet til å velge andre skoler for sine barn enn
dem som er opprettet av offentlige myndigheter". Flertallet vil
understreke at denne frihet til å velge alternativer betyr
at loven i særlig grad skal beskytte retten til å opprette
skoler med alternativ undervisning.
Flertallet foreslår et tillegg
til formålsparagrafen:
"§ 1-1 første ledd skal
lyde:
Formålet med denne lova er å medverke
til at det kan opprettast og drivast frittståande skolar,
mellom anna skolar oppretta av religiøse og/eller
etiske grunnar og skolar oppretta som eit fagleg-pedagogisk alternativ,
slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege,
jf. lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes
stilling i norsk rett § 2 nr. 2."
Flertallet er kjent med at det ikke finnes noen ordning
for støtte for hjemmeundervisning etter opplæringsloven.
Den enkelte kommune må selv vurdere om den ønsker å prioritere
dette økonomisk, for eksempel om den vil holde lærebøker
for barn som har hjemmeundervisning. Flertallet er
av den oppfatning at kommunen også skal tilby gratis læremidler til
elever som har hjemmeundervisning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at et system
med fri etablering av skoler innenfor rammen av nasjonale godkjenningskriterier
må ha en viktig avgrensning i forhold til hensyn til integrering
av fremmedkulturelle. Med henvisning til punkt d) i den nye loven
om frittstående skoler vil disse medlemmer derfor
avvise godkjenning av skoler som åpenbart etableres for å gi et
tilbud til etnisk baserte grupper. Disse medlemmer forutsetter
at det gjennomføres hyppige tilsyn ved etablerte skoler
som åpenbart har fått en utvikling i retning av
etnisk basert elevgrunnlag. Tilsyn må også omfatte
likestillingspraksis ved skolen og elevenes norskkunnskaper.
Disse medlemmer forutsetter at tilsyn både i
private og offentlige skoler omfatter formål omtalt i lov
om frittstående skoler og formål omtalt i opplæringsloven. Disse
medlemmer peker på at lov om frittstående
skoler skal omfatte alle alternativer til den offentlige skolen,
også hjemmebasert opplæring.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 1-2 første ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Lova gjeld også opplæring i heimen."
Disse medlemmer peker på at et fritt
skolevalg for elever og foreldre må sikres gjennom et felles
lovverk for private og offentlige skoler som åpner for
fri etablering av skoler innenfor rammen av et nasjonalt godkjenningssystem. Disse
medlemmer mener derfor at opplæringsloven og lov
som omhandler private eller frittstående skoler samt hjemmebasert
undervisning bør omarbeides til en felles lov. Disse
medlemmer peker på at Sverige har hatt et slikt
felles lovverk i over 10 år.
Disse medlemmer viser til at det etter denne lovendring
blir en tredeling av norsk skole og derved norske elever; skoler
eiet av offentlig myndighet finansiert med offentlige midler, skoler
eiet av private utdanningsaktører godkjent av NOKUT og
delvis finansiert med offentlige midler og endelig skoler eiet av
private uten finansiering med offentlige midler. Disse medlemmer finner
en slik tredeling uheldig.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til en felles
opplæringslov for alle elever, og som omfatter både
hjemmeundervisning, grunnskole og videregående opplæring."
Disse medlemmer peker på at betegnelsen "friskolelov"
ikke er en god betegnelse. Den gir bl.a. antydning om at andre skoler
ikke er "frie". Disse medlemmer ønsker derfor
at betegnelsen lov om frittstående skoler brukes.
Disse medlemmer viser for øvrig til opplæringslovens § 1-2
og legger til grunn at opplæringslovens formål
- med unntak av forhold som åpenbart omfattes av alternativ
pedagogikk og religiøst/etisk grunnlag - også gjelder
for frittstående skolers virksomhet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 1-1 annet ledd punkt f) skal lyde:
For øvrig skal også opplæringslova § 1-2
leggjast til grunn med nødvendig tilpassing for skolar
som er baserte på eit religiøst/pedagogisk
alternativ."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet går imot Regjeringens
forslag om å gi private grunnskoler rett til godkjenning
og tilskudd fra staten uavhengig av formål. Disse
medlemmer mener grunnskolen skal gi alle elever en felles
plattform, og har en viktig funksjon som møteplass for
barn med ulik bakgrunn. Bare en felles offentlig skole kan sikre
et slikt fellesskap og mangfold, og gi alle en god og likeverdig
utdanning uavhengig av deres økonomiske, kulturelle, eller religiøse
bakgrunn.
Disse medlemmer viser til at valgfriheten foreldre
får med lovforslaget fra Regjeringen ikke vil være
en valgfrihet for alle. Evalueringer utført for det svenske
skoleverket har vist at det i praksis er foreldre med høy
utdanning som orienterer seg i tilbudet av ulike skoler og som gjør
et aktivt skolevalg. Høyt utdannede er overrepresentert
blant foreldrene som har barn i private skoler i Sverige. Det er
videre en realitet at det først og fremst er i byer og
på store tettsteder det er elevgrunnlag for å gi
et tilbud om flere alternative skoler. De norske privatskolene skal
i tillegg kunne ta skolepenger, og vil dermed bare være et
alternativ for de som har råd til å betale for
skolegangen til barna sine. Men selv i Sverige, der private skoler
ikke har anledning til å ta skolepenger, har det altså vist
seg at forutsetningene og mulighetene til å velge private
alternativer ikke omfatter alle. Flertallets argumentasjon for lovforslaget
ut fra en generell "foreldrerett" blir etter disse medlemmers oppfatning
svært misvisende når ikke alle kan benytte denne
valgfriheten.
Disse medlemmer frykter videre at et frislipp
av private skoler vil bety en nedbygging av den offentlige fellesskolen
som er åpen for alle, og som skal gi alle barn samme muligheter
til læring og utvikling. Lik rett til utdanning har vært
et bærende prinsipp i norsk utdanningspolitikk siden etterkrigstiden. Økningen
i andelen private grunnskoler som kan forventes med den nye loven,
kan gi økte forskjeller i den norske skolen, ved at barn
fra ressurssterke hjem - økonomisk eller kulturelt - i
større grad går i private skoler, mens resten
av elevene vil gå i den offentlige skolen. Ulikhetene i
elevenes forutsetninger kan bidra til å skape betydelige
kvalitetsforskjeller mellom de offentlige og de private skolene.
Mens de offentlige skolene har plikt til å ta imot alle
elever, vil de private skolene ved oversøkning kunne velge
hvilke elever de vil ta inn, for eksempel ut fra karakterer eller
geografisk nærhet. Dette kan forsterke forskjellsutviklingen
mellom de offentlige og de private skolene ytterligere.
Disse medlemmer vil advare sterkt mot den segregeringen
av elever som økning av antallet privatskoler vil kunne
bety. Evaluering av den svenske friskolereformen tyder på at
prestasjonsmessig, sosioøkonomisk og etnisk segregering
har økt. Det at barn og unge går sammen på skolen
og får en felles plattform, uavhengig av hvilken bakgrunn
de har, bidrar til å gi barn og unge forståelse
og toleranse for hverandre, og virker integrerende i samfunnet.
Videre bidrar det til å gi alle like muligheter til utvikling og
læring, uavhengig av det grunnlaget de har hjemmefra. Disse
medlemmer mener derfor at man i stedet for å øke
innslaget av privatskoler bør satse på å utvikle
og forbedre den åpne offentlige fellesskolen, for å bidra
til fellesskap, utjevning og integrering i samfunnet.
Disse medlemmer viser til at lovforslaget vil
innebære en betydelig omlegging av dagens skolesystem,
og mener at konsekvensene av forslaget er manglende belyst. Videre
mener disse medlemmer at forslagene i proposisjonen
burde vært behandlet i sammenheng med Ot.prp. nr. 80 (2002-2003)
som ble fremlagt 25. april 2003 og som tar opp igjen flere
av temaene i tillegg til at den omhandler finansieringen av de private
skolene. Disse medlemmer mener at en så betydelig
omlegging av norsk skolepolitikk burde fått en mer forsvarlig
behandling.
Disse medlemmer viser til at det allerede i dag
er en tiltagende økning i etablering av private grunnskoler
som en direkte følge av dårlig kommuneøkonomi.
Nedlegging av grendeskoler er for mange kommuner eneste styringsverktøy
for å få kommunebudsjettet i balanse. Konsekvensen
er at foreldrene og nærmiljøet tvinges til å etablere
en privat skole som erstatning for den offentlige grendeskolen som
er avviklet. Disse medlemmer frykter at en endring
av loven, der det ikke lenger stilles krav til skolens formål
for å oppnå godkjenning, vil forsterke denne utviklingen. Disse
medlemmer mener det er grunn til bekymring når
Regjeringen på denne måten prioriterer å legge
veien åpen for etablering av private skoler samtidig som
den offentlige skolen er under et press som resulterer i tap av
nærmiljøskolen. Etablering av private skoler kan
ikke benyttes som erstatning for en god, offentlig skole.
Disse medlemmer viser til merknadene ovenfor og
vil på denne bakgrunn stemme mot hele lovforslaget fra
Regjeringen, og legger i utgangspunktet dagens lov om privatskoler
til grunn.
Disse medlemmer viser til at forslaget til lov
om frittstående skoler inneholder enkelte endringer som
vil styrke elevenes rettigheter i forhold til gjeldende lov om privatskoler.
Lovutkastet pålegger dessuten skoleeier å ha lokaler
som er tilrettelagt for elever med ulike funksjonshemninger. Etter
opplæringsloven har elever rett til tilpasset opplæring.
En tilsvarende bestemmelse er tatt inn i forslaget til lov om frittstående
skoler. Disse medlemmer mener disse endringene må innarbeides
i gjeldende privatskolelov.
Disse medlemmer viser til at flere av endringsforslagene
pålegger kommunene et økonomisk ansvar de ikke
har i dag. Prinsipielt mener disse medlemmer at det
er skoleeier som har ansvaret for at lokalene har en standard og
er tilrettelagt for funksjonshemmede elever. Disse medlemmer vil
understreke at en viktig forutsetning for godkjenning skal være
at lokalene oppfyller kravene til at også funksjonshemmede
elever har tilgang.
Disse medlemmer viser til at forslaget til lov
om frittstående skoler gir de private skolene opplysningsplikt
til barnevernet og sosialetaten på samme vilkår
som den offentlige skole etter opplæringslova §§ 15-3
og 15-4 og lov om barnevenstjenester § 6-4 andre
ledd. Disse medlemmer mener dagens privatskolelov
må oppgraderes slik at privatskoler på samme måte
som den offentlige skolen skal ha opplysningsplikt til barnevernet
og sosialetaten.
Disse medlemmer viser til at lovforslaget gir
elever med et annet morsmål enn norsk og samisk rett til
nødvendig morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring
og særskilt norskopplæring også i de private
skolene. Disse medlemmer støtter prinsippet
om at elever fra språklige minoriteter som går i
private skoler må ha rett til slik særskilt opplæring, og
mener dagens privatskolelov må oppgraderes i tråd
med dette, jf. forslag nedenfor. Videre støtter disse
medlemmer forslaget om å ta forskriften til opplæringsloven § 24-1
inn i opplæringsloven § 2-8, slik at
denne retten er lovfestet også for elever i offentlige
skoler.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til endringer av gjeldende privatskolelov som omfatter:
skolemiljø, tilsvarende
bestemmelser som er inntatt i opplæringsloven,
lokaler tilpasset funksjonshemmede elever,
elevenes rett til tilpasset opplæring,
rett til særskilt opplæring for elever
fra språklige minoriteter,
elevenes rett til rådgivningstjeneste,
skolenes opplysningsplikt til barnevernet og sosialetaten."
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker
en sterk offentlig skole der det er rom for alle, uavhengig av sosiale
skillelinjer, funksjonsnivå, etnisk bakgrunn og trosretning.
I respekt for foreldrenes rett til å velge opplæring
for sine barn ut i fra egen overbevisning, ønsker Senterpartiet å opprettholde privatskoleloven
som er i overensstemmelse med Norges forpliktelser i henhold til
internasjonale konvensjoner. Dette medlem mener foreldrenes
rett til selv å velge undervisning for sine barn ivaretas
tilfredsstillende gjennom gjeldende privatskolelov. Dette
medlem viser til Senterpartiets program der partiet ønsker
en videreføring av kravet om at private skoler skal ha
et alternativt formål lagt til grunn for sin undervisning.
Etter dette medlems oppfatning understreker lovens
krav om alternativt formål selve kjernen i foreldreretten,
nettopp retten til å velge mellom reelle undervisningsalternativ
som i sitt innhold fungerer som supplement til den offentlige skolen,
og ikke en rett til å velge mellom skoler som etableres
i direkte konkurranse med den offentlige skolen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
har merket seg at godkjenning av frittstående skoler er
tenkt lagt til departementet.
Flertallet ønsker å påpeke
behovet for å sikre kontinuitet og likhet i godkjenningen.
Politikere har ansvar for å lage og eventuelt endre loven,
mens praktiseringen av den må legges til forvaltningen
i samsvar med vedtatte retningslinjer. Flertallet mener
derfor at denne godkjenningen må plasseres i en organisasjonsform
som hindrer politisk behandling av enkeltsaker. NOKUT og Læringssenteret
er eksempler på slike organisasjonsformer.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et forslag til
organisasjonsform for godkjenning og tilsyn av frittstående
skoler senest høsten 2003."
Flertallet har merket seg at det legges opp til å gi
vertskommunen en uttalerett i godkjenningssaker. Flertallet er
opptatt av at det skal være en slik uttalerett for kommuner
i behandlingen av særskilte saker, men at den ikke må få karakter
av en kommunal vetorett. En slik vetorett til kommunene er flertallet motstandere
av. For flertallet er likebehandlingen
for brukerne viktigst. Flertallet viser igjen til
lov- og regelverk i Danmark, der man etter 50 års gode
erfaringer med friskoler ikke har sett det riktig eller nødvendig å gi
kommunene vetorett mot etablering av friskoler.
Flertallet støtter Regjeringens forslag
om at frittstående skoler enten skal følge den
læreplanen som gjelder for offentlige grunnskoler, eller
læreplaner som på en annen måte sikrer
elevene jevngod opplæring. Flertallet ønsker
likevel å påpeke at dette ikke må legge
hindre for at frittstående skoler kan ha mer ambisiøse
målsetninger i sine læreplaner enn det som er
jevngodt. Flertallet vil understreke undervisningsfrihet
for friskolene som et grunnleggende prinsipp, og mener godkjenningspraksis
må bygge på dette prinsipp.
Flertallet merker seg at Regjeringen ikke foreslår
at lovendringen skal omfatte videregående skoler, og kun
antyder en vurdering av behovet for en slik endring senere. Flertallet ser
derimot et behov for at lovendringen også omfatter videregående skoler. Flertallet har
også merket seg at det synes å være en økende
interesse for private alternativer innenfor videregående
opplæring.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et lovforslag om
godkjennelse med rett til tilskudd av private videregående
skoler i løpet av vårsesjonen 2004."
Flertallet er kjent med at Kvalitetsutvalget bl.a.
vurderer overgangen mellom grunnopplæring og videregående
opplæring. I den forbindelse vil læreplanverket
bli drøftet. Flertallet mener i den sammenheng
at Regjeringen i oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets arbeid,
bør drøfte standarder for faglig måloppnåelse
i all grunnopplæring.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak som drøfter
standarder for faglig måloppnåelse i all grunnopplæring
i forbindelse med oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets arbeid."
Flertallet er opptatt av at det tas hensyn til
at skoler får dekket utgifter til spesialutstyr for å sikre
at funksjonshemmede kan tas opp som elever. Flertallet viser
til den forestående behandling av Ot.prp. nr. 80 (2002-2003)
og kommer tilbake til dette i den forbindelse.
Flertallet viser til behandlingen av lov om fagskoler
(Innst. O. nr. 78 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 32 (2002-2003)). Flertallet ser
det ikke som nødvendig at § 2-2 utvides
til å omfatte fagskoler med rett til tilskudd. Slike skoler
blir godkjent etter lov om fagskoleutdanning. Om fagskolen har rett
til å motta tilskudd etter friskoleloven, vurderes ut fra
hvorvidt skolen har vært godkjent etter privatskoleloven
tidligere, eller om skolen kan regnes som en skole som tilsvarer
de fagskoler som har vært godkjent etter privatskoleloven.
En forutsetning for at slike fagskoler skal motta tilskudd etter
reglene i denne lov, er at driften av disse skolene underlegges
de bestemmelser som gjelder i denne lov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at dagens privatskolelov
hittil har plassert Norge i en annen situasjon enn våre
to nærmeste naboland Danmark og Sverige. Danmark har lang
tradisjon fra midten av 1950-årene med "friskoler" der
ca. 12 pst. av elevene i grunnskolen går i skoler som ikke
eies av det offentlige. Sverige endret lovgivning fra 1992 og har økning
både i antall private skoler og i elever som velger private
skoler.
Disse medlemmer vil spesielt peke på at
i Danmark - som har lengst tradisjon med private skoler og som av
de nordiske land også har flest elever i slike private
skoler, har statlige myndigheter en svært begrenset rolle
når det gjelder godkjenning av private skoler.
Disse medlemmer peker videre på at det mest
særegne med den nåværende norske lovgivning vedrørende
privatskoler er at den bare åpner for noen typer skoler
og at den gir Utdanningsdepartementet myndigheten til å avgjøre
hvorvidt søkere tilfredsstiller de kriterier som loven
angir. Som det ofte har vært fremvist de senere årene, åpner
dette for stor grad av politisk vurdering og styring av hvorvidt
private skoler blir godkjent eller ikke. Etter disse medlemmers syn
understreker denne svakheten ved privatskoleloven behovet for endring
nettopp på dette punkt. Når Regjeringen foreslår å videreføre
ordningen med godkjenning av søknader i departementet,
er det etter disse medlemmers mening en dårlig løsning.
Det er en modell som er dårlig samstemt med den løsning
som er valgt for høyere utdanning gjennom etablering av
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) fra 1. januar
2003. Heller ikke er dette samstemt med at NOKUT er valgt som godkjenningsorgan
i den nye loven om fagskoler som nylig er behandlet i Ot.prp. nr.
32 (2002-2003). Disse medlemmer viser til at oppgaven
for NOKUT er både godkjenning og evaluering av høyere
utdanning. Etter disse medlemmers mening er et slikt uavhengig
organ viktig for å sikre og opprettholde kvalitet i det
samlede utdanningssystemet, ikke bare i høyere utdanning. Disse
medlemmer understreker at det derfor er svært viktig
at godkjenningen gjøres av en instans som er helt uavhengig
av Utdannings- og forskningsdepartementet, og at godkjenningsmandatet
omfatter både institusjoner eiet av både offentlig
myndighet og ulike private utdanningstilbydere. Etter disse
medlemmers syn er det derfor viktig at NOKUTs ansvar for
godkjenning og evaluering også omfatter de øvrige
deler av utdanningssystemet; grunnskole og videregående
opplæring.
Disse medlemmer peker på at private skoler som
ikke søker om tilskudd/får rett til tilskudd,
også skal godkjennes av departementet. I tråd
med sitt syn på at godkjenning skal foretas av et uavhengig
organ, mener disse medlemmer at også private
skoler som ikke mottar offentlig tilskudd, skal godkjennes av NOKUT.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 2-1 skal lyde:
Frittståande skolar og heimeundervisning som oppfyller
dei krava som følgjer av lova, har rett til godkjenning
og offentleg tilskot. Den enkelte skolen må gi opplæring
på norsk eller samisk. Foreldre eller føresette
med barn i opplæringspliktig alder som anten sjølv
eller ved andre vil syte for undervisning utanom skole (heimeundervisning)
skal melde dette skriftleg til bustadkommunen.
Retten til godkjenning gjeld også for norske frittståande
skolar i utlandet og internasjonale frittståande skolar
i Norge.
Vurdering og godkjenning av frittståande skolar etter
denne lova og av private skolar i iht. opplæringslovas § 2-12
skal gjerast av NOKUT. Heimeundervisning treng ikkje førehandsgodkjenning.
§ 2-2 utgår."
Disse medlemmer mener det vil være nødvendig å foreta
en omstrukturering av NOKUT og tilføre nødvendig
kompetanse i egne avdelinger; herunder altså en avdeling
for grunnskole og videregående opplæring. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om organisering og
kompetanse i NOKUT. Stortinget legger til grunn at NOKUTs oppgaver
også skal omfatte godkjenning og tilsyn av alle grunnskoler
og skoler på videregående nivå."
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
legger offentlige skoler som målingsgrunnlag gjennom uttrykket
"jamngod". Disse medlemmer peker på at det
bør utarbeides nasjonale minstestandarder for læringsutbyttet
for all grunnopplæring. Etter disse medlemmers mening
vil en slik minstestandard for eksempel være at alle barn ved
utgangen av 3. klasse skal ha en minimumsferdighet i lesning, skrivning
og matematikk.
Disse medlemmer peker videre på at i
tillegg til en felles nasjonal plattform bør både
offentlige og private skoler ha mulighet til å utvikle
spesialiteter og merverdier. På denne måten mener disse medlemmer at
det samlede undervisningstilbudet kan få et mangfold som
på en god måte kan ta vare på og utvikle
alle barns evner.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 2-3 første og annet ledd
skal lyde:
Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende
av NOKUT.
Det må gå fram av planen kva slag vurderingsformer
og dokumentasjon skolen skal nytte. Frittståande skolar
skal anten følgje den læreplanen som gjeld for offentlege
skolar eller læreplanar som på annan måte sikrar
elevane minst jamngod opplæring. Frittståande skolar
som er oppretta av religiøse og/eller etiske grunnar
eller oppretta som eit fagleg-pedagogisk alternativ, kan likevel
gjere unntak frå dei offentlege planane der dette er grunngitt
med formålet til skolen."
Disse medlemmer legger til grunn at private skoler
som er godkjent etter gjeldende privatskolelov, også forblir
godkjent etter ny lov om frittstående skoler. Disse
medlemmer forutsetter at tilsynsmyndighet følger
opp den nye lovens innhold gjennom tilsyn på disse skolene.
Disse medlemmer legger videre til grunn at ikke
ferdigbehandlede søknader etter privatskoleloven ferdigbehandles
etter ny lov uten ny søknad, samt at dagens finansieringsordning
gjelder inntil ny er vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet merker seg at Regjeringen
vil gi private skoler som oppfyller kravene i loven, rett til godkjenning
og statlige tilskudd med et forbehold om at godkjenningen ikke får
"vesentlige negative følger for kommunen". Disse
medlemmer merker seg også at departementet i merknader
til lovforslaget setter en høy terskel for at departementet
skal kunne avslå en søknad om etablering av privatskoler
basert på kommuners innvendinger om negative konsekvenser.
Et lokalt politisk flertall skal heller ikke kunne stanse opprettelse
av private skoler dersom de ønsker det ut fra en helhetlig
vurdering av kommunens skoletilbud. Dette til tross for at etablering
av private skoler kan ha betydelige konsekvenser for elevgrunnlag
og ressursbruk i de kommunale grunnskolene, og ha betydning for
det samlede skoletilbudet kommunen kan gi. Disse medlemmer mener dette
undergraver kommunenes selvstyre betraktelig og står i
sterk kontrast til Regjeringens uttalte mål om økt
lokal handlefrihet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
er opptatt av at denne loven ivaretar det som alltid har vært
et grunnleggende prinsipp i norsk skole, nemlig prinsippet om lik
rett til utdanning. Flertallet stiller seg derfor
bak Regjeringens forslag om at frittstående skoler skal
stå åpne for alle som fyller vilkårene
for inntak i den offentlige skolen. Det må ikke gis anledning
til å sile elever etter lønnsomhet. På samme
måte som i den offentlige skolen må også frittstående
skoler forplikte seg til å ta inn elever som krever ekstra
ressurser. Skolen som arena for integrering har en egenverdi både
for de som integreres og for andre elever. Denne verdien må etter flertallets mening
også elever i frittstående skoler få oppleve.
Flertallet vil understreke kravet til objektive saklige
kriterier i frittstående skolers inntaksreglement.
Flertallet er kjent med at det er foreslått å avvikle
tilskuddsregel nr. 1 og 2 i dagens privatskolelov § 26. Flertallet mener
denne type skoler representerer et viktig tilbud for en utsatt gruppe
i samfunnet og forutsetter at finansiering av de skoler som i dag ligger
under disse tilskuddsreglene, opprettholdes. Flertallet forutsetter
videre at for de skolene som allerede er godkjent etter disse reglene,
innebærer forslaget til ny lov ingen endring i forhold
til de vilkår som er satt for godkjenning.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"§ 2-1 tredje ledd skal lyde:
Retten til godkjenning, jf. første og andre leddet, gjeld
ikkje norske frittståande grunnskolar i utlandet, internasjonale
frittståande grunnskolar i Norge og grunnskolar oppretta
for funksjonshemma. Departementet kan likevel, etter ei samla vurdering,
godkjenne slike skolar. Før ein internasjonal frittståande grunnskole
eller ein grunnskole for funksjonshemma blir godkjend, skal vertskommunen
gi fråsegn i saka."
Flertallet viser til at etter gjeldende privatskolelov
kan departementet godkjenne skoler for funksjonshemmede elever. Flertallet legger
vekt på at forslaget innebærer en videreføring
av gjeldende regler.
Flertallet vil understreke at når det
gjelder godkjenning av videregående skoler videreføres
bestemmelsene i privatskoleloven i ny § 2-2. Under
privatskoleloven er det gitt godkjenning av videregående
skoler tilpasset funksjonshemmede. Dette betyr at dagens praksis
for godkjenning av videregående skoler for funksjonshemmede
videreføres.
Videre vil flertallet foreslå en
ny § 6-4 om tilskudd til skoler for funksjonshemmede
elever:
"§ 6-4 Offentleg tilskot til skolar
for funksjonshemma elevar skal lyde:
For grunnskolar og vidaregåande skolar for funksjonshemma
blir alle driftsutgiftene dekte ved statstilskot etter ein normalsats
per elev per skoleår."
Flertallet viser her til at denne bestemmelsen innebærer
i hovedsak en videreføring av gjeldende privatskolelov § 26
tilskuddsregel 1 og 2.
Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å avvikle
bl.a. tilskuddsregel 3 i privatsektoren. Dette innebærer
en forenkling av tilskuddssystemet, noe flertallet mener
er ønskelig. Flertallet vil imidlertid understreke
at disse skolene fortsatt kan få støtte, og at
utrekninga av normalsatser per elev for statlig tilskudd må ta
utgangspunkt i de budsjett som er godkjente i dag, i forhold til
tallet på elever i dag.
Flertallet viser til at flere videregående
skoler har internat. Disse skolene har opptak av elever fra de fleste
fylker. Flertallet mener det ved opptak må regnes
som en saklig grunn å prioritere søkere som søker
seg inn på internatet.
Flertallet viser til at det i dag
drives private skoler for ulike kategorier voksne elever med spesielle
behov. Slike skoler gir et tilbud til mennesker som ellers ikke
ville fått videregående opplæring. Likevel
behandles disse skolene i iht. privatskoleloven som om de har elever
i ordinær opplæring i ordinært utdanningsløp
for barn og unge. Flertallet viser spesielt til Krokeide
Yrkesskole, som drives av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke,
og til skoler som drives av Blå Kors og andre ideelle organisasjoner. Flertallet fremmer
derfor følgende forslag:
"§ 3-1 siste ledd skal lyde:
Når det gjeld skolar for funksjonshemma og yrkesvalhemma,
kan departementet gi dispensasjon frå reglane i andre leddet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen legger til grunn at skolene selv
skal kunne definere sin kapasitet slik at søkere kan avvises
dersom opptak fører til organisatoriske eller økonomiske
vansker for skolen. Disse medlemmer legger til grunn
at slike hensyn dekkes av det lovforlaget omtaler som "saklege omsyn."
Disse medlemmer viser videre til
sitt forslag vedrørende lovens § 2 og
fremmer følgende forslag:
"§ 3-1 fjerde ledd skal lyde:
Melding om inntak av elevar skal sendast til heimkommunen
for elevar i grunnskolar og til heimfylket for elevar i vidaregåande
skolar."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet merker seg at det er opp til
hver enkelt skole å utarbeide inntaksreglement som fastsetter
en prioritering av søkere ut fra "saklige hensyn", for
eksempel karakterer eller geografisk nærhet til skolen. Disse
medlemmer viser til at offentlige skoler har plikt til å ta
imot alle elever, mens de private skolene ved oversøkning
kan prioritere blant søkerne. Dette vil gi ulikt elevgrunnlag
og kan bidra til utvikling av standardforskjeller mellom de offentlige og
de private skolene. Utvelging basert på karakterer, som
proposisjonen nevner som et "saklig hensyn", eller andre former
for prestasjonsbasert utvelging, vil gi privatskolene mulighet til å sile
ut elever som trenger mer oppfølging. Etter disse
medlemmers mening vil lovens inntaksbestemmelser bidra til
at det kan utvikle seg betydelige kvalitetsforskjeller mellom de
offentlige og de private skolene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre vil uttrykke støtte til det
syn at elever fra språklige minoriteter skal ha samme rett
til særskilt opplæring enten de går i
en frittstående skole eller i offentlig skole, og er enig
i at "heimkommunen til eleven gjer vedtak og dekkjer utgiftene til
slik opplæring". Disse medlemmer er kjent
med de problemer som har vært når det gjelder
særskilt opplæring for elever fra språklige
minoriteter i skoler godkjent etter privatskoleloven, og uttrykker
derfor tilfredshet med forslaget til lovformulering på dette
området, jf. § 3-5. Disse medlemmer understreker
at flere private skoler alt i dag har valgt å gi et tilbud
om særskilt opplæring for språklige minoriteter,
og at de fleste høringsinstansene støtter Regjeringens
forslag om at minoritetsspråklige elever skal ha tilsvarende
rettigheter som i den offentlige skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at foreldre
bosatt i Norge med barn som skal gå på skole i
Norge, har et ansvar for at barna kan norsk.
Disse medlemmer har merket seg at i noen kommuner
med stort antall elever fra språklige minoriteter er norskkunnskapene
dårlige med tilhørende svake læringsresultater
for elevene. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak med tiltak for å sikre
bedre norskkunnskaper hos barn fra språklige minoriteter/barn
med innvandrerbakgrunn."
Disse medlemmer viser til eget forslag om å bedre
norskkunnskapene der tiltak i barnehage og skole forutsettes behandlet
i sammenheng med andre integreringstiltak. Disse medlemmer har
oppfattet at lovforslaget på dette punkt tar inn gjeldende forskrift
som lovtekst med tilhørende endring i opplæringslovens § 2-8. Disse
medlemmer vil motsette seg en slik lovendring før
saksfeltet har vært behandlet i en egen sak.
Disse medlemmer vil imidlertid uttrykke støtte
til det syn at elever fra språklige minoriteter skal ha
samme rett til særskilt opplæring enten de går i
en frittstående skole eller i offentlig skole og er enig i
at "heimkommunen til eleven gjer vedtak og dekkjer utgiftene til
slik opplæring". Disse medlemmer er kjent
med de problemer som har vært når det gjelder
særskilt opplæring for elever fra språklige
minoriteter i skoler godkjent etter privatskoleloven, og uttrykker
derfor tilfredshet med det likhetsprinsipp mellom offentlige og
frittstående skoler som her innføres. Disse
medlemmer peker på at elever fra språklige
minoriteter skal gis den samme særskilte opplæring
i en frittstående skole som eleven ville fått om
skolen var offentlig, og kommunen skal dekke utgiften i henhold
til det timetall som fremkommer av GIS-rapporteringen. Disse
medlemmer understreker at elever fra språklige
minoriteter fortsatt skal ha rett til spesialundervisning etter
enkeltvedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen legger til grunn at det foreligger
kontrakt/avtale mellom den enkelte elev/elevens
foresatte og en fristilt skole i tillegg til bestemmelser om ordensreglement
i opplæringsloven. Disse medlemmer forutsetter
at den enkelte fristilte skole kan si opp kontrakten/avtalen
dersom det foreligger brudd på denne. Disse medlemmer viser
til at hjemkommunen/fylkeskommunen har plikt til å sørge
for opplæring av eleven, og derved et ansvar for en undervisningsberedskap
slik det praktiseres i Danmark.
Disse medlemmer ønsker også å flytte
behandling av elevers omvalg fra fylkeskommunen til fylkesmannen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag på bakgrunn av ovenstående:
"§ 3-3 første ledd skal
lyde:
Ein elev som får plass ved ein skole som er godkjend
etter denne lova, har rett til å fullføre opplæringa
si ved skolen, så langt skolen er godkjend. Når omsynet
til dei andre elevane tilseier det, kan ein skole i særlege
tilfelle likevel avslutte opplæringa for eleven. Heimkommunen
eller eleven sin eigen fylkeskommune har plikt å sørgje
for opplæring. Skolen gjer vedtak og fylkesmannen er klageinstans.
§ 3-3 tredje ledd utgår.
§ 3-3 fjerde ledd blir tredje ledd
og annet punktum skal lyde:
Fylkesmannen gjør vedtak."
Disse medlemmer peker på at bestemmelsene
i § 3-13 om permisjon i inntil 14 dager bør
praktiseres slik at elev, foreldre og skolen tar hensyn til elevens
læringsutbytte, og at slike søknader om lang permisjon
forelegges skolens styre.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti, og Venstre viser til Sem-erklæringens
punkt om overføring av ansvaret for skoleskyss for grunnskoleelever
til kommunene. Dette skal sikre at skyssutgiftene blir vektlagt
ved vurdering av endringer i skolestrukturen. Flertallet forventer
at Regjeringen fremmer sak om skoleskyss for grunnskoleelever i
den offentlige skolen, og at skoleskyss for friskoleelever blir
tilpasset denne ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til § 3-7
om skyss med mer. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
hovedmodell med fritt skolevalg basert på statlig tilskudd som
følger eleven direkte til den skolen eleven velger å gå på. Disse
medlemmer legger til grunn at slikt tilskudd også omfatter
dekning av skyssutgifter for daglig reise mellom bosted og skole.
Daglig skoletid og transport må ligge innenfor de rammer
som er gitt i bestemmelser om elevens arbeidsmiljø. Etter disse
medlemmers syn bør ansvaret for skoleskyssen for
grunnskoleelever overføres til kommunene for å sikre
at skyssutgifter blir vektlagt ved vurdering av endringer i skolestrukturen.
Disse medlemmer viser videre til
at nytt finansieringssystem for frittstående skoler blir
behandlet i egen sak (Ot.prp. nr. 80 (2002-2003)), men at denne
saken ikke omhandler skoleskyss. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om overføring
av det totale økonomiske ansvaret for skoleskyssen for
grunnskoleelever til kommunene. Stortinget forutsetter at saken
også avklarer finansiering av skyss for elever med funksjonshemming
eller midlertidig skade/sykdom, jf. opplæringsloven § 7-3, også når
kommunegrenser eller fylkesgrenser krysses."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti Venstre og representanten Simonsen,
viser til at reglene i opplæringsloven om bortvisning og
tap av retter er tatt inn i friskoleloven.
Flertallet støtter i hovedtrekk dette
forslaget, men ser samtidig behovet for at i tillegg til brudd på ordensreglement
må også manglende betaling av skolepenger gi mulighet
for bortvisning.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"§ 3-10 tredje ledd skal lyde:
Manglande betaling av skolepengar kan føre til bortvising.
Proposisjonens tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte
ledd."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til § 3-10
om bortvisning og tap av rettar. Disse medlemmer legger
til grunn at skolen skal kunne bortvise elever på selvstendig
grunnlag, men at det må foreligge dokumentert grunnlag for
slik bortvisning. Disse medlemmer peker også på at
i tillegg til brudd på ordensreglement må også motarbeidelse
av pedagogikk eller det religiøse og/eller etiske
grunnlag for skolen fra elever og/eller foreldre gi mulighet
for bortvisning. Disse medlemmer mener fylkesmannen
skal være klageinstans, og fremmer følgende forslag:
"§ 3-10 annet og tredje ledd skal
lyde:
Når ein elev i vidaregåande skole vedvarande
har vist ei fremferd som i alvorleg grad går ut over orden og
arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg
forsømmer pliktene sine, kan skolen vedta at eleven skal visast
bort frå resten av det kurset eleven er teken inn på.
I samband med eit vedtak om bortvising for resten av lengda på kurset
kan fylkesmannen også vedta at eleven skal miste retten
til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1.
Manglande betaling av skolepengar, samt motarbeiding av pedagogikk
eller det religiøse og/eller etiske grunnlaget
som skolen bygger på frå elevar og/eller
foreldre, kan også føre til bortvising."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
peker på at det ved tilsetting av undervisningspersonale
må kunne godkjennes alternative kompetansekrav for skoler
som representerer et faglig-pedagogisk alternativ og tilleggskompetansekrav til
skoler som representerer et religiøst/etisk alternativ.
Dette er viktig fordi lærerne er sentrale for å gjennomføre
formålet med skolens virksomhet.
Flertallet viser for øvrig til arbeidsmiljølovens
bestemmelser angående dette i § 55a.
Denne paragrafen omhandler forhold som gjelder stillingens karakter
eller formålet for arbeidsgivers virksomhet.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"§ 4-2 fjerde ledd nytt andre punktum
skal lyde:
Ved tilsetjing av undervisningspersonale ved skolar som
representerer eit religiøst/etisk alternativ, kan
departementet også godkjenne tilleggskompetansekrav til
dei som følgjer av § 10-1 i opplæringslova
med tilhøyrande forskrift. Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljølova § 55a."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
er av den oppfatning at regler vedrørende elevenes rett
til å holde allmøter i opplæringslovens § 11-6
også bør følges i frittstående
skoler, jf. opplæringsloven § 11-6, der
det heter:
"Dersom elevrådet eller en femtedel av elevene ønsker
det, skal det holdes allmøte for elevene på skolen.
Elevrådet er bundet av vedtak i allmøte i saker
som er nevnt i innkallinga til møtet når mer enn halvparten
av elevene på skolen er til stede og stemmer."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at kravet om representasjon
og medvirkning i § 5-1 a) til f) skal gjelde for
det organ som ivaretar oppgavene i § 5-2. Disse
medlemmer er av den oppfatning at oppgaver i utgangspunktet
ikke skal kunne flyttes fra skolens styre til eierens styre. Dersom
oppgaver flyttes fra skolen styre til eierens styre, må kravet
om representasjon og medvirkning i § 5-1 a) til
f) likevel ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen understreker at både
foreldre/foresatte og elever bør ha god representasjon
i styringen av alle skoler; i offentlig skole bør også foreldre
ha flertall.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem lovsak som sikrer at det
etableres selvstendige driftsstyrer ved alle grunnskoler og videregående
skoler i offentlig eie, og at representanter valgt av foreldre/foresatte utgjør
et flertall i slike styrer."
Disse medlemmer vil selvsagt at foreldre og elever
også skal ha god representasjon i styrene ved frittstående
skoler med minst 2 representanter valgt av foreldre/foresatte
og minst 2 representanter valgt av og blant elevene.
Disse medlemmer forutsetter også at ansatte
ved skolen har representasjon i styret med minst 2 representanter
valgt av og blant de ansatte, og at daglig leder har rett til å være
til stede på styremøtene.
Disse medlemmer avviser at representanter fra
kommune eller fylkeskommune skal ha representasjons- eller møterett
til skolens styre.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 5-1 skal lyde:
Kvar skole skal ha eit styre valt av eigaren som fastset
kor mange medlemmer og varamedlemmer styret skal ha. Med samtykke
frå departementet kan to eller fleire skolar ha felles
styre. Foreldre/føresette skal ha minst 2 representantar
valde av desse, elevane skal ha minst 2 representantar valde av
og blant desse og tilsette skal ha minst 2 representanter valde
av og blant desse.
Ved handsaming av saker der det gjeld teieplikt etter lov
og forskrift, skal styret sørgje for at styremedlemmer
under aldersgrensa for å vere myndige må forlate
møtet."
Disse medlemmer peker på at
styrets rolle må tydeliggjøres i lovteksten. Disse
medlemmer mener at styrets ansvar for den økonomiske driften
ved skolen må understrekes. Disse medlemmer forutsetter
at dersom eierskap til bygninger og/eller eierskap til
spesiell pedagogikk skilles fra daglig skoledrift gjennom egne selskaper/enheter gjelder
lov om frittstående skoler for selskap/enhet som
ivaretar den daglige driften av skolen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
legger til grunn at styret har en varslingsplikt mht. når
en elev ikke lenger regnes som elev ved skolen. I den forbindelse
legger flertallet til grunn at ved ulegitimert fravær som
overstiger en måned, regnes eleven som sluttet.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"§ 5-2 annet ledd, punkt f), g) og
h) skal lyde:
f) ha det øvste økonomiske
ansvaret for skolen si drift,
g) sjå til at offentlege tilskot og skolepengar
kjem elevane til gode,
h) sjå til at offentlege krav og føresetnader
for verksemda blir oppfylte.
§ 5-2 siste ledd skal lyde:
I andre saker enn dei som følgjer av andre ledd, kan
styret med 2/3 fleirtal delegere avgjerdsretten."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at innflytelse
og medvirkning fra foreldre og foresatte må styrkes på ulike
måter i norsk skole. Etter disse medlemmers syn
er dette viktig både for å understreke og understøtte
foreldre/foresattes foreldre- og oppdrageransvar, men også som
en viktig del av nødvendig arbeid som må gjøres
for å forbedre læringsresultatet for elevene i norsk
skole. Disse medlemmer finner det derfor naturlig
at det også etableres foreldreråd ved videregående
skoler.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 5-4 første ledd første
punktum skal lyde:
Ved kvar skole skal det vere foreldreråd, der
alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at departementet
foreslår å videreføre dagens lovverk
for private skoler når det gjelder styresammensetning.
Dette gir foreldrene og elevene dårligere medbestemmelse
enn i offentlige skoler, der de er sikret to plasser i styret. Elevene
i private skoler må også ha samme rett til deltakelse
i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen
som det elever i offentlige skoler er sikret gjennom opplæringsloven
og forskriftene til denne. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til sitt forslag under pkt. 2.1 ovenfor om at Regjeringen må legge
fram sak i Stortinget som blant annet inneholder forslag om bedre
elevinnflytelse i de private skolene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
viser til at departementet har utarbeidet et finansieringssystem
for frittstående skoler, jf. Ot.prp. nr. 80 (2002-2003),
som ligger til behandling i komiteen.
Disse medlemmer ønsker å vise
til at dagens privatskolelov § 26 tilskuddsregel
nr. 1 og nr. 2 gir rett til fullt driftstilskudd for skoler for
funksjonshemmede. Det er disse medlemmers holdning at
denne støtten bør opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen understreker at et felles lovverk
med fri etablering også må omfatte finansiell
likebehandling av alle elever uavhengig av hvem som eier skolen
de velger. Disse medlemmer peker på at et
slikt prinsipp best ivaretas gjennom en stykkprisfinansiering som
innrettes slik at staten betaler tilskudd (skolepenger) direkte
til den skolen eleven velger å gå på. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen fremmer et nytt
finansieringssystem for frittstående skoler som egen sak
senere. Disse medlemmer mener det svekker den samlede
saksbehandlingen når endret lovverk og finansieringsordning
ikke behandles samtidig. Disse medlemmer finner en
slik saksbehandling lite tilfredsstillende. Disse medlemmer har
også merket seg at forslaget til nytt finansieringssystem
dessverre ikke inneholder noen vesentlig endring av prinsippene
for finansiering av skoler i Norge.
Disse medlemmer peker på at dagens skole er
blitt en skole med store forskjeller, også når
det gjelder ressursbruk. Forskjellene er store først og fremst
for de mange elever som går i offentlig skole. Dette viser
frem en situasjon der ressursbruken til skole avhenger av økonomi
og prioriteringer i kommunestyret/fylkestinget i kommunen/fylket
der eleven bor, til tross for at overføringen fra staten
i utgangspunktet er basert på en lik vurdering mht. penger
som tildeles skoleoppgaver.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forlag til nytt finansieringssystem
for grunnskoler og videregående skoler som baseres på at
staten betaler skolepenger for eleven direkte til den skole eleven
velger å gå på. Stortinget forutsetter
at et slikt finansieringssystem også omfatter organisering
og finansiering av skoleskyss."
Disse medlemmer legger til grunn
at inntil et system med statlige skolepenger som følger
eleven er på plass, økes tilskuddsatsene i dette
lovforlaget til 100 pst. I tråd med dette syn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"I § 6-1 endres punkt 1) 100
pst. i stedet for 85 pst., punkt 2) 100 pst. i stedet for 75 pst.,
punkt 3) 100 pst. i stedet for 85 pst., punkt 4) 100 pst. i stedet
for 85 pst. og punkt 5) 100 pst. i stedet for 85 pst."
Disse medlemmer peker videre på at formuleringene
i § 6-2 om skolepenger legger en urimelig ramme
for skolepenger gjennom betegnelsen "som svarer til utgiftsnivået
ved tilsvarende offentleg skole som det er naturleg å samanlikne
med", der avvik fra denne rammen skal godkjennes av departementet.
Disse medlemmer peker spesielt på lovens formål
slik det er uttrykt i § 1-1, der skoler opprettet på religiøst/etisk
grunnlag og skoler opprettet som faglig-pedagogisk alternativ blir
spesielt omtalt, og der det blir understreket at hensikten med loven
er at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige.
Etter disse medlemmers syn blir det da urimelig at
det nettopp er grunnlag og pedagogikk i den offentlige skolen som
skal legge den økonomiske rammen for frittstående
skolers virksomhet.
Disse medlemmer vil spesielt peke på at særlig
andre faglig-pedagogiske opplegg enn de som finnes i dagens offentlige
skole vil kunne medføre annet materiell som foreløpig
koster mer pr. elev. Disse medlemmer vil også peke
på den omfattende forsøksvirksomhet som foregår
i norsk skole. Denne virksomheten har åpenbart også en
kostnadsmessig konsekvens på den måten at gjennomsnittsberegninger
for landet totalt, for regioner eller for kommuner ikke fanger opp
de reelle kostnadene ved god skoledrift i offentlig regi, en skoledrift
som det er mer naturlig å sammenligne med.
Disse medlemmer viser også til ordningen
i Danmark som har hatt fri etablering av skoler i svært mange år.
Et av de få krav som stilles til private skoler i Danmark,
er at det skal være skolepenger; minst 1/8 av
skolens samlede inntekter skal komme fra foreldrebetaling. Etter
det disse medlemmer har grunn til å tro
ligger gjennomsnittlig foreldrebetaling i Danmark nå på ca.
kr 8 000 pr. år. Det bekrefter etter disse
medlemmers syn at en mer dekkende ramme for skolepenger
ved privatskoler i Norge ikke vil føre til sterk økning
i skolepenger for etablerte privatskoler eller nye skoler som etableres.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 6-2 annet ledd skal lyde:
Skolen som tek imot offentlege tilskot som ikkje dekkjer
alle driftsutgifter, kan krevje inn skolepengar. Skolepengane må ikkje
setjast høgare enn det som trengst for saman med statstilskotet
anten å dekkje driftsutgifter som svarer til utgiftsnivået
ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg å samanlikne
med, eller driftsutgifter som naturleg følgjer av skolen
sitt formål og/eller pedagogikk. Dersom styret
fastset skolepengar baserte på ei utgiftsramme på meir
enn 1/8 ut over utgiftsnivået ved offentleg skole
som det er naturleg å samanlikne med, trengst det godkjenning
av departementet."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet merker seg lovforslagets intensjon om
at tilskuddsberettigede private skoler ikke skal kunne drives kommersielt. Disse
medlemmer merker seg videre utdypingen og presiseringen
av denne begrensningen i Ot.prp. nr. 80 (2002-2003). Likevel vil disse
medlemmer vise til at flere økonomer og jurister
har reist tvil om lovforslaget gir godt nok vern mot kommersiell
skoledrift. Selv om lovforslaget setter en stopper for vanlig aksjeutbytte, er
det mange andre måter å ta ut utbytte på. Disse medlemmer vil
peke på faren for at Regjeringen ved å åpne
for privat drift av grunnskoler gjøre det lettere for norske
og utenlandske kommersielle aktører å etablere
seg i konkurranse med de offentlige privatskolene. Det vil være økt
behov for kontroll og tilsyn for å sikre at statstilskuddet
blir brukt som forutsatt i loven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
mener det er viktig at eleven får den opplæring
og det tilbud som en har krav på og behov for. Det forutsettes
at dette ivaretas gjennom tilstrekkelig tilsyn.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til forslag til bestemmelser
om tilsyn (§ 7-2) og merker seg at departementet
ikke finner det nødvendig og formålstjenlig å utvide
nedslagsfeltet for sanksjonshjemmelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til § 7-1
om budsjett og regnskap og legger til grunn at en frittstående
skole kan foreta fondsavsetning til fremtidig investering, til vedlikehold
og til utvikling av det pedagogiske tilbudet.
Disse medlemmer viser videre til sine merknader
knyttet til godkjenning av skoler. I tråd med dette mener disse
medlemmer at også tilsynsfunksjonen skal plasseres
utenfor departementet, bl.a. for å sikre at frittstående
skoler ikke gjøres til gjenstand for tilsyn med ulikt innhold
og som avspeiler (skiftende) politisk holdning til den enkelte skoleeier. Disse
medlemmer mener derfor at NOKUT må få tillagt
ansvaret for tilsyn med alle skoler, også de frittstående
skoler, og på denne måten etablere et frittstående
skoletilsyn i Norge.
Disse medlemmer understreker igjen at innflytelse
og medvirkning fra foreldre og foresatt må styrkes på ulike
måter i norsk skole. Etter disse medlemmers syn
er dette viktig både for å understreke og understøtte
foreldre/foresattes foreldre/oppdrageransvar,
men også som en viktig del av nødvendig arbeid
som må gjøres for å forbedre læringsresultatet
for elevene i norsk skole. Disse medlemmer finner
det derfor også viktig at foreldre/foresatte gjennom
foreldreråd gis en selvstendig myndighet til å foreta
tilsyn ved skolen. Disse medlemmer forutsetter at
rapporter fra slike tilsyn behandles i skolens styre, og at foreldreråd
gis mulighet til å bringe slike rapporter videre direkte
til det offentlige tilsynsorganet. Disse medlemmer understreker
at slikt foreldretilsyn skal kunne omfatte både skolefaglige
forhold og arbeidsmiljøforhold. Disse medlemmer viser
derfor til at både NOKUT og Arbeidstilsynet kan være
mottakere av rapporter om tilsyn foretatt av foreldreråd.
Disse medlemmer viser til opplegg for tilsyn ved
friskoler i Danmark, der foreldre/foresatte for barn på den
enkelte skole har hovedansvar og hovedmyndighet for å gjennomføre
tilsyn gjennom valgte foreldrerepresentanter og gjennom andre representanter
valgt av foreldre. Disse medlemmer mener at en ordning
som den danske åpenbart er både god og gir stor
foreldreinnflytelse. Disse medlemmer mener at en
slik ordning med foreldretilsyn kan brukes i Norge i kombinasjon
med tilsyn fra frittstående, uavhengig offentlig tilsynsmyndighet.
Disse medlemmer har påpekt at loven bør omfatte
hjemmeundervisning. Det bør etter disse medlemmers syn
også føres tilsyn med slik undervisning. Disse
medlemmer finner det imidlertid ikke naturlig at hjemkommunen
gis ansvaret for slikt tilsyn fordi mange av de elever som får
hjemmeundervisning enten har gått i kommunalt eiet skole
eller har valgt ikke å gå i kommunalt eiet skole.
At den skoleeier som er valgt vekk av foreldre skal gis tilsynsoppgaven
for hjemmeundervisning, blir etter disse medlemmers mening
helt feil. Videre peker disse medlemmer på at
foreldre som driver hjemmeundervisning må få den
samme anledning som frittstående skoler til å basere
undervisningen på enten alternativ pedagogikk eller religiøst/etisk grunnlag.
Kommunens faglige grunnlag for å vurdere undervisningsopplegget
basert på disse grunnlag vil ofte være begrenset.
Disse medlemmer forutsetter derfor at tilsyn med
hjemmebasert undervisning legges til det samme organ som skal føre
tilsyn med frittstående skoler og offentlige skoler, og
at tilsyn med hjemmeundervisning organiseres i egen avdeling med
godkjente tilsynskyndige. Disse medlemmer forutsetter
at foreldre kan foreslå egnete personer som tilsynskyndige
overfor NOKUT, men at NOKUT foretar endelig godkjenning.
Disse medlemmer forutsetter at tilsyn med hjemmeundervisning
fortsatt skal kunne omfatte en ordning der det kan innkalles til
særskilte prøver for barn i hjemmeundervisning.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 7-2 skal lyde:
NOKUT fører tilsyn med skolar godkjende etter denne
lova samt private skolar godkjende etter opplæringslova § 2-12,
og skal i den samanhengen ha tilgjenge til skoleanlegg og dokumentasjon.
Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med
denne lova eller forskrifter gjevne med heimel i lova, kan departementet
gi pålegg om å rette på forholda.
NOKUT varslar departementet om at tilskot vil bli halde
attende dersom pålegg om korrigeringar ikkje blir fulgte
opp eller at godkjenning vil bli dregen attende med tilhøyrande
bortfall av offentleg tilskot.
Foreldrerådet skal ha myndigheit til å ha
foreldretilsyn med skolen med valde representantar. Rapport frå foreldretilsyn
skal behandlast av skolen sitt styre. Foreldrerådet kan
også sende rapport frå eige tilsyn til offentleg
tilsynsorgan.
NOKUT fører også tilsyn med heimeundervisning
der det skal nyttast godkjende tilsynskyndige."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen,
går inn for at den nye loven skal tre i kraft 1. oktober
2003, og fremmer følgende forslag:
"§ 7-9 skal lyde:
Lova tek til å gjelde frå 1. oktober
2003.
Samstundes blir lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot
til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande
opplæring (privatskulelova) oppheva."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til ovenstående
merknader og forslag som medfører at disse medlemmer stemmer mot
forslag til § 3-5 og mot forslag om å endre
opplæringslovens § 2-8.
Merknader og forslag fra disse medlemmer medfører
også behov for justeringer i andre lover.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med endring av opplæringslovens §§ 2-12,
2-13, 14-1 og 14-2 som er tilpasset innholdet i lov om frittstående skoler
med hensyn til godkjenning og tilsyn."