Til Odelstinget
I proposisjonen viser Arbeids- og sosialdepartementet til at
arbeidstvisten er oppstått i forbindelse med tariffrevisjonen
2004. Norges Rederiforbund innledet parallelle forhandlinger med
OFS, Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF) og De Samarbeidende
Organisasjoner (DSO) om ny tariffavtale, og kom 9. juni
2004 til enighet med NOPEF og DSO. Forhandlingene med OFS ble imidlertid brutt
uten resultat. OFS gikk deretter til plassoppsigelse for ca. 175
av sine medlemmer omfattet av avtalen for flyttbare innretninger
og plattformboring. Plassoppsigelsen kom inn til Riksmeklingsmannen 11. juni
2004. Riksmeklingsmannen nedla forbud mot arbeidsstans og innkalte
partene til mekling. Meklingen ble avsluttet 1. juli uten
resultat.
I proposisjonen er det redegjort for opptrappingen av streiken
og iverksettelsen av lockout fra Norges Rederiforbunds side.
Etter et møte mellom partene og arbeids- og sosialministeren
25. oktober hvor han informerte om at Regjeringen hadde
besluttet å fremme forslag om tvungen lønnsnemndbehandling
av tvisten, meddelte Norges Rederiforbund at deres medlemsbedrifter
ville gjenoppta arbeidet og at varslet opptrapping ikke ville bli
iverksatt. OFS meddelte neste dag at de ville gjenoppta arbeidet
fra onsdag 27. oktober kl. 24.00.
Konflikten som startet med streik 2. juli, har gjennom
flere utvidelser ført til at driften på til sammen
ni bore- og produksjonsinnretninger er rammet, et bortfall i oljeproduksjonen
på ca. 55 000 fat per dag og til forsinkelser
i letevirksomheten.
En opptrapping av arbeidskonflikten gjennom den varslede lockouten
og sympatilockout fra 8. november vil medføre
tilnærmet full produksjonsstans på alle felt på sokkelen
i løpet av 5-7 dager. En opptrapping som varslet vil ramme
forsyningstjenesten til feltene. En opptrapping vil også få store
konsekvenser for transporten av olje.
En arbeidskonflikt som berører hele den norske kontinentalsokkelen,
er anslått å medføre en månedlig
reduksjon i produksjonsverdien av råolje og naturgass på om
lag 40 mrd. kroner basert på dagens oljepriser. Handelsbalansen
med utlandet forverres med et tilsvarende beløp. Reduksjonen
i påløpte skatter og avgifter er anslått å utgjøre
om lag 22 mrd. kroner pr. måned. I tillegg anslås
inntektene fra statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten (SDØE) å bli redusert med
om lag 12 mrd. kroner pr. måned.
Ser en bort fra faren for tap av ressurser, vil den råoljen
og naturgassen som ikke produseres i dag, imidlertid kunne bli gjenvunnet
senere og resultere i økt produksjon etter at de ulike
feltene har passert topproduksjonen.
En stans i produksjonen på norsk sokkel vil få betydelige
konsekvenser i oljemarkedet. Norsk naturgass leveres i hovedsak
i henhold til langsiktige salgskontrakter. En arbeidskonflikt over
en lengre periode vil alvorlig svekke Norges troverdighet som en
sikker leverandør av olje og gass.
På bakgrunn av de alvorlige økonomiske og samfunnsmessige
konsekvenser som er beskrevet over, har Arbeids- og sosialdepartementet
kommet til at arbeidstvisten mellom OFS og Norges Rederiforbund nå må løses
uten ytterligere arbeidskamp. Konflikten har nå vart i
nær fire måneder. Forhandlingssituasjonen mellom
partene er svært fastlåst, og det er ingen utsikter
til noen forhandlingsløsning. Arbeids- og sosialdepartementet
finner det derfor nødvendig å foreslå at
det gripes inn med tvungen lønnsnemnd.
Departementet fremmer samtidig forslag om at det blir forbudt å iverksette
eller opprettholde arbeidskamp for å løse tvisten.
Arbeids- og sosialdepartementet er av den oppfatning at et vedtak
om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidskonflikten
er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert. Men
selv om det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner
og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener departementet
at det uansett er nødvendig å gripe inn i konflikten.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, frå Høgre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, frå Kristeleg Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og frå Senterpartiet, leiaren Magnhild Meltveit Kleppa, vil understreka at Stortinget ikkje tek stilling til grunnlaget for konflikten mellom Oljearbeidernes Fellessammenslutning og Norges Rederiforbund. Fleirtalet viser til Regjeringa si orientering i proposisjonen om verknadene av konflikten. Fleirtalet viser vidare til at Regjeringa si grunngjeving for å ta i bruk tvungen lønsnemnd er alvorlege økonomiske og samfunnsmessige konsekvensar slik det er gjort greie for i saka. Fleirtalet stør på dette grunnlaget framlegget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, viser til at Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner om streikeretten. Disse medlemmer viser til tolking fra ILOs egne organer som tilsier at tvungen lønnsnemnd bare kan tillates dersom streiken setter liv, helse eller personlig trygghet i fare for hele eller store deler av innbyggerne. Disse medlemmer vil understreke det ansvar partene i arbeidslivet har for å finne løsninger i frie forhandlinger. Disse medlemmer mener aktiv bruk av tvungen lønnsnemnd gjør at partene ikke i tilstrekkelig grad bestreber seg på selv å finne løsninger i forhandlinger.
Disse medlemmer viser til at ved varsel om ny plassfratredelse, svarte arbeidsgiversiden med full lockout. De alvorlige konsekvensene av opptrapping blir ikke synliggjort og kan medføre at partene i arbeidslivet spekulerer i at regjeringen griper inn med lønnsnemnd.
Disse medlemmer viser til at total leveringsstopp ville ha alvorlige konsekvenser. Disse medlemmer mener likevel det på dette tidspunkt ikke var grunnlag for å gripe inn. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot innstillingen.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og til det som står ovanfor og rår Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til lov
om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Oljearbeidernes Fellessammenslutning og Norges Rederiforbund i forbindelse med tariffrevisjonen 2004
§ 1
Tvisten mellom Oljearbeidernes Fellessammenslutning og Norges Rederiforbund i forbindelse med tariffrevisjonen 2004 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.
§ 2
Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade til løsning av tvisten.
Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.
§ 3
Loven trer i kraft straks.
Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 11. november 2004
Magnhild Meltveit Kleppa |
leiar og ordførar |