Justisdepartementet gjer i denne proposisjonen framlegg om å utforme
eit eige straffebod om kjønnslege skildringar som gjer
bruk av barn. Straffelova § 204 omhandlar i dag
både pornografi som gjer bruk av barn, og annan pornografi.
Framlegget følgjer opp oppmodingsvedtaket som Stortinget
gjorde 16. juni 2003 (vedtak nr. 521). Føremålet
med å regulere dei to formene for kjønnslege skildringar
kvar for seg, er å tydeleggjere at det materialet det er
tale om, på fleire måtar skil seg frå kvarandre.
Departementet gjer òg framlegg om å seie uttrykkjeleg
i den nye føresegna at det å "anskaffe" eller "planmessig" å gjere
seg kjend med kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn
i rørlege og urørlege bilete, er straffbart.
"Kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige
bilder hvor det gjøres bruk av barn" blir i dag omtala som
barnepornografi. Med "barn" blir meint "personer som er eller fremstår
som under 18 år".
Ei skriftleg framstilling av barn som deltek i seksuelle aktivitetar,
er det ikkje straff etter § 204 første ledd
bokstav d for å inneha. Framstillinga kan likevel vere
pornografi, som det vil vere straffbart til dømes å selje
eller utbreie på annan måte. Men føresegna
set òg straff for nokre handlemåtar som er straffri
dersom dei gjeld annan pornografi. Det gjeld til dømes for å overlate
barnepornografi til vaksne.
Straffelova § 204 første ledd bokstav
f femner om noko meir enn kjønnslege skildringar som gjer bruk
av barn, og annan pornografi, ved at føresegna gjeld "fremstilling
av rørlige og urørlige bilder med seksuelt innhold"
og set straff for den som får nokon under 18 år
til å la seg avbilde som ledd i ei slik framstilling av
kommersiell art.
Departementet er samd i at kjønnslege skildringar som
gjer bruk av barn, på fleire vis skil seg frå den
pornografien som elles er regulert i straffelova § 204.
Sjølv om kjønnslege skildringar som gjer bruk av
barn ofte skildrar grove seksuelle overgrep, er ikkje det eit vilkår
for at materialet skal reknast som barnepornografi. Å gjere
det til eit vilkår at materialet må skildre slike
seksuelle overgrep, ville gjere området for det straffbare
for snevert.
Samla sett finn departementet at det er god grunn til å skilje
ut slikt materiale frå § 204. Departementet legg
særleg vekt på at eit skilje kan få betre
fram at slikt materiale er noko anna enn andre straffbare kjønnslege
skildringar. Departementet er jamvel samd i at ei oppdeling vil
gje to paragrafar som kvar for seg er lovteknisk enklare enn den
gjeldande § 204, og ser alt i alt det som ein
føremon.
På bakgrunn av oppmodingsvedtaket har departementet
vurdert om ei kopling til overgrep mot barn bør takast
inn i sjølve lovteksta. Departementet vil likevel ikkje
foreslå ei slik utforming, av di ho kan gje tolkingsproblem
og skape fare for at straffebodet får for lita rekkjevidde.
Departementet ser det som klårt at det ikkje skal vere
eit vilkår for å anse materiale som ei kjønnsleg
skildring som gjer bruk av barn at det samstundes vert gjort eit
seksuelt overgrep mot barnet. Jamvel andre situasjonar kan gje seksuelle
assosiasjonar og ut frå samanhengen bli å rekne
som straffbart materiale.
Departementet er samd med Kripos i at det straffbare materialet
ikkje bør nemna barnepornografi. Departementet legg mest
vekt på at omgrepet "barnepornografi" kan gje gale assosiasjonar,
og at eit anna omgrep bidrar til å tydeleggjere at materialet
skil seg på fleire måtar frå pornografi
som ikkje gjer bruk av barn. Departementet foreslår i staden å føre
vidare frå gjeldande § 204 bokstav d
omgrepet "kjønnslige skildringer hvor det gjøres
bruk av barn".
Departementet gjer på denne bakgrunn framlegg om at
gjeldande reglar om kjønnslege skildringar som gjer bruk
av barn, blir skilde ut og tekne inn som ny § 204a.
Departementet går inn for å samle i den nye paragrafen
alle dei reglane som gjeld bruk av barn i kjønnslege skildringar.
Eitt spørsmål om innhaldet i straffebodet mot kjønnslege
skildringar som gjer bruk av barn som departementet vil ta opp her,
er spørsmålet om det bør vere eit særskilt
alternativ i gjerningsinnhaldet at nokon "anskaffer" eller utan
vederlag gjer seg kjend med kjønnslege skildringar som
gjer bruk av barn.
Straffetrusselen i straffelova § 204 knyter
seg ikkje uttrykkjeleg til det å skaffe seg såkalla
barnepornografi. Men dei ulike alternativa som blir nemnde i føresegna,
har eit dekningsfelt som gjer det vanskeleg å tenkje seg
praktiske måtar å skaffe seg slikt materiale på,
som ikkje er straffbare. Det kan likevel vere at den er straffri
som gjer seg kjend med barnepornografi utan å gje vederlag
for det og utan at det fører til innehav av barnepornografien.
Departementet meiner høyringa syner at det er grunn
til uttrykkjeleg å nemne omgrepet "anskaffer" i føresegna
om kjønnslege skildringar som gjer bruk av barn. Truleg
vil det gjere at straffebodet vil ramme nokre handlemåtar
som ikkje vert rekna for innehaving ("besittelse"), men departementet
kan ikkje sjå nokon grunn til straffridom her når
dei vanlege straffvilkåra er oppfylte. Departementet foreslår
difor at "anskaffer" vert teke inn som eit særskilt alternativ
i det nye straffebodet.
Departementet har merkt seg fråsegnene frå Kripos
og Økokrim om lagring av rørlege og urørlege
bilete på såkalla "Temporary Internet Files".
Departementet er samd i at berre tilfelle der personar støter
på materiale dei ikkje leitte etter, eller der dei mottek uynskt
epost (såkalla "spam"), bør falle utanfor føresegna.
Departementet foreslår difor at det å gjere seg kjend
med slikt materiale planmessig, skal vere omfatta av straffebodet.
Etter gjeldande rett gjer § 204 fjerde ledd
unnatak for film eller videogram som Statens filmtilsyn ved førehandskontroll
har godkjent til "ervervsmessig fremvisning eller omsetning".
Departementet foreslår å føre vidare
unnataket for førehandsgodkjend film og videogram i lovutkastet §§ 204
og 204a. Departementet vil vurdere om det trengst endringar i samband
med at Kultur- og kirkedepartementet legg fram ein proposisjon med
forslag til endringar i filmsensuren som følgje av endringa
i § 100 i Grunnlova.
Departementet kan ikkje sjå at framlegget vil ha nokre
nemnande økonomiske eller administrative konsekvensar.