Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag om å lovfeste
rett til individuell plan i sosialtjenesteloven. Hensikten med forslaget
er at personer med langvarige og sammensatte behov for tjenester
kan få et helhetlig, samordnet og individuelt tilpasset
tjenestetilbud.
Det framholdes at innføring av hjemmel for individuell
plan i lov om sosiale tjenester vil kunne bidra til aktiv brukermedvirkning,
større trygghet og forutsigbarhet for brukerne, avklaring
av ansvarsforhold og sikring av samordning og samarbeid mellom ulike deler
av tjenesteapparatet.
De brukergrupper som det er aktuelt å utarbeide en individuell
plan for, vil ofte ha behov for tjenester både fra sosialtjenesten,
kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Med hjemmelen
i pasientrettighetsloven § 2-5 er disse behovene
ivaretatt innenfor helsetjenesten, mens brukerne ikke har den samme
rettigheten i forhold til kommunens sosialtjeneste.
Helsetjenestelovene har hjemmel for å gi forskrift om
individuelle planer, og det foreslås at en tilsvarende
forskriftshjemmel tas inn i sosialtjenesteloven.
Sosialdepartementet sendte i november 2002 forslag om lovfesting
av rett til individuelle planer på høring. Vel
60 høringsinstanser har kommentert forslaget om individuelle
planer. Det uttales at av de instanser som har kommentert forslaget,
er det noe nær enstemmig tilslutning til forslaget om lovfesting
av individuelle planer i sosialtjenesteloven.
Den foreslåtte lovbestemmelsen vil gi kommunens sosialtjeneste
plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere om planen.
I dette ligger ikke bare en samarbeidsplikt, men også en
forutsetning om at det skal utarbeides en felles individuell plan
som dekker tjenester etter kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven,
psykisk helsevernloven og sosialtjenesteloven.
Lovforslaget er utformet som en rettighet for brukeren, mens
det ikke er foreslått noen egen hjemmel for å pålegge
tjenesteyteren en plikt til å utforme slik plan.
Etter departementets vurdering bør den del av kommunens
tjenesteapparat brukeren henvender seg til, ha plikt til å sørge
for at arbeidet settes i gang. Dette prinsippet er nedfelt i nåværende
forskrift om individuell plan i helselovgivningen.
Etter Sosialdepartementets vurdering vil gjeldende forskrift
med enkelte tilpasninger være anvendelig for de sosiale
tjenestene.
Sosialdepartementet foreslår at en forskriftshjemmel
også inntas i § 4-3a i lov om sosiale
tjenester.
Arbeidet med individuelle planer vil på kort sikt kreve
noe økte ressurser, bl.a. i forbindelse med opplæring,
utarbeiding av veiledningsmateriell mv. Den forventede virkning
av tiltaket er at ressursbruken vris bort fra kortsiktige akuttløsninger
til mer langsiktig planlegging av et helhetlig og bedre hjelpetilbud.
Det uttales at på sikt vil dette kunne bety at den samlede
ressursbruken ikke øker, men at flere instansers innsats
blir mer samordnet og rasjonelt utnyttet.
Komiteen er fornøyd med at
det nå foreslås å lovfeste rett til individuell
plan i sosialtjenesteloven. Dette er et forslag som så å si
alle høringsinstanser slutter seg til. Komiteen mener
at individuelle planer vil bidra til aktiv brukermedvirkning, større trygghet
og forutsigbarhet for brukerne, avklaring av ansvarsforhold og sikring
av samordning og samarbeid mellom ulike deler av tjenesteapparatet.
Komiteen viser til at uavhengig av hvor ansvarsgrensene
mellom forvaltningsnivåene går, vil brukerne som
er aktuelle for individuelle planer, ofte ha behov for tjenester
både fra sosialtjenesten, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
samtidig eller i nøye sammenheng.
Komiteen vil på denne bakgrunn slutte
seg til forslaget fra Regjeringen.