Til Odelstinget
Sosialdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer
i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).
I proposisjonen foreslås enkelte materielle endringer
samt lovtekniske justeringer med sikte på klargjøring
og forenkling. Realitetsendringene foreslås å tre
i kraft 1. juli 2003, mens de mer lovtekniske justeringene
foreslås å tre i kraft straks.
Forslagene gjelder:
Forlengelse av perioden som det kan
ytes rehabiliteringspenger med en uføregrad lavere enn
50 prosent.
Reisetilskott til undervisningsstedet i stedet for rehabiliteringspenger
til studenter.
Justering av kriteriene for pleiepenger ved barns sykehusopphold.
Ordningen med omsorgspenger ved barns sykdom tilpasses i
større grad til dagens familiemønstre.
Avkortingsreglene for barnepensjon under opphold i institusjon
tilpasses tilsvarende regler for voksne pensjonister.
Lovteknisk presisering av begrepet forventet arbeidsinntekt
for gjenlevende ektefelle.
Lovteknisk presisering om at refusjonskrav fra arbeidsgiver
for utbetalte sykepenger ved svangerskapsrelatert fravær
kan dekkes tilbake i tid.
Krav om lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte
skal settes fram for hjelpemiddelsentralen.
Oppretting av henvisningsfeil i §§ 3-6
og 10-8.
Gjeldende rett innebærer at en person som har mottatt
sykepenger i ett år og fortsatt er arbeidsufør, på visse
vilkår har rett til rehabiliteringspenger. Ett vilkår
er at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten på grunn
av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom, skade eller
lyte. Personer som ikke har rett til sykepenger, får også rett
til rehabiliteringspenger dersom de har vært sammenhengende
minst 50 prosent arbeidsuføre på grunn av sykdom
i 52 uker.
Sykepenger har alltid kunnet graderes helt ned til 20 prosent.
Siden 1993 kan også rehabiliteringspenger i sluttfasen
på visse vilkår graderes ned til 20 prosent i
inntil tre måneder med mulighet til forlengelse i ytterligere
tre måneder.
Departementet ser behovet for en viss utvidelse av gjeldende
ordning, men mener at det på det nåværende
tidspunkt ikke er aktuelt å foreslå endringer
i de generelle inngangsvilkårene for rehabiliteringspenger
om nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent.
Det uttales at perioden på maksimalt 6 måneder på slutten
av et rehabiliteringsforløp der en person gradvis kan øke
arbeidsinnsatsen opp mot 80 prosent i enkelte tilfeller har vist
seg å være for kort. For å kunne gradvis øke
arbeidsinnsatsen over en lengre periode og dermed gjøre
veien tilbake til arbeidslivet lettere, foreslår departementet
at perioden utvides fra 6 til 12 måneder.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. juli
2003 og gis anvendelse også for løpende tilfeller.
Forslaget vil dels føre til merutgifter og dels til innsparinger.
Netto merutgift antas å utgjøre maksimalt 1 mill.
kroner på årsbasis. Forslaget har ikke administrative
konsekvenser av betydning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, støtter at perioden det
skal kunne ytes rehabiliteringspenger til personer med en uføregrad
lavere enn 50 prosent i rehabiliteringens sluttfase, økes
fra dagens tre måneder til seks måneder, med mulighet
for forlengelse i ytterligere seks måneder. Komiteen er
enig i departementets begrunnelse om at dette vil kunne lette veien
tilbake til arbeidslivet for den sykemeldte.
Etter gjeldende rett kan det ytes rehabiliteringspenger til personer
som ikke har sykepengerettigheter når vedkommende har vært
sammenhengende minst 50 prosent arbeidsufør i minst 52
uker. Fra 1. januar 2002 kan studenter under 26 år som
har vært arbeidsuføre i minst 20 uker på grunn
av alvorlig sykdom, få rehabiliteringspenger. I stedet
for rehabiliteringspenger kan det ytes reisetilskott dersom en person
midlertidig ikke kan reise på sin vanlige måte
til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom, skade eller lyte.
Det er ikke gitt en tilsvarende mulighet til reisetilskott til studentens
undervisningssted.
For å lette tilbakegangen til utdanning for studenter
etter alvorlig sykdom foreslår departementet at det kan
ytes reisetilskott til undervisningsstedet i stedet for rehabiliteringspenger.
Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstrautgifter til
transport og er begrenset til det beløp studenten vil ha
fått utbetalt i rehabiliteringspenger for samme tidsrom.
Det foreslås at lovendringen trer i kraft 1. juli 2003
og gjøres gjeldende også for løpende
tilfeller.
Forslaget har ingen økonomiske eller administrative
konsekvenser av betydning.
Komiteen merker seg at studenter ut
fra eksisterende lovverk kan tilstås rehabiliteringspenger, mens
de ikke har den samme retten som alminnelige arbeidstakere til reisetilskott
til arbeids- (studie-)stedet alternativt til rehabiliteringspenger. Komiteen ser
ingen hensiktsmessighet i denne forskjellsbehandlingen og støtter
at også studenter skal kunne tilstås reisetilskott
som alternativ til rehabiliteringspenger.
Etter gjeldende rett er det et vilkår for pleiepenger
i forbindelse med barns sykehusopphold (ved mindre alvorlig sykdom)
at barnet har vært innlagt i mer enn 7 kalenderdager. Stortinget
opphevet dette vilkåret ved en lovendring høsten
2002. Samtidig ble det anmodet om utarbeidelse av kriterier og proveny for
ytelsen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Lovendringen som skal tre i kraft 1. juli 2003, gir rett til
pleiepenger etter behandling i helseinstitusjon uten hensyn til
oppholdets varighet og også etter poliklinisk behandling,
dersom pleiebehovet strekker seg over mer enn 7 kalenderdager. Pleiepenger
skal utbetales fra 8. dag.
Departementet uttrykker forståelse for at det var ønskelig
med en liberalisering av ordningen. Når det gjelder hvilke
kriterier som bør settes, uttales bl.a. at dersom pleiepengeretten
skal utløses ved at pleiebehovet strekker seg over 7 kalenderdager
og uten krav til institusjonsoppholdets varighet (slik som lovteksten
lyder etter Stortingets endring) antar departementet at store grupper
som i dag dekkes av omsorgspengeordningen, vil kunne falle inn under
de nye pleiepengereglene. Bakgrunnen for denne antakelsen er at
for de yngste barna vil selv ukompliserte sykdommer kunne medføre
pleiebehov på for eksempel 8-12 kalenderdager. Det uttales
at de økonomiske konsekvensene av den vedtatte endringen
er vanskelige å beregne eksakt, da man ikke vet sikkert
hvor mange behandlede barn som har et pleiebehov på mer enn
7 dager og eventuelt hvor langvarig pleiebehovet er. På et
noe usikkert grunnlag antas årlige merkostnader å ligge
på minst om lag 170 mill. kroner. I dag er årlige
utgifter 14,6 mill. kroner.
Departementet mener at ordningen må utformes slik at
den treffer de som i dag faller utenfor både omsorgs- og
pleiepengeordningen, og ikke slik at foreldre som i dag får
dekket behovet innenfor omsorgspengeordningen, flyttes over i pleiepengeordningen.
Ved den nærmere utforming av kriterier for ordningen
vil departementet legge vekt på at den skal være
målrettet, forutsigbar og sikre likebehandling. Det vises
til at i alt 23 161 barn (dvs. 32 prosent) mellom 0 og
12 år hadde 3-7 liggedager i somatiske sykehus i 2001,
og flesteparten av de som har langvarig pleiebehov (utover omsorgspengeperioden),
og som faller utenfor dagens pleiepengeordning, antas å ligge
innenfor denne gruppen. Departementet mener derfor at det vil være
hensiktsmessig å innarbeide et kriterium om at barnet må ha
vært innlagt i 3 dager.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at pleiepenger
skal kunne gis fra 8. dag dersom barnet har vært
innlagt i helseinstitusjon i minst 3 kalenderdager.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. juli
2003 og gis virkning for tilfeller når barnet blir innlagt
i helseinstitusjon etter dette tidspunktet.
Merkostnader er beregnet til ca. 75 mill. kroner på årsbasis.
Det framholdes at endringen innebærer mindreutgifter på om
lag 90-100 mill. kroner i forhold til den vedtatte lovendringen.
Det uttales at forslaget innebærer en administrativ
forenkling i forhold til den vedtatte lovendringen.
Komiteen viser til at i forbindelse
med behandlingen av Dokument nr. 8:123 (2001-2002) ble følgende
endring av folketrygdloven vedtatt:
§ 9-10 første ledd skal
lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under
12 år som er innlagt eller har gjennomgått behandling
i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig
tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets
foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig
av hensyn til barnet. Pleiepenger tilstås når
pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager. Det er
vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11.
Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis begge foreldre
samtidig."
Komiteen registrerer at departementet
foreslår en endring av dette slik at det etter forslaget
i proposisjonen skal ytes pleiepenger bare etter et sykehusopphold
av minst tre dagers varighet.
Komiteen vil påpeke at det må foreligge
en skriftlig legeerklæring som dokumenterer at det foreligger
sykdom hos barnet for at det skal kunne tilstås pleiepenger
etter § 9-10. Dette gjelder i dag og vil fortsatt
gjelde også etter en lovendring. En slik legeerklæring
vil inneholde en diagnose, men også en beskrivelse av hvilken
sykdom som foreligger, og der tilstanden settes i sammenheng med
den undersøkelse og behandling som har funnet sted ved
den aktuelle helseinstitusjonen. På denne bakgrunn ser komiteen ingen
praktiske vanskeligheter ved å kunne tilstå pleiepenger
etter sykehusbehandling for barn som er i behov av pleie mer enn
sju kalenderdager fra undersøkelsen og behandlingen ved
helseinstitusjonen fant sted.
Komiteen ser imidlertid, som departementet, at
det kan foreligge et behov for å avgrense hvilke tilstander
dette skal kunne gjelde for, slik at ordningen ikke får
et utilsiktet omfang.
Komiteen vil påpeke at begrepet helseinstitusjon
her må oppfattes som spesialisthelsetjenesten, og at en
innleggelse framstår som et rimelig inngangskriterium for
at pleiepenger skal kunne utløses, siden dette sannsynliggjør
behovet for et døgnkontinuerlig omsorgs- og pleiebehov
hos barnet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener
imidlertid at selv et institusjonsopphold av to dagers varighet
kan nødvendiggjøre omsorg og pleie i etterkant
med en varighet på mer enn én uke. Eksempelvis
kan en blindtarmoperasjon medføre rask utskrivning etter
inngrepet, mens barnet likevel er i behov av pleie og omsorg i hjemmet
hele den påfølgende uken. Flertallet ser
dermed ikke tre dager som noen logisk nedre grense for innleggelsens varighet,
men finner det rimelig at en innleggelse skal ha funnet sted for
at pleiepenger skal kunne ytes.
Flertallet mener at innleggelse i helseinstitusjon
skal være et inngangsvilkår for å kunne
tilstå pleiepenger. Flertallet foreslår
derfor at formuleringen "eller har gjennomgått behandling"
tas ut av lovteksten. Samtidig som innleggelse blir en forutsetning
for å kunne tilstå pleiepenger, skal det etter flertallets syn
ikke være knyttet betingelser til innleggelsens varighet
for å kunne tilstå pleiepenger.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"I lov 13. desember 2002 nr. 86 om endring
i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 9-10 første ledd skal
lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år
som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, ytes det
pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra
en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger
dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepenger
tilstås når pleiebehovet strekker seg over mer
enn sju kalenderdager. Det er et vilkår at det ikke ytes
pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter denne
bestemmelsen kan ikke gis begge foreldre samtidig."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen har foreslått
at pleiepenger tilstås foreldre med pleietrengende barn
fra 8. dag, dersom barnet har vært innlagt i helseinstitusjon
i minst 3 kalenderdager. Disse medlemmer støtter
forslaget og vurderer at dette kriteriet målretter ordningen
mot de tilfeller der pleiebehovet er størst. Det vises
til at omsorgspenger kan tilstås ved barns sykdom i henhold
til folketrygdloven §§ 9-5 og 9-6, og disse
medlemmer vurderer at denne ordningen vil fange opp tilfeller
som faller utenfor den ordningen med pleiepenger som Regjeringen
har foreslått.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 13. desember 2002 nr. 86 om endring
i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 9-10 første ledd skal
lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år
som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, ytes det
pleiepenger tidligst fra åttende dag regnet fra innleggelsen.
Det er et vilkår at barnet har vært innlagt i minst
tre dager. Etter utskrivelsen er det et vilkår for pleiepenger
at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene.
Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger
dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Det er et
vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11.
Pleiepenger etter denne bestemmelsen gis ikke til begge foreldrene
samtidig."
Etter gjeldende rett kan en arbeidstaker få omsorgspenger
i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår
eller opptil 15 dersom vedkommende har omsorgen for mer enn to barn.
Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes
antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30. Dersom
barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, og dette fører
til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet,
ytes det omsorgspenger i opptil 20 stønadsdager eller 40
dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen.
Legebesøk og annen oppfølging av barnet faller utenfor
loven, dersom barnet ikke er sykt/pleietrengende den aktuelle
dagen.
Loven tolkes slik at man må ha barnet boende hos seg
til daglig og ha foreldreansvar for å være omfattet av
reglene.
Det framholdes at kravet om foreldreansvar medfører
at flere persongrupper som til daglig utøver omsorg for
andres barn, ikke har rett til omsorgspenger for å være
hjemme og ta seg av barnet når det er sykt. Dette gjelder
først og fremst ny samboer/ektefelle (forutsatt
at paret ikke har felles barn), fosterforeldre og homofile samboende.
Departementet finner det uheldig at omsorgspengeretten kun er
knyttet til foreldrene uten muligheter for tilpasning til den faktiske
omsorgssituasjonen og foreslår at rettighetene bringes
mer i samsvar med den faktiske omsorgssituasjonen som dagens familiestruktur
medfører. For at samboer som ikke har felles barn med forelderen,
skal komme inn under ordningen, foreslås at samboerforholdet
skal ha vart i minst 12 måneder, og det foreslås
at partnerskap likestilles med ekteskap.
Departementet ser ingen gode grunner til å opprettholde
skillet mellom fosterforeldre og andre foreldre, og mener at arbeidsgivers
ansvar bør være det samme i de to tilfellene.
Det foreslås derfor at omsorgspengerettighetene også skal
omfatte fosterforeldre.
Departementet mener at nødvendige oppfølgingstiltak
på grunn av barns sykdom også bør være omfattet
av ordningen, selv om barnet ikke kan sies å være
sykt eller pleietrengende under oppfølgingen.
På grunn av at folketrygdloven § 9-5
første ledd tilføyes en ny bokstav, må det
foretas en teknisk justering av de øvrige bokstavene i
bestemmelsen.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1.
juli 2003. Når det gjelder rett til fri ved barns sykdom,
vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdere behovet for
regelendringer i arbeidsmiljøloven.
Forslaget om at en aleneforelder kan overføre inntil
10 omsorgspengedager til ny ektefelle eller samboer vil medføre
mindreutgifter for trygden og tilsvarende merkostnader for arbeidsgiversiden.
Det uttales at størrelsen på innsparingen er vanskelig å beregne
da dette vil være avhengig av hvor mange som ønsker å benytte
seg av denne muligheten.
Forslaget om at omsorgspengerettighetene også skal omfatte
fosterforeldre, innebærer merutgifter for arbeidsgiversiden.
Departementet antar imidlertid at de økonomiske konsekvensene
vil bli ubetydelige.
Departementet legger til grunn at en liten økning av
gruppen som har rett til mer enn 10 dager med omsorgspenger, ikke
vil gi økonomiske utslag av betydning. Eventuelle merkostnader
antas uansett å ligge innenfor de innsparinger som vil
komme som følge av forslaget om at en aleneforelder kan
overføre deler av omsorgspengekvoten til ny ektefelle eller
samboer. De samlede effektene av lovforslagene vil derfor være
kostnadsnøytrale for trygden.
Komiteen merker seg at dagens regler
er utformet med utgangspunkt i den tradisjonelle kjernefamilien,
mens de endringer som departementet foreslår, innebærer
at samboer i et etablert parforhold (også ved inngått
partnerskap) samt fosterforeldre også vil kunne tilstås
omsorgspenger for samvær under sykdom med barn man ikke
selv er biologisk forelder til.
Komiteen støtter lovendringene og mener
at disse vil bidra til at omsorgspersoner nær barnet lettere
vil kunne fordele omsorgsoppgavene mellom seg, i stedet for at én
person alene må bære ansvaret for omsorgen.
Komiteen ser det også som en styrke at
aktuell sykdom ikke skal være en absolutt betingelse for å kunne
tilstå omsorgspenger, men at en undersøkelse for å kartlegge
barnets helsetilstand, og som nødvendiggjør fravær
fra arbeidsstedet for pårørende, også gir
rett til omsorgspenger. Komiteen merker seg at loven
i så fall muliggjør at omsorgspengene også kan omfatte
en del av arbeidsdagen og ikke nødvendigvis hele den dagen
da undersøkelsen finner sted.
Etter gjeldende rett skal som hovedregel barnepensjon avkortes
når barnet har rett til fri forpleining under langtidsopphold
i en helseinstitusjon under statlig ansvar. Barnepensjonen reduseres
ikke for innleggelsesmåneden og den påfølgende
måned og omregnes bare dersom oppholdet antas å vare
mer enn fem måneder. Redusert barnepensjon skal utgjøre
10 prosent av grunnbeløpet når én av
foreldrene er død. Når begge foreldrene er døde,
skal barnepensjonen utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet
pluss 10 prosent av tilleggspensjonen til den av foreldrene som ville
fått størst pensjon som gjenlevende ektefelle,
eller eventuelt 10 prosent av særtillegget.
Ved lovendring høsten 2001 ble avkortingsreglene for
pensjon i institusjon begrenset til langvarig opphold utover ett år
mot tidligere fem måneder. Videre ble minsteinntekten som
institusjonsbeboeren kan beholde per måned etter avkorting, økt
med noen hundre kroner til samme beløp som minsteinntekten i
kommunale institusjoner. Dette ble ikke fulgt opp for barnepensjon,
noe som anses som en inkurie.
Departementet foreslår at avkortningsreglene for barnepensjonen
under langtidsopphold i institusjon tilpasses reglene for voksne
slik at barnepensjonen bare skal reduseres når institusjonsoppholdet
antas å vare mer enn ett år, og at minstebeløpet
under opphold i institusjon settes til 45 prosent av grunnbeløpet når
barnet har mistet begge foreldrene.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1.
juli 2003.
Det uttales at endringene ikke vil føre til merutgifter
eller administrative konsekvenser av betydning.
Komiteen ser ingen rimelighet i et
strengere regime for avkortningsregler i pensjonen til barn under
opphold i institusjon enn de regler som gjelder for voksne pensjonister. Komiteen deler
departementets syn om at avkortningsreglene for barnepensjon tilpasses
reglene for voksne.
Etter gjeldende rett reduseres pensjon og overgangsstønad
hvis den faktiske eller forventede arbeidsinntekten er høyere
enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen blir da redusert
med 40 prosent av den overskytende inntekt. Selv om den gjenlevende
ikke har arbeidsinntekt, kan det fastsettes en forventet arbeidsinntekt.
Det forventes at etterlatte under 55 år skaffer seg en
arbeidsinntekt på to ganger grunnbeløpet på årsbasis.
Det uttales at forventet inntekt kan settes høyere enn
to ganger grunnbeløpet dersom det er grunn til det, men
at ordlyden isolert sett kan gi inntrykk av at den forventede inntekten
skal begrenses til to ganger grunnbeløpet.
Departementet forslår at det presiseres i folketrygdloven § 17-8
andre ledd at forventet inntekt minst skal utgjøre to ganger
grunnbeløpet slik at det vil gå klart fram at
forventet inntekt også kan settes til et høyere
beløp.
Endringen som foreslås å tre i kraft straks,
har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Komiteen oppfatter at presiseringen
ikke medfører et endret materielt innhold i loven, men
kun en presisering for å unngå misforståelser
som kan utledes av dagens lovtekst, og støtter på dette
grunnlag departementets forslag til endring.
Ved sykefravær som skyldes svangerskap, kan arbeidsgiver
få refundert sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom arbeidstakeren
ikke kan omplasseres til annet arbeid i virksomheten. Departementet har
lagt til grunn at søknaden kan gis virkning bakover i tid
dersom vilkårene var oppfylt, etter de generelle reglene
som gjelder for etterbetaling av sykepenger. Dette går
ikke klart frem av lovteksten, og for å klargjøre
reglene foreslås en lovteknisk omredigering av bestemmelsen.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.
Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser
Komiteen deler departementets oppfatning av at
kombinasjonen av de spesielle reglene som gjelder for sykemelding
i svangerskap, og den gravides rett til og behov for ikke å opplyse
om egen graviditet på et tidlig tidspunkt i svangerskapet,
kan gi uheldige konsekvenser for arbeidsgiver når det gjelder
refusjonskrav for sykepenger. Komiteen er enig i
at dette kan imøtekommes ved at refusjonskrav fra arbeidsgiver
for utbetalte sykepenger ved svangerskapsrelaterte plager skal kunne
dekkes også tre måneder tilbake i tid.
Fra 1. januar 2003 er hjelpemiddelsentralene gitt myndighet til å gjøre
vedtak om lese- og sekretærhjelp. På bakgrunn
av dette foreslår departementet at folketrygdloven § 21-2
første ledd andre punktum suppleres slik at krav om lese-
og sekretærhjelp som hovedregel skal settes fram for hjelpemiddelsentralen.
Endringen som foreslås å tre i kraft straks,
har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Komiteen merker seg at hjelpemiddelsentralene
fra 1. januar 2003 er gitt myndighet til å gjøre
vedtak om lese- og sekretærhjelp, mens slike vedtak tidligere
ble gjort ved det enkelte trygdekontor. Komiteen støtter
endringen og dermed også presiseringen av dette i lovteksten.
Folketrygdloven § 3-6 andre ledd som inneholder
hovedregelen om framtidig trygdetid for uførepensjonister,
har i dag en henvisning til § 3-5 fjerde ledd
bokstav a. Riktig henvisning skal være § 3-5 femte
ledd bokstav a, og en endring av dette foreslås å tre
i kraft straks.
Folketrygdloven § 10-8 som gjelder rehabiliteringspenger,
har i dag i fjerde ledd en henvisning til § 11-8
andre ledd bokstav a. Riktig henvisning skal være § 11-9
andre ledd bokstav a, og en endring av dette foreslås å tre
i kraft straks.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
I lov 13. desember 2002 nr. 86 om endring
i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 9-10 første ledd skal
lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år
som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, ytes det
pleiepenger tidligst fra åttende dag regnet fra innleggelsen.
Det er et vilkår at barnet har vært innlagt i minst
tre dager. Etter utskrivelsen er det et vilkår for pleiepenger
at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene.
Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger
dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Det er et
vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11.
Pleiepenger etter denne bestemmelsen gis ikke til begge foreldrene
samtidig.
Komiteens tilråding til I og III fremmes av en samlet komité, mens II fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ventreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til merknadene og til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-6 andre ledd skal lyde:
Framtidig trygdetid som nevnt i § 3-5 femte ledd bokstav a regnes fra uføretidspunktet (§ 12-10) til og med det året vedkommende fyller 66 år.
§ 8-20 skal lyde:
§ 8-20 Risiko for særlig stort sykefravær eller svangerskapsrelatert sykefravær
Dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for en arbeidstaker som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode. Blir søknaden innvilget, får avgjørelsen virkning fra den dag trygdekontoret mottok søknaden.
Dersom en arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden og får refusjon fra trygden.
§ 9-5 første ledd og nytt andre ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.
Retten til omsorgspenger etter første ledd gjelder også fosterforeldre.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 9-6 nytt sjette ledd skal lyde:
Når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan opptil 10 av stønadsdagene overføres til ektefelle, eller til samboer når samboerforholdet har vart i minst 12 måneder. Det er et vilkår at trygdekontoret får skriftlig melding om overføringen.
Nåværende sjette ledd blir nytt sjuende ledd.
§ 10-7 femte ledd skal lyde:
Til et medlem som fyller vilkårene i § 10-8, kan det ytes reisetilskott i stedet for rehabiliteringspenger dersom medlemmet midlertidig ikke kan reise på sin vanlige måte til og fra arbeids- eller undervisningsstedet på grunn av sykdom eller skade. Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter og begrenses til det beløpet som medlemmet ville ha fått utbetalt i rehabiliteringspenger for samme tidsrom.
§ 10-8 fjerde ledd skal lyde:
Det kan også ytes rehabiliteringspenger i en begrenset periode før et attføringstiltak blir satt i verk dersom medlemmet fyller vilkårene i § 11-5, jf. § 11-9 andre ledd bokstav a.
§ 10-12 fjerde ledd skal lyde:
Rehabiliteringspenger etter tredje ledd ytes i opptil seks måneder. I særlige tilfeller kan rehabiliteringspenger ytes i ytterligere seks måneder.
§ 17-8 andre ledd første punktum skal lyde:
En gjenlevende ektefelle som ikke har fylt 55 år, forventes å få en arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp etter en overgangsperiode på ett år etter dødsfallet.
§ 18-8 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Pensjonen omregnes bare dersom oppholdet antas å ville vare mer enn ett år inkludert hele innleggelsesmåneden.
§ 18-9 andre ledd skal lyde:
Redusert pensjon til et barn som har mistet begge foreldrene, utgjør 25 pst. av grunnbeløpet pluss 10 pst. av tilleggspensjonen til den av foreldrene som ville ha fått størst pensjon som gjenlevende ektefelle. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 pst. av grunnbeløpet. Redusert pensjon etter disse prosentsatsene gis også når barnet har mistet sin mor og farskapet ikke er fastslått.
§ 21-2 første ledd andre punktum skal lyde:
Krav om hjelpemidler, lese- og sekretærhjelp og tolkehjelp etter § 10-7 første ledd bokstavene a, e, f og g skal vanligvis settes fram for hjelpemiddelsentralen.
II
I lov 13. desember 2002 nr. 86 om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 9-10 første ledd skal lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepenger tilstås når pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager. Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis begge foreldre samtidig.
III
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
-
Endringene i folketrygdloven §§ 3-6, 8-20, 10-8, 17-8 og 21-2 trer i kraft straks.
-
Endringene i §§ 18-8 og 18-9 trer i kraft 1. juli 2003.
-
Endringene i §§ 9-5 og 9-6 trer i kraft 1. juli 2003.
-
Endringene i §§ 10-7 og 10-12 trer i kraft 1. juli 2003 og gis virkning også for løpende tilfeller.
-
Endringen i lov 13. desember 2002 nr. 86 om endring i folketrygdloven trer i kraft 1. juli 2003 og gis virkning for tilfeller når barnet blir innlagt i helseinstitusjon etter dette tidspunktet.
Oslo, i sosialkomiteen, den 22. mai 2003.
John I. Alvheim |
|
Olav Gunnar Ballo |
leder |
|
ordfører |