Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter
og forbrukertjenester
(produktkontrolloven)
I
I lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter
og forbrukertjenester (produktkontrolloven) gjøres følgende
endringer:
§§ 1 til 3 skal lyde:§ 1 Lovens formål
Denne lov har til formål å:
a)forebygge at produkter
og forbrukertjenester medfører helseskade, herunder sørge
for at forbrukerprodukter og forbrukertjenester er sikre,
b)forebygge at produkter medfører
miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning,
avfall, støy og lignende,
c)forebygge miljøforstyrrelse
ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter.
§ 2 Lovens saklige virkeområde
Denne lov kommer til anvendelse på produksjon, herunder
utprøving, innførsel, omsetning, bruk og annen
behandling av produkt og forbrukertjenester.
Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at
produkt eller forbrukertjeneste helt eller delvis skal være
unntatt fra lovens virkeområde.
§ 2 a Definisjoner
Med produkt menes råvare, hjelpestoff,
halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag.
Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig
handler som ledd i næringsvirksomhet.
Med forbrukerprodukt menes ethvert produkt som
er beregnet på forbrukere eller som med rimelighet kan
forventes brukt av forbrukere.
Med sikkert forbrukerprodukt menes et forbrukerprodukt
som med utgangspunkt i normale bruksvilkår eller bruksvilkår
som med rimelighet kan forventes, ikke medfører en uakseptabel
risiko for helseskade, som ikke er i samsvar med et høyt
vernenivå for menneskers helse og sikkerhet.
Med forbrukertjenester menes tjenester som tilbys
fysiske personer hovedsakelig utenfor næringsvirksomhet.
Med sikker forbrukertjeneste menes en tjeneste som
med utgangspunkt i normale vilkår for gjennomføring
eller vilkår for gjennomføring som med rimelighet
kan forventes, ikke medfører en uakseptabel risiko for
helseskade, som ikke er i samsvar med et høyt vernenivå for
menneskers helse og sikkerhet.
Med harmonisert standard menes europeisk standard
som er utarbeidet i overensstemmelse med mandat fra EU-kommisjonen
og EFTA, og som er offentliggjort i EF-tidende og i EØS-tillegget
til disse.
§ 3 Aktsomhetsplikt m.v.
Den som produserer, innfører,
omsetter, bruker eller på annen måte behandler
produkt som kan medføre virkning som nevnt i § 1,
skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge
og begrense slik virkning.
Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester,
eller utfører arbeid i slik virksomhet, skal vise aktsomhet
og treffe rimelige tiltak for å forebygge at forbrukertjenesten
medfører helseskade. Mottaker av forbrukertjeneste
skal vise aktsomhet ved benyttelse av tjenesten.
Den som produserer eller innfører
produkt plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig
for å vurdere om det kan medføre virkning som
nevnt i § 1.
Den som eier eller leder virksomhet som tilbyr forbrukertjenester,
plikter å skaffe seg slik kunnskap som er nødvendig
for å kunne vurdere faren for helseskade.
Personer som nevnt i tredje og fjerde ledd plikter å gi
bruker av forbrukerprodukt og mottaker av en forbrukertjeneste tilstrekkelig
og relevant informasjon slik at disse settes i stand til å vurdere
sikkerheten ved disse og eventuelt sikre seg mot fare, med mindre
dette klart fremgår uten slik informasjon. Informasjonen
skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens
og mottakerens behov. Slike opplysninger medfører ikke
fritak fra lovens øvrige krav.
Denne paragraf gjelder ikke for et produkts energieffektivitet.
Ny § 3 b skal lyde:§ 3 b Kriterier for vurdering av sikkerheten
ved
forbrukerprodukter og forbrukertjenester
Dersom annet ikke følger av fjerde ledd,
skal forbrukerprodukter anses å være sikre, jf. § 2
a fjerde ledd, når de er i overensstemmelse med nasjonal standard
som oppfyller kravene i harmonisert standard.
Dersom harmonisert standard som nevnt i første ledd
ikke foreligger, eller der denne ikke er dekkende for det aktuelle
produkt, skal produktets sikkerhet vurderes ved særlig å ta
hensyn til:
a)Nasjonale standarder
som ikke er nevnt i første ledd.
b)Kommisjonsrekommandasjoner
som angir retningslinjer for produktsikkerhetsvurderingen.
c)Regler for god praksis for
produktsikkerhet som gjelder på det aktuelle området.
d)Det gjeldende tekniske utviklingsnivå.
e)Det sikkerhetsnivå som
med rimelighet kan forventes av brukeren.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende
ved vurdering av om forbrukertjenester anses å være
sikre, jf. § 2 a sjette ledd.
Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder
for at det fattes vedtak etter §§ 4, 6 og 6 a
i tilfeller der det viser seg at forbrukerproduktet eller forbrukertjenesten,
til tross for overensstemmelse med kriteriene oppstilt i første
og annet ledd, ikke er sikker.
§ 4 første ledd skal lyde:
Når det finnes påkrevet for å forebygge at
produkt medfører virkning som nevnt i § 1,
kan Kongen treffe vedtak om:
a) produksjon, innførsel,
omsetning, merking, bruk og annen behandling av produkt,
b) retur- og panteordninger, gjenvinning og avfallsbehandling
m.v. av produkt,
c) hvordan produkt skal være innrettet eller sammensatt,
og maksimalgrenser for støy og utslipp av forurensende
stoffer fra produkt,
d) at produkt ikke kan produseres, innføres
eller omsettes uten godkjenning,
e) forbud mot produksjon, innførsel,
omsetning og bruk av produkt.
§ 4 a første ledd bokstav b) skal
lyde:
b) produksjon og omsetning
av produkt;
§ 5 annet og tredje ledd skal lyde:
Kongen kan kreve at den som produserer eller innfører
produkt fremlegger representativ prøve av produktet eller
iverksetter undersøkelser som finnes nødvendig
for å vurdere et produkts egenskaper og virkninger. Kostnadene
ved undersøkelser som nevnt i første
punktum bæres av vedkommende produsent eller
importør, med mindre Kongen bestemmer at kostnadene helt
eller delvis skal dekkes av det offentlige.
Kongen kan selv iverksette slike undersøkelser, og
kan når det finnes rimelig pålegge produsent eller importør å bære
kostnadene ved undersøkelsen. Kostnadene er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Ny § 5 a skal lyde:§ 5 a Oppbevaring av dokumenter for sporing
av forbrukerprodukter
Enhver som distribuerer forbrukerprodukter skal ha
tilgjengelig opplysninger som er nødvendig for å kunne
spesifisere og spore produktenes opprinnelse. Opplysningene skal
holdes tilgjengelig for kontroll i 5 år fra utgangen av
det året de mottas.
§ 6 første ledd første
punktum skal lyde:
Kongen kan når særlige grunner foreligger
nedlegge midlertidig forbud mot produksjon, innførsel, omsetning,
bruk eller annen behandling av produkt, eller mot å tilby
forbrukertjeneste, inntil tilstrekkelige opplysninger er fremlagt
i overensstemmelse med § 5.
§ 6 a annet ledd skal lyde:
Vedtak kan gå ut på at det gis pålegg
til den som produserer, innfører, bearbeider,
omsetter, bruker eller på annen måte behandler
produkt om å treffe tiltak, alene eller i samarbeid, for å redusere
risikoen ved produktet, herunder:
a) Offentliggjøre advarselsinformasjon
e.l. til distributør eller brukere av produktet.
b) Tilbakekalle produktet fra brukere eller distributører.
c) Uskadeliggjøre produktet.
§ 6 a fjerde ledd første punktum
skal lyde:
Det kan videre treffes vedtak om forbud mot eksport av
produkter og forbrukertjenester som utgjør en
uakseptabel risiko som nevnt i første ledd.
§ 6 b skal lyde:§ 6 b Meldeplikt
Produsent, importør eller distributør
som vet eller burde vite at produkt vedkommende har
gjort tilgjengelig for bruker utgjør en uakseptabel risiko
for virkning som nevnt i § 1, skal straks
informere tilsynsmyndighetene om dette.
Ved melding av forbrukerprodukter som ikke er sikre,
skal informasjonen til tilsynsmyndighetene også inneholde
opplysninger om de tiltak som er iverksatt for å forhindre
at produktet medfører en uakseptabel risiko for forbruker.
Kongen kan gi nærmere regler om krav
til meldeplikten og om når det kan gjøres unntak
fra denne.
Meldeplikten etter første og annet ledd
gjelder tilsvarende for den som eier eller leder virksomhet som
tilbyr forbrukertjenester og som vet eller burde vite at denne utgjør
en uakseptabel risiko for helseskade.
Tittel på § 10 skal lyde:§ 10 Rett til informasjon om produkter fra produsent, importør,
bearbeider, omsetter eller bruker av produkt§ 10 første ledd bokstav e) skal lyde:
e) hvem som er produsent eller
importør av produktet.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Informasjon etter første ledd kan kreves fra produsent, importør,
bearbeider, omsetter eller bruker av produktet.
§ 10 sjuende ledd skal lyde:
Produsent, importør, bearbeider
og omsetter av produkter skal gi informasjon som omfattes av denne paragrafen,
til etterfølgende salgsledd.
II
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen fastsetter.