5. Økonomiske og administrative konsekvenser

Sammendrag

Forslagene som fremmes i proposisjonen antas ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for de regnskapspliktige eller for det offentlige.

Forslagene knyttet til regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter medfører begrensede plikter for de regnskapspliktige. Forslagene åpner for, men pålegger ikke, å vurdere finansielle instrumenter til virkelig verdi i konsernregnskapet. Det foreslås imidlertid visse nye opplysningskrav i årsberetningen og i noter til årsregnskapet. Opplysningskravene omfatter ikke små foretak som ikke vurderer finansielle instrumenter til virkelig verdi. Opplysningskravene medfører nye byrder for regnskapspliktige som ikke er små foretak. Omfanget av investeringer i finansielle instrumenter og derivathandel i foretaket, vil avgjøre byrdene hos den enkelte. Regjeringen har ikke fremmet forslag om mer omfattende opplysningskrav enn det som kreves etter EØS-reglene. Det kan være krevende å legge om til forsvarlig regnskapsføring av alle finansielle instrumenter til virkelig verdi i konsernregnskapet. De som velger å gjøre det, må regne med engangsutgifter og løpende ekstra kostnader knyttet til omleggingen. Forslaget antas å medføre visse administrative konsekvenser for det offentlige i form av behov for å utvikle forskrifter og Kredittilsynets oppfølging av tilsynsenheter. Regjeringen legger til grunn at eventuelle kostnader knyttet til dette dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.

Forslaget knyttet til egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet medfører fortsatt utsatt plikt for de regnskapspliktige til å anvende egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet ved at den gjeldende tidsbegrensede overgangsregelen om dette utvides uten tidsbegrensning. Forslaget medfører ikke økonomiske og administrative konsekvenser sammenlignet med det som har vært gjeldende i overgangsperioden.

Forsalgene knyttet til offentlighet for regnskapsdokumenter til utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge medfører administrative konsekvenser for utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge og som er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 knyttet til endringer i innsendingsplikten til Regnskapsregisteret. Forslagene vil etter forholdene hos den enkelte regnskapspliktige kunne innebære noe reduserte eller økte administrative byrder. Regjeringen legger til grunn at kostnader for Regnskapsregisteret knyttet til håndteringen av endringene i innsendingsplikten kan dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.