Etter det departementet kjenner til, er det ikkje framstilt klona
virveldyr ved kjernetransplantasjonsteknikkar i Noreg. Ifølgje
rapporteringar i fagtidskrift på området er det
i fleire andre land gjort eksperiment med kjernetransplantasjonsteknikkar
som har resultert i levande fødde klonar av virveldyr.
Kommersielle føretak står for mykje av verksemda
på området.
Det blir gjort greie for ulike kloningsteknikkar, både
assistert og målretta framstilling av genetisk like dyr
ved hjelp av reproduksjonsmetodar som òg kan førekomme
i naturen og kloning ved kjernetransplantasjon (somatisk kloning).
Mogeleg illegal overføring av teknikken på menneske
blir peika på som eit problem ved kloning av dyr.
Det blir uttala at det finst lite dokumentasjon som drøftar
mogeleg helserisiko for menneske når det gjeld klona dyr.
Det blir vist til at National Academy of Sciences har vurdert om
det er trygt å bruke matprodukt frå dyr som ikkje
er genmodifiserte, men som er framstilte ved bruk av kjernetransplantasjonsteknikkar.
I rapporten frå denne studien vert det konkludert med at
det per dags dato ikkje ligg føre bevis på at
produkt frå slike dyr er utrygge å ete.
Det blir peika på at den økologiske risikoen
særleg knyter seg til bruk av kloningsteknikkar for å framstille
genmodifiserte dyr. Dersom ein gjennom kloning kan framstille eit
større tal genmodifiserte dyr, og det vert opna for eksport
og/eller utsetjing av desse (til dømes embryo),
vil det vere fare for såkalla genforureining med einsretting
og utarming av artsmangfaldet i området som konsekvens.
Det er kombinasjonen av genmodifisering og utsetjing som kan få dei
største følgjene for miljøet ved kloning
brukt på dyr. I ein norsk samanheng vil føresegnene
om utsetjing i genteknologilova kunne hindre slike utslag.
Når det gjeld ulike område der kloning av dyr
kan nyttast, vert det m.a. peika på at kloning vil kunne
utviklast til eit viktig verktøy for framtidig forsking
på levande organismar, og at ein med kloning vil kunne standardisere
den genetiske bakgrunnen til forsøksdyr, noko som vil vere
av stor verdi for forskinga, ikkje minst innan helsesektoren. Kloning
kombinert med genteknologi kan òg gjere det mogeleg å bruke dyr
som produsentar og donorar av organ, ulike typar vev og celler til
sjuke menneske.
Det blir òg peika på at kloning kan nyttast
for matvareproduksjon, for å gje oss selskapsdyr, veddeløpsdyr
eller førerhundar, og at teknikken kan nyttast i arbeidet
med restaurering av trua artar.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, skil
klart mellom dei reproduksjonsmetodar som kan gå føre
i naturen, og den kloninga som skjer ved kjernetransplantasjon. Fleirtalet vil
peike på at ekstrem styring av naturlege reproduksjonsmetodar
kan føre til uakseptable resultat; dette gjeld mellom anna reindyrka
innavl som kan gje lyter og sjukdomssituasjonar dyr ikkje bør
utsetjast for, samtidig som ein får ein einsretting i artsmangfaldet.
Fleirtalet vil framhalde at kloning ved deling av
eit befrukta egg, såkalla embryosplitting, er ein enkel
måte å lage identiske individ på etter
same metode som ved spontan danning av einegga tvillingar eller
fleirlingar i naturen. Desse individa er kunstig skapa tvillingar/fleirlingar
som er genetisk like.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet meiner
denne embryosplittinga òg gjer det mogleg å standardisera
den genetiske bakgrunnen til forsøksdyr til bruk i forskinga.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser
til merknadene under kap. 2.2 når det gjeld etikk og praksis
rundt kloning ved kjernetransplantasjon (somatisk kloning). Fleirtalet meiner
dei negative fylgjene som til no er kjend ved slik kloning og eit
etisk verdigrunnlag tufta på respekt for det enkelte individ òg
når det gjeld dyr, samt eit føre-var-prinsipp
når det gjeld økologi, miljø og eventuelle
helsemessige skadar, tilseier at ein må ha eit klart forbod mot
somatisk kloning av dyr.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet meiner
det betyr eit forbod mot all kloning ved bruk av EC-celler og kjernetransplantasjon.
Komiteen tykkjer at kjernetransplantasjonsteknikk
brukt i samanheng med husdyravl for matvareproduksjonen er uakseptabelt.
Det same gjeld bruk av denne kloningsteknikken for å framstille
selskapsdyr og konkurransedyr som veddeløpshestar og hundar.
Når det gjeld bruk av kjernetransplantasjonsteknikkar for
restaurering av utryddingstrua dyreartar, har komiteen merka
seg at slike metodar for å bevare biologisk mangfald er
omstridt, og komiteen vil i likskap med Regjeringa
ikkje støtte at slik teknikk vert tatt i bruk til dette
føremålet på det noverande
tidspunkt.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti,
meiner det er skilnad på å argumentere pliktetisk
som ein gjer når det gjeld menneske, og konsekvensetisk
når bruken av kloningsteknikkar på dyr skal regulerast.
Dette er i samsvar med dei synsmåtane som ligg til grunn
for anna regulering på genteknologiområdet, og fleirtalet meiner
at det også bør vere slik i denne saka. Etter fleirtalet sitt
syn tyder ikkje det at det ikkje skal takast omsyn til det etiske
aspektet som gjeld naturen sin eigenverdi og integritet, men at
avgrensingane på bruken av teknologien skal vegast opp
mot moglege positive bruksmåtar for menneske og dyr, t.d.
medisinsk behandling i livreddande teneste.
Komiteen sine medlemer frå Høgre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil derfor gå inn
for Regjeringa sitt forslag som omfattar totalforbod mot kloning
av primatar, men som gjev høve til å søkje
om dispensasjon frå eit generelt forbod mot kloning av
andre virveldyr og krepsdyr.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
sette spørsmålstegn ved om Regjeringens verdigrunnlag
som dette lovutkastet bygger på, virkelig har allmenn støtte
i det norske folk. Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til debatten i 2003 omkring den nye strenge bioteknologiloven
hvor det tydelig gikk frem at Regjeringens verdigrunnlag i den saken
ikke hadde allmenn støtte i den norske befolkning. Dette
førte da også til at loven ikke kan settes i kraft
før Stortinget har godkjent forskriftene til loven. Humanismens ønske
om å gjøre det beste for det enkelte menneske
er intet argument for å forby eller vanskeliggjøre
virksomheter som kan bringe forskningen fremover eller som kan bedre
behandlingen av syke. En slik tankegang mener disse medlemmer heller
ikke går på tvers av den kristne vektleggingen
av menneskets egen verdi. I vurderingen av menneskets egen verdi
og dyrenes verdi må en kunne tolke all teknologisk praksis
om at hensynet til mennesket går foran hensynet til dyr.
Det burde også ha resultert i at når det gjelder
kloning av virveldyr, burde man i utgangspunktet ikke ha en forbudslov,
men en reguleringslov.
Disse medlemmer viser til at over et betydelig
antall år har den medisinske forskningen måttet bruke
dyr i forsøk. Slike forsøk blir selvfølgelig
gjort så hensynsfullt som mulig for dyrene, men når
det gjelder prioriteringen mellom dyrehelse og nødvendig
medisinsk forskning for å redde menneskeliv, har alltid
menneskets interesse i forskningsøyemed vært utslagsgivende,
og dette er disse medlemmer fullt ut enig i.
Disse medlemmer vil mene at å trekke
inn Albert Schweitzers tese om respekt for alt liv, neppe har støtte
i det norske samfunn og er ikke etter disse medlemmers mening
relevant i den foreliggende stillingtagen til kloning av dyr. Disse
medlemmer vil presisere at det skal være en meget
god grunn til å hemme medisinsk forskning som kan gi som
resultat å redde menneskeliv og forebygge alvorlig sykdom.
Regulering og lovgivning på dette området må etter disse
medlemmers mening sikre at det norske folk har lett tilgjengelighet
til utforskede medisinske landevinninger som kan redde liv og forebygge
sykdom. Det er etter disse medlemmers mening bent
frem umoralsk at slike medisinsktekniske landevinninger skal kunne
kjøpes fra utlandet, men at norske forskere og norske kliniske miljøer
på grunn av en streng lovgivning skal forhindres i å delta
i forskning og utvikling.