2.1 Sammendrag

Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag om å lovfeste rett til individuell plan i sosialtjenesteloven. Hensikten med forslaget er at personer med langvarige og sammensatte behov for tjenester kan få et helhetlig, samordnet og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Det framholdes at innføring av hjemmel for individuell plan i lov om sosiale tjenester vil kunne bidra til aktiv brukermedvirkning, større trygghet og forutsigbarhet for brukerne, avklaring av ansvarsforhold og sikring av samordning og samarbeid mellom ulike deler av tjenesteapparatet.

De brukergrupper som det er aktuelt å utarbeide en individuell plan for, vil ofte ha behov for tjenester både fra sosialtjenesten, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Med hjemmelen i pasientrettighetsloven § 2-5 er disse behovene ivaretatt innenfor helsetjenesten, mens brukerne ikke har den samme rettigheten i forhold til kommunens sosialtjeneste.

Helsetjenestelovene har hjemmel for å gi forskrift om individuelle planer, og det foreslås at en tilsvarende forskriftshjemmel tas inn i sosialtjenesteloven.

Sosialdepartementet sendte i november 2002 forslag om lovfesting av rett til individuelle planer på høring. Vel 60 høringsinstanser har kommentert forslaget om individuelle planer. Det uttales at av de instanser som har kommentert forslaget, er det noe nær enstemmig tilslutning til forslaget om lovfesting av individuelle planer i sosialtjenesteloven.

Den foreslåtte lovbestemmelsen vil gi kommunens sosialtjeneste plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere om planen. I dette ligger ikke bare en samarbeidsplikt, men også en forutsetning om at det skal utarbeides en felles individuell plan som dekker tjenester etter kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven og sosialtjenesteloven.

Lovforslaget er utformet som en rettighet for brukeren, mens det ikke er foreslått noen egen hjemmel for å pålegge tjenesteyteren en plikt til å utforme slik plan.

Etter departementets vurdering bør den del av kommunens tjenesteapparat brukeren henvender seg til, ha plikt til å sørge for at arbeidet settes i gang. Dette prinsippet er nedfelt i nåværende forskrift om individuell plan i helselovgivningen.

Etter Sosialdepartementets vurdering vil gjeldende forskrift med enkelte tilpasninger være anvendelig for de sosiale tjenestene.

Sosialdepartementet foreslår at en forskriftshjemmel også inntas i § 4-3a i lov om sosiale tjenester.

Arbeidet med individuelle planer vil på kort sikt kreve noe økte ressurser, bl.a. i forbindelse med opplæring, utarbeiding av veiledningsmateriell mv. Den forventede virkning av tiltaket er at ressursbruken vris bort fra kortsiktige akuttløsninger til mer langsiktig planlegging av et helhetlig og bedre hjelpetilbud. Det uttales at på sikt vil dette kunne bety at den samlede ressursbruken ikke øker, men at flere instansers innsats blir mer samordnet og rasjonelt utnyttet.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen er fornøyd med at det nå foreslås å lovfeste rett til individuell plan i sosialtjenesteloven. Dette er et forslag som så å si alle høringsinstanser slutter seg til. Komiteen mener at individuelle planer vil bidra til aktiv brukermedvirkning, større trygghet og forutsigbarhet for brukerne, avklaring av ansvarsforhold og sikring av samordning og samarbeid mellom ulike deler av tjenesteapparatet.

Komiteen viser til at uavhengig av hvor ansvarsgrensene mellom forvaltningsnivåene går, vil brukerne som er aktuelle for individuelle planer, ofte ha behov for tjenester både fra sosialtjenesten, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten samtidig eller i nøye sammenheng.

Komiteen vil på denne bakgrunn slutte seg til forslaget fra Regjeringen.