Kommunalkomiteen fikk oversendt forslag til innstilling fra justiskomiteen ved brev av 9. mai 2005, og avgir i brev av 18. mai 2005 følgende uttalelse:
"Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive fraksjoners merknader i utkast til innstilling og har ingen merknader ut over dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet Magnhild Meltveit Kleppa viser til at Senterpartiet ikke er representert i justiskomiteen og dermed ikke direkte har deltatt i komitébehandlingen av denne saken.
Dette medlem vil i det følgende gi uttrykk for Senterpartiets syn på lovforslaget i sin alminnelighet og de enkelte lovforslag.
Dette medlem vil understreke at opprettelsen av Finnmarkseiendommen og overføringen av areal og ressursforvaltning til Finnmarks egne innbyggere er et historisk vedtak. Finnmarksloven skal være et viktig bidrag til nasjonens anerkjennelse av lokalbefolkningens og urbefolkningens rett til selv å forvalte sine ressurser.
Dette medlem vil understreke at det er viktig å legge til rette for lokal forvaltning av grunn- og naturressurser. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet vil bygge norsk samepolitikk på de prinsipielle retningslinjene som er nedfelt i folkeretten, Grunnloven og annen internrettslig lovgivning. Norge anerkjenner at samene er et urfolk, som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Dette omfatter også rett til vern av det materielle grunnlaget for den samiske kulturen.
Den norske staten er grunnlagt på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Dette innebærer at samene har historiske rettigheter til land og ressurser i sine tradisjonelle områder. Dette medlem mener derfor det er viktig at det nå blir slått fast at samene har slike rettigheter, og at dette legges til grunn for lovverk og forvaltningsregime. Det bør legges til grunn at samene aldri har avhendet sine tradisjonelle rettigheter. Dette medlem vil i så måte påpeke at finnmarksloven og identifikasjon av bruks- og eierrettigheter handler om å legalisere og formalisere allerede eksisterende rettigheter, ikke å "gi" samene og Finnmarks innbyggere nye rettigheter.
Dette medlem registrerer at komiteens flertall mener at Ot. prp. nr. 53 (2002-2003) er
"…et godt utgangspunkt for en forbedret grunnforvaltning i Finnmark."
Dette medlem er sterkt uenig i en slik vurdering. Regjeringens lovforslag av 4. april 2003 var svært mangelfull og forslaget ble sterkt imøtegått både av de berørte partene og juridisk ekspertise. Dette medlem vil minne om at den uavhengige vurderingen av forslaget til ny finnmarklov som Justisdepartementet fikk utarbeidet av Ulfstein og Graver påpekte:
"Vi mener at heller ikke den forvaltningsordning som lovutkastet legger opp til oppfyller konvensjonens krav."
Dette medlem viser videre til advokat Håkon Kierulf som representerte Den norske Advokatforenings "lovutvalg for reindrift og samerett", uttalte i justiskomiteens høring 12. juni 2003:
"Finnmarkslovforslag - som nu er til behandling - fremstår, slik det foreligger i Ot. Prp. Nr. 53 (2002-2003), som utilfredsstillende på en rekke punkter."
Dette medlem vil påpeke at Regjeringens opprinnelige lovforslag i alt for liten grad gav svar på eller forsøkt å regulere de mange spørsmål og utfordringer som åpenbart vil oppstå etter at finnmarksloven er vedtatt. Dette medlem registrerer at justiskomiteens flertall har søkt å bøte på dette et stykke på vei, men at det fremdeles er mye ugjort.
Dette medlem vil påpeke at det ennå er nokså uklart hvordan Finnmarkseiendommen skal handtere det å være eier og samtidig myndighetsutøver. Det er videre uavklart hva type rettsubjekt Finnmarkseiendommen er ment å være. En annen side i forlengelsen av dette, er at det er sagt lite om hvilken bakgrunnsrett Finnmarkseiendommen skal forholde seg til når finnmarkslova ikke gir utfyllende svar.
Når det gjelder den foreslåtte lovteksten er det særlig to forhold dette medlem vil kommentere.
Det registreres at justiskomiteens flertall har foreslått en styresammensetning og en forvaltningsmodell som i ytterste konsekvens kan innebære en todelt forvaltning av Finnmarkseiendommen. Dette medlem vil påpeke at det hadde vært ønskelig med en større tydeliggjøring av prinsippet om en enhetlig forvaltning av Finnmarkseiendommen. Det foreslåtte forvaltningsregimet vil etter dette medlems oppfatning stille store krav til styremedlemmene for at styret skal opptre mest mulig enhetlig.
Dette medlem vil videre påpeke at verken Regjeringens lovforslag eller justiskomiteens innstilling løser problematikken knyttet til de marine ressursene i fjorder og kystnære strøk. Dette medlem vil understreke at dette er en særdeles viktig del av det tradisjonelle ressursgrunnlaget for store deler av Finnmarks befolkning generelt og den sjøsamiske befolkningsgruppen spesielt. Dette medlem hadde derfor ønsket at dette hadde vært bedre avklart i loven. Dette medlem registrerer at flertallet i komiteen går inn for å be Regjeringen om å foreta en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark og fremme en oppfølgende sak om dette til Stortinget.
Dette medlem vil understreke at det er lagt til grunn i Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) at en tar sikte på å øke Statsskog sine inntekter innefor gjenværende virksomhetsområder, når inntektene frå Finnmark faller bort.
Dette medlem mener det er helt uakseptabelt at opprettelsen av Finnmarkseiendommen skal brukes for å grunngi å øke inntektene til Statsskog i Sør-Norge på en måte som kan gå ut over alle som står i et avtale- og avhengighetsforhold til Statsskog i landet for øvrig.
Dette medlem ber derfor Regjeringa påse at så ikke skjer.
Dette medlem vil også understreke at opprettelsen av en utmarksdomstol for Finnmark ikke må gå på bekostning av jordskifterettene i landet for øvrig. Dette medlem mener det er allment kjent at kapasiteten hos jordskiftedomsstolene allerede er svært anstrengt og at det opereres med svært lang ventetid i mange tilfeller.
Dette medlem stiller derfor spørsmål ved om de økonomiske og administrative konsekvensene av justiskomiteens flertallsforslag er tilstrekkelig utredet. Dette medlem ber derfor Regjeringen påse at endrede økonomiske og administrative virkninger av det endelige lovforslaget ikke får negative konsekvenser for andre.
Dette medlem vil til slutt påpeke at det foreliggende flertallsforslaget er framkommet etter en lang prosess med juridiske utredninger og med konsultasjoner med partene. Dette medlem viser også til at et flertall i Finnmark fylkesting og et enstemmig Sameting gir sin tilslutning til lovforslaget.
Dette medlem finner det lite naturlig å på dette tidspunkt fremme egne forslag til selve loven. Dette medlem vil med dette gi sin tilslutning til komitéflertallets forslag og til de merknader som ikke er kommentert i denne uttalelsen."