Til Odelstinget
Med forbehold om Stortingets samtykke har Arbeids- og administrasjonsdepartementet besluttet at Statskonsult skal omgjøres fra forvaltningsorgan til aksjeselskap med virkning fra 1. januar 2004. Spørsmålet om omgjøring er lagt fram i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Dette innebærer at arbeidstakerne går fra tjenestemannslovens virkeområde til arbeidsmiljølovens. I den forbindelse fremmes det forslag om at de ansatte i Statskonsult skal få beholde fortrinnsrett til statlig stilling og ventelønn i samsvar med tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6 for en periode på tre år fra omdanningen.
Det presiseres at ordningen er en overgangsordning, og at den begrenses til å gjelde for de ansatte som følger med virksomheten i omdanningsprosessen.
Tilsvarende overgangsordning er tidligere gitt ved liknende omdanninger fra statlig forvaltningsvirksomhet til private rettssubjekter.
Forslaget har ikke vært på alminnelig høring, idet overgangsordningen kun berører et begrenset antall arbeidstakere. De berørte arbeidstakerne har via sine tillitsvalgte gjennom samtaler med departementet, hatt anledning til å uttale seg.
Eventuelle ventelønnskostnader skal dekkes av selskapet selv gjennom refusjonsplikt. De administrative og økonomiske konsekvensene av lovforslaget vil avhenge av om og i hvilket omfang rettighetene blir utløst.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald
Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti,
Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet,
lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til merknader
og forslag i finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2003- 2004) og
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
om omdanningen av Statskonsult fra forvaltningsselskap til aksjeselskap.
Komiteen avholdt åpen høring
om Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) 27. november 2003 der de ansattes
organisasjoner og professor Henning Jakhelln ved Universitetet i
Oslo deltok.
Komiteen har videre hatt høring 8. desember 2003.
Der deltok arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman sammen
med representanter for embetsverket i Arbeids- og administrasjonsdepartementet
og justisminister Odd Einar Dørum sammen med representanter
for lovavdelingen. Professor Henning Jakhelln fra Universitetet
i Oslo deltok også.
Komiteen viser til at det har vært en
omfattende korrespondanse i saken mellom komiteen/medlemmer
av komiteen og Arbeids- og administrasjonsdepartementet, herunder
uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling. Korrespondansen
er inntatt som vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser videre til notat av 19. november
2003 fra tjenestemannsorganisasjonene i Statskonsult og vedlegg
fra deres juridiske rådgiver professor Henning Jakhelln.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) med forslag til midlertidig
lov om fortrinnsrett og ventelønn i tre år for
arbeidstakere i forvaltningsorganet Statskonsult som blir med i
Statskonsult AS, er en konsekvens av forslag som behandles i Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2003-2004).
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
disse partier var imot omdanning av Statskonsult til aksjeselskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det ville vært en bedre løsning om Statskonsult
består som eget forvaltningsorgan. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004),
til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre og til Arbeiderpartiets merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 2 (2003-2004). Disse medlemmer tar til etterretning
at det ved behandlingen av rammeområde 1 vil være
flertall i Stortinget for omdanning av Statskonsult til aksjeselskap.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
vedtaket om omdanning antas å ha budsjettmessige konsekvenser som
ikke er avklart i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at budsjettmessige spørsmål
er behandlet i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) og at påstander
om budsjettmessige implikasjoner behandles og tilbakevises der.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til merknader og forslag i finansinnstillingen,
Budsjett-innst. S. I (2003-2004), og Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004)
fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om omdanningen
av Statskonsult fra forvaltningsselskap til aksjeselskap, der det
var flertall for omdanningen. Disse medlemmer mente hele
saken burde vært avvist. Disse medlemmer mener
staten bør ha et eget uavhengig fagorgan for effektivisering,
organisering, ledelse, IT mv. Det er ikke hensiktsmessig at staten
skal drive et konsulentfirma. Det er viktig å opprettholde
Statskonsult som et redskap for iverksetting med en kritisk og uavhengig
rolle. Statskonsult videreføres som i dag. Disse medlemmer er
derfor imot at Statskonsult omgjøres til aksjeselskap fra
1. januar 2004.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at omdanningen av
Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap ikke er godt
nok utredet.
Flertallet viser til at både lovproposisjonen og
St.meld. nr. 1 (2003-2004) er mangelfull med hensyn til å belyse
alle sakens realiteter. Dette gjelder arbeidsrettslige forhold knyttet
til retten til å henholde seg til staten som arbeidsgiver
etter omdanningen, vurderingen av ventelønnsordningen knyttet
til de som ønsker å utøve denne retten
og de budsjettmessige implikasjoner dette har for budsjett for 2004. Flertallet vil
påpeke at det påligger Regjeringen uoppfordret å gi
Stortinget tilstrekkelig informasjon om en sak til at den kan behandles
korrekt. Flertallet viser til den omfattende brevveksling
mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og komiteen under
behandlingen av saken, og at Regjeringens avklaring av faktiske
forhold ikke kom fram i brevene i forhold til de nevnte temaer. Flertallet viser
til at det derfor ble nødvendig å avholde høring med
både Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet
og professor Jakhelln for å få disse temaene avklart
fra Regjeringens side. Flertallet viser til at det
først var under høringen 8. desember
2003 og gjennom brev 9. desember 2003 til komiteen fra
Arbeids- og administrasjonsdepartementet at det ble avklart at proposisjonens
påstand om at "retten til ventelønn vil falle
bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert
tilbud om annet høvelig arbeid", ikke er korrekt og dekkende
for rettstilstanden, og at proposisjonens tekst skal oppfattes på en
helt annen måte enn det som er en normal språklig
forståelse.
Flertallet finner det kritikkverdig at uklarheter
om lovforståelsen ikke ble entydig og fullstendig oppklart
av Arbeids- og administrasjonsdepartementet med en gang spørsmålet
kom opp.
Flertallet viser til at professor Henning Jakhelln
i en utredning for tjenestemannsorganisasjonene i Statskonsult av
12. november 2003 konkluderer med:
"… det foreligger så vidt store usikkerhetsfaktorer
ved det nye aksjeselskap, og det må påregnes så vidt
betydelige endringer av de ansattes arbeidsforhold, at de ansatte
må være berettiget til å velge å henholde
seg til staten som deres arbeidsgiver."
I brev av 3. desember 2003 uttaler Justisdepartementets
lovavdeling om dette:
"Lovavdelingen er enig i denne konklusjonen."
Flertallet konstaterer med undring at statsråden
i Arbeids- og administrasjonsdepartementet i brev til komiteen samme
dag uttaler:
"Forvaltningsorganet Statskonsult vil fra omdanningstidspunkt
opphøre og de ansatte arbeidstakere vil ikke ha noen statlig
virksomhet å reservere seg i forhold til."
Flertallet mener at dette i beste fall skapte uklarhet
om departementets forståelse av de ansattes rett til å henholde
seg til staten generelt og ikke bare til staten ved Statskonsult. Flertallet viser
til at dette måtte oppklares gjennom høringen
hvor statsråden sa seg enig i konklusjonen til professor
Jakhelln og lovavdelingen.
Flertallet viser til at departementet i proposisjonens
omtale av de arbeidstakere som ikke vil ta imot tilbud om arbeid
i aksjeselskapet uten reservasjon uttaler:
"Retten til ventelønn vil falle bort i og med
at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om
annet høvelig arbeid."
Flertallet viser også til brev av 9. desember 2003
fra statsråd Norman til Stortinget hvor det uttales:
"Jeg viser til kommunalkomiteens høring
i går og den anmodning som der kom. Jeg uttalte bl.a.:
"Tjenestemenn
i staten som sies opp pga at deres arbeid har falt bort, vil ha
ekstern fortrinnsrett i staten, og ventelønnsrettigheter
i samsvar med tjenestemannslovens bestemmelser."
Jeg
vil ut fra dette presisere at jeg ikke legger til grunn noen annen
forståelse enn det proposisjonen hele tiden har gitt uttrykk
for, men at dette på en forhåpentligvis klargjørende
måte nå er blitt utdypet."
Flertallet konstaterer at statsråden
på dette punkt har villedet Stortinget, og at han i høringen 8. desember
2003 og det etterfølgende brev har uttrykt det motsatte
syn av det en må forstå av omtalen i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Ot.prp. nr. 5 (2003-2004)
følger samme mal med tilsvarende formuleringer som Stortinget
for lengst har akseptert ved behandlingen av tilsvarende proposisjoner.
Formuleringen som har vært brukt gir en vurdering av utsiktene
til ventelønn etter individuelle behandling av evt. søknader
i Aetat (tidligere i Statens Pensjonskasse). Formuleringen har ikke
ment å gjengi de ansattes rettigheter eller saksgang ved
behandling av søknader.
Disse medlemmer vil påpeke at påstandene om
endring av rettstilstand ikke bare er gale, men selvmotsigende.
Dersom dette innebærer en annen rettstilstand, har endringen
funnet sted ved tidligere stortingsvedtak. Påstanden om
"villedning" er bygget på villet mistolkning og er åpenbart
feilaktig.
Disse medlemmer viser til at medlemmer av komiteen
prosederer en annen sak - spørsmålet om omdanning
av direktoratet Statskonsult til aksjeselskap - enn den foreliggende
sak som gjelder å gi rettigheter til ansatte som takker
ja til ansettelse i Statskonsult AS. Disse medlemmer viser
til notat fra fagforeningene i Statskonsult datert 19. november 2003
hvor det var vedlagt en bestilt utredning fra Henning Jakhelln. Disse
medlemmer har merket seg at en lang rekke påstander,
spørsmål og forslag fra fagforeningene er gjengitt
ukritisk av enkelte av komiteens medlemmer. Videre har fagforeningene
og deres juridiske rådgiver Henning Jakhelln vært på høring
i komiteen 27. november 2003 hvor det kom ytterligere oppsiktsvekkende
utsagn blant annet i forhold til grunnloven.
Disse medlemmer viser til at det også har vært
fremsatt usedvanlig sterke påstander i pressen, blant annet
"lovstridig" og "i strid med grunnloven" som har vist seg grunnløse
og feilaktige. Det er sterkt kritikkverdig, og med mulig skadevirkning
for Statskonsult, at medlemmer av komiteen har skapt unødvendig
uro og gitt et feilaktig bilde av saken. Disse medlemmer viser
videre til at en rekke merknader til denne sak er på siden
av hva saken gjelder, blant annet spørsmål som
er utførlig behandlet i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004).
Ett eksempel er påstander om at denne omdanningen skulle
være annerledes og skape større usikkerhet enn
tidligere omdanninger Stortinget har vedtatt. Disse påstandene
er dels dokumenterbart uriktige og dels basert på ukvalifisert
synsing. Disse medlemmer viser til at det er bred enighet
om og tilslutning til Regjeringens forslag om å gi rett
til ventelønn og fortrinn for ansatte i Statskonsult AS.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært kritiske til Arbeids- og administrasjonsdepartementets
fremgangsmåte overfor de 140 ansatte i Statskonsult. Flertallet mener
at departementet må ta mye av hovedansvaret for støyen
som har kommet i forbindelse med behandlingen av omdannelsen og
dertil rettigheter for de ansatte. Det er rett å bemerke
at statens ansatte ikke skal måtte føle den grad
av usikkerhet som i dette tilfellet. Flertallet vil
etterlyse en klarere og mer tydelig praktisering av statens informasjonspolicy
overfor sine ansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at de er tilhengere av omdannelsen til AS, og omstilling
innenfor staten generelt. Disse medlemmer imøteser
i så måte handling fra Regjeringens side. Men
det er avgjørende for at slike prosesser skal bli vellykkede
at prosessene er ryddige, og at de ansatte får klar og
tydelig informasjon som de kan anse som troverdig. Den usikkerhet
som normalt oppstår hos den enkelte ansatt i en situasjon
der ansettelsesforholdet kan falle bort, må ikke gjøres
verre ved at beslutningstakerne kommuniserer etter eget forgodtbefinnende
uten å ta inn over seg de ansattes behov for informasjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker
at saken ikke har vært på alminnelig høring
og at Regjeringen mener det er tilstrekkelig at saken er omtalt
i media. Flertallet oppfatter at dette er i strid
med god forvaltningsskikk og departementets retningslinjer og veiledning
for personalpolitikk ved omstillingsprosesser og utredningsinstruksen
som Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til brev til kommunalkomiteen
av 9. desember 2003 fra arbeids- og administrasjonsministeren
hvor det fremgår at når proposisjonen ikke ble
sendt på alminnelig høring, var det fordi de berørte
arbeidstakere via sine tillitsvalgte hadde fått uttalt seg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ikke vil gi
Stortinget innsyn i hvordan og om saken er behandlet i henhold til
Utredningsinstruksen, men kun gir en kort opplisting av prosessen. Flertallet vil
bemerke at åpenhet og innsyn i saker er utgangspunktet
for sikker og korrekt saksbehandling, og at manglende åpenhet
gjør saksbehandlingen vanskelig. En moderne brukerorientert
forvaltning må være åpen for innsyn både
for befolkningen og andre beslutningstakere og bygge på et
tillitsfullt og ryddig samarbeid med de ansatte.
Komiteen vil understreke betydningen
av at staten som arbeidsgiver ikke opptrer slik at utstøting fra
arbeidslivet øker.
Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor
det står:
"Det er ikke mulig å tallfeste nøyaktig
behovet for nedbemanning av det nye selskapet. Dette vil bl.a. være
avhengig av utviklingen i markedet for konsulenttjenester og konkurransesituasjonen.
Nedbemanningsbehovet kan omfatte om lag halvparten av antall ansatte.
Regjeringen antar at nedbemanningsbehovet kan bli 20-40 årsverk
det første året. Det vil imidlertid være
opp til styret å vurdere bemanningssituasjonen løpende."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at gjennomsnittsalderen til de ansatte i Statskonsult
i dag er ca. 50 år og 10-15 ansatte er over 60 år.
Pensjonsspørsmålet er uavklart og dette medfører
at eldre arbeidstakere blir stilt i en svært vanskelig
situasjon. Arbeidstakere som ønsker å gå av
med AFP må ta standpunkt til dette før 1. januar 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til at de ansatte i Statskonsult i dag
er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten som bl.a. regulerer mulighetene
til å ta ut AFP. Etter omdanningen til AS vil de ansatte
ikke lenger være omfattet av Hovedtariffavtalen i staten.
For å sikre de ansatte fortsatt rett til AFP etter omdanningen må Statskonsult
AS inngå en tariffavtale om dette med de ansattes organisasjoner
i selskapet. Det er lagt til rette for fortsatt medlemskap i Statens
Pensjonskasse, bl.a. ved forslag om et ekstra tilskudd på 7,5
mill. kroner, men avgjørelsen av pensjonsspørsmålet
- herunder AFP - må avgjøres av styret i selskapet.
Det er imidlertid ingen indikasjoner på at Statskonsult
AS ønsker pensjonsavtale med annet selskap, eller at man
ikke ønsker å ha en AFP-ordning.
Disse medlemmer viser til at pensjonsspørsmålet
for aksjeselskapet løses ved at det legges opp til at styret
søker om medlemskap i Statens Pensjonskasse og opprettholder
dette i tre år fra omdannelsestidspunktet, med mindre et
samlet styre beslutter noe annet. De ansatte vil med denne løsningen
ha de samme pensjonsrettigheter som ved nåværende organisering.
Disse medlemmer vil på dette grunnlag
bestride påstandene om at ansatte som ønsker å gå av med
AFP må gjøre det før 1. januar
2004.
Disse medlemmer viser til at påstandene om
manglende deltakelse er feilaktige, jf. den prosess som har funnet
sted, og har uansett ingen relevans for foreliggende sak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger til grunn
at pensjonsforholdet fortsetter i Statens Pensjonskasse eller på tilsvarende
vilkår i annet pensjonsforetak.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil bemerke at det i St.prp. nr. 1 (2003-2004) er forutsatt at bemanningen
i det nye selskapet kan bli halvert og at usikkerheten for de ansatte
derfor er stor.
Dette flertallet viser til at staten ved Arbeids-
og administrasjonsdepartementet nylig reforhandlet omstillingsavtalen
med de ansattes organisasjoner vedrørende virkemidler ved
omstillinger i staten og at det i avtalen står at omstillingsarbeidet
ikke skal føre til at eldre støtes ut av arbeidsmarkedet. Dette
flertallet påpeker også at det i omstillingsavtalens
punkt I står at partene er enige om at behovet for egen
omstillingsavtale skal avklares før drøftinger
om bruk av individuelle løsninger tar til. Ifølge
de ansattes organisasjoner har dette ikke skjedd.
Dette flertallet viser til hva arbeids- og administrasjonsminister
Victor Norman sa i trontaledebatten i 2001:
"Det fjerde og siste hovedprinsippet i moderniseringsarbeidet
er at det må forankres hos de ansatte. Gode offentlige
tjenestetilbud forutsetter entusiasme og pågangsmot hos
dem som yter tjenestene. En prosess som de ansatte i verste fall
er imot, og i beste fall bare halvhjertet er med på, vil
ikke føre til målet. Vi vil derfor legge stor
vekt både på å lytte til de ansattes organisasjoner
og å trekke dem sterkt inn i arbeidet."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, må konstatere
at dette prinsippet er brutt i denne saken, og at denne prinsipperklæringen
ikke har fått noen innvirkning på hvordan saker
er blitt håndtert, og derfor må ansees å være
uten innhold.
Komiteen peker på at de ansatte
som velger å gå over til det nye Statskonsult
AS vil gå fra tjenestemannslovens virkeområde
og til arbeidsmiljølovens. Det er derfor nødvendig å supplere
de ansatte som blir med inn i det nye selskapet med rettigheter
utover det de har etter arbeidsmiljøloven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som
svært viktig at de ansattes rettigheter ivaretas, og at
staten opptrer med ryddighet som arbeidsgiver. Flertallet ser
det som viktig at de av de ansatte som følger med over
i det nye selskapet, sikres rimelige rettigheter. Flertallet slutter
seg derfor til forslaget i proposisjonen om at de som går
over i det nye selskapet i en periode, skal sikres fortrinnsrett
til annen statsstilling og rett til ventelønn dersom de
blir oppsagt av grunner som nevnt i tjenestemannsloven § 13
nr. 1 bokstavene a, b og c.
Flertallet vil bemerke at for ansatte som går over
til Statskonsult AS, skal ansettelsestiden i selskapet inngå i
opptjeningsgrunnlaget for ventelønnsrettigheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at en lang rekke arbeidsrettslige
og juridiske spørsmål er avklart gjennom brev
til komiteen og partier samt høring 8. desember
2003. Disse medlemmer viser til at det nå ser
ut til å gjenstå kun ett spørsmål;
hvordan forstå én setning i Ot.prp. nr. 5 (2003-2004). Disse
medlemmer viser til at også dette spørsmålet
er avklart gjennom høringen 8. desember 2003 og
brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til komiteen av
9. desember 2003 hvor det bl.a. heter:
"Komiteen viser til at jeg under høringen 08.12.03
skal ha lagt en annen fortolkning av følgende setning i
nevnte proposisjon til grunn: "Retten til ventelønn vil
falle bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har
akseptert tilbud om høvelig arbeid."
Ved en rekke tidligere lover om videreføring av ventelønn
og fortrinnsrett ved utskilling av statlig virksomhet, er lovtekst
med samme materielle innhold benyttet. Det vises bl.a. til Ot.prp.
nr. 93 (2000-2001) om lov om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle
televirksomhet til aksjeselskap (regjeringen Stoltenberg), hvor
det fremkommer følgende i pkt 3, første avsnitt:
"De arbeidstakere som ikke vil ta imot tilbud om arbeid
i statsaksjeselskapet, kommer i en spesiell situasjon. Hvorvidt
de kan sies opp må vurderes etter tjml. §§ 9
og 10. En slik oppsigelse vil i tilfelle utløse fortrinnsrett
til ny statstilling i inntil ett år, jf. tjml. § 13.
Retten til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker
i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet arbeid."
Tilsvarende ordlyd ble brukt i følgende Ot.prp.:
Ot.prp. nr. 83 (1998-1999) vedr. Entra
Eiendom AS
Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) vedr. AFI AS
Ot.prp. nr. 8 (2002-2003) vedr. Mesta AS
Ot.prp. nr. 14 (2002-2003) vedr. Avinor AS
Etter det jeg vet har ikke Stortinget hatt innsigelser til denne
omtalen tidligere.
Det som ikke er beskrevet, verken i Ot.prp. nr. 5, eller tidligere
vedtatte lover om dette, er den saksbehandlingsprosedyre som finner
sted ved søknad om ventelønn. Så vidt
jeg vet har Stortinget heller ikke hatt merknader til dette.
Da formuleringen det er tale om har vært brukt av flere
regjeringer i ulike lovforslag over en lang tidsperiode, skal jeg
avstå fra å anta noe om hvilken begrunnelse som
er gitt for formuleringen i tidligere saker. Slik den er inntatt
i Ot.prp. nr. 5, gir den min beste bedømmelse av konsekvensene
etter fullført saksbehandling ved å takke nei
til ny jobb i aksjeselskapet. Den er ikke ment å gi uttrykk
for at den som eventuelt takker nei til ny jobb i aksjeselskapet,
ikke skal få sin søknad behandlet individuelt.
Jeg vil ut fra dette presisere at jeg ikke legger til grunn noen
annen forståelse enn det proposisjonen hele tiden har gitt
uttrykk for, men at dette på en forhåpentligvis
klargjørende måte nå er blitt utdypet.""
Disse medlemmer gjør oppmerksom på at proposisjonen
vedrørende Mesta AS er Ot.prp. nr. 6 (2002-2003).
Disse medlemmer legger til grunn at tidligere
og nåværende regjering har i angjeldende setning
gitt en vurdering av utfallet av evt. søknad om ventelønn
og ikke beskrevet verken saksbehandlingsrutiner eller rettigheter
den enkelte har. Disse medlemmer er tilfreds med
den avklaring av formuleringen som er foretatt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil slå fast
at ansatte i Statskonsult som ikke ønsker å gå over
i det nye selskapet etter tjenestemannsloven § 13,
har rett til å henholde seg til staten som arbeidsgiver.
Flertallet viser til at det av skissen til det
nye selskapet framgår at det kun kan være behov
for om lag halvparten av de som i dag er ansatt i Statskonsult.
Det er derfor på det rene at omdanningen betyr svært
stor usikkerhet for de ansatte. Flertallet påpeker
også at samtidig som Arbeids- og administrasjonsdepartementet
vil bygge ned det forvaltningsmessige støtteapparatet som
Statskonsult har vært, arbeides med opprettelse av en ny
enhet for kritisk analyse i departementet. Det er uklart hva slags
oppgaver den nye enheten vil ha og at dette ikke vil være avklart
før i slutten av 2004. Det er derfor i dag helt umulig å bedømme
om noen av oppgavene som nå ligger i Statskonsult blir
oppgaver også for den nye enheten.
Flertallet viser også til at Regjeringen
argumenterer med at all virksomhet som Statskonsult i dag driver
med, flyttes til det nye aksjeselskapet. Flertallet viser
til at det i prosessen flyttes oppgaver fra Statskonsult til andre
etater og at det derfor neppe kan sies at alle deler av Statskonsults
oppgaver nå skal bortfalle. Flertallet viser
til at Regjeringen i brev av 3. desember 2003 der Regjeringen
omtaler visse forhold angående oppgaver som til nå er
løst i Statskonsult og hvordan disse er tenkt løst
framover, uten at dette gir noen oversikt over helheten.
Flertallet viser til at Kriseinfo som Arbeids- og
administrasjonsdepartementet har ansvaret for i dag, har ett sekretariat
som fortsatt skal ligge i Statskonsult. Flertallet viser
derfor til at det er rimelig klart at deler av oppgavene som Statskonsult
har i dag består, og derfor ikke kan sies å opphøre.
Flertallet påpeker at det derfor
kan se ut som om flytting av oppgaver før omdanningen er
gjort for å omgå forpliktelsene knyttet til ventelønnsordningen
for statens tjenestemenn.
Flertallet viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets
svar til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe av 28. november
2003 der departementet skriver at:
"Tidligere har det vært lagt til grunn at statlige
arbeidstakere har en rett, men ikke plikt til å følge
virksomheten ut av statsforvaltningen, når deres arbeid faller
bort, jf. forvaltningspraksis. Denne praksis har hittil vært
lagt til grunn i de tilfeller deler av den statlige virksomheten
har bestått."
Flertallet viser også til
at det ikke tilligger Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
men Aetat å ta stilling til ventelønn.
Flertallet viser til at Regjeringen viser til
andre omdanninger i staten, uten at de kan sies å være fullt
ut sammenlignbare saker, da disse virksomhetene i hovedsak har fortsatt
med samme oppgaver, men med forandret selskapsform. Når
det gjelder Statskonsult dreier endringen seg ikke bare om selskapsform,
men også om vesentlig andre oppgaver og sterkt redusert
omfang på virksomheten. Flertallet viser
til at det også i disse omdanningene var lagt opp til en
betydelig lengre tidsperiode mellom vedtak og iverksetting.
Flertallet mener det er meget uheldig og svært
oppsiktsvekkende at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
forelagt Stortinget en proposisjon som, dersom en hadde lagt proposisjonstekstens
fortolkning av rettigheter etter tjenestemannsloven til grunn, ville
vært en fundamental endring av rettstilstanden etter tjenestemannsloven
og ikke i samsvar med denne loven slik den er i dag.
Flertallet har registrert at arbeids- og administrasjonsministeren
uttaler at de som benytter seg av reservasjonsretten umiddelbart
vil bli oppsagt. Dette vil utløse behov for lønn
i oppsigelsestid og vurdering av rett til ventelønn som
det ikke er budsjettmessig dekning for i 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det prosederes i merknadene
fra flertallet på forhold som gjelder behandling av eventuelle
ventelønnssøknader. Slike søknader skal
behandles av Aetat etter gjeldende regelverk. "Prosedyren" inneholder
dessuten feil og mangler og er ikke relevant for behandling av foreliggende
sak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slår
fast at tjenestemenn i forvaltningsorganet Statskonsult etter tjenestemannsloven § 13,
har rett til å reservere seg mot at deres arbeidsforhold
overføres til Statskonsult AS og at ventelønn
skal tilstås i medhold av tjenestemannsloven. Ordningen
skal være en overgangsordning som gjelder for de som er
ansatt i Statskonsult ved omdanningstidspunktet.
Flertallet vil bemerke at det i budsjettproposisjonen
er forutsatt at bemanningen kan halveres. Flertallet legger
derfor til grunn at det bare unntaksvis vil kunne komme på tale å anse
at arbeid i Statskonsult AS i mange tilfeller ikke vil bli vurdert som
et nødvendig arbeidsalternativ for de ansatte i nåværende
Statskonsult, som måtte velge å gjøre bruk
av sin reservasjonsrett. I de tilfeller hvor dette likevel skulle
skje, skal disse være omfattet av lovforslagets § 3
om de skulle bli sagt opp i løpet av de første
tre år. En oppsigelse med påfølgende anvisning av
arbeid i Statskonsult AS skal altså ikke anses for å ha
avbrutt arbeidsforholdet.
Flertallet foreslår derfor at § 2
i proposisjonens lovforslag endres slik at dette går frem
av teksten og at overgangsordningen ikke begrenses til å gjelde
for dem som går over i nytt selskap.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"§ 2 skal lyde:
Denne loven gjelder for ansatte i forvaltningsorganet Statskonsult
ved omdanning av forvaltningsorganet til aksjeselskap.
Tjenestemenn i forvaltningsorganet Statskonsult kan reservere
seg mot at deres arbeidsforhold overføres til Statskonsult
AS. Eventuell reservasjon må meddeles vedkommende departement
senest tre måneder etter at Statskonsult AS er stiftet,
og melding om dette sendt tjenestemannen. Tjenestemenn som benytter
denne reservasjonsrett har fortrinnsrett til annen passende stilling
i staten, jf. tjenestemannslovens § 13 nr. 1-5,
og rett til ventelønn, jf. tjenestemannslovens § 13
nr. 6."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er enig i Ot.prp. nr. 5 (2003-2004)
som sikrer likebehandling av ansatte i Statskonsult med andre arbeidstakere
i samme situasjon. Disse medlemmer går imot
enhver form for særbehandling av ansatte i Statskonsult.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 2 skal lyde:
Denne loven gjelder for ansatte i forvaltningsorganet Statskonsult
som, ved omdanning av forvaltningsorganet til aksjeselskap, går
over til dette aksjeselskapet."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
det kan reises spørsmål ved om egenkapitalen i
selskapet er tilstrekkelig og at dette kan gi stor usikkerhet for
det nye selskapet i en svært hard konkurransesituasjon. Flertallet viser
til at Ernst & Youngs utredning forutsatte høyere
egenkapital enn det Regjeringen foreslår. Flertallet mener
derfor det må åpnes for at staten kan dekke ventelønnskostnadene
ut fra en vurdering av selskapets økonomiske situasjon. Flertallet viser
til behandlingen av Ot.prp. nr. 6 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 14
(2002-2003).
Flertallet foreslår derfor
at eventuelle ventelønnskostnader kan dekkes av selskapet.
"§ 3 siste punktum skal lyde:
Eventuelle ventelønnskostnader kan staten kreve dekket
av selskapet gjennom refusjonsplikt."
Flertallet vil avvise regjeringspartienes argumentasjon
om at å belaste Statskonsult AS for alle utgiftene med
ventelønn, vil føre til at flere av de som må sies
opp, kommer i jobb. Flertallet mener dette incitamentet
må ligge like tungt på staten som et AS. Flertallet mener
at eier må ta ansvar for at et nyopprettet selskap har
mulighet til å komme i virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det er uakseptabel
stor risiko for utstøting av arbeidslivet når
et selskap gis en økonomisk egeninteresse av dette. Det
er derfor avgjørende at selskapet skal ha refusjonsplikt
for ventelønnskostnader slik Regjeringen foreslår.
Bare slik kan selskapet ha økonomisk fordel av at ansatte
sikres fortsatt tilknytning til arbeidslivet. Det vil stimulere bruk
av aktive virkemidler som for eksempel etter- og videreutdanning
til fordel for den enkelte ansatte.
Disse medlemmer vil vise til erfaringene fra omdanninger
i bl.a. Posten med omfattende utstøting fra arbeidslivet
grunnet utstrakt bruk av ventelønn. Ventelønnskostnadene
ble dekket av staten og ikke av virksomheten. Dette ga et svært
uheldig incentiv til bruk av en passiv ordning som ventelønn
i stedet for at arbeidsgiver søkte å beholde arbeidstakerne
i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
foreslår at kostnadene ved ventelønn skal bæres
av det nye aksjeselskapet. Dette sikrer at selskapet har en klar økonomisk
interesse av å beholde ansatte i selskapet evt. i arbeidslivet
for ikke å bli belastet med utgifter til ventelønn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 3 siste punktum skal lyde:
Eventuelle ventelønnskostnader skal dekkes av selskapet
selv gjennom refusjonsplikt."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til uttalelser framkommet under åpen høring
i kommunalkomiteen den 27. november 2003 om at det kan
være tvil om lovforslaget kommer i konflikt med Grunnloven § 97
som lyder:
"Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft."
Flertallet viser til brev sendt fra
komiteen til arbeids- og administrasjonsministeren 28. november 2003
der komiteen bad departementet foreta en vurdering av dette forholdet.
Komiteen forutsatte at Justisdepartementets lovavdeling skulle konsulteres. Brevet
og svaret fra departementet ligger ved denne innstillingen.
Flertallet viser til at det fra lovavdelingens side
sies at:
"Det kan etter ordlyden i tjenestemannslovens § 13
nr. 6 være noe uklart om loven gir tjenestemenn rettskrav
på ventelønn. Vi har ikke funnet det nødvendig å ta
stilling til dette spørsmålet for å løse grunnlovsspørsmålet."
Flertallet viser til at spørsmålet
ble reist med utgangspunkt i at Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) har en svært
mangelfull beskrivelse av rettigheter etter tjenestemannsloven til å henholde
seg til staten som arbeidsgiver og retten til ventelønn.
Denne problemstillingen er nå avklart og Arbeids- og administrasjonsdepartementet
har sluttet seg til den fortolkning av bestemmelsene som Justisdepartementets
lovavdeling har gjort.
Komiteen konstaterer at spørsmålsstillingene knyttet
til Grunnloven dermed er falt bort.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
§ 2 skal lyde:
Denne loven gjelder for ansatte i forvaltningsorganet Statskonsult
som, ved omdanning av forvaltningsorganet til aksjeselskap, går
over til dette aksjeselskapet.
Forslag 2
§ 3 siste punktum skal
lyde:
Eventuelle ventelønnskostnader skal dekkes av selskapet
selv gjennom refusjonsplikt.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere i Statskonsult AS
§ 1 Formål
Formålet med denne loven er å gi overgangsbestemmelser for arbeidstakernes rettigheter i forbindelse med omdanning av forvaltningsorganet Statskonsult til aksjeselskap.
§ 2 Lovens virkeområde
Denne loven gjelder for ansatte i forvaltningsorganet Statskonsult ved omdanning av forvaltningsorganet til aksjeselskap.
Tjenestemenn i forvaltningsorganet Statskonsult kan reservere seg mot at deres arbeidsforhold overføres til Statskonsult AS. Eventuell reservasjon må meddeles vedkommenede departement senest tre måneder etter at Statskonsult AS er stiftet, og melding om dette sendt tjenestemannen. Tjenestemenn som benytter denne reservasjonsrett har fortrinnsrett til annen passende stilling i staten, jf. tjenestemanslovens § 13 nr. 1-5, og rett til ventelønn, jf. tjenestemannslovens § 13 nr. 6.
§ 3 Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn
Tjenestemannsloven 4. mars 1983 nr. 3 § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og rett til ventelønn skal gjelde for arbeidstakere som blir oppsagt av grunner som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c, og som var omfattet av disse bestemmelsene før overgangen. Eventuelle ventelønnskostnader kan staten kreve dekket av selskapet selv gjennom refusjonsplikt.
§ 4 Ikrafttredelse og opphør
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Loven opphører å gjelde tre år senere.
Det vises til brev datert 24. november 2003.
I AADs budsjettproposisjon i St.prp. nr. 1 på side 27
om Statskonsult står det "Omstillingen av offentlig sektor
stiller store krav til det forvaltningspolitiske støtteapparatet.
For å sette dette i stand til å møte utfordringene,
vil regjeringen iverksette flere tiltak. Kritisk analyse og dokumentasjon
av statlig ressursbruk er viktige oppgaver som bør styrkes.
Regjeringen tar derfor sikte på å etablere en
avhengig enhet som skal arbeide med disse spørsmål."
Er dette den enheten som det fra NTLs side vises til i innlegg
DN 6.11.03 som omtalt i et internt AAS notat fra 16.07.03 som ikke
skal starte opp før etter 1.7.04 fordi en vil unngå problemstillinger
knyttet til ansatte i Statskonsult?
Kan AAD redegjøre nærmere for de interne vurderinger
som foreligger om denne uavhengige enheten samt begrunne hvorfor
ikke Statskonsult kan fylle disse funksjonene i dag eller utvikles
til å fylle disse funksjonene?
Dersom AAD i svar 2 legger til grunn at Statskonsult ikke kan
fylle funksjonene til den nevnte uavhengige enheten som omtalt på side
27 i AADs budsjettproposisjon, hvorfor kan man ikke behandle opprettelsen
av denne før man er helt ferdig med omdanning av Statskonsult
fra Direktoratet til aksjeselskap?
Vi finner grunn til å understreke at regjeringen tar sikte
på å etablere en enhet for dokumentasjon og kritisk
analyse, og at det på nåværende tidspunkt
således ikke er tatt endelig stilling til opprettelsen
av virksomheten. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har, i
samarbeid med andre berørte departementer, startet arbeidet
med å utarbeide et endelig beslutningsgrunnlag. I dette
beslutningsgrunnlaget skal det gjennomføres en nærmere
kartlegging av behovet for en slik enhet og en konkret beskrivelse
og vurdering av roller, oppgaver og organisatoriske forhold rundt en
slik eventuell enhet. Dette arbeidet vil ikke være sluttført
før nærmere sommeren 2004 og den formelle etablering
av en enhet vil eventuelt tidligst kunne skje fra 1.1.2005.
Flere forhold vil eventuelt skille en slik enhet for dokumentasjon
og kritisk analyse fra dagens Statskonsult og Statskonsult as. AAD
har som utgangspunkt at en slik eventuell enhet skal være
rammefinansiert og ikke helt eller delvis være basert på oppdragsfinansiering
fra AAD eller andre departementer. Videre er det et utgangspunkt
at en slik enhet skal ha en faglig uavhengighet i forhold til departementene.
Det innebærer at den ikke skal kunne instrueres i faglige
spørsmål, slik et direktorat kan, og hvor statsråden
står politisk ansvarlig for alle forhold ved virksomheten.
AAD har videre som utgangspunkt at en slik eventuell enhet skal
ha en svært begrenset størrelse mht antall årsverk.
Henning Jakhelln har 12.11.03 laget en juridisk betenkning i
saken på oppdrag fra tjenestemannsorganisasjonene som vi
antar AAD er kjent med. I denne svarer han på spørsmål
om de ansatte i Statskonsult har rett til å henholde seg
til staten som sin arbeidsgiver, og således kan reservere
seg mot at de får aksjeselskapet som deres nye arbeidsgiver.
Han konkluderer med at de ansatte må være berettigede
til å velge å henholde seg til staten som deres
arbeidsgiver. Vi ber departementets juridiske vurdering av det som
framkommer i Jakhellns betenkning.
Departementet legger opp til at hele Statskonsult omdannes til
et aksjeselskap, og at omstillingen av Statskonsult skal skje etter
at selskapet er etablert. Det er tatt høyde for dette i
det økonomiske opplegget som er foreslått i St.prp.
nr. 1. Når de gjelder de ansattes rettigheter er det lagt
opp til at fortrinnsrett til annen statsstilling og rett til ventelønn
videreføres for en overgangsperiode på tre år,
jf. Ot.prp. nr. 5 (2003-04) Forslag til midlertidig lov om fortrinnsrett og
ventelønn for arbeidstakere i Statskonsult AS.
Omdanning av forvaltningsorganet Statskonsult til aksjeselskap
innebærer en virksomhetsoverdragelse. Hovedregelen i norsk
rett er at arbeidstakere ved en virksomhetsoverdragelse i alminnelighet
ikke har rett til å opprettholde arbeidsforholdet hos den
opprinnelige arbeidsgiver, med mindre det foreligger særlige
forhold.
Tidligere har det vært lagt til grunn at statlige arbeidstakere
har en rett, men ingen plikt til å følge virksomheten
ut av statsforvaltningen, når deres arbeid faller bort,
jf. forvaltningspraksis. Denne praksis har hittil vært
lagt til grunn i de tilfeller deler av den statlige virksomhet har
bestått. I foreliggende sak er det på det rene
at hele virksomheten skal overføres til aksjeselskapet.
Det er mao. ikke lenger noen statlig virksomhet eller arbeidsgiver å forholde
seg til. Konsekvensen blir, da arbeidet i staten er bortfalt, at
en eventuell reservasjon vil medføre oppsigelse, med oppsigelsestid
på vanlige vilkår. Arbeidstaker vil få fortrinnsrett
til annen statsstilling i ett år, men ikke rett til ventelønn,
fordi vedkommende arbeidstaker da vil ha avslått tilbud
om "annet høvelig arbeid" i aksjeselskapet, jf. tjenestemannsloven § 13
nr. 6 og forskriftenes § 12. Staten vil måtte
dekke eventuelle utgifter til lønn i oppsigelsestiden.
Det er derfor departementets vurdering at de ansatte vil være
bedre sikret ved å følge med over i aksjeselskapet,
der rettigheter til fortrinnsrett og ventelønn er foreslått
sikret i en treårsperiode i egen særlov.
Komiteen viser til at lovforslaget gir arbeidstakerne i forvaltningsorganet
Statskonsult, som går over til aksjeselskapet Statskonsult
AS, rettigheter i medhold av tjenestemannsloven til ventelønn
og fortrinnsrett. Komiteen viser videre til at det framgår
av proposisjonen at de arbeidstakerne som ikke vil ta imot tilbud
om arbeid i aksjeselskapet, kommer i en spesiell situasjon. Hvis
de kan sies opp, vil dette utløse fortrinnsrett til ny
statsstilling i inntil ett år etter fratreden og retten
til ventelønn falle bort fordi de ikke har akseptert tilbudet
om annet høvelig arbeid.
Komiteen er kjent med at det er reist spørsmål
om situasjonen ved omdannelsen av Statskonsult må kunne
sies å være av en slik karakter at arbeidstakerne
har en reservasjonsrett mot å følge med over i
det nye selskapet. Og at de ut fra dette fortsatt kan anse staten
som sin arbeidsgiver, med den følge at deres opprinnelige
rettigheter etter bl.a. tjenestemannsloven består, herunder
rett til ventelønn.
På denne bakgrunn er det i komiteen oppstått
en viss usikkerhet med hensyn til om lovforslaget, dersom det blir
vedtatt, kan være i strid med Grunnloven § 97.
Komiteen ber departementet om at det blir foretatt en vurdering
av dette spørsmålet. Komiteen forutsetter at Justisdepartementets
lovavdeling konsulteres.
Komiteen må be om at svaret foreligger raskt av hensyn
til ønsket om å ferdigbehandle denne saken i Stortinget
i høstsesjonen.
Vi viser til brev datert 28.11.då. til Arbeids- og administrasjonsminister
Victor D. Norman, som statsråden har bedt meg besvare.
Etter vurdering er lovforslaget funnet ikke å være i
strid med Grunnlovens § 97, jf. vedlagte brev
av 2.ds. fra Justisdepartementets lovavdeling.
Undervedlegg
Vi viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets brev 28. november
2003 der Arbeids- og administrasjonsdepartementet oversender Kommunalkomiteens
brev av samme dag og ber om Lovavdelingens vurdering av saken. I
Kommunalkomiteens brev bes det om en vurdering av om det lovforslaget som
er fremmet i Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) Forslag til midlertidig lov
om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere i Statskonsult
AS, kan være i strid med Grunnloven § 97.
Grunnloven § 97, som sier at "[i]ngen
Lov maa gives tilbagevirkende Kraft", setter etter praksis og teori
visse grenser for lovgivernes adgang til å gripe inn i
bestående rettsforhold med virkning fremover i tid til
skade for individene. Hvor sterkt dette vernet er, beror på en
nærmere vurdering. I nyere rettspraksis er det lagt til
grunn at Grunnloven § 97, iallfall på visse
rettsområder, rammer slike inngrep i bestående rettsforhold
hvis inngrepet er "klart urimelig eller urettferdig, jf. særlig
Rt. 1996, s. 1415 på s. 1430. Det samme utgangspunktet
må gjelde i saken her.
Vi presiserer at spørsmålet om eventuell grunnlovsstrid
gjelder bestemte rettigheter eller rettsposisjoner for de enkelte
arbeidstakerne. Det er altså ikke spørsmål
om loven som sådan, dersom den blir vedtatt, er i strid
med Grunnloven § 97. Det er heller ikke spørsmål
om hvilke endringer i rettstilstanden som må tåles
uavhengig av inngrepet i beskyttede rettsposisjoner, jf. pkt. 2
nedenfor.
Grunnlovsspørsmålet har i første rekke
vært reist i forbindelse med tjenestemannslovens ordning
med ventelønn. Drøftelsen er i hovedsak begrenset
til dette spørsmålet. Vi kan ikke se at andre
rettigheter kommer i en mer utsatt stiling. Drøftelsen
er videre begrenset til tilfeller der de ansatte i dagens Statskonsult
ikke ønsker å ta imot tilbud om arbeid i aksjeselskapet.
Vi ser det med andre ord ikke som nødvendig å drøfte
situasjonen for dem som tar imot tilbud om arbeid i aksjeselskapet.
Det kan etter ordlyden i tjenestemannsloven § 13 nr.
6 være noe uklart om loven gir tjenestemennene er rettskrav
på ventelønn. Vi har ikke funnet det nødvendig å ta
stilling til dette spørsmålet for å løse grunnlovsspørsmålet.
Vi har heller ikke funnet grunn til å undersøke om
særlige problemer oppstår dersom Statskonsult AS
skulle gå konkurs eller liknende.
Spørsmålet er om den nye loven gjør
inngrep i etablerte rettigheter eller posisjoner til skade for individene.
Etter Lovavdelingens syn er dette en forutsetning for at Grunnloven § 97
gir noe vern i det foreliggende tilfellet, jf. Rt. 1996 s. 1415
på s. 1424. Først dersom det foreligger et slikt
inngrep, blir det spørsmål om inngrepet er sterkt
urimelig eller urettferdig.
Ordningen med ventelønn, som det eventuelt er tale om å gripe
inn i, har sitt grunnlag i tjenestemannsloven § 13
nr. 6. I den utstrekning retten til ventelønn måtte
gå tapt i forbindelse med omdanningen av Statskonsult,
er dette en konsekvens av at de allerede gjeldende vilkårene
i tjenestemannsloven § 13 nr. 6 ikke er oppfylt,
og ikke av at bestemmelsen endres ved den nye loven. Det gjøres
heller ikke endringer i andre regler i tjenestemannsloven, for eksempel
reglene om vilkårene for oppsigelse, på en slik måte
at en kan si det er skjedd et inngrep i retten til ventelønn.
Det er dermed vanskelig å se at det skjer noe inngrep i
et bestående rettsforhold ved at loven vedtas. Vi tilføyer
at det behovet for nedbemanning som kan sette spørsmålet
om ventelønn på spissen, kan gjøre seg
gjeldende uavhengig av om nedbemanning skjer i tilknytning til at
Statskonsult omdannes til aksjeselskap.
Et mulig grunnlag for at Grunnloven § 97 skulle gi
beskyttelse for retten til ventelønn, kunne være
at det forelå en etablert rettighet eller rettsposisjon
som vernet mot visse negative økonomiske følger
av selve omorganiseringen av statlig virksomhet, herunder tap av
retten til ventelønn, og at den nye loven grep inn i den
etablerte rettigheten eller rettsposisjonen. En slik generelt utformet
rettighet eller rettsposisjon som eventuelt skulle nyte beskyttelse
etter Grunnloven § 97, er det ikke grunnlag for,
verken i tjenestemannsloven eller avtaleverket.
På den bakgrunn mener Lovavdelingen at det foreliggende
lovforslaget ikke griper inn i ordningen med ventelønn
etter tjenestemannsloven i strid med Grunnloven § 97.
Heller ikke andre rettigheter berøres på en slik
måte at det foreliggende lovforslaget på noe punkt
er i strid med Grunnloven § 97.
Det kan reises spørsmål om tilbud om arbeid
i Statskonsult AS utgjør "annet høvelig arbeid"
dersom det er nærliggende at Statskonsult AS må gjennomgå omfattende
nedbemanninger meget kort tid etter omorganiseringen. Vi finner
ikke grunn til å ta stilling til spørsmålet,
idet vårt syn på forståelsen av Grunnloven § 97
gjelder uavhengig av tolkingen av tjenestemannsloven § 13
nr. 6 på dette punktet.
Avslutningsvis vil vi bemerke at Stortinget har en betydelig
rolle å spille når det nærmere innholdet
av Grunnloven § 97 skal fastlegges på området
for økonomiske rettigheter. Etter Høyesteretts
praksis vil domstolene, dersom Stortinget klart har vurdert og bygd
på at en vedtatt lov ikke kommer i strid med Grunnlovens
bestemmelser til vern om økonomiske rettigheter, etter
omstendighetene legge stor vekt på Stortingets vurdering.
Bare dersom det er hevet over rimelig tvil at loven fører
til resultater som står i strid med Grunnloven, vil domstolene
overprøve Stortingets vurdering av lovens forhold til Grunnloven,
jf. Rt. 1976 s. 1 på s. 6.
Komiteen viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets
svar til komiteen av 2. desember 2003 vedlagt uttalelse
fra Justisdepartementets lovavdeling.
Komiteen konstaterer at lovavdelingen har avgrenset sin vurdering
til det som er nødvendig for å ta stilling til
spørsmålet om Grunnloven § 97 kan komme
til anvendelse.
Komiteen viser til vedlagte utredning fra professor Henning Jakhelln,
Universitetet i Oslo, som han har utarbeidet på oppdrag
fra tjenestemannsorganisasjonene i Statskonsult. Komiteen ber om
at utredningen blir forelagt Justisdepartementets lovavdeling til vurdering.
Komiteen ber særskilt om lovavdelingens vurdering av om
situasjonen ved omdannelsen av Statskonsult må kunne sies å være
av en slik karakter at arbeidstakerne har en reservasjonsrett mot å følge med
over i det nye selskapet, og om de ut fra dette fortsatt kan anse
staten som sin arbeidsgiver med den følge at deres opprinnelige
rettigheter etter bla. tjenestemannsloven består, herunder
rett til ventelønn.
Komiteen viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets
brev av 28. november 2003 med svar på spørsmål
fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe v/ Karin
Andersen. Der framgår det at det tidligere har vært
lagt til grunn at statlige arbeidstakere i henhold til forvaltningspraksis
har en rett, men ingen plikt til å følge virksomheten
ut av statsforvaltningen, når deres arbeids faller bort.
Denne praksisen har hittil vært lagt til grunn i de tilfeller
der deler av den statlige virksomheten har bestått. Når
det gjelder Statskonsult argumenterer departementet med at hele virksomheten
skal overføres til aksjeselskapet. Da vil arbeidstakers
rettstilstand basere seg på at arbeidet i staten er bortfalt,
og en eventuell reservasjon vil medføre oppsigelse.
På bakgrunn av dette viser komiteen til at det av St.prp.
nr. 1 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet ikke
framgår hvordan alle oppgaver som Statskonsult har hatt
skal løses i tida framover. Oppgaver skal flyttes fra Statskonsult
til andre etater. Statskonsult har nå sekretariatsansvar
for Kriseinfo. Det er uavklart hvordan dette arbeidet skal ivaretas
videre og av hvem. Komiteen ber derfor om en oversikt over alle
typer arbeidsoppgaver Statskonsult har hatt i 2003 og hvem som skal
utføre disse i 2004.
Til slutt ønsker komiteen å vite hvilke konsekvenser
det kan få for de ansatte i Statskonsult dersom Stortingets
behandling av Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) ikke gjøres ferdig
før nyttår.
Departementet har oversendt professor Henning Jakhellns utredning
av 12. november 2003 til lovavdelingen i samsvar med komiteens ønske.
Komiteen ba særskilt om lovavdelingen vurdering av om situasjonen
ved omdanningen ved Statskonsult må kunne sies å være
av en slik karakter at arbeidstakerne har en reservasjonsrett mot å følge
med over i det nye selskapet, samt rettsvirkningene av en slik eventuell
reservasjonsrett. Vedlagt følger lovavdelingens svar av 3. desember
då. Avdelingens konklusjoner er i samsvar med hva AAD har
uttalt i brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe v/Karin
Andersen av 28. november.
Departementet la i ovennevnte brev til grunn at omdanningen innebærer
en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens kapittel
XII A. Forvaltningsorganet Statskonsult vil fra omdanningstidspunkt
opphøre og de ansatte arbeidstakere vil ikke ha noen statlig
virksomhet å reservere seg i forhold til. Det er imidlertid
ikke første gang denne situasjon oppstår. Ved
omdanningen av kommunalbanken til aksjeselskap ble det i Ot.prp.
nr. 44 (1998-99) uttalt følgende:
"Dei arbeidstakerar som ikke ønskjer å ta
imot tilbod om arbeid i det nye selskapet, vil ha vaneleg oppseiing
og vil behalde førerett til ny statsstilling i inntil eitt år
etter omdanninga."
I Stortingsproposisjon nr. 1 Samferdselsdepartementet Tillegg
nr. 2 (2002-2003) vedrørende omdanningen av Luftfartsverket
til Avinor A.S uttales det om personalmessige forhold:
"De ansatte får tilbud om å følge
med over i det nye selskapet. Dersom noen av de ansatte ikke skulle akseptere
tilbud om ansettelse i det nye selskapet, legges det til grunn at
deres ansettelsesforhold vil kunne bringes til opphør ved
oppsigelse. De ansatte vil da ha fortrinnsrett til ny statsstilling
i inntil ett år, men vil ikke ha rett til ventelønn.
De
ansatte som blir med over i det nye selskapet, foreslås
gitt en overgangsordning hvor de i en periode på tre år
omfattes av tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til
nr. 6 om fortrinnsrett til statlige stillinger og ventelønnsrettigheter,
jf. lovforslag fremmet i odelstingsproposisjon om lov om omdanning
av Luftfartsverket til aksjeselskap."
Uttalelser om konsekvenser for de ansatte som velger å reservere
seg er gitt i odelstingsproposisjoner vedrørende særlover
om fortrinnsrett og ventelønn for tilsvarende omdanningssituasjoner.
(Se bl.a. Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) pkt. 2 "De arbeidstakere som
ikke vil ta imot tilbud om arbeid i aksjeselskapet, kommer i en
spesiell situasjon. Hvorvidt de kan sies opp må vurderes
etter tjenestemannsloven §§ 9 og 10".)
AAD vil, som i dag, ha ansvaret for Kriseinfo, og sekretariatet
for Kriseinfo skal fortsatt ligge i Statskonsult. Norge.no skal
styrkes innenfor nåværende oppgaveområder. Øvrige
oppgaver vil bli videreført i Statskonsult AS, herunder
eksisterende ansvarsfordeling med hensyn til EIPA.
Dersom behandlingen i Stortinget av Ot.prp. nr. 5 ikke fullføres
før årsskiftet, vil dette føre til at
den avklaring, videreføring og trygging av rettighetene
til de ansatte i Statskonsult AS som departementet har lagt opp
til, ikke vil foreligge. Dette vil medføre en betydelig
usikkerhet og en uoversiktlig situasjon for de ansatte i selskapet.
Undervedlegg
Vi viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets brev 2. desember
2003 der Arbeids- og administrasjonsdepartementet oversender Kommunalkomiteens
brev av samme dag og ber om Lovavdelingens vurdering av en utredning
fra professor Henning Jakhelln 12. november 2003 i samsvar
med forespørselen fra Kommunalkomiteen. I Kommunalkomiteens
brev bes det særskilt om vår vurdering av "om
situasjonen ved omdannelsen av Statskonsult må kunne sies å være
av en slik karakter at arbeidstakerne har en reservasjonsrett mot å følge
med over i det nye selskapet, og om de ut fra dette fortsatt kan anse
staten som sin arbeidsgiver med den følge at deres opprinnelige
rettigheter etter bl.a. tjenestemannsloven består, herunder
rett til ventelønn".
Arbeids- og administrasjonsdepartementet er ikke på alle
punkter enig i de beskrivelsene av faktiske forhold som legges til
grunn i utredningen fra Jakhelln. Departementets syn er at det i
sitt økonomiske opplegg tar høyde for at det kan
skje en nedbemanning i forbindelse med omstilling av virksomheten, men
at det ikke legger opp til at en slik nedbemanning skal finne sted.
En slik beskrivelse avviker fra den Jakhelln legger til grunn i
sin utredning s. 2. Jakhelln reiser videre spørsmål
om en egenkapital for Statskonsult AS på 103 millioner
kroner egentlig er et fullt ut tilstrekkelig økonomisk
fundament (utredningen s. 3). Departementet kan ikke se at Jakhelln rokker
ved forslaget til egenkapital. Departementet mener også at
Jakhelln går for langt i beskrivelsen av i hvilken grad
det legges opp til at Statskonsults oppgaver er eller vil bli lagt
utenfor aksjeselskapet.
Vi finner det ikke nødvendig å gå nærmere
inn på hvilke beskrivelser av de faktiske forholdene i
saken som er de mest korrekte. Forskjellene i syn på faktabeskrivelsene
får uansett ikke avgjørende betydning for våre
vurderinger i det følgende.
I utredningen drøftes spørsmålet om
"tjenestemenn i Statskonsult [har] reservasjonsrett/valgrett når
Statskonsult omdannes fra forvaltningsorgan til aksjeselskap". Konklusjonen
er "at det foreligger så vidt store usikkerhetsfaktorer
ved det nye aksjeselskap, og det må påregnes så vidt
betydelige endringer av de ansattes arbeidsforhold, at de ansatte
må være berettigede til å velge å henholde
seg til staten som deres arbeidsgiver".
Lovavdelingen er enig i denne konklusjonen. Vi viser i den forbindelse
særlig til at flertallets votum i Rt. 2000 s. 2058 (Miljøtransport)
gir god støtte for at arbeidstakerne i forvaltningsorganet
Statskonsult har en valgrett. I Miljøtransport-saken la
Høyesteretts flertall vekt på "den usikkerhet
i forhold til en overtallighetssituasjon som virksomhetsoverdragelsen innebar".
Arbeidstakerne skulle overføres fra en kommunal særbedrift
til et aksjeselskap på et konkurranseutsatt område
hvor rasjonaliseringer og nedbemanninger ville være en
nærliggende følge. Flertallet mente imidlertid
at de ansatte ikke hadde utøvd valgretten i tide. Vi finner
det ikke nødvendig å gå inn på en
nærmere vurdering av de enkelte momentene som er trukket
frem i utredningen, men nevner likevel at Statskonsult AS vil operere
i et marked der konkurransen er hard, og at Arbeids- og administrasjonsdepartementet
selv har gått ut fra at det er behov for betydelige midler
til restrukturering og ventelønn i forbindelse med omdanning
av virksomheten til aksjeselskap.
Det følger av dette at de ansatte også har
en reservasjonsrett, dvs. rett til å nekte å arbeide
for den som overtar virksomheten (jf. førstvoterende i
Rt. 1999 s. 977 (Nemko-saken) om forholdet mellom reservasjonsrett
og valgrett).
Ut fra dette er det på det rene at arbeidstakerne fortsatt
kan anse staten som sin arbeidsgiver dersom de ser dette som hensiktsmessig.
Forholdet mellom arbeidstakerne og staten som arbeidsgiver vil være regulert
av det lovverket som gjelder for statens tjenestemenn, herunder
tjenestemannsloven, tjenestetvistloven, lov om Statens Pensjonskasse
og forvaltningsloven.
En kan for så vidt si at de opprinnelige rettighetene
etter de ulike lovene består også etter omdanningen.
Omdanningen vil ikke i seg selv avskjære disse. En annen
sak er at rettigheter etter de ulike lovene er avhengig av at nærmere
bestemte vilkår er oppfylt for den enkelte tjenestemann,
jf. for eksempel vilkårene i tjenestemannsloven § 13
for fortrinnsrett til ny stilling eller ventelønn.
Vi nevner for ordens skyld at forutsetningen for at arbeidstakerne
i forvaltningsorganet Statskonsult fortsatt kan anse staten som
sin arbeidsgiver, er at de utøver sin valgrett i tide.
Jeg viser til brev fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe
av 4. ds., der det reises flere spørsmål på bakgrunn
av medieoppslag. Spørsmålene har blitt vurdert
av Lovavdelingen i Justisdepartementet. Vedlagt følger
kopi av Lovavdelingens svarbrev av 5.12.03.
Som det fremgår av svarbrevet fra Justisdepartementets
Lovavdeling, er dette i overensstemmelse med hva Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
lagt til grunn i Ot.prp. nr. 45 (2003-2040) om Statskonsult.
Undervedlegg
Vi viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementets brev 4. desember
2003 der Arbeids- og administrasjonsdepartementet oversender Kristelig Folkepartis
stortingsgruppes brev av samme dag og ber om Lovavdelingens vurdering
av de fire spørsmålene som er reist i brevet fra
Kristelig Folkepartis stortingsgruppe.
"I Aftenposten 4.12.03 fremholdes det at lovavdelingen i Justisdepartementet
er enig med Professor H. Jakhelln i at "de ansatte må være
berettigede til å velge å henholde seg til staten
som deres arbeidsgiver". Medfører det riktighet at AAD
som fagdepartement er forpliktet til å skaffe de ansatte
som velger å reservere seg, annet arbeid i staten?"
Lovavdelingen oppfatter spørsmålet slik at
det gjelder ansatte som utøver valgrett, det vil si rett
til "å holde fast ved den opprinnelige arbeidskontrakt
på tross av virksomhetsovergangen", jf. Rt. 1999 s. 977 (Nemko).
Spørsmål 1 tar utgangspunkt i at Lovavdelingen er
enig i professor Jakhellns konklusjon om at "de ansatte må være
berettigede til å velge å henholde seg til staten
som deres arbeidsgiver". Vi vil presisere at Jakhellns og vår
konklusjon utelukkende knytter seg til spørsmålet
om de ansatte i Statskonsult har en valgrett. Hvilke rettslige konsekvenser
utøvelsen av denne valgretten innebærer for de
ansattes rettsstilling, ble ikke nærmere vurdert. Vi viser
i denne sammenheng til side 2 nest siste avsnitt i vårt
brev 3. desember 2003 til Arbeids- og administrasjonsdepartementet:
"En kan for så vidt si at de opprinnelige rettighetene
etter de ulike lovene består også etter omdanningen.
Omdanningen vil ikke i seg selv avskjære disse. En annen
sak er at rettigheter etter de ulike lovene er avhengig av at nærmere
bestemte vilkår er oppfylt for den enkelte tjenestemann,
jf. for eksempel vilkårene i tjenestemannsloven § 13
for fortrinnsretten til ny stilling eller ventelønn".
Spørsmålet om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
Arbeids- og administrasjonsdepartementet er forpliktet til å skaffe
de ansatte som utøver valgretten annet arbeid i staten,
er regulert i tjenestemannsloven § 13, som lyder:
§ 13 Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn.
1. Før en tjenestemann blir
sagt opp fordi:
a) stillingen blir inndratt
eller arbeidet er falt bort,
b) vedkommende på grunn av sykdom er varig uskikket
til forsvarlig å utføre sin tjeneste,
c) vedkommende ikke lenger har de kvalifikasjoner som er
nødvendige eller foreskrevet for stillingen,
skal tjenestemannen om mulig tilbys annen passende stilling
i virksomheten dersom vedkommende har minst ett års sammenhengende
tjeneste. Det samme gjelder tjenestemann som sies opp etter § 10
nr. 4.
2. Blir tjenestemannen likevel sagt opp, skal vedkommende
så vidt mulig tilbys annen passende stilling i staten,
jfr. § 5 nr. 4. Rett til ny stilling har bare fast tjenestemann
som har vært tilsatt sammenhengende i minst to år,
eller midlertidig tjenestemann med sammenhengende tjeneste i minst
fire år.
3. Fortrinnsretten gjelder bare der tjenestemannen har de
nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen.
Kan manglende kvalifikasjoner rettes ved hensiktsmessig tilleggsutdanning,
kan vedkommende tilsettes på vilkår av at tilleggsutdanningen
tas innen en fastsatt frist.
4. Kongen fastsetter ved forskrift nærmere regler om
fortrinnsrett. Det kan fastsettes at fortrinnsretten ikke skal gjelde
den som blir sagt opp fra nærmere bestemte stillinger,
og at den heller ikke skal gjelde ved tilsetting i nærmere
bestemte stillinger.
5. Tjenestemann som nevnt under 1 skal, ved oppsigelse eller
varsel om oppsigelse, gjøres kjent med sine rettigheter
etter denne paragraf. Det kan da samtidig pålegges tjenestemannen
innen en fastsatt frist å melde fra om fortrinnsretten ønskes gjort
gjeldende.
Får tjenestemannen tilbud om ny, passende stilling og
det ikke er akseptert innen 14 dager, faller fortrinnsretten endelig
bort.
Kan tjenestemannen tilbys ny stilling i samme virksomhet, tilsettes
vedkommende av tilsettingsorganet uten at stillingen kunngjøres
ledig og etter at innstillingsorganet har uttalt seg om tjenestemannens
skikkethet for stillingen.
6. Blir tjenestemann som nevnt i nr. 1 sagt opp og det antas
at det ville være vanskelig å skaffe annet høvelig
arbeid, kan vedkommende gis ventelønn om det ikke foreligger
krav på pensjon. Ventelønn skal fastsettes for
høyst tre år om gangen. Ventelønnen gis
ikke til fast tjenestemann med mindre enn to års tjeneste
eller midlertidig tjenestemann med mindre enn fire års
tjeneste. Nærmere regler om ventelønn fastsettes
av Kongen ved forskrift.
7. Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende også for
embetsmenn uansett tjenestetid.
Paragrafen regulerer blant annet arbeidsgiverens omplasseringsplikt,
henholdsvis "den interne fortrinnsretten" innad i virksomheten i
nr. 1 og "den eksterne fortrinnsretten" i staten i nr. 2. Omplasseringsplikten
forutsetter at det foreligger en oppsigelsessituasjon, og bakgrunnen
må være en av de grunner som er nevnt i § 13
nr. 1 bokstav a til c. Ved den foreslåtte omdanningen av
Statskonsult til aksjeselskap er det § 13 nr. 1 bokstav
a om bortfall av arbeidet som er aktuell. Hjemmelen for oppsigelsen
er § 10 nr. 1, jf. vårt svar på spørsmål
2 nedenfor. Både § 10 og § 13 stiller
krav til tjenestetid. Vi ser imidlertid bort fra dette her og forholder
oss til de alternativer som er gunstigst for tjenestemannen.
Etter § 13 nr. 1 skal tjenestemannen "om mulig tilbys
annen passende stilling i virksomheten" (den interne fortrinnsretten).
Denne omplasseringsplikten gjelder før en eventuell oppsigelse.
"Virksomheten" er forvaltningsorganet Statskonsult og ikke f.eks.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet eller Arbeids- og administrasjonsdepartementet
med underliggende etater, jf. vårt svar på spørsmål
3 nedenfor. Med kriteriet "om mulig tilbys" menes at det må foreligge
en ledig stilling. Det vil imidlertid ikke være noen virksomhet
igjen i forvaltningsorganet Statskonsult. Dermed utløser
den foreslåtte omdanningen ikke noen intern fortrinnsrett
etter § 13 nr. 1 for de ansatte som velger å utøve
valgretten.
Dersom det blir gitt varsel om oppsigelse, eller det fattes vedtak
om oppsigelse med bakgrunn i at arbeidet har falt bort, jf. § 10
nr. 1, skal de ansatte som utøver valgretten "så vidt
mulig tilbys annen passende stilling i staten" (den eksterne fortrinnsretten),
jf. § 13 nr. 2 og § 5 nr. 4.
For å avgjøre hva som er passende stilling, må det
foretas en nærmere vurdering av den tilbudte stillings
lønns- og arbeidsforhold samt dens geografiske plasseringen,
se nærmere Bjørnaraa, Gaard og Selmer: Norsk tjenestemannsrett,
2000, side 551-555 og 559. Fortrinnsretten til en annen passende
stilling gjelder staten generelt. Tjenestemannen har imidlertid
selv en aktivitetsplikt. Vedkommende plikter å søke
på ledige stillinger og gjøre fortrinnsrett gjeldende,
se Bjørnaraa, Gaard og Selmer: Norsk tjenestemannsrett,
2000, side 558-559. Arbeidsgiveren skal gjøre tjenestemannen
kjent med vedkommendes rettigheter etter § 13.
Den eksterne fortrinnsretten gir ikke tjenestemannen mer enn en
fortrinnsrett til ledige stillinger. Den gir ikke tjenestemannen
krav på at det opprettes stillinger eller at ledige stillinger
besettes for å skaffe vedkommende arbeid.
Når det gjelder den foreslåtte omdanningen
av Statskonsult, må vi ta forbehold for at vi ikke kjenner til
om det er inngått avtaler som stiller tjenestemennene sterkere
enn tjenestemannsloven § 13 nr. 2 gjør.
"Vil de ansatte som reserverer seg mot å bli med over
i aksjeselskapet, kunne risikere å bli sagt opp av forvaltningsorganet
før omdanningen?"
Reglene om oppsigelse for de ansatte som utøver valgrett
og dermed velger å forholde seg til sin nåværende
arbeidsgiver, finnes i tjenestemannsloven §§ 9 og
10. Etter § 10 nr. 1 kan fast tilsatte tjenestemenn med
mer enn to års sammenhengende tjeneste og midlertidig tilsatte
tjenestemenn med mer enn fire års sammenhengende tjeneste
sies opp "når stillingen inndras eller arbeidet faller
bort". Ved den foreslåtte omdanningen vil arbeidet i forvaltningsorganet
Statskonsult falle bort. Tjenestemenn som har utøvd valgrett
ved at de har mottatt et tilbud om å gå over til
aksjeselskapet og avslått det, kan i forkant av omdanningen
sies opp som overtallige med virkning fra omdanningstidspunktet
dersom dette ligger lenger frem i tid enn utløpet av oppsigelsesfristen.
Vi går ikke inn på spørsmålet
om det er adgang til å si dem opp med virkning fra et tidligere
tidspunkt enn omdanningstidspunktet.
Tilsvarende gjelder etter tjenestemannsloven § 9 for
fast tilsatte tjenestemenn med mindre enn to års sammenhengende
tjeneste og midlertidig tilsatte tjenestemenn med mindre enn fire års
sammenhengende tjeneste. Disse kan sies opp "når det har
saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold". Denne
formuleringen fanger opp det tilfellet at oppsigelsen skyldes at
arbeidet har falt bort.
Saksbehandlingsreglene i tjenestemannsloven §§ 17
og 18 må følges ved oppsigelsen.
"Det har vært reist spørsmål om det
statlige virksomhetsbegrep. Medfører det riktighet at forvaltningsorganet
Statskonsult frem til omdanningen, er å anse som en selvstendig
virksomhet i relasjon til oppsigelsesregler mv i tjenestemannsloven?"
Begrepet "virksomhet" benyttes flere steder i tjenestemannsloven.
I det følgende har vi særlig bestemmelsen om intern
fortrinnsrett i § 13 nr. 1 for øyet.
For en generell omtale av virksomhetsbegrepet i tjenestemannsloven
viser vi til omtalen i Bjørnaraa, Gaard og Selmer: Norsk
tjenestemannsrett, 2000, side 756 flg.
Statskonsult er i dag et direktorat under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Det er geografisk plassert ett sted og har et begrenset antall ansatte. Statskonsult
har også vært oppført under et eget budsjettkapittel
i statsbudsjettet. Vår konklusjon er at vi ut fra dette
ikke finner det tvilsomt at Statskonsult må anses som en
selvstendig virksomhet i forhold til tjenestemannsloven § 13
nr. 1. Om betydningen av dette for bestemmelsen om intern fortrinnsrett
viser vi til vårt svar på spørsmål
1.
"Det blir i pressen hevdet at Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) medfører
at Stortinget inviteres til "å vedta en lov som vil bryte
tjenestemannsloven". Er påstanden riktig?"
Ved drøftelsen kan det være hensiktsmessig å dele
de tjenestemennene som i dag arbeider i forvaltningsorganet Statskonsult,
i to grupper:
de som ved omdanning av Statskonsult
går over til aksjeselskapet, og
de som utøver valgretten og blir værende
i staten.
En følge av omdanningen er at den første gruppen
går fra å være underlagt tjenestemannsloven
til å bli underlagt arbeidsmiljøloven. Ot.prp.
nr. 5 (2003-2004) inneholder forslag om at denne gruppen skal gis
visse rettigheter i tillegg til de rettighetene som følger
av arbeidsmiljølovens regler, jf. forslaget § 3. I
forhold til denne gruppen blir det dermed ikke riktig å si
at lovforslaget, dersom det blir vedtatt, "vil bryte tjenestemannsloven".
Lovforslaget har ingen bestemmelser om arbeidstakerne i den andre
gruppen. Som nevnt i vårt brev 3. desember 2003
til Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil deres forhold fortsatt
reguleres av tjenestemannsloven slik disse bestemmelsene lyder allerede
i dag. Det er dermed ikke mulig å si at lovforslaget, dersom
det blir vedtatt, "vil bryte tjenestemannsloven" i forhold til disse
arbeidstakerne.
Komiteen viser til at under høringen i dag ble følgende
setning under kapittel 2 i proposisjonen diskutert: "Retten til
ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker i denne
situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet høvelig
arbeid." Komiteen viser til at Statsråden under høringen
la enn annen forståelse til grunn enn det som følger
av ordlyden i proposisjonen.
Komiteen ber Statsråden meddele Stortinget den rettelse
som han under høringen foretok i forhold til proposisjonen
når det gjelder ovenstående.
Komiteen ber også om at Statsråden klargjør
på hvilken måte departementets utredningsinstruks
er fulgt i denne saken.
Jeg viser til kommunalkomiteens høring i går
og den anmodning som der kom. Jeg uttalte bl.a.:
"Når det gjelder hvorvidt de ansatte i forvaltningsorganet
Statskonsult har rett og plikt til å følge med
over til aksjeselskapet, har det ikke i konklusjonene vært
noen uenighet mellom Lovavdelingen og AAD. Jeg legger til grunn
at de ansatte har rett til å følge sin egen jobb
over til selskapet, men at de ikke har plikt.
Ansatte
som velger å bli igjen i forvaltningsorganet Statskonsult,
vil bli oppsagt ettersom arbeidet faller bort.
Ved
slike oppsigelser skal en statlig arbeidsgiver vurdere om det finnes
en passende stilling til vedkommende i virksomheten før
oppsigelse foretas. Virksomheten, forvaltningsorganet Statskonsult,
eksisterer imidlertid ikke etter omdanningstidspunktet, slik at
dette ikke er aktuelt.
De oppsagte vil få full
lønn i oppsigelsestiden, og vil ikke ha arbeidsplikt etter
omdanningstidspunktet.
Tjenestemenn i staten som sies
opp pga at deres arbeid har falt bort, vil ha ekstern fortrinnsrett
i staten, og ventelønnsrettigheter i samsvar med tjenestemannslovens
bestemmelser.
Det er imidlertid flere vilkår
som må være oppfylt for å få ventelønn.
I vår sammenheng er det vilkåret om at det må være
vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid som har
blitt viet størst oppmerksomhet. Lovavdelingen har ikke
uttalt seg om dette spørsmålet.
Jeg
vil presisere at det er Aetat, som etter individuell søknad
fra den enkelte, avgjør om vedkommende skal tilstås
ventelønn. Det er derfor verken mulig eller riktig av meg, å avgjøre
søknader på forhånd, på vegne
av Aetat. Tvert i mot, vil jeg presisere overfor etaten at den skal
vurdere dette individuelt. Jeg synes imidlertid at det er riktig å gi
de som eventuelt søker om ventelønn, en mulighet
til en realistisk oppfatning av sin egen situasjon.
Alle
ansatte i forvaltningsorganet Statskonsult vil få tilbud
om jobb i selskapet. Etter min oppfatning vil det å følge
sin egen jobb over i et statseid aksjeselskap, normalt være
høvelig arbeid i tjenestemannslovens forstand. Det er dette
vi har gitt uttrykk for i odelstingsproposisjonen. Aetat skal imidlertid,
som sagt, foreta en individuell vurdering av hver søknad."
Jeg viser videre til brev av 08.12.03 fra Kommunalkomiteen, hvor
det stilles ytterligere spørsmål vedrørende
Ot.prp. nr. 5 (2003-2004).
Komiteen viser til at jeg under høringen 08.12.03 skal
ha lagt en annen fortolkning av følgende setning i nevnte
proposisjon til grunn: "Retten til ventelønn vil falle
bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke har akseptert
tilbud om høvelig arbeid."
Ved en rekke tidligere lover om videreføring av ventelønn
og fortrinnsrett ved utskilling av statlig virksomhet, er lovtekst
med samme materielle innhold benyttet. Det vises bl.a. til Ot.prp.
nr. 93 2000-2001) om lov om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle
televirksomhet til aksjeselskap (regjeringen Stoltenberg), hvor
det fremkommer følgende i pkt 3, første avsnitt:
"De arbeidstakere som ikke vil ta imot tilbud om arbeid
i statsaksjeselskapet, kommer i en spesiell situasjon. Hvorvidt
de kan sies opp må vurderes etter tjml. §§ 9
og 10. En slik oppsigelse vil i tilfelle utløse fortrinnsrett
til ny statsstilling i inntil ett år, jf. tjml. § 13.
Retten til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker
i denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet arbeid."
Tilsvarende ordlyd ble brukt i følgende Ot.prp:
Ot.prp. nr. 83 (1998-1999) vedr. Entra
Eiendom AS
Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) vedr. AFI AS
Ot.prp. nr. 8 (20002-2003) vedr. Mesta AS
Ot.prp. nr. 14 (2002-2003) vedr. Avinor AS
Etter det jeg vet har ikke Stortinget hatt innsigelser til denne
omtalen tidligere.
Det som ikke er beskrevet, verken i Ot.prp. nr. 5, eller tidligere
vedtatte lover om dette, er den saksbehandlingsprosedyre som finner
sted ved søknad om ventelønn. Så vidt
jeg vet har Stortinget heller ikke hatt merknader til dette.
Da formuleringen det er tale om har vært brukt av flere
regjeringer i ulike lovforslag over en lang tidsperiode, skal jeg
avstå fra å anta noe om hvilken begrunnelse som
er gitt for formuleringen i tidligere saker. Slik den er inntatt
i Ot.prp. nr. 5, gir den min beste bedømmelse av konsekvensene
etter fullført saksbehandling ved å takke nei
til ny jobb i aksjeselskapet. Den er ikke ment å gi uttrykk
for at den som eventuelt takker nei til ny jobb i aksjeselskapet,
ikke skal få sin søknad behandlet individuelt.
Jeg vil ut fra dette presisere at jeg ikke legger til grunn noen
annen forståelse enn det proposisjonen hele tiden har gitt
uttrykk for, men at dette på en forhåpentligvis
klargjørende måte nå er blitt utdypet.
Når det gjelder Utredningsinstruksen, viser jeg til at
denne er en del av regjeringens interne bestemmelser. Jeg kan imidlertid,
uavhengig av dette, opplyse følgende om behandlingen av
saken:
Når det gjelder spørsmålet om tilknytningsform som
er til behandling i Familie-, Kultur- og Administrasjonskomiteen,
ble ulike modeller presisert i notatet "Det forvaltningspolitiske
støtteapparatet". Notatet ble sendt på foreleggelse
til departementene. En arbeidsgruppe mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
og de omstillingstillitsvalgte i hovedsammenslutningene, har drøftet
ulike modeller, herunder aksjeselskapsformen. De omstillingstillitsvalgte
har så igjen hatt møter med de lokale tillitsvalgte
i Statskonsult. Spørsmålet om fortrinnsrett og
ventelønn ble ikke eksplisitt tatt opp i denne prosessen,
da det under ulike regjeringer gjennom en årrekke har etablert
seg en praksis med å lage midlertidige lover som sikrer
ansatte som følger med over i statlig eide aksjeselskap,
fortrinnsrett og ventelønnsrettigheter for en periode etter
tjenestemannsloven.
Når det gjelder spørsmålet om høring
forut for fremleggelsen av Ot.prp. nr. 5, midlertidig lov om fortrinnsrett
og ventelønn for de ansatte i Statskonsult, finner jeg
det riktig å presisere hva proposisjonen dreier seg om,
nemlig å gi rettigheter til de ansatte i Statskonsult AS,
rettigheter de ellers ikke ville ha. Lovforslaget handler altså ikke
om å ta rettigheter fra noen. Når proposisjonen
ikke ble sendt på alminnelig høring var det fordi
de berørte arbeidstakerne via sine tillitsvalgte hadde
fått uttalt seg. Proposisjonen ble forøvrig forelagt
berørte departement, og forelagt Lovavdelingen for en lovteknisk
gjennomgang som bekreftet fra Lovavdelingen i høringen
8.12.03.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 11. desember 2003
Magnhild Meltveit Kleppa |
Karin Andersen |
leder |
ordfører |