1. Sammendrag

1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen legges fram forslag til ny lov som skal sikre det nødvendige rettslige grunnlaget for at staten i forbindelse med matforvaltningsreformen kan overta formuesposisjoner fra kommunene og kommunalt eide selskaper i tråd med de prinsippene som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) Om ny organisering av matforvaltningen m.m., jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002-2003). Følgende oppgaver som i dag utføres av kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn (KNT) skal overføres til staten ved Mattilsynet fra 1. januar 2004:

• næringsmiddeltilsyn som i dag er et kommunalt ansvar, herunder tilsyn med drikkevann,

• næringsmiddeltilsyn og kjøttkontroll som i dag er et statlig ansvar, men som utføres av KNT etter delegert fullmakt fra SNT.

Det økonomiske oppgjøret vil ha tre hovedelementer:

• overføring av personell som er satt til å løse de oppgaver som staten skal overta,

• overføring av eiendeler som er anskaffet for å løse de oppgaver som staten skal overta,

• utgifter til drift.

Det er lagt til grunn at en vil anvende reglene for virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens kapittel XII A for overføring av personell fra kommunene og kommunalt eide selskaper til Mattilsynet. Ved virksomhetsoverdragelse følger de tilsatte sine arbeidsoppgaver over i ny virksomhet. De tilsatte i kommunene eller kommunalt eide selskaper som innehar stillinger hvor vesentlige deler av oppgavene blir overført til Mattilsynet, har slik rett til å følge med oppgavene over til Mattilsynet.

Når det gjelder eiendeler er det som et hovedprinsipp lagt til grunn at staten har rett og plikt til å overta eierskapet til de formuesrettslige posisjoner som benyttes for å løse de oppgavene som staten skal overta. Når det gjelder fast eiendom (tomter, bygninger og lokaler) er det imidlertid forutsatt at det bør gjøres konkrete vurderinger slik at fast eiendom i utgangspunktet bare tas over i de tilfeller hvor dette anses som hensiktsmessig for begge partene. Det er lagt til grunn at kommunene og kommunalt eide selskaper ikke bør få erstattet en eventuell alternativ verdi av formuesgjenstander som disponeres for å løse de oppgaver som skal overføres til staten. Det legges på denne bakgrunn opp til at det foretas et økonomisk oppgjør som medfører at staten overtar de økonomiske forpliktelsene som er knyttet til de aktuelle formuesgjenstandene. Som i helseforetaksreformen er det forutsatt at en statlig overtakelse av eiendomsposisjoner fra kommunene/KNT i forbindelse med at tilsynsoppgaver overføres til staten, blir hjemlet i lov. Det legges opp til at det på dette grunnlag gjennomføres drøftinger og forhandlinger med berørte kommuner om hvilke årsverkrammer og hvilke formuesgjenstander som skal overføres.

Når det gjelder utgifter til drift, vil spørsmål i tilknytning til uttrekk av driftsmidler bli lagt fram i St.prp. nr. 66 (2002-2003) Kommuneproposisjonen.

Det er lagt opp til en framdrift som bl.a. skal sikre at Mattilsynet kan ha en helhetlig tilnærming til bemanningen av den nye organisasjonen høsten 2003. Etter departementets syn vil det være av vesentlig betydning at det rettslige grunnlaget er avklart innen forhandlingene og drøftingene mellom partene starter opp. Departementet har derfor fremmet bestemmelsene i egen lov, med sikte på at den kan behandles av Stortinget våren 2003. For nærmere omtale av arbeidet med overføring av personell og formuesposisjoner fra kommunene til staten, vises til St.prp. nr. 66 (2002-2003) Kommuneproposisjonen. Landbruksdepartementet har ikke funnet det nødvendig å ta inn bestemmelser i loven som beskriver de kommende endringene i ansvars- og oppgavefordelingen innen matforvaltningen utover det som følger av lovforslagets § 2.

Landbruksdepartementet sendte ut lovforslaget på høring 28. februar 2003 med høringsfrist 11. april 2003. Høringsrunden avdekket ikke vesentlige innvendinger til hovedinnholdet i lovforslaget.

1.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget legger opp til at det gjennomføres forhandlinger mellom den enkelte kommune og staten om hvilke konkrete formuesgjenstander som skal overtas av staten i medhold av loven. Både den enkelte kommune og staten vil ha et merarbeid knyttet til dette. Det vil videre oppstå kostnader i tilknytning til tvistenemndas virksomhet. Staten vil dessuten ha merutgifter forbundet med å følge opp kontraktsforhold som staten trer inn i. Hovedsakelig vil dette gjelde oppfølging av husleieavtaler. Disse merutgiftene må dekkes innenfor rammen av midler som bevilges til omstilling i matforvaltningen.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli, Aud Gaundal og Rita Tveiten, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, fung. leder Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at Stortinget gjennom sin behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) har tatt stilling til prinsippene for den framtidige organiseringen av matforvaltningen. Blant annet er det lagt til grunn at det skal etableres et statlig mattilsyn som tar opp i seg de samlede forvaltningsoppgaver langs hele matproduksjonskjeden fra jord og fjord til bord. I den forbindelse ble det også tatt stilling til prinsippene for gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret mellom kommunene og staten som følge av at oppgaver, som i dag utføres av kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn (KNT), blir overført til det nye statlige Mattilsynet fra 1. januar 2004. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen i Ot.prp. nr. 90 (2002-2003) har fulgt opp Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) og har merket seg at loven skal gi det rettslige grunnlaget for at det økonomiske oppgjøret kan gjennomføres i tråd med de fastlagte prinsippene.

Komiteen har merket seg at lovens virkeområde foreslås avgrenset til de spørsmål som gjelder overføring av formuesposisjoner og tvisteløsning, og at spørsmål som gjelder personell vil bli behandlet på grunnlag av arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse.

Komiteen har merket seg at den statlige overtakelsen skjer gjennom overdragelse av de formues­posisjoner som hovedsakelig kan knyttes til kommunens virksomhet innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll. Komiteen har merket seg at det er gjort unntak for tomter, bygninger og lokaler hvor det i stedet for overtakelse forutsettes en statlig disposisjonsrett.

Komiteen har også merket seg at rettigheter eller plikter etter ulike typer avtaler skal overdras til staten, så lenge de hovedsakelig kan knyttes til de oppgavene som staten overtar. Komiteen har i den forbindelse merket seg den grensedragning som er gjort for oppfølging av KNTs husleieavtaler.

Komiteen har videre merket seg at staten ikke skal være forpliktet til å yte særskilt godtgjørelse for de formuesposisjonene som staten overtar og at det økonomiske oppgjøret skjer ved at kommunenes gjeld og andre forpliktelser knyttet til de formuesgjenstandene som overtas, overdras til staten.

Komiteen er klar over at det vil kunne oppstå tolkningsspørsmål om hvilke formuesgjenstander som konkret skal overføres fra kommunene til staten som følge av at oppgaver innen matforvaltning overføres til staten. Komiteen har i den sammenhengen merket seg at det i proposisjonen er lagt fram vurderingskriterier som søker å ivareta både kommunens og statens interesser i gjennomføringen av det økonomiske oppgjøret. Komiteen har videre merket seg at staten vil utøve skjønn i anvendelsen av disse kriteriene slik at interessekonflikter mellom partene kan begrenses så langt som mulig.

Komiteen har merket seg at det økonomiske oppgjøret skal skje etter forhandlinger og at antallet årsverk som skal overføres fra kommunene til staten er omfattet av det økonomiske oppgjøret. Komiteen vil i den forbindelse presisere at avtale om års­verk­ramme mellom partene, eller avgjørelse om dette ved tvisteløsning, ikke skal kunne svekke de rettigheter som den enkelte arbeidstaker har etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse.

Komiteen har merket seg Regjeringens forslag til tvisteløsning. Komiteen er enig i at en uavhengig nemnd vil kunne sikre legitimitet for de avgjørelser som fattes i de tilfeller det oppstår tvister, men er samtidig opptatt av at det økonomiske oppgjøret blir gjennomført uten unødig bruk av ressurser. Komiteen vil i den sammenheng understreke partenes likeverdige ansvar for å finne fram til løsninger gjennom forhandlinger. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til nemndsordning.

3. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om overtakelse av formuesposisjoner mv. ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen

§ 1 Formål

Formålet med loven er å regulere statens overtakelse av matforvaltning fra kommunene og de tvister som kan oppstå i den forbindelse.

§ 2 Formuesposisjoner

Fra og med ikrafttredelse av denne loven har staten rett og plikt til å overta alle formuesposisjonene, herunder rettigheter og plikter, som hovedsakelig kan knyttes til kommunens virksomhet innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll, med unntak av de formuesposisjoner som fremgår av annet ledd.

Staten har ikke rett og plikt til å overta tomter, bygninger og lokaler fra kommunene. I de tilfeller hvor staten ikke overtar tomter, bygninger og lokaler fra kommunene, skal staten ha rett til å disponere de tomter, bygninger og lokaler som fortrinnsvis kan knyttes til kommunens virksomhet innen tilsyn med næringsmidler og kjøttkontroll.

Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen.

§ 3 Forholdet til fordringshavere og andre rettighetshavere

Dersom det i forbindelse med overføring til staten av rettigheter og plikter, som nevnt i § 2, overføres gjeld eller andre forpliktelser, er det frigjørende for kommunen.

Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

§ 4 Innsyn

Kommunene skal gi staten nødvendig innsyn i og tilgang til kommunens virksomhet innen matforvaltning.

§ 5 Gebyr- og avgiftsfritak

Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med statens overtakelse av formuesposisjoner som er en direkte følge av denne loven.

§ 6 Tvisteløsning

Både staten og vedkommende kommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke formuesposisjoner staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte kommune etter § 2, skal avgjøres av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å tre inn i.

Både staten og vedkommende kommune kan kreve at spørsmålet om hvilken årsverkramme som skal legges til grunn for overføring av personell fra den enkelte kommune, skal avgjøres av nemnda.

Nemnda skal ha fem medlemmer. Departementet oppnevner to medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. Kommunenes Sentralforbund oppnevner to medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders varamedlem skal ha de egenskapene som er foreskrevet for dommere, se domstolsloven § 53, jf. § 54 annet ledd.

Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal være begrunnet.

Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes i henhold til bestemmelsene i tvistemålsloven kapittel 13.

Departementet kan gi nærmere regler for nemndas virksomhet.

Spørsmål om rettigheter og plikter etter § 2 kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av nemnd er nyttet. Søksmål om statens rettigheter eller plikter etter § 2 har ikke oppsettende virkning.

§ 7 Nærmere overgangsbestemmelser

Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

§ 8 Ikraftsetting

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.