Til Odelstinget
Gjennom flere hundre år har spill med penger vært
forbudt ifølge norsk lov. Det har likevel blitt åpnet
for avgrensede tillatelser, blant annet for å skaffe midler
til humanitære og samfunnsnyttige formål.
Nordmenn spilte i 2001 for vel 22 mrd. kroner. Det har vært
en kraftig vekst i spillaktiviteten på gevinstautomater
de senere år, faktisk er den mangedoblet på 10 år.
Spilleoverskuddet gir viktige bidrag til mange samfunnsnyttige formål,
samtidig som mange mennesker utvikler en uheldig spilleadferd. Veksten
i pengespillaktiviteten har vært særlig stor for
de såkalte gevinstautomatene. Ca. 19 000 gevinstautomater
var i 2001 oppstilt rundt omkring i Norge. Erfaringen viser at det
er vanskelig å overholde aldersgrensen for spill på gevinstautomater.
Et nytt element er aggressiv markedsføring av pengespill
på Internett som undergraver nasjonale regler.
Hovedbegrunnelsen for Regjeringens forslag om opprydding på gevinstautomatmarkedet
er et ønske om å kunne bekjempe spillavhengighet
og forebygge kriminalitet mer effektivt, få bedre kontroll
med misligheter i bransjen og kunne håndheve 18-årsgrensen strengere.
I proposisjonen legger departementet fram forslag til endringer
i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv. og lov
24. februar 1995 nr. 11 om lotterier mv.
Departementet fremmer forslag om opprydding på gevinstautomatmarkedet
og om at Norsk Tipping får enerett til oppstilling av gevinstautomater.
De samfunnsnyttige og humanitære organisasjonene foreslås
gitt en fast andel av Norsk Tippings samlede spilleoverskudd. Organisasjonenes
avhengighet av inntektene fra gevinstautomatene blir dermed betydelig
redusert. Det legges til grunn at det i denne omgang ikke bør
tas sikte på en vesentlig endring i fordelingen av spilleinntektene
til disse organisasjonene sett i forhold til utviklingen av automatinntektene fram
til 2001. For å møte konkurransen fra utenlandske
pengespill på Internett tar departementet sikte på å vurdere
permanente norske spill på Internett etter at en evaluering
av igangsatte prøveprosjekt er foretatt. Det foreslås
også at pengespill om bord på norske skip i rute
mellom norsk og utenlandsk havn skal være underlagt de
samme regler som pengespill på land. Samtidig går
departementet inn for at kasinovirksomhet fortsatt ikke skal tillates.
Det foreslås at det årlig avsettes en andel
av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping til informasjon, forebygging,
forskning og behandling av spillavhengighet.
Det foreslås at Lotteritilsynets kontrollansvar etter
pengespilloven utvides. Det foreslås videre en liberalisering
av reglene i forhold til mindre lotterier.
Lotteriloven av 1995 ga samfunnsnyttige og humanitære
organisasjoner eksklusiv rett til oppstilling av såkalte
gevinstautomater. Sammen med den teknologiske utvikling førte
dette til enorm økning i omsetningen på gevinstautomatene
i løpet av 1990-tallet. Dette var en vesentlig årsak
til at Lotteritilsynet fra 1. januar 2001 ble opprettet
som forvaltnings- og kontrollmyndighet i forhold til lotteri og
pengespill. Samtidig ble ansvaret for forvaltning av lotteriloven overført
fra Justisdepartementet til Kulturdepartementet.
I mai 2000 ble det fremmet forslag om endringer i lotteriloven
av 1995 i forbindelse med etableringen av Lotteritilsynet, jf. Ot.prp.
nr. 49 (1999-2000). I forbindelse med behandlingen av endringsforslagene forutsatte
justiskomiteen blant annet i Innst. O. nr. 12 (1999-2000) "at Regjeringa
kjem attende til Stortinget på ein egna måte om
fordelinga av spelemarknaden mellom private og statlege spel og
eventuelle lovendringar i samband med dette".
Som et forsøk på å komme dagens utfordringer
i møte, sendte departementet 21. juni 2002 ut
på høring et forslag om endringer i lotteri- og
pengespillovgivningen. Blant annet ønsket en å endre
situasjonen i forhold til gevinstautomater. Det ble foreslått
at gevinstautomater kun skal stå oppstilt i lokaler med
adgangsbegrensning, samt nye regler for fordeling av overskuddet
fra automatene. Det ble samtidig foreslått en klargjøring
av hovedprinsippene for norske pengespill, samt forenklinger i lotteriloven
slik at smålotterier kan avholdes av en utvidet krets samfunnsnyttige
organisasjoner. Det ble også foreslått at flere
mindre lotterier kan avholdes uten tillatelse.
Både private automatoperatører og berørte
organisasjoner uttrykte i sine høringsuttalelser sterk
motstand mot forslaget om endrete betingelser for gevinstautomatene,
fordi det ble antatt at strengere begrensninger i forhold til hvor
automatene kunne stå oppstilt, ville medføre reduksjoner
i inntektene. De største aktørene anslo i sine
høringsuttalelser at forslaget vil innebære en
reduksjon av humanitære og samfunnsnyttige organisasjoners
automatinntekter fra 880 mill. kroner i 2001 til mellom 200 og 400 mill.
kroner i året.
De sterke reaksjonene gjorde det klart at forslagene departementet
framsatte bare delvis kunne løse de aktuelle problemene
i forhold til forvaltning og kontroll. På denne bakgrunn
sendte departementet ut et nytt forslag på høring
den 25. oktober 2002.
Det nye forslaget innebar at retten til oppstilling av gevinstautomater
fra 1. januar 2006 etableres som en enerett for Norsk Tipping
AS med hjemmel i pengespilloven. Forslaget innebærer at
inntektene til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner
sikres ved at disse blir overskuddsmottakere fra Norsk Tipping AS
på linje med idrett og kultur.
Etter norsk rett er spill med penger forbudt. Forbudet mot pengespill
har vært et prinsipp i norsk lovgivning i flere hundre år.
Etter følgende lover åpnes det likevel for
tillatelse til pengespill og lotterier til visse aktører
og på visse vilkår: lov 1. juli 1927
nr. 3 om veddemål ved totalisator, lov 28. august
1992 nr. 103 om pengespill mv. og lov 24. februar 1995
nr. 11 om lotterier mv.
Med utgangspunkt i de tre spesiallovene framstår lotteriloven
som den generelle regulering av pengespill i Norge, mens totalisatorloven
og pengespilloven gir hjemmel for de særlige monopolrettigheter
på pengespillområdet tillagt hhv. Norsk Rikstoto
(hestespill) og Norsk Tipping AS (øvrige sportsspill og
visse tallspill).
En samlet gjennomgang av lotteri- og pengespillområdet
ble sist presentert for Stortinget av daværende regjering
Brundtland i Revidert nasjonalbudsjett 1991 i St.meld. nr. 2 (1990-1991).
I redegjørelsen for Stortinget ble det konkludert med
at det ikke kunne påvises inntektsnedgang for private lotterier
som følge av innføringen av de nye statlige spillene.
Det ble videre konkludert med at hovedproblemet for private lotterier
var sterk kostnadsøkning og samordningsproblemer på lotterimarkedet.
Det har tidvis vært reist krav bl.a. fra frivillige
organisasjoner om like rammebetingelser mellom statlige spill og
private lotterier. Dette bryter med de hovedprinsipper som spill-
og lotteripolitikken til nå har vært tuftet på.
De statlige pengespillenes omsetningsvolum og markedsdominans
i forhold til de private lotteriene er en følge av en bred
politisk enighet og ikke uttrykk for en tilfeldig utvikling. Organisering
av pengespill gjennom offentlige selskaper er også hovedmodellen i
de fleste europeiske land.
Lotteri- og pengespillområdet i Norge er et marked med
begrenset konkurranse. Pengespillene er unntatt fra prinsippet om
fri konkurranse innen EU/EØS-området.
Selv om de private lotterier i stor grad er regulert gjennom
lov og forskrift, har de senere år vist at innslaget av
kommersielle virksomheter og den økende konkurransen mellom
de ulike organisasjoners lotteritilbud, gjør det vanskeligere å drive
direkte politisk styring av markedsutviklingen. Bl.a. det økende
tilbudet av elektroniske pengespill over landegrensene innebærer
at den statlige og politiske kontroll med utviklingen av pengespilltilbudet
må ansees svekket til tross for økt kontrollfokus
fra Lotteritilsynet.
På denne bakgrunn blir det en stor politisk utfordring å sikre
opprettholdelsen av en forsvarlig og kontrollert utvikling av de
norske pengespillene under den pågående utvikling
med økende markeds- og teknologibasert styring av pengespilltilbudet.
Omsetningen i norske pengespill har samlet sett vært økende
fra 1990 og fram til i dag, også når man tar prisstigningen
i betraktning. Norsk Tippings spill har samlet sett hatt en årlig
omsetningsøkning. Norsk Rikstotos spill har hatt en mer
ujevn utvikling og har etter en økende etterspørsel
på 1990-tallet opplevd en reell omsetningsnedgang det siste året
(år 2002).
Samlet omsetning for spill og lotterier i 2001 var vel 22 mrd.
kroner, herav nærmere 9 mrd. kroner på gevinstautomater.
Av en samlet omsetning på 22,4 mrd. kroner vant spillerne
tilbake 62 pst. eller 13,9 mrd. kroner. Administrative kostnader
utgjorde totalt 4 mrd. kroner. Nær 4,5 mrd. kroner gikk
til ulike formål som utgjør 53 pst. av samlet
netto spilleomsetning.
De statlige spillene tilførte over 3 mrd. kroner tilsvarende
66 pst. av netto omsetning - 2 575 mill. kroner fra Norsk
Tipping AS og 483 mill. kroner fra Norsk Rikstoto (hhv. 69 pst.
og 54 pst. av netto omsetning) til formålene. De private
lotteriene overførte nær 1,5 mrd. kroner, tilsvarende
36 pst. av netto omsetning til formålene.
E-handelstilbud av pengespill har skapt nye utfordringer for
de nasjonale pengespillmarkedene i hele Europa. Ingen land har til
nå funnet en effektiv beskyttelse for nasjonale pengespill
mot konkurrerende tilbud på Internett.
Teknologisk utvikling og bruk av Internett har endret distribusjon
av spill og lotterier og utvikling av disse.
Det er anslått at nordmenn i 2001 spilte for 600 mill.
kroner på utenlandske pengespill. Lotteritilsynets tilsvarende
anslag for 2002 er ca. 1 mrd. kroner.
Blant en rekke europeiske land synes holdningen å være
at den sikreste strategi mot pengespillkonkurranse fra Internett
er å bygge opp sikre og nasjonale tilbud med trygg betalingsformidling.
Målsettingen er at slike sikre og nasjonale tilbud skal
minimalisere lekkasjen av spill til utlandet via Internett.
I lys av dette har departementet i 2001/2002 gitt prøvekonsesjon
til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto for distribusjon av eksisterende
spill over Internett. I tillegg er det gitt prøvekonsesjon
for utprøving av forskjellige lykkespill på Internett
til Norskespill.no (gruppering av 10 humanitære organisasjoner),
samt prøvekonsesjon for forhåndstrukket lotteri
over SMS til Norsk Restaurantcasinodrift på vegne av 10
frivillige organisasjoner. Prøvekonsesjonene er gyldige
ut 2003.
Igangsatte prøveprosjekter vil bli evaluert i løpet av
prøveperioden.
Spillavhengighet som problem har fått økende oppmerksomhet
i Norge de siste årene. Det har resultert i en bred offentlig
debatt som særlig har dreid seg om gevinstautomater og
konsekvenser av overdrevet pengespill.
I samsvar med forutsetningene i Ot.prp. nr. 49 (1999-2000) har
departementet gitt Lotteritilsynet et ansvar for oppfølging
av negative sider ved spill og lotterier. Lotteritilsynet igangsatte
høsten 2001 et forskningsprosjekt med det formål å kartlegge
omfanget av og årsakene til spillavhengighet i Norge.
Resultatene fra befolkningsundersøkelsen er ventet å foreligge
i månedsskiftet mai/juni 2003. Resultatene fra
ungdomsundersøkelsen kan tyde på at ungdom under
18 år i Norge bruker mer enn 170 mill. kroner på gevinstautomater
pr. år. Undersøkelsen fant også at ungdom
med spilleproblemer oftere er involvert i kriminelle aktiviteter
enn annen ungdom.
Spilleatferden som ungdommene her viser er urovekkende, og krever
en gjennomtenkt tiltaksplan med tanke på informasjon om
farer knyttet til pengespill og forebygging av spillavhengighet.
Det kan være komplisert å gjennomføre
pålitelige undersøkelser som viser omfanget av
problematisk spilleatferd og spillavhengighet i en befolkning. En
svensk undersøkelse gjennomført i 1997-1998 konkluderte
med at opp mot 1,7 pst. av befolkningen kan klassifiseres som akutte
problemspillere. Nærmere 0,8 pst. ble klassifisert som
patologiske spillere, det vil si at de har et sykelig forhold til
pengespill.
Konklusjonen var derfor at minst 25 000 svensker mellom
15 og 74 år ble klassifisert som patologiske spillere,
mens tallet på akutte problemspillere ifølge undersøkelsen
lå omkring 100 000.
Den svenske undersøkelsen som her er omtalt, viser også at
det er gevinstautomater som utgjør den største
faren for utvikling av spillavhengighet i forhold til andre typer
pengespill. Dette samsvarer også med andre internasjonale
undersøkelser om problematisk spilleatferd.
Erfaringene de siste ti årene viser at regelverket for
godkjenning og kontroll av de nye automatene ikke har kunnet forhindre
at automatene utvikler seg i strid med myndighetenes forutsetninger
og i strid med nasjonale tradisjoner i forhold til lotteri- og pengespillvirksomhet.
Resultatet av denne utviklingen er at gevinstautomatene gjennom
flere år har hatt en langt sterkere stigning i omsetningen
enn andre pengespill. Samtidig har det gjennom flere år
vært registrert et stadig økende problem i forhold
til at automatene tiltrekker seg barn og ungdom som spillere. Behandlingsinstitusjoner
for rusmisbrukere har også merket en økende etterspørsel
etter behandling for spillavhengighet, først og fremst
fra personer som har utviklet avhengighet av spill på automater.
Departementet foreslår at Norsk Tipping gis enerett
for drift av gevinstautomater i Norge etter modell fra nylige omlegginger
i Sverige. Hovedbegrunnelsen for forslaget er et ønske
om å kunne forebygge og bekjempe spillavhengighet og kriminalitet
mer effektivt, å kunne håndheve 18-årsgrensen
for spill på automater strengere og å få kontroll
med misligheter i bransjen.
Etter lotteriloven av 1995 kan automater bare oppstilles til
inntekt for samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner.
De ideelle organisasjonenes andel av overskuddet er nylig endret
til 40 pst. for automater som gis oppstillingstillatelse 1. mars
2003 eller senere. Alle automattyper som blir utplassert, må i
dag godkjennes av Lotteritilsynet.
Automatenes stadig mer offensive virkemåte hadde også satt
fokus på hvor automatene står utplassert. Den økende
andel barn og unge som ble tiltrukket av gevinstautomater, medførte
at Stortinget vedtok å innføre 18-års
aldersgrense for spill på slike automater, med virkning
fra 1. januar 2001. Siden automatene i dag står
fritt tilgjengelige i kjøpesentra, dagligvarebutikker og
andre deler av det offentlige rom, har det imidlertid vist seg vanskelig å føre
effektiv kontroll med at 18-årsgrensen overholdes.
Kultur- og kirkedepartementet anser at utplasseringsmønster
og virkemåte for dagens gevinstautomater i økende
grad har medført uheldig spilleadferd. Etter dagens regelverk
eksisterer det ingen begrensninger med hensyn til hvilke lokaler
som kan benyttes til utplassering av gevinstautomater. Av de ca. 19 000
automater som var oppstilt i 2001 er det grunn til å anta
at en overveiende andel sto og fortsatt står i lokaler
uten adgangsbegrensning. Lotteritilsynet har anslått at
inntekten til samfunnsnyttig og humanitær virksomhet fra
disse automatene i 2001 var ca. 917 mill. kroner.
Lotteritilsynet har påvist at flere automater som er
utviklet med utgangspunkt i de nye kravene, inneholder gevinstprogram
som ikke tilfredsstiller typegodkjenningsforskriftens krav om tilfeldig
fordeling av gevinstene. Erfaringen med praktisering av den nye
forskriften viser at det er vanskelig å kontrollere og
håndheve automatenes reelle funksjonsmåte i forhold
til forskriftskravene. Dette forhold er ytterligere bekreftet ved
et nylig fattet vedtak i Lotterinemnda som begrenser muligheten
til å trekke tilbake godkjenninger av spillkonsepter som
i ettertid viser seg å ha funksjonalitet utenfor forskriftskravene.
Leverandører av maskiner og maskinvare til spilleoperatører
i Norge er dominert av store internasjonale selskap med rene kommersielle
hensikter, som setter press på tolkninger av forskrifter
og tekniske spesifikasjoner, og i mindre grad tar inn over seg lovens
intensjon om å begrense skadevirkningene. Det synes klart
at det vil ligge et innebygget ønske om å utnytte
forskriftskravene til det ytterste for derved å øke
markedsandeler ved salg av maskiner til Norge.
Det har også vist seg vanskelig å gjennomføre innstramninger
i automatenes funksjonsmåte, fordi slike endringer blir
møtt med massiv motstand fra spilleoperatører
av frykt for nedgang i omsetning i automatene.
Det er videre svært kostnadskrevende å etablere en
fullstendig kontroll med at de automater som utplasseres, ikke inneholder
gevinstprogram som gir spillerne mulighet til å forutse
når en automat vil utbetale gevinst. Til tross for at omsetningen
og overskuddet pr. automat stadig øker, synes det ikke
som den økonomiske motivasjonen for å utplassere
stadig mer aggressive automater flater tilsvarende ut. Etterspørselen
etter nye og stadig mer attraktive automater gir dermed et kontinuerlig
press mot de tekniske automatkravene som krever en tilsvarende oppbygging av
kontrollberedskapen.
Departementet viser også til indikasjoner på en rekke
brudd på vilkårene for oppstilling av gevinstautomater,
blant annet i form av uregistrert omsetning, og kjøp av
de mest lønnsomme oppstillingsplassene.
Det økende overskudd pr. automat gjør at tilgangen
til oppstillingsplassene blir stadig mer verdifull. Dette har skapt
problemer med kjøp av oppstillingsplasser, med den følge
at innehaveren av oppstillingsplassen mottar tilleggsytelser på bekostning
av den ideelle organisasjonen. Det krever omfattende kontrollaktivitet
for å avdekke slike brudd.
Erfaringene etter at det fra 1. januar 2001 ble innført
18-års aldersgrense for spill på gevinstautomater, tyder
også på at det er vanskelig fullt ut å oppnå en effektiv
håndheving av aldersgrensen.
Dagens regelverk sikrer i for liten grad at det reelle overskuddet
fra automatvirksomheten kommer de ideelle organisasjonene til gode.
Spille- og lotterimarkedet generelt, herunder automatmarkedet,
skal ikke være et ordinært konkurransemarked.
Pengespill og lotterier er i utgangspunktet forbudt i Norge. Grunnlaget
for regulering av spill og lotterier har alltid vært at
dette er nødvendig for å beskytte borgerne mot
utvikling av uheldig spilleatferd fra borgernes side. Det er departementets oppfatning
at de uheldige sidene ved automatmarkedet langt på vei
er forårsaket av den sterke og tiltagende konkurransen
mellom de ulike aktørene, blant annet i forhold til å finne
de beste automatene og få tilgang til de mest innbringende
oppstillingsplassene. Entreprenørene konkurrerer om å ha
de mest attraktive gevinstautomatene på de mest eksponerte
oppstillingsstedene, dvs. der mange ferdes, som f.eks. butikker,
kjøpesentra etc. Dette innebærer en uheldig eksponering
av pengespill overfor blant annet mindreårige og personer
med problematisk spilleatferd. Denne beskrivelsen understøttes
av mange direkte tilbakemeldinger til departementet fra enkeltpersoner.
Det er departementets vurdering at en justering av dagens regler
eller innføring av et konsesjonssystem med et mindre antall
konsesjonærer, ikke vil fjerne konkurranseelementet fra
gevinstautomatmarkedet.
Det er også grunn til å tro at Norsk Tipping
som en aktør i gevinstautomatmarkedet i konkurranse med
eksisterende eller et fåtall nye aktører, ikke
vil kunne bidra til å redusere de negative effektene av konkurransen
i markedet, fordi selskapet ville bli nødt til å forholde
seg til og konkurrere på lik linje med andre aktører.
Dette viser erfaringen fra Danmark der Dansk Tipstjenste konkurrerer
med private operatører.
Etter departementets vurdering vil innføring av andre
regler for fordeling av automatoverskuddet (f.eks. såkalt
"spill i pott") ikke løse styrings- og kontrollproblemene.
Et konsesjonssystem for automatdrift vil sannsynligvis også måtte
forutsette at det gis tidsbegrensede konsesjoner, jf. blant annet
til bestemmelsene i EØS-avtalens regler om fri flyt av
tjenester og etableringsretten.
Departementet har kommet til at det bør etableres ett
operatørselskap med enerett til drift av automater. Denne
vurderingen støttes av landets største og mest erfarne
automatselskap Røde Kors.
Departementet har også kommet til at en modell med én
stor privat konsesjonær ikke vil gi den nødvendige
umiddelbare styrings- og kontrollmulighet.
Selv i en enerettsmodell med bare én privat konsesjonær
vil denne ha egeninteresser knyttet til overskuddet fra virksomheten
som naturlig vil være i konflikt med hensynet til forebyggelse
av sosiale og samfunnsmessige skadevirkninger.
Det er også grunn til å tro at en slik interessekonflikt
vil kunne oppstå uavhengig av om konsesjonæren
drives av kommersielle eller ideelle interesser.
Etter departementets mening vil verken justeringer innenfor rammen
av dagens modell eller et konsesjonssystem med én eller
flere aktører sikre en samfunnsmessig forsvarlig innretning
av gevinstautomatvirksomheten i Norge. Departementet er kommet til
at den eneste modell som vil gi full kontroll med det spilltilbud
som gis via gevinstautomater, er en modell med én heleid
statlig operatør som er direkte styrt og kontrollert av
staten.
Departementet mener en statlig eid enerettsoperatør
best kan organiseres i tilknytning til Norsk Tipping, både
på bakgrunn av selskapets generelle erfaring som spilloperatør
og for å sikre en mest mulig direkte og oversiktlig styring
av de statlige pengespill. Slik organisering vil også lette
arbeidet med en enhetlig fordeling av overskuddet fra spillevirksomheten.
Forslaget om enerett for Norsk Tipping AS innebærer
at vilkårene for oppstilling blant annet i forhold til
automatenes funksjonsmåte fastsettes av departementet med
hjemmel i pengespilloven. Det forutsettes at alle oppstilte automater
er knyttet sammen i et elektronisk nettverk. Nettverkstilknytningen
gir løpende tilgang til opplysninger om pengestrømmen og
automatenes funksjonsmåte. Videre vil premieutbetalingen
skje ved at automaten gir en papirkvittering som så må veksles
inn hos lokalinnehaveren, i stedet for direkte kontantutbetaling
fra automaten som i dag. Forslaget vil gi et vesentlig bedre grunnlag for
en forsvarlig politisk styring med regelverksutviklingen, et klart
plassert ansvar for automatdriften og en mer effektiv håndheving
av 18-årsgrensen. Det forutsettes samtidig at antall oppstilte
automater vil bli redusert til ca. 10 000.
Forslaget forutsetter videre at automatene oppstilles i kontrollerbare
lokaler med hovedvekt på storkiosker, samt i serveringssteder
som restauranter, puber og barer. I tillegg vil automater bli oppstilt
i tilknytning til bingohaller/travbaner, i spillekafeer
og i et fåtall større spillehaller. Oppstilling
i dagligvarebutikker og kjøpesentra etter dagens mønster
vil dermed bortfalle.
Forslag til retningslinjer for oppstillingen vil bli utarbeidet
i samarbeid mellom Lotteritilsynet og Norsk Tipping AS. Et vesentlig
siktemål for retningslinjene vil være effektiv
håndheving av aldersgrensen på 18 år
for spill på automater.
Ved at Norsk Tipping gis enerett til drift av gevinstautomater,
vil også automatoverskuddet inngå som en del av
det samlede overskuddet til Norsk Tipping. Samfunnsnyttige og humanitære
organisasjoner gis en øremerket andel av spilleoverskuddet
(18 pst.) og blir et tredje overskuddsformål ved siden
av idrettsformål og kulturformål. Denne modellen
vil styrke den politiske styring og kontroll av det samlede spillmarked.
Beregninger foretatt av Norsk Tipping AS som blant annet bygger
på erfaringene fra Sverige, viser at en enerettsmodell
basert på et non-profit selskap vil gi vesentlig lavere
driftskostnader enn i dagens marked. Et nytt driftssystem vil ifølge
Norsk Tipping kunne gi et like stort overskudd fra automatene som
i dag, selv om den totale automatomsetningen reduseres med inntil
40 pst.
Norsk Tipping har overfor departementet foreslått at
automatvirksomheten organiseres som et heleiet datterselskap adskilt
fra Norsk Tippings tradisjonelle virksomhet. Departementet er enig
i dette.
Når det gjelder regnskaps- og revisjonsmessige konsekvenser
av dette, har Riksrevisjonen i sin høringsuttalelse lagt
vekt på at regnskapene til Norsk Tipping fortsatt bør
revideres av Riksrevisjonen, men slik at dette også omfatter
heleide datterselskaper som driver spillevirksomhet. Dette foreslås
presisert ved en ny § 9 a i lov om pengespill.
De økonomiske analyser som ligger til grunn for forslaget
er basert på at Norsk Tipping AS starter utplassering av
automater 1. august 2004.
Norsk Tipping AS´ nye automatvirksomhet vil kreve investeringer
i størrelsesorden 1,2 mrd. kroner fram til utgangen av
2007. I tillegg kommer kompensasjon for nedgang i de samfunnsnyttige
og humanitære organisasjonenes automatinntekter i overgangsperioden
fra 2004-2005.
I perioden 2004-2007 er det beregnet at Norsk Tippings automatvirksomhet
vil ha et samlet likviditetsoverskudd fra driften på 2
mrd. kroner.
I forbindelse med vedtakelsen av lotteriloven 1995 ble det lagt
til grunn at det ikke ville være i strid med grunnlovsfestede
rettigheter å frata private næringsdrivende retten
til å oppstille gevinstautomater til inntekt for seg selv.
I forbindelse med utarbeidelsen av forslaget om enerett for Norsk
Tipping til drift av gevinstautomater, innhentet departementet uttalelse
fra Lovavdelingen i Justisdepartementet vedrørende forholdet
til Grunnloven. Lovavdelingen konkluderte med at Grunnloven ikke
inneholdt bestemmelser som ville gi grunnlag for erstatningssøksmål mot
staten dersom forslaget ble gjennomført.
Norsk Lotteridrift ASA har i sin høringsuttalelse gjort
gjeldende at enerettsforslaget vil være i strid med EØS-avtalen.
Departementet er uenig i den vurdering av forholdet til EØS-avtalen
som er lagt til grunn i høringsuttalelsen fra Norsk Lotteridrift
ASA. Det er departementets oppfatning at EF-domstolens praksis i
saker vedrørende lotteri og pengespill innebærer
at norske myndigheter innenfor EØS-avtalen har en stor
grad av frihet i valget av virkemidler i pengespillpolitikken, inklusive
totalforbud, så lenge formålet er å forebygge
sosialt skadelige konsekvenser for den enkelte eller risikoen for
forbrytelser og bedragerier i tilknytning til spillevirksomheten.
Det må imidlertid forutsettes at de virkemidler som benyttes
er egnet til å sikre de hensyn som skal beskyttes, og ikke
går lenger enn nødvendig for å nå de
aktuelle mål.
Departementets enerettsforslag er basert på den forutsetning
at det er behov for en mer kontrollert utvikling av spill på gevinstautomater.
Hovedbegrunnelsen for departementets forslag er et ønske
om å kunne forebygge og bekjempe spillavhengighet og kriminalitet
mer effektivt, få bedre kontroll med misligheter i bransjen
og å kunne håndheve 18-årsgrensen for
spill på gevinstautomater strengere. Forslaget om enerett
for Norsk Tipping vil etter departementets vurdering gi den klart
mest effektive kontroll med automatmarkedet sammenlignet med andre
alternative driftsmodeller. At forslaget også innebærer
en mer effektiv organisering av automattilbudet slik at de ideelle
formål sikres en større andel av omsetningen i
de automater som tillates oppstilt, må anses som en positiv
sideeffekt av forslaget.
Pengespill og lotterier er i utgangspunktet forbudt i Norge og
kan normalt bare tilbys etter tillatelser og til inntekt for ideell
virksomhet. For næringsdrivende som yter tjenester til
ideelle organisasjoner i forbindelse med avvikling av lotterier,
er derfor utgangspunktet at virksomheten forbudt med mindre det
er gitt særskilt tillatelse. Bakgrunnen for dette er ønsket
om at lotterier og pengespill i den grad de tillates, skal tilbys
i kontrollerte former som ikke skaper grunnlag for kriminalitet
eller økonomiske eller sosiale problemer for spilleren.
Etter departementets vurdering vil modellen med enerett for en
statlig eid eneoperatør innebære at automatenes
funksjonsmåte raskt kan endres etter hvert som kunnskapen øker
i forhold til hvilke faktorer som øker risikoen for utvikling
av spillavhengighet. I en slik modell vil departementet kunne endre
retningslinjene for automatenes virkemåte uten omfattende
prosesser og lange overgangsperioder. Ny kunnskap vil dermed raskere
få direkte følger for utformingen av lotteritilbudet.
Dette gjelder også i forhold til regler for hvor og hvordan
automaten skal kunne stå oppstilt.
I forhold til Norsk Tippings rolle i enerettsmodellen finner
departementet i den forbindelse grunn til å understreke
betydningen av at Norsk Tipping som et styringsredskap i pengespillpolitikken
er underlagt direkte politisk kontroll, både gjennom utferdigelse av
regelverk for de enkelte spill og gjennom departementets funksjon
som generalforsamling for selskapet. Samtidig fører departementets
kontrollorgan Lotteritilsynet løpende tilsyn med avviklingen
av de spill som tilbys. Denne organiseringen gir i særlig grad
en effektiv kontrollmulighet som etter departementets vurdering
er nødvendig for å forebygge spillavhengighet
og kriminalitet i forhold til denne type pengespill.
Departementets forslag innebærer at inntektene fra gevinstautomatene
inkorporeres i Norsk Tippings øvrige inntekter samtidig
som det etableres et nytt overskuddsformål - samfunnsnyttige
og humanitære organisasjoner. I den nye fordelingsnøkkelen
vil de samfunnsnyttige og humanitære organisasjonene motta
18 pst. av Norsk Tippings samlete spilleoverskudd. En slik fast
andel av Norsk Tippings totale overskudd innebærer at inntektene
til organisasjonene i mye mindre grad vil bli avhengig av svingninger i
inntektene fra gevinstautomatene.
Ved utarbeidelsen av forslaget om en enerettsmodell er det også lagt
vekt på at det innenfor dagens organisering av automatmarkedet
er en omfattende konkurranse om de oppstillingsplasser som gir størst inntjening.
Departementet er kjent med at aktører i dagens marked systematisk
har sikret seg tilgang til attraktive oppstillingssteder gjennom
tilleggsgodtgjørelse til lokalinnehaverne. Effektiv håndheving
av dette problemet vil kreve omfattende oppbygging av kontrollressursene.
Innenfor en enerettsmodell vil imidlertid problemet bortfalle.
Det er departementets vurdering at etableringen av en statlig
eneoperatør av gevinstautomater vil gi en betydelig bedre
styring og kontroll av det pengespilltilbudet som gis gjennom oppstilling
av gevinstautomater. Det er også departementets vurdering
at vanskeligheter i forbindelse med styring og kontroll av gevinstautomatene
etter iverksettelsen av lotteriloven 1995 i stor grad har foranlediget økningen
i etterspørselen etter behandlingstilbud for spillavhengige
de senere år. Undersøkelser viser at de fleste
som søker profesjonell bistand for slik behandling angir
at gevinstautomatene er det spill de selv anser seg mest avhengige
av.
I lys av EF-domstolens praksis anser departementet at forslaget
om enerett for Norsk Tipping ligger innenfor de virkemidler som
kan benyttes for å forebygge de sosialt skadelige konsekvenser
som manglende kontroll av pengespill kan medføre. Det er
også departementets vurdering at forslaget ikke kan anses
som et uforholdsmessig virkemiddel i forhold til det bortfall av
arbeidsplasser og private næringsinntekter som forslaget
innebærer, blant annet fordi andre modeller for organisering
av et slikt marked ikke vil gi det offentlige den mulighet til direkte styring
og kontroll som er nødvendig. Departementet kan på denne
bakgrunn heller ikke se at forslaget er i strid med andre deler
av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Departementets forslag forutsetter at Lotteritilsynet viderefører
kontrollen av gevinstautomatene også etter at Norsk Tipping
overtar driftsansvaret for slik virksomhet.
I tillegg til kontrollen av Norsk Tippings spillevirksomhet anser
departementet det naturlig at Lotteritilsynet, gjennom delegasjon
av myndighet fra departementet, får ansvar for kontroll
og oppfølging av alle typer brudd på pengespilloven,
blant annet i forhold til formidling og bekjentgjørelse
av pengespill i strid med Norsk Tippings enerett.
For politiet innebærer forslaget bortfall av alt ansvar
for forvaltning av rettigheter i forhold til samtlige gevinstautomater
(19 000 i 2001).
Departementet legger til grunn at kompensasjonen for inntektsbortfallet
til organisasjonene i overgangsperioden skal være frie
midler som tildeles på bakgrunn av antall automater organisasjonene
hadde oppstilt i 2002 og størrelsen på automatinntektene
i 2001 (917 mill. kroner + 16 mill. kroner til Røde Kors = 933
mill. kroner). Det forutsettes at kompensasjonsordningen i minst
mulig grad medfører endringer i forhold til dagens fordeling
av automatinntekter. Det legges videre til grunn at tildeling av
kompensasjon skal gis etter søknad fra den enkelte organisasjon
og på grunnlag av dokumentasjon. Departementet mener Lotteritilsynet
bør ha ansvar for forvaltning av kompensasjonsordningen.
Lotteritilsynet administrerer det nasjonale lotteriregisteret som
blant annet viser hvilke organisasjoner som har oppstilt automater
og hvor mange automater hver organisasjon har.
Departementet forutsetter at vekst i omsetning og fordeling til
formål i perioden frem til 2005 ikke skal kompenseres,
og at det ikke blir behov for kompensasjon i 2004.
Departementet legger til grunn at kompensasjoner i overgangsperioden
baseres på faktiske dokumenterte inntekter for 2001. Organisasjonene
kan da etter søknad og dokumentasjon av faktiske inntekter i
2001 få kompensert bortfall av inntekter fra automatene.
Det var i 2002 ca. 2 000 organisasjoner som hadde fått
godkjenning av Lotteritilsynet og hadde oppstilt automater.
Departementet legger til grunn at fordelingen til samfunnsnyttige
og humanitære organisasjoner bør skje etter søknad
fra den enkelte organisasjon, og at retningslinjene for tildeling
bør utformes i en særskilt forskrift. Tildelingen
bør være frie midler som ikke knyttes opp til
særskilt aktivitet i organisasjonen. Basert på ny
dokumentasjon har departementet, som endringer i premissgrunnlaget
i forhold til høringsbrevet, lagt til grunn at automatoverskuddet
i 2001 utgjorde 917 mill. kroner (ikke 880), at Røde Kors mottok
et overskudd fra automatvirksomhet på 216. mill. kroner
(ikke 200), og at idretten samlet mottok 314 mill. kroner (ikke
300) samme år. 933 mill. kroner er dermed brukt som kompensasjonsgrunnlag. Departementet
vil understreke den samfunnsmessige betydningen av det arbeid som
utføres av de organisasjoner som i dag mottar midler fra
automatvirksomheten. Det legges derfor til grunn at det i denne omgang
ikke bør tas sikte på en vesentlig endring i fordelingen
av automatinntekter slik de har utviklet seg fram til 2001, men
at det på sikt bør vurderes en omfordeling i lys
av veksten i Norsk Tippings samlede spilleoverskudd.
Som i høringsbrevet legges det til grunn at de tre organisasjonene,
Norges Røde Kors, Redningsselskapet og Norges Handikapforbund,
som i dag driver sine egne automater, bør ha en fast andel
av spilleoverskuddet for å sikre inntektsutviklingen. Disse
tre organisasjonene har foretatt egne investeringer i operatørvirksomhet
av automater og personell, og bør derfor sikres en mest
mulig stabil inntektssituasjon i forbindelse med innføringen
av enerettsmodellen. Norges Røde Kors og Redningsselskapet
har i siste halvdel av 1900-tallet basert stadig økende
andeler av sin inntekt på automatvirksomhet, og er også av denne
grunn i en særposisjon. Departementet foreslår en
fordeling av Norsk Tippings spilloverskudd for 2006 slik at idrett
får 45,5 pst., kultur 36,5 pst. og samfunnsnyttige eller
humanitære organisasjoner 18 pst.
Den teknologiske utvikling åpner for nye spilltyper
og har åpnet for tilbud av pengespill på tvers
av landegrensene i større grad enn tidligere. Disse utviklingstrekk
skaper et behov for en enhetlig og klar forståelse av formålet
med lotteri- og pengespillovgivningen. Det foreslås derfor
uttrykkelige formålsbestemmelser inntatt i lotteriloven
og pengespilloven.
I St.meld. nr. 2 (1990-1991) er det lagt til grunn at hovedfundamentet
i den statlige spille- og lotteripolitikken fortsatt skal være
de offentlig kontrollerte pengespill, og det er uttalt at Regjeringen
ikke vil åpne for en liberalisering av spill med penger
som medfører en generell alminneliggjøring av
alle typer pengespill. Dette er også i den nåværende
regjeringens politikk.
Departementet mener at omsetningen på lotteri- og pengespill
ikke bør økes ut over dagens nivå. Samtidig
fremstår omsetningen i Norge på utenlandske pengespill
på Internett som en omsetningslekkasje i forhold til norske
pengespill, herunder som en konkurrent til norske organisasjoners
inntektsmuligheter fra pengespill. Som motvekt til denne utviklingen
bør det etter departementets mening åpnes for å følge
utviklingen innen nye former for pengespill også i Norge.
Først og fremst vil dette gjelde pengespill på elektroniske
plattformer som Internett mv.
Departementet mener at det bør utvises forsiktighet
med å åpne for nye former for nasjonale pengespill.
Departementet mener at kretsen av organisasjoner og foreninger
som får avholde smålotterier bør kunne
utvides, blant annet for å sikre mangfoldet i organisasjonslivet.
Departementet tar også sikte på at beløpstaket
for smålotterier heves til 150 000 kroner. Kravet
om et humanitært eller samfunnsnyttig formål vil
fortsatt gjelde for disse lotteriene, men departementet legger opp
til at det i forskrift åpnes for at lokale og regionale
voksenaktiviteter som sangkor, musikkorps, teater, kulturminnevern,
drift av grendehus og lignende får adgang til å avholde
slike lotteri som nevnt i endringsforslagets § 7
bokstav b). Det bør imidlertid fortsatt være et
vilkår også for disse lotterier at inntekten ikke
går til kommersielt basert virksomhet eller til finansiering
av offentlige oppgaver.
Samtidig foreslår departementet at basarer ikke lenger
skal være forbeholdt samfunnsnyttige eller humanitære
organisasjoner, men fritt kan avholdes uten tillatelse. Slike lotterier
gir normalt en begrenset omsetning. Departementet anser det ikke
problematisk at det i forhold til slike lotterier overlates til
loddkjøper å vurdere om lotteriet avholdes på en
betryggende måte, og om lotteriet avholdes til inntekt
for et støtteverdig formål. Endringen vil innebære
en praktisk forenkling, og betyr blant annet at barnehager og skoleklasser
vil kunne avholde kakelotterier uten at dette skjer i strid med
lotterilovgivningen.
Lotteritilsynet tar for øvrig sikte på en snarlig
justering av praksis som vil gi lettelser i regnskapsplikten etter
lotteriloven. Endringen vil innebære at organisasjoner
med lotteriinntekter under 100 000 kroner pr. år,
etter søknad vil kunne få dispensasjon fra regnskaps-
og revisjonsplikten etter lotteriloven § 4 f.
I forlengelsen av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 84 (1998-1999)
og Ot.prp. nr. 49 (1999-2000) ble det gitt en midlertidig forskrift
av 15. desember 2000 nr. 1336 om lotterivirksomhet om bord
på norske skip i rute mellom norsk og utenlands havn. Forskriften
gir unntak fra enkelte av bestemmelsene i lotteriloven ut 2003,
slik at lotteritilbudet på de aktuelle skip inntil videre
kan opprettholdes som før.
Lotterivirksomhet som omfattes av den aktuelle forskriften tilbys
i dag av rederiene Color Line og Fjord Line.
Etter departementets vurdering taler flere forhold for at det
gjennomføres endringer som bringer regelverket for skip
mer i samsvar med det som gjelder for lotteri på land.
Utgangspunktet i Norge er at pengespill og lotterier skal gi inntekter
til ideelle formål. Det er derfor naturlig at samfunnsnyttige
og humanitære organisasjoner også får
en andel av overskuddet fra lotterivirksomhet om bord i de aktuelle
skipene. Videre anser departementet det ønskelig at regelverk og
spilleregler for de spill som tilbys om bord er tilpasset regelverket
på land, blant annet mht. til tekniske krav, og gevinst-
og innskuddsgrenser. Dersom det i framtiden fortsatt skal gis tillatelse
til slik spillevirksomhet, vil det også være nødvendig
med en bedre oversikt over og kontroll med de spill som tilbys.
Også konkurransehensynet i forhold til lotteritilbudet
på land tilsier en harmonisering av gjeldende regler. Departementet
tar derfor sikte på at det gjennomføres en harmonisering
av de alminnelige regler for lotterier på land og forskriften
om spill på norske skip mv. I samsvar med departementets
forslag innebærer dette at Norsk Tipping overtar ansvaret
for driften av automatene fra 1. januar 2006.
De berørte rederier har ikke ønsket å oppgi
hvor stor andel av inntektene som rederiene mottar fra de operatørselskap
som driver virksomheten om bord. En endring av reglene vil innebære
et direkte inntektstap for rederiene på ca. 15-20 mill.
kroner pr. år.
Departementet tar sikte på at den midlertidige forskriften
forlenges ut 2005 og et harmonisert regelverk med en overgangsperiode
på 1 år (2005).
I tillegg til den iverksatte kartlegging av spillavhengighet,
vil departementet i løpet av våren 2003 etablere
en egen døgnkontinuerlig kontakttelefon for spørsmål
vedrørende spillavhengighet.
Departementet vil ta initiativ til at det utarbeides en handlingsplan
med sikte på å forebygge spillavhengighet og redusere
skader fra overdrevet pengespill i Norge. Lotteritilsynet bør
ha det operative ansvaret for utarbeidelse av planen. Arbeidet med
planen bør gjennomføres i samarbeid med bl.a. Sosialdepartementet.
Departementet foreslår at det gjennom en endring i pengespilloven
gis hjemmel for å avsette inntil 0,5 pst. av det årlige
spilleoverskuddet til formål som informasjon, forebygging,
forskning og behandling i tilknytning til spilleproblemer.
Spillene som tilbys i et kasino faller innenfor definisjonen
av lotteri i lotteriloven 24. februar 1995 nr. 11 § 1
første ledd bokstav a, men det er ikke gitt tillatelse
til å etablere kasino i Norge.
Det er ikke gjennomført offentlige markedsundersøkelser
med hensyn til etableringskostnadene eller det økonomiske
grunnlaget for kasinodrift i Norge.
De høye innskudds- og gevinstmulighetene i kasinospillene
genererer omfattende pengestrømmer. Et regelverk som sikrer
god kontroll med kasinovirksomhet er derfor en forutsetning for å sikre
den nødvendige tillit til slik virksomhet, blant annet
i forhold til vilkår for konsesjonstildeling, autorisasjon
av personale, innskudd og gevinstgrenser, rutiner for pengehåndtering
og krav til regnskap og revisjon.
Tiltak mot uheldig spilleatferd og spillavhengighet er et sentralt
tema i forbindelse med vurderingen av kasino.
Det er ut fra en samlet vurdering ikke aktuelt å foreslå etablering
av kasino i Norge.
I forbindelse med den samlede gjennomgangen av pengespillområdet
er det vurdert om en samling av forvaltningsansvaret for alle pengespill
i ett departement vil kunne gi fordeler i den framtidige styringen
av pengespilltilbudet. I dag har Kultur- og kirkedepartementet ansvar
for lotteriloven og pengespilloven, mens Landbruksdepartementet
har ansvar for totalisatorloven. Med utgangspunkt i de særlige hensyn
som ligger til grunn for at totalisatorloven i dag forvaltes av
Landbruksdepartementet, synes en slik samling totalt sett ikke hensiktsmessig.
På bakgrunn av de endringer som pågår
innen pengespill og lotteriområdet, både nasjonalt
og internasjonalt, har departementet kommet til at det vil være
hensiktsmessig å avvente utviklingen i ytterligere noen år
før det tas stilling til om lotteriloven og pengespilloven
bør slås sammen til en lov.
Det er departementets vurdering at de varierende krav til maksimumsinnskudd
eller minimumsinnskudd som i dag gjelder for de enkelte lotterier
og pengespill i liten grad påvirker konkurranseforholdet mellom
de ulike spilltypene. For gevinstautomater er det likevel grunn
til å anta at regler om maksimalt innskudd pr. spill har
direkte betydning for omsetningen i automaten, og dermed også for
konkurranseforholdet til andre spilltyper. Generelt sett bør
imidlertid de framtidige krav til nye spillformer tilpasses utformingen
av spillet og gjeldende praksis.
Det er ansett som et alminnelig prinsipp for norske pengespill
at deltakelse skjer mot kontant betaling og at spill på kreditt
ikke er tillatt. Forbudet mot spill på kreditt er ikke
uttrykkelig nedfelt i lov eller forskrift.
Departementet ser ikke behov for nærmere lovfesting
av forbudet om spill på kreditt, da gjennomføringen
av prinsippet vil kunne sikres gjennom de offentlige tillatelser
og konsesjoner som pengespilltilbudene allerede bygger på.
Etter norsk lovgivning er det forbudt å avholde lotterier
og pengespill uten tillatelse eller særskilt hjemmel i
lov. Rekkevidden av norsk lov er som hovedregel begrenset til norsk
territorium. Utenlandske lotteri er dermed ulovlige etter norsk
rett i den grad de avholdes på norsk territorium. Også lotteri
som avholdes i Norge via Internett vil være avhengig av norsk
tillatelse for å være lovlig i Norge. Det vil imidlertid
ikke være ulovlig å delta i lotteriet fra terminal
i Norge selv om lotteriet ikke har norsk tillatelse.
Et sentralt spørsmål er imidlertid om selve
framsendelsen av lotteri og pengespill fra server i utlandet kan
sies å være ulovlig avholdelse av lotteri og pengespill
i Norge. Etter departementets vurdering foreligger det ikke en entydig
internasjonal oppfatning av de nasjonale rettsreglenes rekkevidde
i forhold til pengespilltilbud som framsendes via Internett fra utenlandske
spilltilbydere.
Utviklingen med økende antall pengespill via Internett
har reist debatt om behovet for en internasjonal regulering av pengespilltilbudet.
Foreløpig synes det langt fram til slike internasjonale
fellesregler.
Ingen land synes til nå å ha funnet en effektiv
beskyttelse for nasjonale pengespill mot konkurrerende tilbud på Internett.
Det er i dag opp til den enkelte stat å ta i bruk de virkemidler
som finnes formålstjenelig.
Departementet legger til grunn at eksisterende markedsførings-
og formidlingsforbud gir et visst vern mot utenlandske pengespill
og lotteri på Internett. I påvente av internasjonale
avklaringer er departementet likevel av den oppfatning at ytterligere norske
lovvedtak som tiltak mot utenlandske Internettspill, foreløpig
bør avventes. Blant annet vil EU-domstolens vurdering av
spørsmålet om ulik skatt på innenlandske
og utenlandske gevinster har betydning for hensiktsmessigheten av å bygge
opp et regelverk for pengestrømskontroll i forbindelse
med utenlandske pengespill. Med utgangspunkt i den felles interesse
de fleste nasjonalstater har i forhold til vern mot utenlandske
pengespilltilbud, synes det også hensiktsmessig å avvente
en internasjonal avklaring av hvilke lovgivningstiltak som kan gi
reelt vern mot pengespilltilbud fra utlandet.
Det er nylig nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe under
ledelse av Barne- og familiedepartementet for å utrede
behovet for en nærmere lovregulering av grensen mellom
ulovlige pyramidespill og lovlig nettverkssalg.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin
Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq,
lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas,
viser til den sterke økningen i spilleomsetningen og de
urovekkende signaler som har kommet i forhold til spillavhengighet og
barns og unges spillevaner, tilsier at effektive virkemidler tas
i bruk. Komiteen vil også peke på at det
norske spillemarkedet gjennom en årrekke har representert
meget betydelige inntekter til frivillige og humanitære
organisasjoner.
Komiteen mener det er viktig at tillatelser og omfang
av spill må vurderes i sammenheng med de negative effekter
slik aktivitet medfører. Det er i denne sammenheng viktig
at det er kontinuerlig og kvalifisert forskning på feltet,
samtidig med at tilbud om behandling bør være
tilgjengelig i alle landsdeler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter i hovedsak Regjeringens
foreslåtte opplegg for å få bedre kontroll
over spillemarkedet.
Regjeringens forslag vil etter flertallets mening
være et godt utgangspunkt for å finne frem til driftsformer
innenfor spillemarkedet som balanserer de motstridende hensyn som
her gjør seg gjeldende.
Flertallet viser til at departementet har en rekke
forespørsler når det gjelder nye lotterikonsepter, bl.a.
ulike former for Internettspill/SMS-spill og større
nasjonale lotterier, men at man i påvente av Stortingets
behandling av spill- og lotterimarkedet ikke har tatt stilling til
slike nye former for pengespill.
Flertallet er enig i at det bør utvises
forsiktighet med å åpne for nye former for nasjonale
pengespill. Ved nye tildelinger må det etter flertallets oppfatning
legges særskilt vekt på at disse ikke bidrar til å skape
negative sosiale konsekvenser.
Flertallet er positive til Regjeringens ønske om
opprydding på gevinstautomatmarkedet og derigjennom bekjempe
problemet med spillavhengighet, forebygging av kriminalitet, bedre
kontroll med misligheter i bransjen og en mer effektiv håndheving
av 18-årsgrensen for pengespill. Få land i verden
har så liberal spillepolitikk og så stor omsetning
pr. innbygger som Norge. Flertallet viser til St.meld.
nr. 2 (1990-1991), der det bl.a. står:
"Veksten i den samlede spillevirksomheten i samfunnet
bør begrenses uavhengig av om statlige spill eller lotterier
er operatører."
Flertallet støttet denne målsettingen
og mener det er klart at utviklingen har gått motsatt vei. Ønsket var å begrense
omfanget av pengespill, mens det som har skjedd er en eksplosiv
vekst. Pengebruken på spill er i denne perioden doblet
flere ganger. Årsaken til denne økningen er først
og fremst en for liberal automatpolitikk.
Flertallet vil påpeke at pengespill i
utgangspunktet er forbudt ifølge norsk lov. Når
dette likevel finner sted, har dette hjemmel i avgrensede tillatelser med
begrunnelse i kontrollhensyn og at det ikke skaffer penger til kommersielle
formål.
Flertallet er enige i Regjeringens forslag om at
den delen av idrettens framtidige spilleoverskudd som tilsvarer
automatoverskuddet, skal gå til aktivitet for barn og ungdom
på lokalt nivå.
Flertallet støtter Regjeringens politikk
om at Regjeringen ikke vil åpne for en liberalisering av spill
med penger som medfører en generell alminneliggjøring
av alle typer pengespill.
Flertallet har merket seg at Regjeringen mener
at omsetningen på lotteri- og pengespill ikke bør økes
utover dagens nivå. Flertallet støtter
dette og mener at erfaringer med de endringer som nå gjøres og
videre forskning må legges til grunn for videre vurderinger
av omfang og type spill, og om nødvendig resultere i ytterligere
begrensninger og omsetning i spillmarkedet.
Flertallet mener at proposisjonen er et skritt
i riktig retning, og ser de tiltak som fremmes som viktige bidrag
i oppryddingen i spillemarkedet. Proposisjonens forslag samler ansvaret
for helhetsutviklingen i spillmarkedet hos Norsk Tipping AS, og
opprettholder dermed et offentlig ansvar for markedsutviklingen.
Det vil med proposisjonens innhold også i framtiden være
regjeringen og Stortinget som har ansvar for å følge
opp utviklingen i dette markedet. Disse medlemmer mener
at når ansvaret for gevinstautomatmarkedet nå samles
hos en offentlig kontrollert aktør, Norsk Tipping AS, vil
dette klargjøre, forsterke og tydeliggjøre det
offentliges ansvar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner,
i likhet med Regjeringen, at inntekter fra pengespill og lotteri,
herunder gevinstautomater, er fundamentalt viktige for de samfunnsnyttige
og humanitære organisasjonene. Disse organisasjonene har
over tid basert en stadig større andel av sin virksomhet
på inntekter fra gevinstautomater. Disse medlemmer mener
i likhet med Regjeringen at inntektene til de samfunnsnyttige og
humanitære formål bør sikres en mest
mulig stabil utvikling.
Disse medlemmer erkjenner i likhet med Regjeringen
at flere forhold rundt gevinstautomater i dag kan medvirke til spillavhengighet.
Både for enkeltmennesket og samfunnet er spillavhengighet
et onde som bør bekjempes med målrettede tiltak.
For en lang rekke enkeltindivider har spillavhengighet ført
til store økonomiske tap, og også til problemer med
familielivet. Den samfunnsøkonomiske nytten, i form av
inntekter til samfunnsnyttige og humanitære formål
samt uskyldig atspredelse for mange, må sees i forhold
til ulempene for enkeltmennesker og samfunnet.
Disse medlemmer vil ta avstand fra måten denne
lovendringen er behandlet på. Det har underveis i behandlingen
av saken kommet frem stadig nye opplysninger som krever en skikkelig
gjennomgang fra departementets side. På bakgrunn av det
hasteelementet som det åpenbart må være
i denne saken, som gjør at det kan synes som om saken som
sådan er viktigere enn at alle fakta kommer på bordet
og komiteen får tid til å saksbehandle denne på en
forsvarlig måte, gjør at man ikke har fått
det man kan karakterisere som forsvarlig tid til å behandle
denne saken.
Disse medlemmer mener at med den lange overgangsperioden
som er tenkt fra et eventuelt vedtak om enerett på gevinstautomater
til markedet faktisk er monopolisert, er det helt uproblematisk å utsette
stortingsbehandlingen til over sommeren. Det viktigste her er at
Stortinget blir seg forelagt komplette saksopplysninger for å kunne
ta de riktige beslutninger helt uavhengig av Regjeringens hastverk. Disse
medlemmer er helt sikre på at hvis Norsk Tipping
AS må vente på et eventuelt vedtak om enerett
til Stortingets høstsesjon, så vil Norsk Tipping AS
allikevel klare å gjennomføre det de skal innen den
tidsramme de gis. Det er fullt mulig å komprimere prosjektplaner
og kjøre parallelt løp i prosjektfremdrift, og disse
medlemmer har stor tro på at Norsk Tipping AS har
kapasitet til å innføre en eventuell enerett selv
om de må vente til høstsesjonen.
Disse medlemmer tar til etterretning at hasteelementet
ser ut til å være betydelig, til tross for at gevinstautomatene
ikke skal overtas endelig av Norsk Tipping AS før 1. januar
2006. Det hadde vært disse medlemmers ønske
at saken hadde vært sendt tilbake til departementet, slik
at komiteen hadde fått alle fakta på bordet før
man tok de endelige beslutninger.
Disse medlemmer er enige i proposisjonens hovedintensjoner
om å sikre inntekter til de humanitære og samfunnsnyttige
formål, samt minske de uheldige konsekvenser som spillavhengighet
representerer. Samtidig er det disse medlemmers mening
at lotteri- og gevinstautomatvirksomhet bør være
helt akseptable former for tidsfordriv for folk. Disse medlemmer vil
vurdere alle forslag om endringer i pengespillmarkedet som reelt
minsker skadevirkninger i form av spillavhengighet, men vil ta avstand
fra de forslag som har andre hensikter. De lovendringer som er foreslått
er altfor omfattende og lite målrettede til at disse
medlemmer kan slutte seg til dem.
Disse medlemmer merker seg at de humanitære
og samfunnsnyttige formål allerede i dag er gitt dårligere
vilkår for å drive lotterivirksomhet enn Rikstoto
og Norsk Tipping AS. Disse medlemmer mener at dette
utgjør en reell diskriminering av de humanitære
og samfunnsnyttige formål og at deres inntektsgrunnlag
derfor er svakere enn nødvendig. Disse medlemmer vil
derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen utforme reglene for lotteri på en
slik måte at de humanitære og samfunnsnyttige
formål gis likeverdige muligheter til å drive."
Disse medlemmer mener at svært få av
de virkelig store konsekvensene Regjeringens forslag får
for det frivillige Norge, er vurdert. Frivillige lag og organisasjoner
over hele Norge vil miste sin mulighet til å hente inntekter
fra gevinstautomater, penger som har satt lag og organisasjoner
i stand til å drive med det som er deres hovedformål,
enten det er idrett, kultur eller annet hjelpearbeid. Det kan se
ut som om Regjeringen, i sin streben etter å gi Norsk Tipping
AS og politikerne full kontroll med pengespill og gevinstautomater,
helt har valgt å se bort fra at det er flere tapende parter
i denne saken, nemlig både de frivillige lag og organisasjoner
og alle de menneskene denne bransjen sysselsetter. Det virker som
om det er viktigere at staten gjennom Norsk Tipping AS skal tjene
penger på gevinstautomater.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at denne saken er behandlet på vanlig
måte på grunnlag av en forsvarlig utredning hvor
relevante fakta er fremlagt for Stortinget. Flertallet vil
påpeke at en utsettelse av saken nå vil være
ikke å ta utfordringene med spillavhengighet på alvor,
da det vil føre til at den eksplosive utviklingen innenfor
spillautomatfeltet vil fortsette uten forsvarlig kontroll. En utsettelse
vil være særlig alvorlig sett i lys av at de tiltak
som nå foreslås likevel ikke vil kunne gjennomføres
med full effekt før fra 2006. Tall fra Renåvangen
og Blå Kors tyder på at 90 pst. av de som søker
behandling for spillavhengighet har problemer knyttet til spilleautomater.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er gode grunner til å stille spørsmål
om pengespillenes nåværende omfang er ønskelig,
eller om en bør vurdere andre finansieringsmåter
for samfunnsnyttige organisasjoner og formål. Det bør
i denne sammenheng vektlegges at pengespill har fordelingspolitiske
konsekvenser. All forskning på området viser at
lavinntektsgrupper bruker en vesentlig større del av sin
inntekt på pengespill enn andre. Spilleinntekter blir ofte
omtalt som frivillig skatt. Et anerkjent skattepolitisk prinsipp
er at "De som har bredeste skuldre, skal bære den tyngste
børen". Det er ikke frivillig å tilhøre
de sosioøkonomiske grupper som bruker størst andel
av sine inntekter på pengespill, nemlig de som har lavest
utdanning og inntekt. Det bør derfor vurderes om pengespill
i stort omfang er en ønskelig metode for å finansiere
samfunnsnyttige formål.
Disse medlemmer stiller seg kritisk til omfang
og innhold i markedsføringen av pengespill i Norge. Reklamen
kan neppe sies å gi et saklig og korrekt bilde. Når
spill markedsføres overfor allmennheten, fremstilles spillene
som en rask metode for å skaffe penger. Det er i reklame
og media massiv omtale av ekstremt sjeldne lottomillionærer,
men ingen omtale av de hundretusener tapere som finansierer hver
kjempegevinst. Det uheldige med dette er at det bidrar til at mange
fristes til å spille over evne. Det er ønskelig
at det fremmes en seriøs drøfting av konsekvenser
og etiske sider av markedsføringen av spill i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av konsekvenser
og de etiske sidene av markedsføringen av spill i Norge."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, mener Lotteritilsynet har en viktig funksjon
i arbeidet for å kontrollere spillemarkedet. Den tekniske
utviklingen av automatene på 1990-tallet har gjort det
stadig vanskeligere å kontrollere automatenes virkemåte.
Det er derfor viktig at de automater som utplasseres blir kontrollert
av Lotteritilsynet i forhold til de krav som fastsettes av departementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Lotteritilsynet har utført en god og aktiv innsats for å føre
tilsyn med operatørene av gevinstautomater. Gjennom sitt
arbeid har tilsynet holdt oppsyn med noe som kunne være
et uoversiktlig marked med mange aktører. Tilsynet har gjennom
sitt arbeid vist at operatørene i stor grad har holdt seg
til regler og pålegg. Disse medlemmer mener
samtidig at tilsynets arbeid har avdekket at ny teknologi, slik
som for eksempel oppkobling i nettverk, kan hjelpe til å føre
et mer effektivt tilsyn i fremtiden, samtidig med en mer kostnadseffektiv drift
og større muligheter til å begrense spillavhengighet. Disse
medlemmer er positive til bruk av ny teknologi og nye metoder
i tilsynet med lotteri- og pengespillmarkedet, samtidig som hensynet
til personvern også må ivaretas på en
forsvarlig måte.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, har merket seg at lotteri- og pengespill
i Norge har hatt en raskere utvikling enn ønskelig. Endringene
har vært så hurtige og så markante, spesielt
i utviklingen av antall spilleautomater, at det nå er viktig å få regulert
både antall spilleautomater og oppstillingplasser.
Flertallet er klar over at pengespill er forbudt i
henhold til norsk lov, men at pengespill allikevel tillates med
det formål å skaffe inntekter til humanitære og
samfunnsnyttige formål.
Samtidig er flertallet klar over at pengespill også har
sine negative sider da det skaper enda flere spillavhengige. Utviklingen
har også det særtrekk at stadig flere unge blir
avhengige av spill. Denne avhengigheten fører i mange tilfeller
til kriminelle handlinger for å finansiere spillebehovet.
Flertallet er gjort kjent med erfaringene fra både
Renåvangen og Blå Kors. Disse institusjonene mener
at av alle dem som kommer til behandling så er 90 pst.
automatspillere.
Selv om Stortinget har vedtatt en aldersgrense for automatspill
på 18 år, så er flertallet gjennom proposisjonen
gjort kjent med at ungdom mellom 13 og 17 år bruker mer
enn 170 mill. kroner på gevinstautomater pr. år.
Flertallet mener derfor det er helt nødvendig at
deler av spilleoverskuddet går til forebygging, forskning
og informasjon om spillavhengighet.
Flertallet ser derfor positivt på de
endringer som proposisjonen inneholder, og vil støtte Regjeringen
i tiltakene som foreslås for å bekjempe spillavhengighet.
Flertallet mener det er positivt at automaterne vil
bli fjernet fra dagligvareforretninger og kjøpesentre.
Dette vil bidra til å redusere rekruttering til pengespill
og redusere tilbakefall hos tidligere spillavhengige. Videre vil
plassering i overvåkede lokaler bidra til å redusere
spill blant unge under 18 år. Det må likevel vurderes
om det er heldig at en stor del av automatene er planlagt plassert
i miljøer der ungdom og folk med spilleproblemer må ferdes,
f.eks. venterom for kommunikasjonsmidler, storkiosker etc. Positivt
er det ellers at gevinster skal utbetales som kvittering istedenfor
kontanter. Disse tiltak sammen med reduksjon av antall automater
er samlet et godt utgangspunkt for å bekjempe problemene
med spillavhengighet.
Flertallet er i hovedsak positive til de tiltak som
foreslås og mener dette er skritt i riktig retning for å få bukt
med problemene som pengespill forårsaker. Flertallet mener
likevel dette må sees på som et første
skritt, og at videre forskning og tiltak er nødvendig.
Flertallet legger stor vekt på de resultater
som er kommet frem i ungdomsundersøkelsen gjort av NOVA.
Disse opplysninger ligger til grunn for vurdering av nødvendige
tiltak som er foreslått. Undersøkelsen viser at
hele 78,5 pst. av ungdomsgruppa har deltatt i pengespill siste år.
Mer enn 11 000 ungdommer i aldersgruppa 13 til 19 år
har definerte problemer knyttet til pengespill. Når det
gjelder spill på automater, som i fagmiljøer blir
vurdert som det mest problematiske og avhengighetsskapende, viser
undersøkelsen at det i ungdomsgruppa er like vanlig å spille
i aldersgruppa under 18 år som i gruppa over. Dette til
tross for at det er forbudt for unge under 18 år å spille
på automatene. I aldersgruppa under 18 år ble
det på ett år spilt for hele 170 mill. kroner
på automater.
Flertallet viser ellers til undersøkelsen
gjort av SIRUS i 2002 som viser at problemer med pengespill er omfattende.
Undersøkelsen legger strenge kriterier til grunn for sine
vurderinger om pengespill som problem, likevel viser undersøkelsen
at nær 50 000 mennesker i Norge anses å ha
eller ha hatt problemer relatert til pengespill. Disse tallene må vurderes
i lys av at disse personenes problemer igjen ofte fører
til problemer for familie, venner og arbeidsmiljø. Undersøkelsen
viser videre at hele 24 500 personer er å betrakte
som nåværende problemspillere. En skremmende stor
del av denne gruppa er unge mennesker i aldersgruppa 15-24 år.
Av total omsetning på pengespill står problemspillerne
for hele 11 pst. av omsetningen.
Flertallet mener det er betenkelig at omsetningen
på pengespill er sterkt økende. Tallene for 2002
viser en omsetning på ca. 30 mrd. kroner. Dette betyr at
hver nordmann i snitt spilte for 6 500 kroner siste år.
Det er svært betenkelig at det som øker mest er
de spill som mest "trigger" spillavhengighet. Dette er eksempelvis
oddsspill, spill på Internett og automater. I 2002 økte
omsetningen på automater hele 67 pst. og på oddsspill
var økningen 62,3 pst.
Flertallet mener det er klar sammenheng mellom
omfang av spill og omfang av problemer knyttet til spill. Det er
derfor viktig at Norsk Tipping AS i sin videre drift nyttiggjør
seg kunnskap fra forskning, erfaring fra behandlingsinstitusjoner
og erfaringer fra andre land.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet
med bakgrunn i en evaluering av prøveprosjektet for internettbaserte
spill, vil vurdere å legge til rette for slike. Dette
flertallet forutsetter at denne evalueringen også vil
omfatte en teknisk vurdering av hvilke restriksjoner det kan være
mulig å innføre. Dersom det norske markedet for
internettbaserte spill blir liggende åpent for internasjonale
operatører, mener dette flertallet det også vil
være riktig å slippe til norske aktørerer.
Man vil da kunne påvirke spillene i moderat retning, samtidig
som inntektene fra dette markedet også i fremtiden vil
bli kanalisert til norske formål.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at Norge, selv etter gjennomføringen av
det som er foreslått, fremdeles har flere automater per capita,
mer aggressive automater og høyere premier enn land det
er naturlig å sammenligne seg med. I Norge er det ingen
eller få begrensninger på hvor automatene er utplassert.
Norge vil fremdeles være meget liberalt med hensyn til pengespill
i verdenssammenheng. Det er på denne bakgrunn grunn til å tro
at problemer knyttet til pengespill fortsatt vil være omfattende
i Norge. Disse medlemmer ser frem til og vil støtte
utarbeidelse av en handlingsplan mot spilleproblemer.
Disse medlemmer mener at antall spilleautomater
snarest bør ned mot maksimalt 5 000. Videre bør
maksimal gevinst på automater snarest settes til 300 kroner.
Dette er på nivå med Danmark og Finland. Nye automater
bør ikke ha mulighet for spill med seddel eller kredittkort,
men kun ha innkast for mynt.
Disse medlemmer viser til at det internasjonalt
er faglig anerkjent at gambling over Internett er spesielt problematisk.
Kjennetegn ved slike spill er bl.a. ekstrem tilgjengelighet i tid
og sted, spilleren observeres ikke av andre slik at det ikke er
noen sosial kontroll. Videre skjer spillet ikke med kontanter, dette
kan lett føre til en opplevelse av ikke å spille med
ekte penger. Farene ved nettspill er lite behandlet i proposisjonen.
Det som omtales er problemet med konkurranse fra utenlandske nettspill. Disse medlemmer mener
proposisjonen gir feilaktige opplysninger om begrensningen av nettspill
f.eks. i Australia og USA. Disse medlemmer viser
til at det i hele USA er forbudt å arrangere gambling på nett,
videre at det i Kongressen foreligger forslag til lov som forbyr
kortselskapene å formidle betaling til nettgambling. Disse
medlemmer mener på denne bakgrunn det ikke uten
videre er grunn til å godta en så problemskapende
form for spill som nettgambling.
Disse medlemmer er kjent med at det er prøvespill
pr. mobiltelefon. Problemene vil i stor grad være de samme
som ved spill over Internett. Så langt er det i dette markedet
ikke registrert noen konkurranse om slike spill fra utenlandske
spilleselskaper.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å forby
spill på Internett."
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å forby
spill pr. mobiltelefon."
"Stortinget ber Regjeringen innføre øvre gevinstgrense
på spilleautomater på kr 300."
"Stortinget ber Regjeringen om at spilleautomater kun skal utstyres
med myntinnkast, slik at spill med sedler, evt. kredittkort, ikke
er mulig."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det maksimalt
utplasseres 5 000 pengespillautomater i Norge."
I den fordelingsnøkkelen som er foreslått tas
det utgangspunkt i inntekter organisasjonene hadde i 2001. Disse
medlemmer mener det er grunn til å stille spørsmål
om det er rimelig å ta utgangspunkt i inntekter på et
tidspunkt der det hersker stor enighet om at spillmarkedet var utenfor
kontroll. Disse medlemmer har merket seg Norsk Forening
For Pengespillproblematikk (NFP), som i sin høringsuttalelse
sier:
"... uttaler at det er urettferdig å permanent
honorere de organisasjoner som har opptrådt aggressivt
på automatmarkedet. NFP mener forslaget synes å permanent
ville utelate fra den statlige støtteordningen de organisasjonene
som av etiske grunner har holdt seg unna automater, og at en full
kompensasjon til de som har hatt store automatinntekter vil sementere store
urettferdigheter i organisasjons-Norge."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det avsettes
en årlig andel på inntil 1,0 pst. av spilleoverskuddet
til forskning, informasjon, forebygging og opplysningsvirksomhet
i forhold til spillavhengighet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det avsettes
en årlig andel på inntil 1,0 pst. av spilleoverskuddet
til forskning, informasjon, forebygging og opplysningsvirksomhet
i forhold til spillavhengighet."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er en grunnleggende forskjell mellom spill for penger en har
og spill for penger en ikke har. Erfaringene tilsier at spill for
lånte penger er et sentralt element i utviklingen av spillavhengighet.
Slikt spill bør forhindres. I proposisjonen erklærer
en seg fornøyd med at selve spillarrangørene ikke
yter kreditt til spillerne, mens spill for lånte penger
anses som uproblematisk når en overlater til kredittkortselskaper å yte
kreditten. Spill på kreditt bør unngås.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er viktig at forståelsen av hvilke forhold som medvirker
og hvilke som ikke medvirker til spillavhengighet forstås
best mulig. For å skjerme dem som er i fare for å utvikle
spillavhengighet, samtidig med at de som ikke er det gis en mulighet
til underholdning og de samfunnsnyttige og humanitære formål
sikres inntekter, bør de riktige tiltak settes inn.
Disse medlemmer viser til Regjeringens redegjørelse
av den aggressive markedsføring av pengespill på Internett
som i stadig større grad gjør seg gjeldende. Det
er en tydelig trend at deler av den internasjonale gamblingindustrien
forsøker å nå nye og eksisterende kunder
gjennom nye kanaler. Disse medlemmer merker seg at
siden denne trenden er ganske ny, er det utført lite forskning
rundt hvordan pengespill gjennom nye kanaler påvirker utvikling
av spillavhengighet, hvitvasking av penger, eller andre problemstillinger.
Samtidig er de juridiske og teknologiske muligheter og problemstillinger
rundt pengespill gjennom nye kanaler dårlig forstått
og tatt lite hensyn til. Disse medlemmer ser seg
lei for at Norge kun i liten grad har muligheten til å kontrollere internasjonale
aktører, det være seg seriøse og profesjonelle
eller rene lurendreiere.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, mener en indikasjon på at spillavhengighet
er økende, er den økende søkningen til
behandling som er registrert. Dette er allikevel ikke en særlig
sikker indikasjon.
Flertallet mener at bare gjennom forløpsstudier,
hvor en kommer tilbake og utfører nye målinger,
kan slike trender iakttas. En må ha mulighet til å følge
problemet over tid for å se hvilke trender som avtegner
seg.
Flertallet vil bemerke at det er viktig når
et land legger opp til tiltak for å redusere utviklingen
av spillavhengighet, at kunnskapsnivået vedrørende problemområdet
er høyt. Har man god og vitenskapelig kjennskap til dybden
i problemene, lages det gode behandlingsprogrammer, mangler man
den kjennskapen, kan behandlingsprogrammet slå feil. Flertallet mener
derfor det er helt nødvendig at Norge skaffer seg god kompetanse
på dette området.
Flertallet mener det er viktig for Norge å ha forskere
som er kjent med forskningsfronten, og som er vant til å lese
andres forskning med kritisk sans. Slike forskningsmiljøer
er et godt utgangspunkt for å legge opp til internasjonale
samarbeidsprosjekter som på sikt vil være svært
nyttig i kampen mot spillavhengighet.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil i den sammenheng
understreke viktigheten av midler til å styrke forskningen
på feltet om spillavhengighet og er enig med Regjeringen
om å avsette 0,5 pst. av Norsk Tipping AS sitt overskudd
til forskning, forebygging og informasjon.
Komiteen har merket seg at Norge har
en lang historie med å drive gevinstautomater. Allerede
i 1937 hadde Norges Røde Kors sin første såkalte "knipseautomat". Komiteen viser
til at disse automatene ikke ble ansett som lotterivirksomhet etter lotteriloven
i 1939 og kunne derfor oppstilles av både ideelle organisasjoner
og privat næringsvirksomhet. I dag kan gevinstautomater
bare oppstilles til inntekt for samfunnsnyttige og humanitære
organisasjoner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om å gi
Norsk Tipping AS enerett til drift av spilleautomater. Staten vil
gjennom en slik ordning ha full kontroll over spilleentreprenørens
virksomhet, og inntjeningen vil i sin helhet tilfalle de til enhver
tid gjeldende spill og lotteriverdige formål. Flertallet vil
også peke på at denne ordningen tydeliggjør
det ansvar som til enhver tid hviler på regjeringen i forhold
til at spillevirksomheten drives innenfor forsvarlige rammer.
Flertallet konstaterer at en samling av all spilloperatørvirksomhet
under Norsk Tipping AS fører til nedleggelse av dagens
private virksomhet på området. Flertallet har
særlig merket seg de negative ringvirkninger dette får
i forbindelse med Valdres næringshage, der Nord-Aurdal
kommune og private interesser har investert og iverksatt viktig
næringssatsing for Valdresregionen. Dette er gjort i tillit til
nærvær av Norsk Lotteridrift AS´ aktivitet, som
i dag med sine 41 ansatte utgjør hjørnesteinen
i næringshagen. Flertallet konstaterer at
de ansatte i Norsk Lotteridrift AS representerer relevant kompetanse
det kan være av verdi å ivareta. Flertallet viser
også til Stortingets høringer der Norsk Tipping AS
bekreftet at deler av selskapets fremtidige operatørvirksomhet
for spilleautomater kan legges til Fagernes, dersom dette er ønsket
fra Stortingets side. Flertallet mener i lys av dette
det vil være riktig å videreføre spillrelatert
virksomhet på Fagernes, således at Norsk Tipping
AS lokaliserer aktuelle deler av sin virksomhet dit. Flertallet vil
understreke at når det gjelder videreføring av
spillrelatert virksomhet på Fagernes, bør dette
være en betydelig enhet med potensial for videre utvikling. Flertallet forutsetter
at departementet gjennom Norsk Tipping AS legger til rette for dette.
Flertallet mener også det er nødvendig å få gevinstautomater
som er mindre aggressive, og som gir en spillekvittering i stedet
for penger ved gevinst.
Flertallet mener at gevinstautomatene i Norge
bør være statlig drevet slik som i Sverige.
Flertallet mener derfor at Norsk Tipping AS best
kan organisere dette arbeidet. Flertallet mener Norge
har god erfaring over lang tid med Norsk Tipping AS som spilleoperatør,
og at Norsk Tipping AS vil kunne ha en oversiktlig styring av gevinstautomatene.
Flertallet mener enerettsmodellen er en forutsetning
for en mest mulig samfunnsmessig forsvarlig innretning av spilleautomatmarkedet
i Norge. Viktig i denne sammenheng er blant annet at enerett for Norsk
Tipping AS vil innebære optimale kontrollmuligheter og
at automatenes funksjonsområde raskt kan endres, etter
hvert som kunnskapen øker i forholdt til hvilke faktorer
som øker risikoen for spillavhengighet. Denne modellen
vil også gjennom rasjonaliseringsgevinster kunne sikre
Regjeringens målsetting om reduksjon av antall automater
til 10 000 og sikre en vesentlig nedgang i den totale automatomsetningen,
samtidig som overskuddet til de samfunnsnyttige og humanitære
formål opprettholdes på 2001-nivå.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, er bekymret for dagens situasjon hvor Norge
har utplassert 19 000 pengespillautomater, et antall som
ligger langt over de andre nordiske land. Dette flertallet mener
tiden er inne for å rydde opp i denne problematikken slik
at det ikke står gevinstautomater der barn og ungdom ferdes
daglig, og at antallet må reduseres til et nivå som kan
sammenlignes med de andre nordiske land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittpartiet mener
at en flytting av ansvaret for gevinstautomatmarkedet til en statlig
monopolvirksomhet ikke vil være bra. En statsråd
er eier og generalforsamling for selskapet. Dette gir noen fordeler for
en effektiv styring av gevinstautomatmarkedet, men mest ulemper. Disse
medlemmer mener at man ved å innføre et
offentlig styrt monopol, flytter styringsdialogen vekk fra det offentlige
rom og derved vekk fra en offentlig debatt og kritikk. Dette vil ikke
styrke det faglige grunnlaget for beslutninger. Dette vil føre
til en sterk nedbygging av den demokratiske kontroll med gevinstautomatmarkedet
fordi den kritiske debatten utestenges fra beslutningsprosessene. Disse
medlemmer har liten tro på at et marked hvor regulatorisk
myndighet og kommersielle interesser blandes hos en statsråd,
er i samfunnets beste. Å tro at en statsråd vil
kunne ha den optimale oversikt over hva som gagner samfunnet, uten
den kritiske debatten som et åpent marked har, er lite
trolig. Disse medlemmer mener dette tyder på at noen
mener at beslutninger som er tatt i "lukkede rom", uten offentlig
innsyn, er til samfunnets beste. Dette ligner til forveksling på formynderpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter
Regjeringens forslag om at Norsk Tipping AS får enerett
til oppstillingsautomater, og at de samfunnsnyttige og humanitære
organisasjonene foreslås gitt en fast andel av Norsk Tippings
samlede spilleoverskudd. Disse medlemmer er enige
i Regjeringens vurdering av at den eneste modell som vil gi full
kontroll med et spilltilbud som gis via spillautomater, er en modell
med en heleid statlig operatør som er direkte styrt og
kontrollert av staten. Det er verdt å merke seg at organisering av
pengespill gjennom offentlige selskaper er hovedmodellen i de fleste
europeiske land. Videre er det slik at ønsket om et forsvarlig
pengespilltilbud medfører avgrensing av tillatte pengespill
på en slik måte at det skaper et marked med sterkt
betinget konkurranse. Disse særlige hensyn gjenspeiles
også i begrunnelsen for at pengespillene er unntatt fra
prinsippet om fri konkurranse innen EU/EØS-området.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag til fordeling
av overskuddet til Norsk Tipping AS etter endringene i Ot.prp. nr.
44 (2002-2003) om lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivning.
Flertallet er enige i Regjeringens forslag til fordeling
til de tre humanitære operatørene Norges Røde
Kors, Redningsselskapet og Norges Handikapforbund.
Flertallet mener dessuten at de 7H-organisasjonene
(Kreftforeningen, LHL, Blindeforbundet, Flyktningrådet,
Redd Barna, Norsk Folkehjelp og Nasjonalforeningen for folkehelsen)
bør sikres forutsigbarhet i tildelte midler, og viser i
den sammenheng til fordelingstabellen i proposisjonens alternative modell.
Flertallet mener videre at øvrige landsdekkende
organisasjoner samt små lokale formål må få sin
rettmessige del av Norsk Tipping AS" overskudd. Flertallet ber
derfor Regjeringen utarbeide forskrifter som sikrer lokale lag og
foreninger kompensasjon i forhold til tapte inntekter etter inndragning av
spilleautomater.
Flertallet fremmer forslag i tråd med
proposisjonen:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter som sikrer
lokale lag og foreninger tildelinger av tippeoverskuddet som kompenserer
for bortfall av inntekter fra dagens spilleautomater."
Flertallet vil også be Regjeringen vurdere
om inntekter ut over 2001-nivå bør tilfalle organisasjoner,
lag og foreninger som til nå ikke har drevet med automatspill.
Flertallet er enig i at en egen nemnd foretar fordelingen
på basis av forskrifter og med Lotteritilsynet som saksforberedende
sekretariat.
Flertallet mener det bør være
klageadgang.
Flertallet mener det bør foretas en evaluering innen
5 år etter at loven er vedtatt for å se om Stortingets
forutsetninger med Norsk Tipping AS" automatmonopol virker
etter hensikten. Spesielt gjelder dette kontroll, oppsetting og
forskningsresultater i forbindelse med spillavhengighet.
Flertallet mener også det er viktig å få svar
på virkningene av den prosentvise fordeling til de ti humanitære
organisasjonene og om lokale lag og foreninger mottar sin andel
som forutsatt.
Flertallet vil anbefale at evalueringsresultater og
eventuelt endringer i fordelingen mellom organisasjoner både
i og utenfor den nye ordningen legges fram for Stortinget som egen
sak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet vil påpeke at det er en del sportsgrener
som ikke er representert i Norges Idrettsforbund. Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig at også disse får
adgang til midler. Dette gjelder f.eks. anlegg til motorsport og andre
idretter.
Disse medlemmer vil påpeke at midler
skal tildeles grener der det legges spesielt til rette for aktiviteter
for barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har forståelse for
at de inngrep som gjøres, har store konsekvenser for mange
av de organisasjoner og lag som de senere år har basert
store deler av sin drift på disse inntekter. Den omorganiseringen
som finner sted må ta hensyn til dette, men den økte
forståelsen av de problemer pengespill fører til, tilsier
likevel at alle impliserte sannsynligvis må akseptere et
lavere inntektsgrunnlag fra spill på sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at med Regjeringens forslag endres den avtalte tippenøkkelen
som et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har
vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det i forbindelse med omorganiseringen må åpnes
for at lag og organisasjoner som tidligere ikke har ønsket å motta
penger fra automatspill, bør ha muligheter for å komme
med i fordelingsordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at de nye bestemmelsene kun gjelder
ferger i trafikk mellom Norge og utenlandsk havn. Flertallet viser
også til proposisjonen hvor det fremgår at det
tas sikte på at dagens midlertidige regler forlenges ut
2005, og at et harmonisert regelverk, med en overgangsperiode på 1 år,
trer i kraft 1. januar 2006. Flertallet vil peke på at
forslagene til nye regler for området vil bli lagt ut på høring
høsten 2003, og forutsetter at involverte parter kan komme
med sine innspill og synliggjøre særskilte behov
som denne bransjen måtte ha.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at norske fergerederier i utenriksfart ikke bør gis dårligere
konkurransevilkår enn fergerederier som seiler under andre
flagg. Ved å innføre særnorske bestemmelser
for gevinstautomater om bord i norske båter svekkes inntektsgrunnlaget. Disse
medlemmer anerkjenner at de norske rederiene investerer
midler i markedsføring av Norge som et turistmål
og at de norske båtene bringer store inntekter til landet
i form av turister. Samtidig mener disse medlemmer at
de faste fergerutene utgjør en viktig del av en kommunikasjons-
og samferdselsinfrastruktur som er viktig for norske speditører
og frakten av varer til og fra kontinentet. Det er derfor lite hensiktsmessig å innføre
begrensninger på gevinstautomater om bord på norske
båter, da dette vil gi høyere transportkostnader
og øke risikoen for utflagging.
Disse medlemmer vil også påpeke
at det slett ikke bare dreier seg om gevinstautomater i Norge, men
også gevinstautomater på ferger i utenriksfart.
Dette kan få store konsekvenser for fergerederiene, som
dermed ikke lenger konkurrerer på lik linje med sine utenlandske
konkurrenter. Det synes som om statsråden ikke i tilstrekkelig
grad har satt seg inn i de økonomiske realiteter rundt
drift av norskregistrerte ferger, og hvilket økonomisk
potensial markedsføring av slike fergereiser gir for norsk
turistindustri. Ved innføring av monopol på gevinstautomater
kan forslaget gi konsekvenser som utflagging av norske fergerederier,
med tilhørende tap av arbeidsplasser både i fergenæringen
og turistindustrien.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Norsk Lotteridrift ASA
har klaget spørsmålet om enerett for Norsk Tipping
AS inn for EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Flertallet viser
til proposisjonen og til Kultur- og kirkedepartementets brev til
komiteen av 23. mai 2003 (vedlegg), der statsråden implisitt
fastholder statens rett til å innføre enerett
for Norsk Tipping AS. Disse medlemmer legger departementets
vurdering til grunn for sin behandling av denne saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Regjeringen foreslår at drift av all gevinstautomatvirksomhet
skal settes ut som enerett til et statsmonopol. Disse medlemmer er
usikker på i hvilken grad dette er i henhold til EØS-regler.
En slik enerett kan i seg selv gjøre det vanskeligere å føre
tilsyn med monopolaktøren, samtidig som det blir langt
vanskeligere å vite om de riktige tiltak for å begrense
spillavhengighet blir forsøkt.
Disse medlemmer merker seg at innføring av
enerett på spill for en statlig aktør vil kunne
komme i konflikt med EØS-avtalen. Hvis forslaget om enerett
blir vedtatt slik Regjeringen har foreslått det, vil Norge
sannsynligvis bli stevnet inn for ESA. Disse medlemmer mener
at med det mangelfulle arbeid som statsråden har lagt frem,
vil det ikke være overraskende om ESA etterforsker et slikt
monopol for Norsk Tipping AS.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens vurdering
om at det ikke er ønskelig eller aktuelt å etablere
kasinovirksomhet i Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at departementet etter initiativ fra Norsk Tipping AS
vil innføre 18-årsgrense for spill på Oddsen. Disse
medlemmer støtter dette og mener på bakgrunn
av resultatene i ungdomsundersøkelsen det er grunnlag for å utrede
om det er behov for å innføre slik aldersgrense
for alle, eventuelt andre typer pengespill.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for generell regel
om aldersgrense for enkelte, eventuelt alle typer pengespill."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, viser til at bingo representerer et viktig
sosialt møtested. Erfaringer fra andre land tyder på at
bingospill også har et fremtidig potensial som sosialt
treffpunkt og underholdning. Flertallet viser også til
at erfaringene fra utlandet forteller at bingovirksomheten har et
betydelig inntektspotensial i tillegg til automatene. Flertallet mener
derfor at den utviklingen vi nå ser i Norge, forutsetter
en modernisering av gjeldende vilkår for tradisjonell bingovirksomhet,
og en større fleksibilitet i forhold til de såkalte
sidespillene. Flertallet mener de totale rammevilkårene
for bingo må gi godt grunnlag for videre virksomhet. Flertallet mener bortfallet
av bingoautomatene vil få negativ betydning for bingoens
inntekter, og er særlig bekymret for den kortsiktige virkningen
av dette. Flertallet vil likevel akseptere at Norsk
Tipping AS overtar oppstillingen av automater dersom større
deler av inntektene enn det som normalt vil være for en
ordinær oppstillingsplass, går til de lokale foreninger
som bingoen spiller til inntekt for. Flertallet mener
denne andelen bør være slik at bingoen totalt
sett kommer ut med inntekter på 2001-nivå.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er innforstått
med at et regelverk i tråd med dette, vil kunne medføre
flere automater enn de 10 000 Regjeringen legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en slik løsning for bingomarkedet ikke må føre
til flere automater i markedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bingoautomater er såpass forskjellige fra gevinstautomater
at de ikke bør omfattes av en eventuell enerett. Bingoautomater
er en viktig inntektskilde for bingohallene og er med på både å få et
bredere og mer variert tilbud til de som går på bingo,
samt å utjevne bingohallenes inntekter. Bingohallene drives
på vegne av lokale samfunnsnyttige og humanitære
organisasjoner som har få andre inntektskilder. Bingohallene
er derfor viktige og bør ikke "slås bena vekk
under". Bingoautomater kan sees som automatisert bingo, og det er
lite som kan koble dem med spillavhengighet. Disse medlemmer mener
at bingohallene bør beholde sine rettigheter til å drive
bingoautomater på linje med hva de har i dag.
Disse medlemmer mener det er uheldig om samfunnsnyttige
og humanitære organisasjoner og lag ikke lenger gis mulighet
til å skaffe seg inntekter gjennom annen lotterivirksomhet.
Med Regjeringens forslag til særskilt avgift for hvert
lotteriarrangement vil slik annen lotterivirksomhet i stor grad
bli uhensiktsmessig å gjennomføre. Disse
medlemmer mener at de samfunnsnyttige og humanitære
organisasjoner må sikres fortsatt rett til å drive
annen lotterivirksomhet uten unødvendige hindringer. Det
kan ikke være slik at enhver speidergruppe eller håndballag
skal måtte betale en særskilt avgift for å gjennomføre
et kakelotteri utenfor nærbutikken eller at Blindeforbundet
skal måtte betale denne avgiften hver gang de avholder
sitt landslotteri. Disse medlemmer mener også at
gevinststrukturen i slike lotteri skal kunne være omsetningsbasert,
slik at disse lotteriene ikke diskrimineres i forhold til Norsk
Tipping AS sine spill, som f.eks. Lotto.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov av 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier
skal § 3 annet ledd første punktum lyde:
Departementet kan ved forskrift bestemme at det skal betales årsavgift
for oppstilling av varegevinstautomater og underholdningsautomater."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det avsettes en årlig andel på inntil 1,0 pst. av spilleoverskuddet til forskning, informasjon, forebygging og opplysningsvirksomhet i forhold til spillavhengighet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
I lov av 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier skal § 3 annet ledd første punktum lyde:
Departementet kan ved forskrift bestemme at det skal betales årsavgift for oppstilling av varegevinstautomater og underholdningsautomater.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen utforme reglene for lotteri på en slik måte at de humanitære og samfunnsnyttige formål gis likeverdige muligheter til å drive.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av konsekvenser og de etiske sidene av markedsføringen av spill i Norge.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å forby spill på Internett.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheter for å forby spill pr. mobiltelefon.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen innføre øvre gevinstgrense på spilleautomater på kr 300.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen om at spilleautomater kun skal utstyres med myntinnkast, slik at spill med sedler, evt. kredittkort ikke er mulig.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det maksimalt utplasseres 5 000 pengespillautomater i Norge.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for generell regel om aldersgrense for enkelte, eventuelt alle typer pengespill.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slike
vedtak:
A.
Vedtak til lov
om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen
I
I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. gjøres
følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Loven gjelder
a) pengespill i forbindelse med idrettskonkurranser og
andre konkurranser, som ikke er regulert i andre lover,
b) tallspillet lotto,
c) lotterispill som avholdes ved bruk av utbetalingsautomater,
jf. lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. § 1 første
ledd bokstav e, og
d) andre pengespill som Kongen bestemmer at loven skal gjelde
for.
Denne loven gjelder også på Svalbard.
Loven skal sikre at pengespill avholdes i betryggende
former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge
negative konsekvenser av pengespill, samtidig som det legges til
rette for at overskuddet fra spillene kan gå til formål
som nevnt i § 10.
Ny § 9 a skal lyde:
Et datterselskap kan også være
spilleselskap. Også for dette selskapet gjelder §§ 3
til 9. Morselskapet skal likevel eie alle aksjene i selskapet, og
styret i morselskapet tilsetter administrerende direktør
og fastsetter direktørens lønn og andre tilsettingsvilkår.
§ 10 skal lyde:
Overskuddet fra spillevirksomheten i selskapet og
datterselskap fordeles med 45,5 % til idrettsformål,
36,5 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige
eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet
Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite. Midlene til idrettsformål
og samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som
ikke er tilknyttet Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite
fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles
2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen.
Det årlige beløp til fordeling
etter første ledd fastsettes etter at det er foretatt fondsavsetninger,
og etter at det er foretatt særskilt avsetning til forskning, informasjon,
forebygging og behandling i forhold til spilleavhengighet fastsatt
av Kongen.
§ 11 nytt annet ledd skal lyde:
For spill på utbetalingsautomat er aldersgrensen 18 år.
Departementet kan fastsette aldersgrenser for deltakelse i andre
spill som nevnt i § 1.
II
I lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. gjøres
følgende endringer:
Ny § 1 a skal lyde:§ 1 a Lovens formål
Formålet med loven er å sikre
at lotterier avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med
sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser
av lotterier, samtidig som det legges til rette for at lotterier
kan være en god inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært
arbeid.
§ 3 annet ledd første punktum skal
lyde:
Departementet kan ved forskrift bestemme at det skal betales årsavgift
for oppstilling av varegevinstautomater og underholdningsautomater
og at det skal betales særskilt avgift for hvert lotteriarrangement.
§ 4 d første punktum skal lyde:
Godkjenning og autorisasjon gitt i medhold av §§ 4
b og 4 c samt tillatelser til oppstilling av varegevinstautomater og
underholdningsautomater skal registreres i et sentralt register.
§ 5 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Første ledd gjelder likevel ikke for:
a) lotteri i møter hvor allmennheten
ikke har adgang, når lotteriet ikke er hovedhensikten med møtet.
b) lotteri som avholdes innenfor et avgrenset område
når trekningen foregår uten bruk av mekaniske
eller elektroniske innretninger (basarer), forutsatt at gevinstenes
verdi er begrenset etter nærmere bestemmelse fastsatt av
Kongen i forskrift.
Kongen kan i forskrift fastsette at lotterier
som nevnt i § 7 første ledd bokstav a og b kan
holdes til inntekt for andre formål enn nevnt i første
ledd over.
§ 7 første ledd skal lyde:
Følgende lotterier trenger ikke tillatelse:
a) Varegevinstautomater etter nærmere
bestemmelse fastsatt av Kongen i forskrift.
b) Forhåndstrukne og etterhåndstrukne
lotterier med en begrenset omsetning etter nærmere bestemmelse
fastsatt av Kongen i forskrift, når lotteriet ikke er overlatt
en medhjelper mot betaling.
c) Lotterier som nevnt i § 5 annet ledd, når
lotteriet ikke er overlatt en medhjelper mot betaling.
§ 7 annet ledd oppheves. Nåværende
tredje ledd blir annet ledd.
§ 8 a skal lyde:§ 8 a Aldersgrenser
Departementet kan i forskrift fastsette aldersgrenser
for deltakelse i lotterier.
§ 9 annet ledd oppheves.
§ 10 oppheves.
Ny § 15 skal lyde:§ 15 Utbetalingsautomater
Lotteri ved bruk av utbetalingsautomat kan avholdes
av spilleselskap som nevnt i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill
m.v. § 3, jf. § 9 a. For slikt lotteri gjelder
ikke loven her. Det er forbudt for andre å avholde lotteri
ved bruk av utbetalingsautomat.
III
1. Loven her gjelder
fra den tid Kongen fastsetter. De enkelte bestemmelser kan settes
i kraft fra ulik tid.
2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter som sikrer lokale
lag og foreninger tildelinger av tippeoverskuddet som kompenserer
for bortfall av inntekter fra dagens spilleautomater.
Det vises til Deres brev 21. mai 2003 med anmodning
om merknader til oversendt notat til saksordfører Karin
Woldseth fra advokatfirmaet Hjort, datert 19. mai 2003.
Departementets merknader til enkelthetene i notatet er inntatt
i vedlagt dokument. På generelt grunnlag finner departementet
det riktig å understreke at det som ledd i utredningen
av de forslag som er fremmet i proposisjonen har vært en
omfattende informasjonsutveksling mellom departementet og selskapet Norsk
Lotteridrift ASA. Departementet har blant annet mottatt flere hundre
sider med skriftlige redegjørelser for selskapets synspunkter.
Siden utsendelsen av det første høringsbrevet
21.6.2002 har det i tillegg vært avholdt 3 møter
med selskapets ledelse. Departementet kan ikke se at de merknader
som er knyttet til departementets lovforslag i notatet 19. mai
2003 inneholder nye opplysninger av betydning for saken.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 6. juni 2003
Sonja Irene Sjøli |
Karin S. Woldseth |
leder |
ordfører |