Gjennomføringen av EØS-forpliktelsene om utvidelse
av kretsen av de personer og foretak som omfattes av pliktene i
den nye loven, antas å bidra til redusert kriminell aktivitet.
Samtidig innebærer utvidelsen økte økonomiske
og administrative byrder for de myndigheter, personer og virksomheter
som omfattes. Blant annet fordi nyttevirkningene er indirekte, og
fordi kostnadene er mangeartede og spredt på et stort antall
aktører, synes det vanskelig å foreta noen konkret
vurdering av den samfunnsmessige gevinsten av en slik regelendring.
Regjeringen viser her til at gjennomføringen i stor grad
følger av våre internasjonale forpliktelser, og
at Norge i noen grad vil nyte godt av tilsvarende tiltak som gjennomføres
i andre land.
Regjeringen antar at utvidelsen av anvendelsesområdet
vil medføre noe økt ressursbruk for berørte myndighetsorganer
og politimyndigheter. Det antas bl.a. at ØKOKRIMs ressursbruk
kan øke som følge av flere meldinger etter utvidelsen
av kretsen av rapporteringspliktige etter regelverket, samtidig
som etterforskning av ulike kriminelle handlinger vil kunne effektiviseres.
Det antas videre at lovforslaget vil medføre en utvidelse
av virksomheten til Kontrollutvalget som fører kontroll
med ØKOKRIMs behandling av opplysninger mottatt i forbindelse
med mistanke om hvitvasking.
Lovforslaget vil medføre noe økt ressursbruk
i privat sektor både som følge av at pliktene
utvides, og at de gjøres gjeldende for flere aktører.
Når det gjelder finansinstitusjoner, er disse allerede
registrerings- og rapporteringspliktige etter gjeldende regelverk.
Det nye for slike institusjoner er særlig at rapporteringsplikten
utløses også ved mistanke om kriminelle handlinger
med en strafferamme lavere enn seks måneders fengsel, og
ved mistanke om terrorfinansiering. Nytt er det også at
finansinstitusjoner vil kunne pålegges å etablere
elektroniske overvåkingssystemer.
Regjeringen antar at en vesentlig del av den samlede ressursøkningen
i privat sektor vil følge av at pliktene gjøres
gjeldende for et større antall aktører enn tidligere.
Hvilken merbelastning etterlevelse av reglene vil kreve for den
enkelte aktør, beror i noen grad på eksisterende
rutiner og systemer for registrering og oppebevaring av kundeinformasjon.
Et generelt trekk ved de aktørene som omfattes av lovforslaget,
er at de enkelte transaksjonene typisk er store. Videre vil det
for en del av aktørene gjerne handle om gjentatte transaksjoner
med én og samme kunde. Begge deler taler for at registrering
av vital kundeinformasjon uansett vil være en naturlig
del av virksomheten.
Når det gjelder undersøkelses- og rapporteringsplikten
ved mistanke om utbytte av straffbare handlinger, vil det nok være
store variasjoner både med hensyn til hva en eventuell
mistanke skal bygge på, hvor konkret den kan være,
og hvilke muligheter aktøren har for å oppnå økt
klarhet gjennom videre undersøkelser.
Komiteen tar dette til orientering.