Utenlandske foretak som er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2
første ledd nr. 12, skal utarbeide et særskilt
filialregnskap etter reglene i regnskapsloven for foretakets virksomhet
i Norge. For disse regnskapspliktige gjelder bestemmelsen i regnskapsloven § 8-1
om at årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen
er offentlige for filialregnskapet. Regjeringen legger til grunn
at det er i delvis strid med våre EØS-forpliktelser
etter ellevte selskapsrettsdirektiv å opprettholde et krav
om offentlighet for filialregnskapet. Regjeringen legger til grunn
at direktivet kun gjelder offentlighet for regnskapsdokumenter og
visse andre opplysninger. I proposisjonen vurderes dermed ikke det
gjeldende kravet etter regnskapsloven § 1-2 første
ledd nr. 12 om å utarbeide filialregnskaper, bare reglene
om offentlighet i regnskapsloven kapittel 8. I det følgende
vurderes i hvilken grad en bør utnytte åpningene
i direktivet til å opprettholde et krav om offentlighet
for filialregnskapet.
Direktivet gjelder bare for foretak i medlemsstatene som tilsvarer
norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Regjeringen anser
imidlertid at det vil være vilkårlig å opprettholde
krav om offentlighet for utenlandske foretak ut fra foretaksform,
og går ikke inn for en slik avgrensning.
Regjeringen legger til grunn at forbudet i direktivet mot å kreve
offentlige filialregnskaper bare gjelder for utenlandske foretak
som har utarbeidet og offentliggjort årsregnskap og årsberetning
etter lovgivningen i hjemstaten og som har fått regnskapet revidert.
For foretak hjemmehørende utenfor EØS tillater
direktivet videre at medlemsstatene krever offentlig filialregnskap
dersom foretaket ikke har utarbeidet årsregnskap og årsberetning
i samsvar med EU"s regnskapsdirektiver (fjerde og syvende
selskapsrettsdirektiv) "eller på tilsvarende måte".
Enkelte høringsinstanser legger vekt på å utnytte
disse åpningene i direktivet til å kreve offentlige
filialregnskaper. Regjeringen slutter seg til dette. Det foreslås et
krav om offentlige filialregnskaper for utenlandske foretak som
ikke har utarbeidet selskapsregnskap og eventuelt konsernregnskap
i samsvar med EUs regnskapsdirektiver (fjerde og syvende selskapsrettsdirektiv)
eller på tilsvarende måte. For at filialregnskapet
ikke skal være offentlig, skal videre foretakets årsregnskap
være revidert og sendt inn til Regnskapsregisteret.
Regjeringen legger til grunn at ellevte selskapsrettsdirektiv
ikke er til hinder for å kreve at filialregnskap sendes
inn til Regnskapsregisteret til bruk kun for kontrollmyndigheter
og statistikkformål. Statistisk sentralbyrå har
lagt særlig vekt på at informasjonen fra filialregnskap
bør være tilgjengelig for statistikkformål
gjennom Regnskapsregisteret. All den tid kravet om å utarbeide
filialregnskap opprettholdes, anser Regjeringen at det ikke vil
være noen vesentlig tilleggsbyrde for utenlandske foretak å sende
inn filialregnskapet til Regnskapsregisteret. I den grad Statistisk
sentralbyrå eller andre myndigheter som har lovgrunnlag
for det vil kreve opplysningene direkte dersom de ikke er tilgjengelig
i Regnskapsregisteret, kan innsendingsplikt innebære en
lemping for den regnskapspliktige. Regjeringen legger vekt på statistikk-
og kontrollmyndigheters behov for å ha god tilgang på opplysninger
fra filialregnskaper, og foreslår å opprettholde
innsendingsplikten for filialregnskaper.
Regjeringen foreslår i samsvar med høringsmerknaden
til Brønnøysundregistrene å presisere
at det foreslåtte unntaket fra offentlighetsprinsippet gjelder
selv om det utenlandske foretaket er regnskapspliktig både
i medhold av regnskapsloven § 1-2 første
ledd nr. 12 og på annet grunnlag.
Regjeringen foreslår etter dette et unntak fra offentlighetsprinsippet
i regnskapsloven § 8-1 om at årsregnskap, årsberetning
og revisjonsberetning utarbeidet på grunnlag av regnskapsplikt
etter § 1-2 første ledd nr. 12 (filialregnskap)
ikke skal være offentlige. Dette skal gjelde også for
regnskapspliktige etter § 1-2 første
ledd nr. 12 som i tillegg er regnskapspliktig på annet
grunnlag. Det foreslås å presisere at Regnskapsregisteret
ikke kan gjøre innholdet i dokumentene kjent for andre
enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk.
Etter forslaget skal unntaket fra offentlighetsprinsippet ikke gjelde
dersom den regnskapspliktige ikke har fastsatt et årsregnskap
som er utarbeidet, revidert og offentliggjort i samsvar med lovgivningen
i hjemstaten. Unntaket skal heller ikke gjelde dersom dette årsregnskapet
ikke er utarbeidet i samsvar med EUs regnskapsdirektiver (fjerde
og syvende selskapsdirektiv) eller på tilsvarende måte.
Det samme skal etter forslaget gjelde dersom den regnskapspliktige
ikke har oppfylt innsendingsplikten etter forslaget til § 8-2
nytt annet ledd. Det vises til forslaget til regnskapsloven § 8-1
nytt annet ledd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at
forslaget om å oppheve plikten til å offentliggjøre
filialregnskapet for utenlandske foretak som driver virksomhet i
Norge kommer som følge av EØS-forpliktelser. Disse
medlemmer viser videre til at det fra ulike hold blant høringsinstansene
gis uttrykk for at dette er en uønsket lovendring. Disse
medlemmer understreker at størst mulig grad av åpenhet
i næringslivet bør være både
i samfunnet, de ansatte og selskapenes interesse. Disse medlemmer er
enig med de høringsinstanser som har påpekt at
offentlig tilgjengelighet er en naturlig følge av regnskapsplikt. Disse
medlemmer viser imidlertid til at de gjeldende bestemmelser
om dette i regnskapsloven anses å være i strid
med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Disse
medlemmer viser likevel til at det aktuelle EU-direktivet
er fra 1989, og at det ble lagt fram for Stortinget i forbindelse
med Norges tiltredelse til EØS-samarbeidet, jf. St.prp.
nr. 100 (1991-1992). Disse medlemmer stiller seg
derfor noe undrende til at Regjeringen 11 år etter har
slikt hastverk med å implementere direktivet at det må skje
fra 1. januar 2004, og ikke kan vente på Stortingets
kommende behandling av evalueringen av regnskapsloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at spørsmålet
om offentlighet for regnskapsdokumenter til utenlandske foretak
som driver virksomhet i Norge krever en grundigere behandling enn
det departementet legger opp til, og foreslår at dette
tas i sammenheng med Regnskapslovutvalgets utredning, NOU 2003:23.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til Stortingets behandling
av St.prp. nr. 100 (1991-1992) om norsk tiltredelse til EØS-samarbeidet. Disse
medlemmer viser til at disse partier stemte mot slik tiltredelse. Disse medlemmer går
på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag til endringer
i regnskapsloven.
Regjeringen viser til at alle høringsinstansene som
har uttalt seg om det, støtter forslaget i Kredittilsynets
høringsnotat om at utenlandske foretak som er regnskapspliktige
etter regnskapsloven § 1-2 første ledd
nr. 12 skal sende inn årsregnskap, årsberetning og
revisjonsberetning for det utenlandske foretaket filialen i Norge
er en del av. Forslaget skal gjennomføre EØS-forpliktelsene
etter ellevte selskapsrettsdirektiv til å kreve innsendt
og offentliggjort regnskapsdokumentene til utenlandske foretak med
filial i en medlemsstat. EØS-reglene åpner for
at medlemsstatene kan fastsette krav om at regnskapsdokumentene
skal offentliggjøres på et av de offisielle språkene.
Regjeringen vil foreslå at en utnytter denne muligheten
til å kreve at regnskapsdokumentene skal være
utarbeidet på eller oversatt til norsk, dansk svensk eller
engelsk. Regjeringen legger vekt på at disse språkene
er tilstrekkelig alment tilgjengelige for regnskapsbrukere i Norge.
Regjeringen foreslår i tråd med dette at regnskapspliktig
som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 12
skal sende inn et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen
og revisjonsberetningen for det foretaket filialen er en del av
slik disse regnskapsdokumentene er utarbeidet, revidert og offentliggjort
i henhold til lovgivningen i hjemstaten. Etter forslaget skal disse
regnskapsdokumentene sendes inn senest samtidig med at årsregnskapet
skal offentliggjøres i henhold til lovgivningen i hjemstaten.
Regnskapsdokumentene skal være utarbeidet på eller
oversatt til norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Det vises til forslaget til regnskapsloven § 8-2 nytt
annet ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader
under punkt 4.1.
Kredittilsynet foreslår i høringsnotatet en
tillemping i bestemmelsen om forsinkelsesgebyr for utenlandske foretak
som etter forslaget skal sende inn regnskapsdokumenter utarbeidet
etter hjemstatens regler. Tillempningen skal sikre at slikt gebyr
ikke begynner å løpe for utenlandske foretak før årsregnskapet
skal offentliggjøres etter lovgivningen i hjemstaten. Det
kan være aktuelt der disse reglene krever innsending senere
enn 1. august året etter regnskapsåret, jf. regnskapsloven § 8-3
første ledd, eller der foretaket i henhold til hjemstatens
regler benytter avvikende regnskapsår. Ingen høringsinstanser
har hatt innvendinger mot forslaget.
Regjeringen foreslår i tråd med Kredittilsynets forslag
at forsinkelsesgebyr ved innsendingsplikt etter forslaget til § 8-2
nytt annet ledd ikke skal påløpe før
tidligst en måned etter at det utenlandske foretaket skal
offentliggjøre årsregnskapet i henhold til reglene
i hjemstaten.
Det vises til forslaget til regnskapsloven § 8-3 første
ledd nytt annet punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader
under punkt 4.1.