Vi viser til komiteens brev av 31. mai d.å.,
med spørsmål knyttet til regjeringens forslag
om regulering av skjult reklame. Komiteen ber departementet klargjøre
hva realitetene i regjeringens forslag er kontra dagens ordning
og kringkastingssjefs Bernander utlegning av forslaget.
Dagens regulering av skjult reklame i kringkasting finnes i dag
i kringkastingsforskriften. Det innebærer at det er lite
veiledende forarbeider til forståelsen av reglene. Det
har også vært reist spørsmål
om reglene har tilstrekkelig hjemmel i loven. For å gjøre praktiseringen
av reglene mer forutsigbar og rydde hjemmelsspørsmålet
av veien, foreslo departementet å lovfeste forbudet mot
skjult reklame gjennom å innføre en definisjon
av begrepet skjult reklame og en forbudsbestemmelse (forslag til § 14
nytt femte ledd og ny § 3-3 i loven)
I lovforslaget gjøres det rede for hvilke sendinger og
programmer departementet mener bør være omfattet
av forbudet mot skjult reklame og hva man skal legge vekt på når
forbudet skal håndheves av kringkastingsmyndighetene. Definisjonen
departementet foreslår ligger nær opp til definisjonen
av skjult reklame i TV-direktivet. Departementet gjør det
helt klart at man gjennom forbudet også ønsker å ramme programmer
som kringkasteren ikke selv har produsert, men der kringkasteren
gjennom avtaler om produksjon mv. kan forhindre at programmet inneholder skjult
reklame. Skjult reklame i visse innkjøpte programmer skal
likevel ikke rammes, jf. lovframlegget pkt. 3.4 og merknadene til § 1-1
nytt femte fedd.
Kringkastingssjef Bernander hadde i en kronikk i Dagbladet 8. mai
d.å. en utlegning av departementets forslag som gir inntrykk
av at Medietilsynet skal kunne forby enhver positiv omtale av produkter,
tjenester mv. i programmer så sant presentasjonen kan ha
en markedsførende effekt. Dette er ikke en riktig forståelse
av departementets forslag. Som det framgår av pkt. 3.4,
merknadene til § 1-1 nytt femte ledd og selve
bestemmelsen er det tre kriterier som må være
oppfylt for at det skal omfattes av definisjonen av skjult reklame:
Det er krav om
bevisst omtale av
et produkt, tjeneste el.l.,
et krav om at den bevisste omtalen
skal ha et markedsføringsmotiv og
at det markedsførende motivet
ikke er gjort klart for publikum.
Jeg viser også til omtalen i pkt 3.4 i Ot.prp. nr. 76. Her
uttaler departementet: "Ein må skilja
mellom verknaden av og motivet for sendinga i denne samanhengen.
Er programmet redaksjonelt motivert, er det ikkje skjult reklame,
sjølv om det kan hende har salsfremjande effekt". I
utkastet til definisjon av skjult reklame framgår det også at
det er der "…presentasjonen skjerbevisst i markedsføringsøyemed"
at man snakker om skjult reklame. Det er derfor klart både
i begrunnelsen og lovforslaget at ethvert innslag eller omtale av
et produkt, tjeneste ell. som er klart redaksjonelt begrunnet og
der det ikke ligger noe markedsførende, kommersielt motiv
bak presentasjonen, ikke rammes av forbudet.