Komiteen har merket seg at lovens formål
er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og framtidsrettede
elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets
ressurser og bærekraftig konkurranse.
Komiteen oppfatter at man med bærekraftig konkurranse
mener at ingen aktører har sterk markedsstilling og/eller
kan utnytte sin posisjon til skade for konkurransen. Med bærekraftig
konkurranse legger man samtidig til rette for en utvikling av markeder
som på lengre sikt kan klare seg uten statlig særregulering.
Det er komiteens oppfatning at forslaget til ny lov
om elektronisk kommunikasjon skal bidra til en ny næringsutvikling
og innovasjon over hele landet.
Komiteen vil understreke behovet for et lovverk
som stimulerer utviklingen av produkter og tjenester i hele verdikjeden
innenfor elektronisk kommunikasjon. Dette er produkter og tjenester
med eksportmuligheter som kan bidra til utvikling av et sterkt kunnskapsbasert
næringsliv i Norge.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, foreslår at lovens formålsparagraf § 1-1
skal lyde:
"§ 1-1 Formål
skal lyde:
Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode,
rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester,
gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge
til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til
næringsutvikling og innovasjon."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at lovens formålsparagraf § 1-1 skal
lyde:
"§ 1-1 Formål skal
lyde:
Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode,
rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester,
gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge
til rette for virksom konkurranse, samt stimulere til næringsutvikling
og innovasjon."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, foreslår som konsekvens av sitt forslag
om en toinstansordning for klagesaker følgende:
"§ 1-4 første ledd første
punktum skal lyde:
Myndighet etter loven er Kongen, departementet og Post- og teletilsynet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
"§ 1-4 første ledd første
punktum skal lyde:
Myndighet etter loven er Kongen, klagenemnd for elektronisk kommunikasjon
og Post- og teletilsynet."
Komiteen har for øvrig ingen
merknader.
Komiteen foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen om at plikten til å lagre
trafikkdata i en bestemt periode skal forelegges Stortinget til
godkjenning, jf. Innst. O. nr. 121 (2002-2003) om lov om elektronisk
kommunikasjon (ekomloven)."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår:
"§ 2-8 andre ledd skal lyde:
Tilbyders driftskostnader knyttet til oppfyllelse av tilretteleggingsplikten
dekkes av staten for de merkostnader som følger av disse
tjenestene.
Andre ledd blir tredje ledd."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår:
"§ 2-8 andre ledd skal lyde:
Tilbyders kostnader knyttet til oppfyllelse av tilretteleggingsplikten
dekkes av staten."
Disse medlemmer vil videre stemme imot § 2-8
tredje ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til Innst. S. nr. 192 (2002-2003)
vedrørende muligheten til å la være å oppgi
personalia ved etablering av mobilabonnement, og hvor en enstemmig
komité uttrykte:
"Komiteen vil vise til at det hittil har vært
mulig å la være å oppgi personalia ved
etablering av mobilabonnement. Departementet foreslår
nå å fjerne denne muligheten ut fra hensynet til å bedre
vilkårene for kriminalitetsbekjempelse.
Komiteen
støtter dette forslaget."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at søkelyset er blitt rettet mot ordningen med
"anonyme" kontantabonnementer for mobiltelefon. Dette er kontantabonnementer
der mobiloperatøren ikke har personopplysninger knyttet
til abonnementet. Det er blitt hevdet at denne typen telefonabonnementer
kan benyttes for å anonymisere aktører i organisert
kriminell virksomhet. Ordningen er på den annen side blitt
fremhevet som gunstig av personvernhensyn. Disse medlemmer ber
Regjeringen legge frem en vurdering av dette sakskomplekset for
Stortinget.
Komiteen foreslår følgende:
"§ 2-10 fjerde ledd skal lyde:
Tilbyder skal i utgangspunktet dekke kostnader ved sikkerhets-
og beredskapstiltak etter denne paragrafen. Tilbyderes reelle merkostnader
forbundet med levering av sikkerhets- og beredskapstiltak, skal kompenseres
av staten med basis i fyldestgjørende dokumentasjon som
fremskaffes av tilbydere. Med merkostnad menes kostnad som vil falle
bort uten pålegget, utover kostnaden ved en ren kommersiell
tilpasning."
Komiteen understreker bestemmelsens første ledd
hvor enhver som tilbyr nett eller tjenester innenfor området
for elektronisk kommunikasjon pålegges å lage
en beredskapsplan som skal sørge for at de som kjøper
kapasitet eller tjeneste fra tilbyderen, skal kunne opprettholde
sin kommunikasjon i minimum to uker etter en eventuell konkursåpning.
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke forpliktelsen til aktører med sterk markedsstilling å åpne
for nasjonal roaming.
Disse medlemmer foreslår følgende
tillegg i § 3-4 som femte ledd:
"§ 3-4 femte ledd skal lyde:
Aktører med sterk markedsstilling pålegges å åpne
for nasjonal roaming."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet er imot å innføre pålegg om
tilgang til andre aktørar sine nett. Denne medlemen meiner
at dei regulatoriske verkemidla i alle høve må nyttast
med varsemd.
Denne medlemen går imot dei foreslegne første
til tredje ledd i § 3-4 og vil røyste
for det foreslegne fjerde ledd.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet
fra Senterpartiet, har ingen merknader til lovforslaget i proposisjonen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet er imot å innføre pålegg om
tilgang til andre aktørar sine nett.
Denne medlemen vil røyste mot dei foreslegne
første til fjerde ledd i § 4-1
Denne medlemen vil røyste for femte ledd
i § 4-1.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet er imot å innføre pålegg om
tilgang til andre aktørar sine nett, og vil røyste mot
dei foreslegne andre til tredje ledd i § 4-2.
Denne medlemen vil røyste for første
til og fjerde ledd i § 4-2.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
at den foreslegne § 4-4 går alt for vidt, og
vil røyste mot første til sjette ledd
Denne medlemen vil røyste for siste ledd
i § 4-4. Pålegg om delt infrastruktur
bør avgrensast til saker der det er opplagt at det vil
vere riktig å ha delt bruk av infrastruktur av omsyn til
mellom anna tryggleik, arealplanlegging, helse og miljø.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet er imot å innføre pålegg om
tilgang til andre aktørar sine nett, og vil røyste mot
dei foreslegne første og andre ledd i § 4-5.
Denne medlemen vil røyste for tredje
ledd i § 4-5.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet meiner at andre aktørar sin tilgang
til nettet framleis bør baserast på avtalar mellom
partane, og vil røyste mot § 4-7.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
at slik prisregulering bør nyttast i minst mogleg grad.
Når prisregulering blir brukt, må ein ta omsyn
til dei investeringane som er lagt ned og den risikoen det inneber å vere
tidleg ute med investeringar i infrastruktur og tenester.
Komiteen viser til at bestemmelsene omtaler oppgaver
som naturlig må kunne defineres som spesielle samfunnsoppgaver.
Slike oppgaver er ivaretatt gjennom Telenors konsesjon. I et avregulert
marked synes det urimelig at kostnader til slike oppgaver skal dekkes
av de private aktørene. Det kan være mange grunner
til at slike oppgaver utføres av de private aktørene,
men det bør i tilfellet utløse en kostnadsrefusjon
for de merkostnadene som følger av å ivareta disse
tjenestene.
Komiteen mener det her bør komme inn
en bestemmelse som kan sikre de/den private aktøren(e) en
kostnadsrefusjon for de merkostnadene som følger av å ivareta
disse tjenestene.
Komiteen foreslår følgende tillegg
i § 5-3 som andre ledd:
"§ 5-3 andre ledd skal lyde:
Merkostnader ved avtaler eller pålegg etter denne paragrafen
skal dekkes av staten.
Andre ledd blir tredje ledd."
Komiteen har for øvrig ingen
merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen vil understreke at saksbehandling og
implementering av vedtak må skje så raskt som forsvarlig
saksbehandling muliggjør.
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:
"§ 10-2 nytt første ledd skal lyde:
Departementet kan pålegge Post- og teletilsynet å behandle
saker innenfor lovens virkeområde.
Første ledd blir nytt annet ledd."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at i de tilfeller Post- og teletilsynet avdekker
at det i avtaler mellom tilbydere av elektronisk kommunikasjon,
for eksempel abonnementsvilkår eller vilkår for
tilgang, ikke er tatt hensyn til kravet om kostnadsorienterte priser,
kan Post- og teletilsynet fatte vedtak med tilbakevirkende kraft.
Disse medlemmer foreslår derfor følgende tillegg
i § 10-6 som fjerde ledd:
"§ 10-6 fjerde ledd skal lyde:
I de tilfeller Post- og teletilsynet avdekker at det i avtaler
mellom tilbydere av elektronisk kommunikasjon, for eksempel abonnementsvilkår
eller vilkår for tilgang, ikke er tatt hensyn til kravet
om kostnadsorienterte priser, kan Post- og teletilsynet fatte vedtak med
tilbakevirkende kraft."
Komiteen har for øvrig ingen
merknader.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at avtalen som er inngått
om utflytting av de ulike tilsynene, innebærer at § 11-6
og § 11-7 må endres, jf. Innst. S. nr.
222 (2002-2003) om statlige tilsyn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, vil forslå en toinstansordning
for klagesaker. Post- og teletilsynets vedtak i klagesaker kan påklages
direkte til departementet, uten behandling i mellomliggende instans.
Flertallet viser til at med denne endringen i klageordningen
bortfaller Statens teleforvaltningsråd.
Flertallet fremmer følgende forslag til § 11-6:
"§ 11-6 Klage over enkeltvedtak skal lyde:
Departementet avgjør klager over enkeltvedtak Post-
og teletilsynet gjør med hjemmel i eller i medhold av denne
lov.
Klagen skal fremsettes overfor Post- og teletilsynet, jf. forvaltningsloven § 32.
Post- og teletilsynet skal foreta de undersøkelser klagen
gir grunn til, jf. forvaltningsloven § 33. Dersom
vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger
skal den avvises. Dersom det ikke er grunn til å omgjøre
klagen, skal klagesaken uten ugrunnet opphold oversendes departementet.
Departementet skal avgjøre klagesaken så snart forsvarlig
saksbehandling gjør det tilrådelig, jf. forvaltningsloven § 33.
Bare departementet kan treffe avgjørelser som nevnt
i forvaltningsloven § 42.
Vedtak som departementet gjør kan ikke påklages
til Kongen."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at klagebehandlingen av enkeltsaker må være avsluttet
innen tre måneder etter at saken er brakt inn for departementet.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag til § 11-6 nytt femte
ledd:
"§ 11-6 nytt femte ledd skal lyde:
Klagebehandlingen av enkeltsaker må være
avsluttet innen tre måneder etter at saken er brakt inn for
departementet.
Femte ledd blir sjette ledd."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår:
"§ 11-6 Klagenemnda
for elektronisk kommunikasjon skal lyde:
Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon skal avgjøre
klager over enkeltvedtak som Post- og teletilsynet treffer med hjemmel
i eller i medhold av denne lov, med unntak av §§ 12-1
og 12-2. Klagenemnda kan prøve alle sider ved det påklagde
vedtaket. Klagenemndas avgjørelse i en klagesak kan ikke stride
mot pålegg gitt av EFTAs overvåkningsorgan, jf. § 9-3.
Bare klagenemnda kan treffe avgjørelser som nevnt
i forvaltningsloven § 42.
Klagenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt
underordnet Kongen og departementet. Det kan ikke gis instrukser
til klagenemnda om behandlingen eller avgjørelsen av enkeltsaker.
Klagenemndas vedtak kan ikke omgjøres utover det som følger
av § 11-7. Klagenemnda kan ikke gi Post- og teletilsynet
instrukser i enkeltsaker som tilsynet har til behandling eller omgjøre
tilsynets vedtak av eget tiltak.
Heller ikke vedtak som klagenemnda treffer som førsteinstans
kan påklages til departementet eller Kongen.
Klagenemnda skal ha fem medlemmer og fra ett til fem varamedlemmer
etter nærmere fastsettelse av Kongen. Medlemmene og varamedlemmene
oppnevnes av Kongen for fire år med adgang til gjenoppnevning
for ytterligere fire år. Ved første gangs oppnevning
kan det for noen av medlemmene fastsettes kortere oppnevningstid.
Kongen bestemmer hvem som skal være leder og nestleder.
Klagenemnda kan bestemme at lederen eller nestlederen sammen
med to andre medlemmer kan behandle saker som må avgjøres
uten opphold.
Klagenemnda skal gi årlig melding til departementet
om behandling av klagesakene.
Kongen kan gi nærmere regler om klagenemndas organisering
og saksbehandling. Kongen kan bestemme at også andre klagesaker
enn nevnt i første ledd skal behandles og avgjøres
av klagenemnda.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag til § 11-7:
"§ 11-7 Omgjøring skal lyde:
Kongen kan omgjøre eller oppheve Post- og teletilsynets
vedtak i saker etter § 10-2 når de er
av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning. Underretning
om at departementet har tatt opp et vedtak til vurdering må sendes
partene innen fire uker. Underretning om at et vedtak er endret
eller opphevet må sendes partene innen tre måneder.
Fristene etter dette ledd løper fra Post- og teletilsynets
vedtak."
Komiteen har for øvrig ingen
merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen foreslår:
"§ 13-3 punkt 3 skal lyde:
Tilsvarende gjelder for vitne som har taushetsplikt
som følge av tjeneste eller arbeid for familievernkontor,
postoperatør, tilbyder eller installatør av elektronisk
kommunikasjonsnett eller -tjeneste, eller statens lufthavnselskap.
Tilsvarende gjelder også for vitne som har lovbestemt taushetsplikt
som følge av tjeneste eller arbeid i teknisk kontrollorgan.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum."
Komiteen har for øvrig ingen merknader.