Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2.6 Endring av retten til videregående opplæring for ungdom

Komiteen viser til at departementet foreslår at elevene kan ta ut retten til videregående opplæring innen utgangen av det året de fyller 24. Samtidig videreføres dagens regler om at påbegynt opplæring må fullføres innen fem (seks) år. Komiteen har merket seg at departementet foreslår å gjøre regelverket mer fleksibelt slik at retten til å få videregående opplæring blir utvidet. Komiteen viser videre til Innst. S. nr. 268 (2003-2004) der komiteen skriver:

"Komiteen mener det er behov for å vurdere en ny innretning av politikken for i større grad å nå bransjer og personer med lav formell utdanning. Komiteen forutsetter at departementet vil vurdere ulike løsninger for å stimulere til kompetanseheving, bl.a. stimulere voksne til å ta videregående utdanning, i forbindelse med utarbeidelse av strategiplanen."

Komiteen slutter seg til forslaget om å utvide retten til videregående opplæring for ungdom til å gjelde frem til utgangen av det året vedkommende fyller 24 år.

Komiteen fremmer i tillegg følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å innføre en generell rett til videregående opplæring uavhengig av alder."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at videregående opplæring er en forutsetning for - og en inngang til - et aktivt yrkes- og samfunnsliv. Disse medlemmer mener derfor at det er et stort politisk ansvar å legge til rette for at alle får tilbud om og gjennomfører en 13-årig grunnopplæring.

Disse medlemmer ser positivt på at Regjeringen foreslår å utvide retten til videregående opplæring og å gjøre regelverket mer fleksibelt. Dette vil kunne bidra til en bredere rekruttering og sørge for bedre gjennomføring og mindre bortvalg i den videregående opplæringen. Disse medlemmer mener en utvidelse av dagens rett til videregående opplæring må favne alle, og ikke kun utvalgte aldersgrupper.

Disse medlemmer viser til at alle som har fullført grunnskolen har rett til videregående opplæring. Ungdom modnes ulikt og utdanningsbehovene kan melde seg til ulik tid, og endres, gjennom livet. Disse medlemmer mener det er av stor betydning å forme et utdanningssystem som tar hensyn til dette. Dersom flere kan begynne på videregående opplæring når motivasjonen er størst, vil både den enkelte og samfunnet kunne få større utbytte av utdanningen. Den enkelte vil erfare større valgmuligheter, samtidig som flere av dem som begynner på videregående utdanning også fullfører opplæringen.

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har et lovfestet ansvar for å tilby videregående opplæring for voksne som mangler dette. Kompetansereformen handler blant annet om at alle voksne som ikke har fullført videregående opplæring, skal få en mulighet til å fullføre slik opplæring. Disse medlemmer har merket seg at retten til videregående opplæring ikke er reell for alle. Videre viser disse medlemmer også til at mange voksne avvises i opptaket til videregående opplæring og at mange fylkeskommuner utsetter å gi voksne den opplæringen de har krav på, som oftest på grunn av dårlig økonomi. Disse medlemmer mener at dette er alvorlig, og viser til Regjeringens systematiske kutt i etter- og videreutdanning for voksne i sin regjeringsperiode. Disse medlemmer mener at Regjeringen her må sørge for at videregående opplæring blir reell for alle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at antall grunnkurs vil bli redusert. Disse medlemmer mener at når man nesten halverer antall grunnkurs, så må alle elevene få rett til sitt førstevalg.

Disse medlemmer viser til forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 268 (2003- 2004):

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av opplæringsloven § 3-1 slik at en søker får rett til sitt førstevalg av grunnkurs."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 268 (2003-2004) om St.meld. nr. 30 (2003-2004) angående generell rett for alle født etter 1978 til videregående opplæring. Dette medlem understreker igjen at Fremskrittspartiet mener det er riktig med en likebehandling av alle utdanningssøkende som mangler deler av grunnopplæringen, og ser fortsatt en slik ordning som nødvendig også for å sikre et godt utdannings- og kompetansenivå i befolkningen. Disse medlemmer viser også til Kvalitetsutvalgets enstemmige anbefaling om en stykkprisbasert finansiering av grunnopplæringen for voksne. Også disse medlemmer anbefaler en slik finansieringsmodell og viser til tidligere forslag om dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, deler Regjeringens ønske om å øke rekrutteringen av innvandrere til videregående opplæring og høyere utdanning. Flertallet ser det som positivt at departementet har vurdert tiltak for å øke rekrutteringen i disse gruppene. Flertallet konstaterer at det har kommet relevante argumenter mot forslagene i høringsrunden, herunder at forslaget kunne medføre større sjanse for "drop outs" i videregående skole. På denne bakgrunn er det ikke fremmet nye lovforslag. Flertallet tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at departementet i høringsutkastet har foreslått et tillegg til opplæringsloven § 3-1 som gjelder rett til videregående opplæring. Forslaget inneholdt en særskilt rett til inntak til videregående opplæring for ungdom som er over opplæringspliktig alder, og som ikke fylte vilkårene om fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring. Disse medlemmer har merket seg at siktemålet med forslaget var å øke rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer har merket seg at det er et stort flertall av høringsinstansene som enten går imot forslaget eller som støtter det under bestemte forutsetninger. Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiet avviser særbehandling som forslagets innhold og intensjon legger opp til. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at forslaget i høringsutkastet ikke opprettholdes.