Til Odelstinget
Kultur- og kirkedepartementet foreslår å endre kirkeloven på ulike punkter og tar også opp trosopplæring i skolefritidsordningen i proposisjonen.
Kirkemøtet gikk i 2003 inn for at døvemenighetene skulle få en representant i Oslo bispedømmeråd, og departementet foreslår lovendring i samsvar med dette. Kirkemøtet foreslås gitt myndighet til å fastsette nærmere regler om valget.
Kirkemøtet uttalte i 2003 også ønske om større rom for forsøksvirksomhet som kan gi impulser i arbeidet med å utvikle kirkeordningen. Departementet er positivt til forsøk som kan være med på å skape større engasjement omkring demokratiet i kirken. Det foreslås derfor lovfestet at Kirkemøtet kan godkjenne forsøk med stemmerettsalder ned til 15 år, valgperiode på 2 år og direkte valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd. Departementet legger til grunn at forsøk bare skal gjelde senket stemmerettsalder, ikke aldersgrensen for å kunne velges.
Departementet foreslår også en egen hjemmel i kirkeloven for å kunne godkjenne forsøk med valgmenigheter etter anbefaling fra Kirkerådet. Men departementet presiserer at det dermed ikke har tatt stilling til spørsmålet om hvor tjenlig en ordning med valgmenigheter eller forsøk med dette vil være. Forsøkene skal bare gjelde valgmenigheter som selv finansierer sin virksomhet, og omfattes ikke av kommunenes økonomiske ansvar etter kirkeloven.
Departementet foreslår å lovfeste at kommunen kan samtykke i at konfirmasjonsopplæring skal legges til skolens tid, og i så fall bestemme hvilke timer som skal brukes til opplæringen. Kommunen foreslås gitt endelig avgjørelsesmyndighet. Det kan brukes tilsvarende to timer ukentlig dersom opplæringen varer et halvt skoleår, og én time ukentlig om den varer lenger. Forslaget har vært til høring. Departementet viser også til behandlingen av stortingsmeldingen om trosopplæring, jf. Innst. S. nr. 200 (2002-2003).
Departementet vurderer det slik at spredt bosetting og store avstander kan gjøre det nødvendig å legge konfirmasjonsopplæringen til skoletiden, bl.a. for å kunne bruke skoleskyssen. Konfirmasjonsopplæring særskilt tilrettelagt for utviklingshemmede og muligheten for samordning med døveskoler trekkes også fram. Departementet understreker at konfirmasjonsopplæring i skoletiden er begrenset og oftest godt grunngitt. Forslaget omfatter et lovkrav om særlige grunner dersom det skal gis samtykke. For øvrig viser departementet til at andre tros- og livssynssamfunn har samme rett til å bruke av skolens tid som Den norske kirke etter forskriften til opplæringsloven § 1-6.
Departementet har i arbeidet med trosopplæringsreformen lagt Stortingets forutsetninger til grunn. Men departementet mener at et absolutt forbud mot alle former for trosopplæring så lenge skolefritidsordningen holder åpent, blir svært problematisk både rettslig og praktisk dersom en tolker dette bokstavelig. Etter departementets vurdering vil lokale løsninger best dekke ulike behov. Kommunen bør derfor kunne samtykke i at trosopplæring inngår i skolefritidsordningen og i hvilket omfang. Departementet foreslår i tråd med Kirkerådets anbefaling ikke å lovfeste dette, men legger til grunn at det vil være mulig å finne lokale tilpasninger innenfor rammen av opplæringsloven § 13-7 og Stortingets forutsetning om at trosopplæring ikke skal gjennomføres i skolefritidsordningens åpningstid.
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine
Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Bjørg Riksfjord, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena
Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad
og Elsa Skarbøvik, fra Fremskrittspartiet, Arne Sortevik,
fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine
Skei Grande, og representantene Ursula Evje og Jan Simonsen, viser
til at Kirkemøtet i 2003 gikk inn for at døvekirken
burde få en representant i Oslo bispedømmeråd. Komiteen stiller
seg bak departementets vurdering og forslaget til endring av kirkeloven § 23. Komiteen finner
det naturlig at døvekirken får en representant
i Oslo bispedømmeråd og at Kirkemøtet gis
myndighet til å fastsette nærmere regler om valg, stemmerett
og hvem som kan velges.
Komiteen har merket seg Kirkemøtets
uttalelse fra 2003, der det uttrykkes et ønske om større
rom for forsøksvirksomhet som kan gi erfaringer og impulser
i arbeidet med å utvikle kirken og kirkens demokrati. Komiteen mener
det vil være nyttig å innhente erfaringer fra
denne type forsøk.
Komiteen viser til prøveordningen med å slå sammen
valg til menighetsråd og stortingsvalg på samme
tid i 2001. Bakgrunnen for tiltaket var å få flere
til å delta i de kirkelige valg. Komiteen viser
til svært positive erfaringer i evalueringen av prøveordningen.
Til sammen 102 menigheter deltok, og mange av menighetene kunne
vise til langt høyere oppslutning enn ved tidligere valg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det i dag er mulig for de menighetsråd som vil, å arrangere
valg samtidig. Disse medlemmer synes det er positivt
at ca. 260 menighetsråd pr. desember 2004 har signalisert
at de har bestemt seg for, eller tar sikte på, å avholde
menighetsrådsvalget samtidig med stortingsvalget.
Disse medlemmer mener at for å øke
valgdeltakelsen må det knyttes finansiering til valget,
slik at det kan trykkes informasjonsmateriell i forkant, og slik
skje en bevisstgjøring hos folk. Disse medlemmer understreker
at begge valgene er av offentlig karakter, og at dette vil synliggjøres
ved å arrangere felles valg. Felles valg vil, etter disse
medlemmers mening, kunne "alminneliggjøre" valg
til menighetsråd ved at valgene foretas i samme lokale. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av å endre § 2-1
i kirkeloven, slik at valg til nytt menighetsråd og storting
avholdes samtidig."
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representanten Simonsen stiller seg positive til forsøk
med valg hvert annet år for halvparten av medlemmene, og
peker på at en slik forsøksordning bør
kunne kombineres med hhv. stortingsvalg og kommunevalg. Disse
medlemmer peker på at slike forsøk bør
kunne gjennomføres i forbindelse med stortingsvalget i
2005 dersom kirkelige organer gir sin tilslutning til det. Disse
medlemmer anbefaler at forsøk med gjennomføring
av valg på menighetsråd samtidig som det avholdes stortingsvalg,
videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
på nåværende tidspunkt ikke gå inn for å gi
stemmerett til ungdom som i valgåret fyller 15 år.
En slik endring er det naturlig å se i sammenheng med en
vurdering av den alminnelige stemmerettsalder i Norge. Disse
medlemmer anser det uhensiktsmessig å innføre
ulik stemmerettsalder for ulike typer offentlige valg. Ut fra denne
vurdering er det rimelig at valgbarhetsalderen følger stemmerettsalderen,
og disse medlemmer støtter derfor departementets
konklusjon om at valgbarhetsalderen settes til 18 år.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representanten Simonsen viser til at Fremskrittspartiet
ikke ønsker forsøk knyttet til valg der stemmerett
settes lavere enn 18 år. Disse medlemmer mener
at dette også bør gjelde ved forsøksvirksomhet
innenfor Den norske kirke. Disse medlemmer slutter
seg derfor ikke til forslaget om å godkjenne forsøk
med stemmerettsalder ned til 15 år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"§ 24 nytt sjette
og sjuende ledd skal lyde:
Kirkemøtet kan godkjenne forsøk med valgmenigheter
som selv finansierer sin virksomhet. Nærmere vilkår
for det enkelte forsøk fastsettes av Kirkemøtet.
Kirkemøtet kan uten hinder av bestemmelsene i loven
her godkjenne forsøk med valgperiode på to år og
direkte valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd.
Nærmere vilkår for det enkelte forsøk
fastsettes av Kirkemøtet."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget om forsøk
med direkte valg til fellesråd og bispedømmerådet.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter forsøk
med ikke-geografiske sogn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at departementet foreslår at det åpnes for
forsøk med valg annethvert år på halvparten
av menighetsrådsmedlemmene. Begrunnelsen er at dette vil
gi større kontinuitet. Disse medlemmer stiller
seg tvilende til om ordningen vil gi større kontinuitet
i menighetsrådene. Disse medlemmer vil påpeke
at forslaget mangler en grundig helhetsvurdering og vil på nåværende
tidspunkt gå imot forslaget.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representanten Simonsen viser til ønsket fra Kirkemøtet
i 2003 om større rom for forsøksvirksomhet, og
at Kirkerådet har bedt departementet legge til rette for
større engasjement og interesse for de kirkelige valgene. Disse
medlemmer minner om at Fremskrittspartiet ønsker
et skille mellom kirke og stat, og at alle kirkesamfunn skal være
uavhengige og selv råde over sin arbeidsform, organisasjon
og forkynnelse så lenge det ikke medfører krenkelse
eller overgrep mot medmennesker. Disse medlemmer støtter
derfor forsøk som kan styrke engasjement og interesse for
kirkelige valg og som gjennom slik styrking av engasjement og interesse
styrker kirkens rolle som folkekirke også før
et skille mellom kirke og stat er gjennomført.
Disse medlemmer vil i samme forbindelse peke på at
prinsippet om bred og åpen valgprosess er et godt prinsipp
på alle nivåer i en folkekirke med bred folkelig
forankring og bred folkelig oppslutning; herunder nominasjonsprosess
også ved valg av biskop.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at oppslutningen om valgene til kirkelige organer er lav. Disse
medlemmer regner med at oppslutningen om valg til bispedømmeråd
vil bli enda lavere enn til valg av menighetsråd. Bispedømmerådet
er for mange menighetsmedlemmer ofte fjernt fra lokalmenigheten. Disse
medlemmer viser til at Bispedømmerådet har
fått tillagt viktige oppgaver, blant annet ved ansettelser
av kirkelig ansatte. Disse medlemmer frykter at direkte
valg til Bispedømmerådet lett kan få karakter
av "skinndemokrati" samtidig som det åpner for økt
innflytelse for bestemte grupper. Disse medlemmer mener
at før en åpner for direkte valg til Bispedømmerådet,
må medlemmenes engasjement om de kirkelige valg være
større enn i dag. Disse medlemmer vil understreke
at en ikke må lage ordninger som kan svekke kirkens legitimitet som
en bred folkekirke.
Disse medlemmer viser til at statskirken i realiteten
er en kommunekirke. Finansieringen skjer hovedsakelig over kommunale
budsjetter. Dette er en naturlig konsekvens av opprettelse av den
kirkelige rådsstruktur. Nedbygging av embetsmannskirken
og overføring av makt til folkevalgte rådsorganer
har svekket den statlige styringen og overført ansvaret
til lokalmenigheter og lokaldemokratiet.
Disse medlemmer ser opprettelse av valgmenigheter
som en utvikling der den etablerte rådsstrukturen blir
utfordret. Det kommunale ansvaret kan lett bli pulverisert. Disse
medlemmer vil derfor gå imot at det blir åpning
for å opprette valgmenigheter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet legger
til grunn at Den norske kirkes ordning bygger på geografisk
avgrensede sogn og der menigheten består av de kirkemedlemmer
som er bosatt i sognet. Dette medlem viser til at
det i helt spesielle tilfeller kan opprettes kategorialmenigheter
på tvers av den geografiske grunnstrukturen. Det gjelder
for døvemenigheter og der medlemskap i døvekirken
kommer i tillegg til medlemskap i sognet der en bor. Dette
medlem går mot departementets forslag om å åpne
for forsøk med valgmenigheter. Etter dette medlems syn
vil valgmenigheter tappe den lokale kirke for ressurser. Videre
mener dette medlem at en utvikling der en oppretter
valgmenigheter ut fra teologiske eller kirkepolitiske årsaker vil
svekke det lokale mangfoldet som preger landets mange menigheter.
Som et alternativ til valgmenigheter viser dette medlem til
blant annet forsøk i Bergen sentrum hvor sammenslåing
av geografiske sogn har ført til gudstjenestefeiring med
ulik profil innenfor samme sogn, og der medlemmenes øvrige kirkelige
engasjement samtidig forblir lokalt.
Komiteen viser til flertallsmerknader
i Innst. S. nr. 200 (2002-2003):
"Dette flertallet mener at en naturlig konsekvens av trosopplæring
i regi av kirken og finansiert av staten, er at det ikke lenger
skal være anledning til å legge deler av opplæringen
til skolens undervisningstid. Dette flertallet mener at konfirmasjonsopplæringen vil
inngå som en viktig del av kirkens trosopplæring. Dersom
det skal være anledning til å legge denne delen
av trosopplæringen til skolen, blir det en rolleblanding
som vil være uheldig og som trolig også kan forsterke
motsetningene mellom ulike tros- og livssynssamfunn."
Komiteen viser til at Regjeringen på denne bakgrunn
ble bedt om å legge fram forslag til endring av kirkeloven § 36.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og
representanten Evje, finner det naturlig at dette primærsynet
kommer fram i lovteksten. Flertallet vil imidlertid
peke på at særlige grunner kan tale for at
det kan gis unntak fra bestemmelsen. Slike særlige grunner
kan være tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede,
opplæring ved spesialskoler eller geografiske forhold som
gjør det vanskelig for kirken å samle konfirmantene
til opplæring. I slike tilfeller mener flertallet at
kommunen kan samtykke til at deler av konfirmasjonsopplæringen
kan legges til skolens tid. Flertallet vil understreke
at det bare bør skje unntaksvis og at den praksis som nå forekommer
flere steder, må strammes inn. Flertallet mener
at i de unntakstilfeller der dette kan skje, bør opplæringen
skje innenfor rammen av 25 pst. av det totale timetallet som kan
disponeres lokalt, og ikke fra ordinære timer
til enkeltfag.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag til § 36:
"Konfirmasjonsopplæring skal ikke legges til skolens
tid, med mindre særlige grunner tilsier det og kommunen
har gitt sitt samtykke. Med særlige grunner menes tilrettelagt
opplæring for funksjonshemmede, avstander som krever skoleskyss
eller liknende forhold som gjør det svært vanskelig å gi
et tilfredsstillende opplæringstilbud utenom skolens tid."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt standpunkt under behandlingen av Innst. S. nr. 200 (2002-2003)
Om trosopplæring i en ny tid, der disse medlemmer påpekte at
det i kirkeloven må være åpning for at
når særlige forhold tilsier det, kan konfirmantundervisning
foregå i skolens undervisningstid. Særskilte grunner
er for eksempel der lange avstander krever skoleskyssordning, undervisning
for konfirmanter med særskilte behov og lignende.
Disse medlemmer støtter kirkelovens konklusjoner
om at konfirmantundervisning primært bør legges
til menighetens lokaler, men at man fortsatt må kunne bruke
av skolens sin tid som "nødløsning".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Simonsen fremmer følgende
forslag:
"§ 36 skal lyde:
Konfirmasjonsopplæring kan ikke legges til skolens tid."
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representanten Simonsen viser til sine merknader i Innst.
S. nr. 200 (2002-2003). Disse medlemmer viser til
at konfirmasjonsopplæringen inngår som en viktig
del av kirkens trosopplæring. Dersom det fortsatt
skal være anledning til å legge deler av kirkens
trosopplæring til skolen, vil dette være en uheldig
rolleblanding av kirkens trosopplæring og skolens undervisning.
Slik disse medlemmer ser det, bør det derfor
ikke være anledning til å la deler av denne opplæringen
foregå i skolens undervisningstid. Disse medlemmer peker
på at et slikt klart skille vil kunne styrke konfirmasjonsopplæringen
ved å understreke at trosopplæring er noe annet
enn skolens undervisning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Stortingets vedtak under behandlingen av Innst. S. nr. 200 (2002-2003). Vedtaket
som eksplisitt presiserte at konfirmasjonsopplæringen ikke
kan legges til skolens tid og bruke timer av fag- og timefordelingen,
var en nødvendig forutsetning for disse medlemmers støtte
til statlig finansiering av kirkens trosopplæring. Dette prinsippet
ligger fast. Når flertallet legger opp til at det fortsatt
skal være anledning til å legge trosopplæringen
til skolen og bruke av skolens timer, bryter dette med forutsetningene
som lå til grunn for disse medlemmers støtte
til kirkens trosopplæring slik det kommer til uttrykk i
flertallsmerknader i Innst. S. nr. 200 (2002-2003).
Disse medlemmer vil understerke at flertallets
vedtak om konfirmasjonsopplæring i skoletiden og flertallets
endrede holdning til opplæring i SFOs åpningstid
innebærer at disse medlemmer ikke føler
seg forpliktet av tidligere kompromisser slik de kommer til uttrykk
i Innst. S. nr. 200 (2002-2003).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at skolefritidsordningen
(SFO) er regulert gjennom opplæringsloven og ikke gjennom
kirkeloven. Flertallet viser til at forholdet mellom
SFO og trosopplæring likevel er beskrevet i proposisjonen. Flertallet understreker
at flertallsvedtaket fra Innst. S. nr. 200 (2002-2003), som presiserer
at trosopplæringen ikke skal være en del av det
felles undervisningstilbud som skolen gir og det frivillige tilbud
som gis gjennom SFO, fortsatt legges til grunn. Trosopplæringen bør,
etter dette, foregå utenfor skolens ansvarsområde
og utføres av kirken på en måte som tydeliggjør
at Den norske kirke står for opplæring og er ansvarlig for
innhold. Flertallet vil presisere at formuleringen
"trosopplæring skal ikke gjennomføres i åpningstiden
for skolefritidsordningen" er å forstå slik at
trosopplæring ikke skal gjennomføres i skolefritidsordningens
lokaler i SFOs åpningstid. Det er anledning til at skolens/SFOs
lokaler kan brukes til trosopplæring etter skoledagens/arbeidsdagens
slutt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partienes merknader i Innst. S. nr. 200 (2002-2003). Med ulik
begrunnelse var det enighet om at trosopplæringen ikke
skal kunne legges til SFOs åpningstider. Disse medlemmer mener
dette var en viktig presisering som fortsatt skal være
styrende for menighetene. Det er viktig at kirkens trosopplæring
ikke virker splittende og skaper et krysspress for foreldre og barn.
Trosopplæringen skal være et tilbud til kirkens
medlemmer. Opplæringen skal i størst mulig grad
være inkluderende og i god dialog med de deler av lokalsamfunnet som
velger bort trosopplæring, eller som står utenfor kirken.
Derfor må menighetene ikke legge opplæringen til
SFOs lokaler eller i SFOs tid, når dette betyr at barn
må velge mellom SFO eller trosopplæring.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av å endre § 2-1
i kirkeloven, slik at valg til nytt menighetsråd og storting
avholdes samtidig."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og representanten Simonsen:
Forslag 2
I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke gjøres
følgende endring:
§ 36 skal lyde:
Konfirmasjonsopplæring kan
ikke legges til skolens tid.
Forslag fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen:
Forslag 3
I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke gjøres
følgende endring:
§ 24 nytt sjette
og sjuende ledd skal lyde:
Kirkemøtet kan godkjenne forsøk med valgmenigheter
som selv finansierer sin virksomhet. Nærmere vilkår
for det enkelte forsøk fastsettes av Kirkemøtet.
Kirkemøtet kan uten hinder av bestemmelsene i loven
her godkjenne forsøk med valgperiode på to år og
direkte valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd.
Nærmere vilkår for det enkelte forsøk
fastsettes av Kirkemøtet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke
I
Lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke endres slik:
§ 23 første ledd ny bokstav f skal lyde:
f) en representant fra døvemenighetene i Oslo bispedømmeråd.
§ 23 annet ledd annet punktum skal lyde:
Kirkemøtet gir nærmere regler om valget, herunder regler som presiserer hvem som er stemmeberettiget og valgbar etter første ledd bokstavene b, c, d, e og f.
§ 24 nytt sjette og sjuende ledd skal lyde:
Kirkemøtet kan godkjenne forsøk med valgmenigheter som selv finansierer sin virksomhet. Nærmere vilkår for det enkelte forsøk fastsettes av Kirkemøtet.
Kirkemøtet kan uten hinder av bestemmelsene i loven her godkjenne forsøk med stemmerettsalder ned til 15 år, valgperiode på to år og direkte valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd. Nærmere vilkår for det enkelte forsøk fastsettes av Kirkemøtet.
§ 36 skal lyde:
Konfirmasjonsopplæring skal ikke legges til skolens tid, med mindre særlige grunner tilsier det og kommunen har gitt sitt samtykke. Med særlige grunner menes tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede, avstander som krever skoleskyss eller liknende forhold som gjør det svært vanskelig å gi et tilfredsstillende opplæringstilbud utenom skolens tid.
II
Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen fastsetter.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 14. mars 2005
Rolf Reikvam |
Trine Skei Grande |
leder |
ordfører |