Det framholdes i Ot.prp. nr. 86 (2003-2004) at Regjeringens
mål for rusmiddelpolitikken er en betydelig reduksjon i
de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk, og at det er
et sentralt mål for alkoholpolitikken å redusere
totalkonsumet av alkohol gjennom tiltak rettet mot hele befolkningen.
Den gjeldende alkoholloven trådte i kraft i 1998. Sosialdepartementet
har de siste årene mottatt en rekke innspill og synspunkter
fra kommuner, frivillige organisasjoner og næringsdrivende
på hvordan lovverket fungerer i praksis. Det vises også til
utredninger som har bidratt til økt kunnskap om den dokumenterbare
effekten av de ulike alkoholpolitiske virkemidlene. Forholdet til
EØS-avtalen krever også en ny vurdering av enkelte
bestemmelser i alkoholloven. Samlet sett har dette gitt grunnlag
for en generell gjennomgang av alkoholloven for å sikre
at den fortsatt fungerer som et effektivt alkoholpolitisk redskap.
Med de endringer som foreslås i proposisjonen, ønsker
Regjeringen å videreføre alkoholloven som et sentralt
virkemiddel i alkoholpolitikken.
Totalforbruket av alkohol i den norske befolkningen har siden
1993 vært økende. I 1993 var forbruket beregnet
til 4,55 liter ren alkohol per innbygger over 14 år, mens
det i 2003 var økt til 6,03 liter. 10 prosent av befolkningen
står for rundt 50 prosent av konsumet. Mens det beregnede
gjennomsnittlige alkoholforbruket i første halvdel av 1990-tallet
i aldersgruppen 15-20 år ble beregnet til omkring 3 liter
ren alkohol per år, var det i 2003 på hele 5,6
liter ren alkohol. Det uttales at internasjonal forskning og forbruksstatistikk
viser at norsk alkoholpolitikk har vært effektiv i forhold
til å begrense totalkonsumet.
Det legges i proposisjonen vekt på at de internasjonale
rammebetingelsene for norsk alkoholpolitikk endres, og at særlig
EØS-avtalen har skapt et press for endringer i norsk regelverk.
Det framholdes også at store avgiftsreduksjoner i våre
naboland gir press mot relativt høye norske særavgifter.
Et viktig mål for Sosialdepartementet er å modernisere
og oppdatere alkoholloven slik at den fortsatt fungerer som et godt
styringsverktøy for kommunene. Et effektivt lokalt forvaltet
bevillingssystem er helt sentralt i denne sammenheng.
Et notat om lovendringene ble sendt på høring
i desember 2003 med høringsfrist i februar 2004. Det er
mottatt høringssvar fra 94 instanser. Det uttales at flertallet
av høringsinstansene er positive til de foreslåtte
endringene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, er positiv til at Regjeringen
kommer med en revisjon av alkoholloven da tiden er inne for en slik
revisjon både på bakgrunn av den generelle samfunnsdebatten,
nyere forskningsrapporter samt forholdet til EØS-avtalen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener at målet for norsk rusmiddelpolitikk
må være en betydelig reduksjon i de sosiale og
helsemessige skadene av rusmiddelbruk, og stiller seg derfor bak
Regjeringen sine mål for rusmiddelpolitikken. Et sentralt
mål er å redusere totalkonsumet av alkohol. Flertallet viser
til at det er faglig belegg for å mene at norsk alkoholpolitikk
har vært effektiv i forhold til å begrense totalkonsumet. Det
betyr at det ikke bare er behov for å søke å opprettholde
de virkemidlene som vi vet er effektive, men også å utvikle
nye kompensatoriske tiltak.
Flertallet understreker at det er avgjørende
at alkoholloven fungerer som det loven er tenkt til; et effektivt
alkoholpolitisk redskap. Det er således avgjørende
at en modernisering og oppdatering av alkoholloven resulterer i
at den fortsatt fungerer som et godt styringsverktøy for
kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av å kunne se både det registrerte og
uregistrerte forbruket av alkohol i en sammenheng, slik at en mer
kan målrette de tiltak en setter inn for å redusere
rusmiddelmisbruket i Norge. Når Regjeringen, gjennom forslaget
til endringer i alkoholloven i Ot.prp. nr 86 (2003-2004), snakker
om sitt mål om en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige
skadene av rusmiddelbruk, så viser den sine restriktive
holdninger til alkohol i utgangspunktet.
Disse medlemmer er enige i at en må tilstrebe
færrest mulig skader som følge av rusmiddelmisbruk
på lik linje med at vi ønsker færrest
mulig skader og helseproblemer av andre årsaker. Det er
imidlertid grunn til å påpeke at det må gå et
skille mellom det som kan karakteriseres som bruk, og det som er
et misbruk. Dette kan det virke som om Regjeringen ikke har tatt
inn over seg. Disse medlemmer vil vise til at et
normalt konsum av alkohol ikke nødvendigvis medfører
skade eller andre problemer.
Disse medlemmer vil videre vise til at det helt åpenbart
er en sammenheng mellom for høye avgifter på lovlig
omsettbar alkohol og kriminalitet knyttet til smugling og hjemmebrenning. Disse medlemmer vil
også vise til at det burde blitt satset mer midler på justissektoren
slik at en kan få bedre kontroll med den illegale
omsetningen av alkohol. Dette er veldig viktig sett i forhold til
at risikoen for å kunne bli utsatt for forgiftninger er
meget stor dersom man drikker denne spriten. Disse medlemmer er
av den formening at det blir for enkelt å bare si at en
ikke skal drikke denne spriten, og at de som gjør det,
selv må ta ansvaret for dette.
Disse medlemmer mener det er viktig at vi også tar
inn over oss at vi lever i en stadig åpnere verden med
de fordeler og ulemper dette medfører. Det er derfor nødvendig å se
norsk alkoholpolitikk i en større sammenheng. Disse
medlemmer mener derfor at norsk alkoholpolitikk i større
grad må tilpasses det som er tilfellet i resten av Europa.