1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen legges fram forslag til ny lov som skal sikre det nødvendige rettslige grunnlaget for at staten i forbindelse med matforvaltningsreformen kan overta formuesposisjoner fra kommunene og kommunalt eide selskaper i tråd med de prinsippene som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) Om ny organisering av matforvaltningen m.m., jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002-2003). Følgende oppgaver som i dag utføres av kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn (KNT) skal overføres til staten ved Mattilsynet fra 1. januar 2004:

• næringsmiddeltilsyn som i dag er et kommunalt ansvar, herunder tilsyn med drikkevann,

• næringsmiddeltilsyn og kjøttkontroll som i dag er et statlig ansvar, men som utføres av KNT etter delegert fullmakt fra SNT.

Det økonomiske oppgjøret vil ha tre hovedelementer:

• overføring av personell som er satt til å løse de oppgaver som staten skal overta,

• overføring av eiendeler som er anskaffet for å løse de oppgaver som staten skal overta,

• utgifter til drift.

Det er lagt til grunn at en vil anvende reglene for virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens kapittel XII A for overføring av personell fra kommunene og kommunalt eide selskaper til Mattilsynet. Ved virksomhetsoverdragelse følger de tilsatte sine arbeidsoppgaver over i ny virksomhet. De tilsatte i kommunene eller kommunalt eide selskaper som innehar stillinger hvor vesentlige deler av oppgavene blir overført til Mattilsynet, har slik rett til å følge med oppgavene over til Mattilsynet.

Når det gjelder eiendeler er det som et hovedprinsipp lagt til grunn at staten har rett og plikt til å overta eierskapet til de formuesrettslige posisjoner som benyttes for å løse de oppgavene som staten skal overta. Når det gjelder fast eiendom (tomter, bygninger og lokaler) er det imidlertid forutsatt at det bør gjøres konkrete vurderinger slik at fast eiendom i utgangspunktet bare tas over i de tilfeller hvor dette anses som hensiktsmessig for begge partene. Det er lagt til grunn at kommunene og kommunalt eide selskaper ikke bør få erstattet en eventuell alternativ verdi av formuesgjenstander som disponeres for å løse de oppgaver som skal overføres til staten. Det legges på denne bakgrunn opp til at det foretas et økonomisk oppgjør som medfører at staten overtar de økonomiske forpliktelsene som er knyttet til de aktuelle formuesgjenstandene. Som i helseforetaksreformen er det forutsatt at en statlig overtakelse av eiendomsposisjoner fra kommunene/KNT i forbindelse med at tilsynsoppgaver overføres til staten, blir hjemlet i lov. Det legges opp til at det på dette grunnlag gjennomføres drøftinger og forhandlinger med berørte kommuner om hvilke årsverkrammer og hvilke formuesgjenstander som skal overføres.

Når det gjelder utgifter til drift, vil spørsmål i tilknytning til uttrekk av driftsmidler bli lagt fram i St.prp. nr. 66 (2002-2003) Kommuneproposisjonen.

Det er lagt opp til en framdrift som bl.a. skal sikre at Mattilsynet kan ha en helhetlig tilnærming til bemanningen av den nye organisasjonen høsten 2003. Etter departementets syn vil det være av vesentlig betydning at det rettslige grunnlaget er avklart innen forhandlingene og drøftingene mellom partene starter opp. Departementet har derfor fremmet bestemmelsene i egen lov, med sikte på at den kan behandles av Stortinget våren 2003. For nærmere omtale av arbeidet med overføring av personell og formuesposisjoner fra kommunene til staten, vises til St.prp. nr. 66 (2002-2003) Kommuneproposisjonen. Landbruksdepartementet har ikke funnet det nødvendig å ta inn bestemmelser i loven som beskriver de kommende endringene i ansvars- og oppgavefordelingen innen matforvaltningen utover det som følger av lovforslagets § 2.

Landbruksdepartementet sendte ut lovforslaget på høring 28. februar 2003 med høringsfrist 11. april 2003. Høringsrunden avdekket ikke vesentlige innvendinger til hovedinnholdet i lovforslaget.

1.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget legger opp til at det gjennomføres forhandlinger mellom den enkelte kommune og staten om hvilke konkrete formuesgjenstander som skal overtas av staten i medhold av loven. Både den enkelte kommune og staten vil ha et merarbeid knyttet til dette. Det vil videre oppstå kostnader i tilknytning til tvistenemndas virksomhet. Staten vil dessuten ha merutgifter forbundet med å følge opp kontraktsforhold som staten trer inn i. Hovedsakelig vil dette gjelde oppfølging av husleieavtaler. Disse merutgiftene må dekkes innenfor rammen av midler som bevilges til omstilling i matforvaltningen.