Sammendrag
I samarbeid med Justisdepartementet fremmer Samferdselsdepartementet i proposisjonen forslag om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven).
Lovforslaget er utformet for å gjennomføre europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører.
Etter EØS-komiteens beslutning nr. 157/2004 av 29. oktober 2004 ble EØS-avtalen endret slik at europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 av 21. april 2004 om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører (heretter kalt forordningen) ble innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XIII Transport.
Det vises for øvrig til St.prp. nr. 43 (2004-2005) om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 157/2004 av 29. oktober 2004 om innlemming i EØS-avtala av europarlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 om forsikringskrav for luftfartsselskap og luftfartøyoperatørar.
Forordningen skal som sådan gjøres til en del av norsk rett, jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a.
I EU trer forordningen i kraft 30. april 2005. I EØS/EFTA-landene vil ikrafttredelsen av forordningen avhenge av tidspunktet for meddelelse av forfatningsrettslige krav etter EØS-avtalens artikkel 103.
Forslag til endringer i luftfartsloven ble sendt på høring 12. januar 2005 med svarfrist 23. februar 2005.
Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger til at innholdet i forordningen inntas i norsk rett.
Endringer som følge av at europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 gjennomføres i norsk rett, antas ikke å innebære vesentlige administrative konsekvenser.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 innfører krav om minimumsforsikring for luftfartsselskapers og luftfartøyoperatørers eventuelle erstatningsansvar. Forordningen regulerer ikke selve erstatningsansvaret.
Forordningen får, ved innlemmelsen i EØS-avtalen, anvendelse på alle luftfartsselskaper og alle luftfartøyoperatører som flyr innenfor, inn til, ut av eller over territoriet til en EU/EØS-stat. Forordningen får ikke anvendelse på statlige luftfartøy.
Luftfartsselskapene og luftfartøyoperatørene som blir omfattet av regelverket skal ha forsikring i samsvar med forordningen for å dekke erstatningsansvaret for skade på passasjerer, bagasje og frakt samt skade på tredjemann. I tillegg til mer «vanlige» skadetilfelle, er det særskilt presisert i forordningens artikkel 4 nr. 1 at forsikringen også skal dekke tilfelle av krigshandlinger, terrorisme, flykapring, sabotasje, ulovlig beslaglegging av luftfartøy samt sivile uroligheter.
I henhold til forordningens artikkel 6 nr. 1 skal bl.a. minimumsbeløpet på forsikringen for passasjerer være på 250 000 SDR (ca. 2,5 mill. NOK) pr. passasjer.
Videre skal bl.a. forsikringsbeløpet som skal dekke eventuelt erstatningsansvar for bagasje, være på minimum 1 000 SDR (ca. 10 000 NOK) pr. passasjer, jf. artikkel 6 nr. 2.
Minimumsbeløpene for å dekke eventuelt erstatningsansvar ved skade på tredjemann er i henhold til artikkel 7 i forordningen kategorisert etter luftfartøyets vektklasser i 10 kategorier.
Luftfartsselskapene, og luftfartøyoperatørene når det kreves, skal bevise at de oppfyller forsikringskravene som er fastsatt i forordningen.
I forordningen er det angitt at eventuelle sanksjoner skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen, virke avskrekkende og for eksempel kunne omfatte inndragning av lisensen til et luftfartsselskap.
Forsikringsmarkedet sviktet for en viss periode etter 11. september 2001. Dersom forsikringsmarkedet unntaksvis skulle svikte igjen, kan Kommisjonen, i samsvar med artikkel 5 og 7 i rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen, fastsette passende tiltak, se forordningens artikkel 5.